Jo, men du ser poenget. På et eller annet punkt oppstår det en konflikt mellom det noen påberoper seg som religiøs overbevisning med tilhørende ritualer og de verdiene vårt nåværende samfunn er basert på. Da hender det at majoritetssamfunnet setter ned foten og sier «vi gjør ikke sånt her».
Noen ganger arter det seg som at en sekt krever toleranse for deres egen intoleranse, dvs at man påberoper seg retten til å diskriminere og krever at omgivelsene skal respektere og tolerere det i ikke-diskrimineringens navn. Det angriper sentrale verdier og grunner til at vårt samfunn fungerer som det gjør, eksempelvis at vi går ut fra at man kan stole på folk og forventer likebehandling. Da tenker jeg det er OK å gi wannabe mørkemenn klar melding om at det er ikke slik det norske samfunnet fungerer.
Den meget omtalte rektoren i Oslo påla ingen å håndhilse på kvinner mot deres egen vilje, men hun ga klar beskjed om at hvis man insisterer på noe slikt stiller man seg også utenfor det norske samfunnet. Hvilket er sant, og et nyttig råd med på veien for ungdom. Litt sterkere sagt: Hvis man ikke aksepterer vestlige liberale samfunn som de faktisk fungerer er man hjertelig velkommen til å reise til et land som fungerer mer i henhold til middelalderske prinsipper. Såpass intolerante synes jeg vi skal ha lov til å være.
For så vidt en veldig interessant diskusjon hvor man har en rekke internasjonale prinsipper og standarder som tidvis støter mot hverandre. I mangel av klar grensedragning så vil den beste avveining være basert på prinsippet om forholdsmessighet og hvilke grupper som blir påvirket og i hvilken grad.
Et klassisk eksempel er religiøst basert rituell omskjæring av henholdsvis jente og guttebarn.
Det første regnes i alle siviliserte land som FGM (female gender mutiliation) og dermed forbudt da det representerer en medisinsk unødvendig inngripen. Det er ikke bare et brudd med det grunnleggende prinsippet i Barnekonvensjonen om at barnets beste alltid skal komme først, men medfører også livslang nedsatt funksjonsevne og typisk medisinske plager på toppen.
Rituell omskjæring av guttebarn praktiseres både av jøder og muslimer, samt at det er en rimelig utbredt praksis i mange land, inklusive USA, også av ikke-religiøse grunner. Det er her vi støter på noen dilemmaer.
Man kan jo lett forestille seg at det muligens historisk har hatt en positiv innvirkning, slik som det å vaske hendene et par ganger om dagen, på folkehelsen i en tid med premoderne hygienestandarder. I 2023 så er det vel derimot en ganske bred faglig enighet om at også rituell omskjæring av guttebarn i dag både er medisinsk unødvendig og irreversibelt. Altså at dette strider mot prinsippet om barnets eget beste i Barnekonvensjonen.
På den annen side kan ikke skadevirkningene på noen måte sammenliknes med FGM. Utover noe nedsatt følsomhet (som enkelte kvinnelige bekjente har fremholdt som en fordel…) så er medisinske komplikasjoner særdeles sjeldne og de omskjærte guttene vokser til menn uten å ha kjent til noen annen tilstand.
Så kommer vi til det politiske og hvem som har drevet diskusjonen om forbud mot rituell omskjæring og religiøs slakt, og med hvilke motiv.
Mens spørsmålet om religiøs slakt som halal, hvor dyret ikke kan avlives med bedøvelse først, ble reist for noen tiår siden av dyrevernere, så har diskusjonen det siste tiåret i Nord Europa vært kuppet av høyreekstreme innvandringsmotstandere. Plutselig ble incel elgjegere fra Indre Gokk med internett og tastatur veldig opptatt av internasjonale prinsipper og standarder for både barn og dyrs beste. Tilsynelatende.
Mens det meste nok har vært myntet på muslimske innvandringsgrupper, så viser meningsmålinger i flere nordeuropeiske land at også gamle jødiske samfunn uttrykker en pessimisme knyttet til egen fremtid i våre land vi må tilbake til 50-tallet for å finne. Dette inkluderer Tyskland, hvor spørsmålet rimeligvis er ekstra historisk følsomt.
Hvis spørsmålet om forbud mot rituell omskjæring av guttebarn og halal/kosher «tvinger» våre jødiske samfunn til å forlate våre land fordi de ikke lenger kan praktisere grunnleggende elementer i egen religiøse overbevisning og kultur, så mener jeg vel at det, rent forholdsmessig, vil volde langt større skade enn at de kan fortsette å praktisere egen tro.
Jødedommen er i motsetning til Islam og Kristendommen en ikke-misjonerende religion, så det er jo ikke slik at det vi som majoritet tillater for dem som minoritet vil ha konsekvenser for våre egne valg som majoritet.
Dette og tilsvarende dilemma er det desto viktigere blir diskutert med en «good faith - do no harm» tilnærming med de mest direkte berørte grupper, før diskusjonen kuppes enten av høyre eller venstreekstremister. Det sagt så er det jo helt rett at grupper som tradisjonelt har vært utsatt for diskriminering og intoleranse, ikke nødvendigvis er noe mer tolerante over for enda mer utsatte grupper. Også kjent som
balkanisering blant nasjonale minoritetsgrupper.
Til spørsmålet om ritualer som håndhilsing knyttetet prinsipper som står sterkt hos oss, som likestilling og ikke-diskriminering, så avhenger det litt av kontekst.
Hva folk gjør på privaten er en sak, men selv ser jeg eksempelvis ikke noe dilemma som arbeidsgiver i å ikke akseptere at en medarbeider i resepsjonen ikke behandler alle besøkende likt, inklusive ved håndhils, grunnet egen religiøse overbevisning.
en.wikipedia.org
www.nrk.no
