Reagerer på den nye Freyr-sjefens lønnspakke: – Jeg synes det er over alle støvleskaft
Batteriselskapet Freyr fortsetter med høyt lederlønnsnivå når Birger Steen tiltrer som ny konsernsjef. LO-leder Peggy H. Følsvik reagerer kraftig, mens Lars Christian Bacher, konsernsjef i konkurrenten Morrow, mener dette ville vært helt uaktuelt i eget selskap.
I forrige uke ble det kjent at batteriselskapet Freyr ommøblerer toppledelsen – medgründer og styreleder Torstein Dale Sjøtveit går av med pensjon, mens dagens konsernsjef Tom Einar Jensen stepper inn som ny styreleder.
Konsernsjefjobben går til Birger Steen, en tidligere Microsoft-topp.
Steen vil få syv millioner kroner i årslønn, i tillegg til opptil like mye i bonus dersom han innfrir et sett med kriterier fra Freyr-styret. På toppen får han en velkomstpakke med opsjoner når han starter.
Dette mens batteriprosjektet i Mo i Rana fremdeles er under oppbygging, i redusert tempo i påvente av detaljene i Norges svar på den omfattende Inflation Reduction Act, og etter tre år uten driftsinntekter for batteriprodusenten.
I løpet av 2021 og 2022 har Freyr tapt totalt 192 millioner dollar, mens selskapet siden oppstarten i 2020 har fått 200 millioner kroner i statlig støtte og over fire milliarder i lån eller garantier fra statlige Eksportfinans.
– Jeg synes det er over alle støvleskaft. Det er et lønnsnivå vi ikke er vant med å forholde oss til i Norge i dag, og de tjener jo ikke penger i Norge i dag heller. Det er helt hinsides, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til DN.
Overfor DN ønsker ikke Steen å kommentere lønnsspørsmålet utover følgende:
– Det er en diskusjon jeg ser frem til å ha med dem, jeg syns det er noe vi gjerne kan diskutere med både LO og partnere/konkurrenter, sier han.
– Freyrs kompensasjonsstrategi er basert på at vi ønsker å tiltrekke oss de mest kompetente fagfolkene og lederne som Norge og verden har å by på. Som et børsnotert selskap på NYSE med internasjonale medarbeidere fra mer enn 30 land er vårt mål å være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende i ethvert marked vi opererer i, skriver selskapet i en epost.
– Helt hinsides
Forgjengeren i konsernsjefstolen, Tom Einar Jensen, fikk på sin side 27 millioner kroner i lønn og bonus i 2021, samt en grunnlønn på 6,3 millioner kroner i fjor. Eventuell bonus for fjoråret er ikke kjent, og beror på Freyrs finansiering av Giga America, en batterifabrikk i USA.
Det er ikke bare konsernledelsen som får godt betalt i Freyr. I fjor fikk styret, da med arbeidende styreleder Sjøtveit i spissen, omtrent 60 millioner kroner i godtgjørelse, slik Finansavisen har skrevet flere saker om. Mesteparten av dette kom i form av opsjoner.
Samtidig som Freyr kunngjorde sjefsbytte forrige uke, kom selskapet med sin andrekvartalsrapport. Der opplyste selskapet at fremdriften ved fabrikken i Mo i Rana vil avhegne av hva som kommer i statsbudsjettet i oktober.
– Vi føler at vi har en god dialog med lokale myndigheter, og også på nasjonalt plan. Vi får bare se hva som kommer i statsbudsjettet. Det som er utfordringen her, er at det amerikanske føderale myndihgeter har lagt på bordet, det har hatt en umiddelbar, konkurransevridende vikrning, som ikke er opp til den enkelte aktør engang å ta stilling til. Det former hvordan det globale kapitalmarkedet oppfører seg rundt denne typen prosjekter. Så vi har et veldig sterkt ønske om å videreføre det vi har startet i Mo, og at Norge skal bli en batterinasjon. Men det er krevende når den type tiltak tas som ble gjort da IRA-pakken kom, sier Steen.
– Tenker helt annerledes
På en helt annen kant av landet sier Lars Christian Bacher, konsernsjef hos konkurrenten Morrow Batteries, at samme lønnspolitikk som Freyr ville vært helt uaktuelt i eget selskap.
– De enkelte selskapene får legge seg på den policyen de vil. Vi har eiere som tenker helt annerledes. De er opptatt av at vi skal ha tillit i det norske samfunnet, og da må du ha en lønns- og avlønningsstruktur som står seg i et slikt landskap, sier Bacher.
Bacher selv startet i Morrow sent i fjor, og tjente 396.000 i måneden han jobbet der. Det samsvarer med en årslønn på oppunder 4,8 millioner kroner.
– Så en slik avlønning i Morrow ville ikke vært aktuelt?
– Nei, det hadde du aldri fått til.
Bacher viser DN, et knippe pressefolk, noen lokale bedriftsledere og representanter fra LO og NHO rundt i et betonglokale som etter hvert vil huse produksjon av 2000 batterier om dagen, og bety 150–190 arbeidsplasser – når fabrikken utenfor Arendal er oppe i full drift.
De første produksjonsmaskinene er på plass om et par måneder, og de første battericellene vil være produsert i mars/april neste år, opplyser Bacher.
Fabrikken utgjør første byggetrinn av totalt fire, og selskapet legger til grunn årlige eksportinntekter på 40–45 milliarder kroner når alt er ferdig.
Innen da trengs det imidlertid penger. Bare første byggetrinn krever at selskapet henter inn fire milliarder kroner. Bacher blir ordknapp på spørsmål om hvor mye som gjenstår, men selskapet hentet inn 567 millioner kroner i et konvertibelt lån fra fire aksjonærer i mai.Det er ikke hentet inn mer siden det.
– Det blir et løp utover høsten. Dette jobbes det med, sier Bacher.
Totalt kan de fire byggetrinnene, med tre «gigafabrikker», innebære investeringer på rundt 30 milliarder kroner.
– Som tidligere finansdirektør kan ikke jeg rettferdiggjøre enorme utbetalinger, vi har jo ingen inntekter ennå. Så for meg må ting henge i hop, det er slik vi tenker, og så får andre svare for seg, sier Bacher i Morrow.
---
Edit: La til et par avsnitt som ikke ble med i første klipp. De er uthevet.