«Alle sinustonene som utgjør grunntone + overtoner er individuelle toner som opptrer helt uavhengige av hverandre.Tar man bort de som ikke er hørbare vil ikke de andre tonene endre seg.»
Kan du greie litt ut om det? Ikke at jeg er uenig, men nysgjerrig. Setter opp noen punkter jeg trenger forklaring på.
Videoen du delte hvor ultralyd treffer hverandre skaper hørbar lyd om jeg forstod den rett.
Hvordan skjer det om ikke frekvensen endres av kollisjon/utligning?
Det som skjer i videoen er at man modulerer audio over ultralyd. Audio modulert over ultralyd demoduleres gradvis i luft. Dette gjør at i feltet der man har ultralyd kan man høre audio.
Det interessante som det har vært forsket en del på her er hvordan ultralyd er ekstremt retningsbestemt og audio som moduleres over ultralyd vil demoduleres i luft, men få omtrent samme retningskarakteristikk som ultralyden i utgangspunktet har.
Dessverre gir det ganske mye forvrengning som man ikke uten videre har en løsning på å håndtere. Noen hadde et patent for en del år siden der de mente å ha løst dette, men de forsvant raskt fra arenaen i stillhet, så jeg tror kanskje de innså at dette ikke var veien til god lyd.
Et orkester uten skille mellom artistene kan enkelte frekvenser kanselleres mellom instrumentene og bli borte, hvordan skjer det om ikke frekvensene endres av hverandre?
Alle signaler og lyder kan og vil påvirke summen aritmetisk. Men det er ikke det samme som at ikke enkelttonene fortsatt eksisterer som distinkte frekvenser. I eksempelet du beskriver er de vektorer i rommet og har dermed retning. Man vil da få et svært komplekst mønster av interferens, men samtidig eksisterer alle vektorene uavhengig av hverandre.
Denne forklaring viser to frekvenser som ligger tett på hverandre, pga tids forskjellen blir styrken variabel.
Igjen, her er det to signaler som påvirker summen. Det er det samme som vi ser når vi har en firkantpuls, det er summen av flere frekvenser og disse frekvensene eksisterer helt uavhengig av hverandre. Det er litt som å si at du har 2 epler, 3 appelsiner og 4 bananer og dermed 9 frukter totalt, men det er fortsatt det samme antallet epler, appelsiner og bananer. Det er ikke sånn at ett eple pluss en banan blir til en ananas eller noe annet.
For å spore dette tilbake til temaet:
Dersom vi summerer 50kHz med 5kHz vil vi opplagt få en 1/10 modulering. Rent matematisk vil dette gi en del sidebånd som også er hørbare. Vi kan for eksempel tenke oss den klassiske IMD-målingen der 19kHz og 20kHz benyttes som målesignal, og produserer en distinkt 1kHz, samt typisk sidebånd til de ulike komponentene. Men dersom vi skal forholde oss til virkeligheten så må vi også tenke på at om referansen er det aktuelle instrumentet avspilt uten elektronikk så vil vi kun høre sidebåndene om de faktisk eksisterer, og det igjen betyr at da vil også mikrofonen høre dem.
Det er ikke sånn at dette oppstår i menneskehørselen, det er bare en ren aritmetisk operasjon som oppstår både i virkeligheten og når vi spiller av musikk på et godt anlegg. Så for å oppsummere fra forrige innlegg:
Dersom et instrument produserer 49 og 50kHz toner vil vi få en submodulering på 1kHz. Denne får vi som en direkte følge av at 49 og 50kHz er tilstede. Vi behøver ikke å ha med oss 49 og 50kHz komponentene videre, det holder i lange baner å spille inn 1kHz subkomponenten for vi hører definitivt ikke 49 og 50kHz tonene. Vi hører derimot definitivt 1kHz subkomponenten som er der allerede før opptaksmikrofonen. Med andre ord mister vi ikke noe i det resulterende opptaket fordi vi fjerner overharmoniske utenfor det hørbare området. Alt som ligger i det hørbare området er der før opptaksmikrofonen og vil komme med.
All forskning jeg har lest, som har forsøkt å demonstrere effekten av ultralyd, har feilet på minst en av flere punkter. Det vanligste er at forklaringsmodellene mangler forståelsen av hvordan disse "mystiske" intermodulasjonseffektene ikke er så mystiske men bare en del av lyden vi hører under 20kHz. En annen vanlig utfordring er at man har funnet "bevis" for hørbare ting som viser seg å være feil i måleoppsettet som gir høyst hørbare effekter. Ser vi på det første videoeksempelet mangler det en FFT-fremstilling av signalet. Jeg føler meg bra sikker på at den ville vist betydelige moduleringseffekter som gjør at det ligger god gammeldags audio i signalet, og ut fra hvordan hun beskriver lyden tipper jeg den ligger i området 17-18kHz med høy amplitude. Legg for eksempel merke til hvordan kurveformen ikke er en ren sinus straks man flytter litt på transduceren.