Du spurte:
«Hva er dine tanker rundt hvorfor omtrent ingen faktisk foretrekker det? Omtrent av alt som er gjort av studier av lyttepreferanser sier at man foretrekker en fallende kurve».
Svar: Det betyr at de liker bidraget fra rommet, et bidrag som Olson omtalte som om det var en konspirasjon mellom høyttaler og rom. Han viste, forut for alle andre, hva som er det typiske rombidraget i en stue. Dette rombidraget, som han beregnet for ca. 70 år siden (ca. 5-6dB heving fra 800 ned til ca. 50 Hz), minner veldig om gjennomsnittskurven fra Olive m.fl.
Det er plausibelt at lydfolk regner med et slikt rombidrag når de mastrer en sang. Men mange av dem bruker altså en flat kurve for å lytte seg frem til det de antar låter best i et vanlig rom, jf. Katz’ klokkekurve (se utklipp fra boken hans nedenfor).
Jeg tror det ville være enklere å vurdere flat romkurve som en tilnærming til naturlig lyd hvis man lyttet til råopptak av naturlige lyder som fuglesang en tidlig morgen, med økende morgentrafikk osv. Da tror jeg færre ville etterlyst mer energi i bassen.
Du skrev:
«Så det er definitivt et interessant tema hvorfor preferanse avviker såpass fra idealet ditt».
Amir viser i en
svært populær tråd på ASR at folks preferanser ikke gir klar støtte til akustiske tiltak i rommet. Så her har vi et eksempel på at preferanseundersøkelse er i konflikt med dogma på HFS. Interessant nok gir idéen om nøytralitet en sterk støtte til akustiske tiltak som demping. Derfor tror jeg mange kunne hatt interesse av å sette seg inn i hva idéen om nøytralitet går ut på i stedet for å lene seg på preferansestudier når det passer og nøytralitetsidéer når dette passer bedre.