Stoler ikke på Erdogan.
Stoler ikke på Erdo før jeg ser underskriften på papiret.
Og hva nå med slasken i Ungarn??
Vis vedlegget 934250
Kanskje en stund, men in the long run? Tvilsomt.Det er sikkert gode penger å tjene på å gå putlers ærend.
Tja. Ikkje har eg store tilliten til Hersh, men dette verkar like mykje som det slappe handverket som kjenneteikna North Stream-novella hans: hiv på ekstra krydder for å få det til å verka meir truverdig. Det er heller ikkje heilt utenkeleg at ein amerikansk embetsmann som arbeider med russiske spørsmål ville låna eit uttrykk derifrå (“… som russerane seier”) for litterær effekt.Kremlombudet Seymour Hersh (som bla hevder at Norge sto bak northstreamsprengningen) har avslørt seg som en russisk marionettedukke.
Det er forskjell på hva man mener er riktig i krig og fred.Dagbladet misliker øye-for-øye i angrepskrigen.
Klasevåpen: Det er en grunn
Joe Biden gir klasevåpen til Ukraina. Det er ikke bra, og vi hadde forventet klarere posisjoner av de tidligere aktivistene mot klasevåpen, Jens og Jonas.www.dagbladet.no
Eller hvis man hadde dratt på seg buksa og satt ned foten da Putler tok Krim.Nei, men artikkel 5 sier at et angrep på en skal behandles som angrep på alle. Scenariet er noe i retning av at Ukraina tas opp som medlem, neste granat lander noen minutter senere, artikkel 5 påberopes, og det hele eskalerer fort og brutalt. Da er samtlige NATO-land i full krig med muskovia.
For å få til en varig fred må muskovittene først hives ut av Ukraina, såpass grundig at de innser og innrømmer at de har tapt. Deretter må Ukrainas forsvarsmateriell gjøres NATO-kompatibelt, noe som allerede er godt igang. Da vil NATO-medlemsskap fungere helt utmerket som et «…og ikke prøv dere en gang til!», men ikke som en krigserklæring på vegne av alliansen midt i åpen krig. Sjansen for å få Orban og Erdogan til å ratifisere det vil også være noe begrenset, så det er stor risiko for at noe slikt bare blir et slag i tomme luften.
Jeg ser poenget med at dette gir muskovittene enslags vetorett på NATO-medlemsskap, noe de allerede har benyttet seg av i Georgia og Moldova med «utbryterrepublikkene» der. De hadde et lignende grep på Ukraina med bandittreirene i Donbas frem til i fjor, men doblet innsatsen og tapte. Det neste man får rydde opp i er vel det i Moldova, så snart de er ute av Ukraina.
Og så kan man jo tenke at hele miseren ville vært unngått om Ukraina og Georgia hadde blitt tatt opp som medlemmer i 2008.
Jeg leser allerede Roy Jacobsen med begeistring, men hva tenker du på her?Min begeistring for Roy Jacobsen blir ikke mindre av å lese dette.
Og hvis han legger seg ut med Tyrkia, så er jo risikoen for at artikkel 5 utløses definitivt til stede.Hva om putin nekter å forlenge avtalen, og Erdogan sier «neivel, da garanterer den tyrkiske marinen fritt leide for kornskipene»? Jeg ser seksten tyrkiske fregatter vs seks i muskovittenes Svartehavsflåte, tolv angrepsubåter vs seks, osv. Om putin nekter å forlenge avtalen er det hans egen korneksport som stoppes, og om han forsøker å bølle med ukrainske kornskip beskyttet av tyrkisk marine vil han ikke lenger ha en Svartehavsflåte.
List of active ships of the Turkish Naval Forces - Wikipedia
en.wikipedia.org
siden det gjelder våpen som motstanderen allerede bruker, så kan en i det minste si at de anerkjenner det som helt greie våpen å bruke mot dem selv.Det er forskjell på hva man mener er riktig i krig og fred.
Selv er jeg mot det meste når det gjelder krig, kan der gjerne nevne miner og klasevåpen som eksempel på ting jeg mener ikke burde benyttes, men jeg er for å hjelpe Ukraina så langt vi kan.
Og da må vi vurdere etter kriggsituasjonen, ikke nødvendigvis etter hvordan vi helst ville hatt det.
Og hvis han legger seg ut med Tyrkia, så er jo risikoen for at artikkel 5 utløses definitivt til stede.
Svært lesverdig.åndsmennesker, våkn opp!
Jeg ser ikke i Russlands opptreden noen store forskjeller fra Taliban
Det er det samme aggressive ønsket om å «forbedre verden».www.aftenposten.no
På innholdet i innlegget.Jeg leser allerede Roy Jacobsen med begeistring, men hva tenker du på her?
Var en sak på dette også på DailyKos:Tja. Ikkje har eg store tilliten til Hersh, men dette verkar like mykje som det slappe handverket som kjenneteikna North Stream-novella hans: hiv på ekstra krydder for å få det til å verka meir truverdig. Det er heller ikkje heilt utenkeleg at ein amerikansk embetsmann som arbeider med russiske spørsmål ville låna eit uttrykk derifrå (“… som russerane seier”) for litterær effekt.
forstå innlegget mitt rett; jeg har ingen baktanke om at en nå skal slutte å lese dost & co eller lytte til stor musikk; det ville være like stor dumskap som de som brente hamsuns bøker etter krigen. kunst lar seg ikke redusere til ideologiske kampskrift. hopper vi på den tralla, så går vi rett inn i den postmoderne jakt på skjulte motivasjoner i hva som skrives, og overser litteraturen og musikken. den identitetspolitiske kolonialismekritikk står i den postmoderne tradisjon, hvor påvisning av enhver «ond» motivasjon skal legg resten av verket dødt.Svært lesverdig.
Lenke for ikke-abbonenter:
https://web.archive.org/web/2023072...-opptreden-noen-store-forskjeller-fra-taliban
Det vet hvor landSchwerer Gustav har tidligere skutt mot Sevastopol med stort hell. Kanskje det er på tide for tyskerne å finne fram restene, sette den sammen og donere som våpenhjelp.
Tror ikke Erdogan gjør annet enn det som gagner Edrogan.Det kan jo se ut som Erdogans tanker om tyrkisk konvoytjeneste til og fra Ukraina var mest varmluft.
Ja, jeg synes faktisk det er litt forskjell på å bruke klasevåpen på andres territorium i en angrepskrig for å okkupere og annektere land, og å bruke klasevåpen på eget område for å forsvare seg og kaste okkupantene ut.^Den der er dritenkel. Zz har brukt klasevåpen mot sivile mål i Ukraina siden dag 1. Ukraina har fått tilgang til klasevåpen slik at de kan få kastet zz ut av Ukrainsk territorium raskere. Attpåtil rydder de opp etter både seg og zz.
Dets hellighet BlaBla my ass.
Premisset i første setning «with the Ukrainian counteroffensive twarted» er også en giveaway. Det er ikke noen med innsikt i situasjonen som har sagt det der. Motoffensiven har bare såvidt begynt, og det ser ut til å nærme seg et knekkpunkt nå. Det er ikke Ukraina som knekker.Kremlombudet Seymour Hersh (som bla hevder at Norge sto bak northstreamsprengningen) har avslørt seg som en russisk marionettedukke. I en melding på sin substack siterer han en “anonym US official” som bruker et idiom som ikke fins på engelsk, men er en direkte oversettelse av et russisk ordtak. Mao er det noen som gir han ferdige tekster å formidle.
I knew there was owls in the swamp!
Beste måte å redusere problemet på er jo å kaste ut muskovittene fortest mulig. Heller noen dusin blindgjengere etter DPICM enn titusener av blindgjengere, personellminer og boobytraps etter muskovittene. Man må jo stille det grunnleggende spørsmålet om «hvorfor» før man hauser seg opp om «amerikanske klasebomber». Fordi det reduserer totalt antall blindgjengere i landskapet.Ja, jeg synes faktisk det er litt forskjell på å bruke klasevåpen på andres territorium i en angrepskrig for å okkupere og annektere land, og å bruke klasevåpen på eget område for å forsvare seg og kaste okkupantene ut.
Akkurat det poenget synes jeg forsvinner litt i debatten.
Jeg ville tenke mer i retning av at innlegget åpner for flere lesninger/opplevelser av den såkalte russiske kanon. Det antiliberale, mystiske og religiøst dogmatiske kan synliggjøre den latente russiske offerideologien. Til og med Tarkovskijs filmkunst vil fremstå i et nytt lys… Jeg tenker ikke svart hvitt som i å slutte å lese…. men lese på andre måter. Romantiseringer er uansett utelukket nå. Til det er sluttresultatet Russland anno 2023 for groteskt, brutalt og makabert. Du trekker ligningen til Hamsun, hva med Adorno som uttrykte at det etter Holocaust ikke vil være mulig å skrive dikt. Verdens beskaffenhet forandrer opplevelsen av kunsten.forstå innlegget mitt rett; jeg har ingen baktanke om at en nå skal slutte å lese dost & co eller lytte til stor musikk; det ville være like stor dumskap som de som brente hamsuns bøker etter krigen. kunst lar seg ikke redusere til ideologiske kampskrift. hopper vi på den tralla, så går vi rett inn i den postmoderne jakt på skjulte motivasjoner i hva som skrives, og overser litteraturen og musikken. den identitetspolitiske kolonialismekritikk står i den postmoderne tradisjon, hvor påvisning av enhver «ond» motivasjon skal legg resten av verket dødt.
et mer nærliggende – ad ideologi – eksempel ville være å slutte å lese lock grunnet hans forhold til slaveriet.
Tror det ville vært en dårlig strategi nå å vende ryggen til Afrika, og overlate banen kun til Russland og Kina.Putins nye afrikanske romanse er med en del mottakere av norsk bistand.
De fikk milliarder i norsk uhjelp. Nå fester de med Putin.
Mens dramatiske kamper raser ved fronten i Ukraina, valgte Putin å bruke to dager på vinne Afrika. Hvordan gikk den russisk-afrikanske festen i St. Petersburg?www.aftenposten.no
Godt poeng, og eg er heilt einig. Eg er, td., sjeleglad for at eg ikkje har drive med sovjetisk historie, for det er eit felt som kjem til å verta radikalt nylese i åra som kjem.Jeg ville tenke mer i retning av at innlegget åpner for flere lesninger/opplevelser av den såkalte russiske kanon. Det antiliberale, mystiske og religiøst dogmatiske kan synliggjøre den latente russiske offerideologien.
Takker for den. Leser ikke dette som noe opprop om bokbål av alle russiske klassikere. Snarere som et godt bidrag til en bedre forståelse av hvordan kunst og kunstverk brukes og misbrukes for politisk mobilisering og nasjonsbygging. Det handler også om å bedre forstå at putlerismen ikke ble skapt i et vakuum eller fra intet. Også russere blir hva de leser. Det er jo dette den politiske populismen handler om, å aktivere det latente.Svært lesverdig.
Lenke for ikke-abonnenter:
https://web.archive.org/web/2023072...-opptreden-noen-store-forskjeller-fra-taliban
Ikke så sikker på akkurat dét, vi har litt tradisjoner på å gi både hit og dit. Robert Mugabe er kanskje et greit eksempel.Dessuten er det nok helt sikkert klausuler knyttet til alt som ikke er direkte nødhjelp, men det hjelper heller lite hvis mottaker gir being og giver ikke har baller til å si ordentlig fra.
Jeg tenker at det kritiske er å åpne opp for flere perspektiver og lesninger. Det kan godt være det faktisk er tilfelle i dag, det vet jeg ikke nok om.Men: Står vi kanskje i fare for å lesa for mykje med våre briller om vi les Dostojevskij slik? Litt som at eg trur lesinga vår av Hamsun og Wagner (e.g) er litt for låst av 2VK; er desse elementa du nemner ikkje minst like til stades hjå Bernanos (som eg liker svært godt) utan at han vert teke til inntekt for å vera (det einaste) Frankrike?
Du er inne på noe veldig viktig her.Jeg tenker at det kritiske er å åpne opp for flere perspektiver og lesninger. Det kan godt være det faktisk er tilfelle i dag, det vet jeg ikke nok om.
Men den ukrainske forfatteren peker på at det er en sammenheng med omdømmet til Russland som kulturnasjon og at den russiske politikken strykes medhårs av enkelte - presumtivt av kulturelle eliter?