Vi gleder oss over mer debatt rundt ønskene om enorme mengder norsk strøm til ymse datasenter. Daglig leder Bjørn Rønning i Norsk Datasenterindustri, melder seg på i Stavanger Aftenblad.
Han påstår kjekt at våre to innlegg «bommer, både om nåtiden og om fremtiden».
Til tross for den friske påstanden om at vi «bommer», verken tilbakeviser, kommenterer eller korrigerer Rønning ett eneste av de fakta vi har påpekt.
Derimot leverer han selvfølgeligheter om at vi alle trenger datasenter når vi bruker nettet. Skal dette være en oppsiktsvekkende nyhet som må forklares til Norges innbyggere?
Enormt strømforbruk
Verre er det at selveste lederen for Norsk Datasenterindustri kommer med en rekke påstander som er direkte feil. Det er oppsiktsvekkende hvis Rønning ikke vet bedre; og enda verre hvis han kjenner fakta, men bevisst kommer med feil opplysninger.
Norge har kanskje en mulighet til å ta en større posisjon innenfor den digitale økonomien. Men da kan vi ikke opptre som urinnvånerne som solgte Manhattan Island for glassperler.
Rønning hevder at datasenterindustrien i 2030 kun vil bruke 5 prosent av strømmen i Norge. Når Google
alene har bedt om å få 5 prosent av strømmen i Norge, til ett anlegg, blir påstanden ufrivillig komisk. TikToks anlegg for visning av kattevideoer fra Hamar, vil bruke cirka 1 prosent av Norges strømproduksjon. Bransjen
totalt sett har bedt om ny effekt som tilsvarer 70 TWh. Eller 50 prosent av Norges totale produksjon. For dem som måtte tro at det bare er å smelle opp et par vindmøller: Datasenterbransjen alene behøver 27 Fosen-anlegg om de får det som de vil. Skal vi for eksempel erstatte dieselforbruket til den norske innenriksflåten med grønn kraft via ammoniakk, krever det alene 58 TWh, nesten halvparten av all norsk vannkraft. Utslippsfri skipsfart, varme i husene, vanlig næringsliv eller datasentre? Vi må faktisk prioritere.
Skal vi være fyrbøtere?
Rønning sier at Norge er perfekt for datasentre. Fordi vi har «grønn» strøm. Men med mindre vi begynner å stille krav til hvordan strømmen brukes, har vi langt fra nok av den. Spør alle som betalte 10 kroner per KWH for å holde huset varmt i vinter.
Så sier Rønning at fordi det er kaldt i Norge, trenger anlegg her mindre kjøling enn anlegg i Tyskland, og at de dermed er mer klimavennlige:
– Har Rønning noen gang vært på Nord-Jæren? Det er ikke spesielt kaldt her. Middeltemperaturen på Kverneland er bare 1 grad kaldere enn i München. Siden datasenterindustrien over hele verden har masse penger og skal bli «grønne», går datasentrene i Tyskland i hovedsak på sol og vind.
Datasentre utnytter strømmen svært dårlig. Derfor sikter man seg i utlandet inn mot å plassere datasenter tett inntil kunder som kan utnytte restenergien. Hvis det er slik at datasentrene skal bidra med samfunnskritiske oppgaver som kommunikasjons- og betalingstjenester, er det åpenbart at de bør spres over mange lokasjoner, for å bevare sikkerheten i en krigs- eller krisesituasjon.
Rønning slutter flott av med at «Rogaland har mulighetene til å bli en spydspiss i den pågående digitale revolusjonen.» Det er vel en solid floskel? Hvis selskap som Microsoft, Google, Facebook, Tiktok og så videre er flotte skip, så inviteres riktignok Norge om bord. Men ikke til å stå fremme i spissen, eller oppe på bruen for å styre. Nei, dagens invitasjon er til å ta med vårt eget kull og få jobber som fyrbøtere nede i maskinrommet.
Hva får vi igjen?
Parallellen til valgene Norge sto overfor med olje- og gassindustrien er åpenbar. Norge har råvarene olje, gass og strøm som hele verden vil ha. Google og de andre nettgigantene har i dag like lyst på «grønn strøm» som Phillips Petroleum på sekstitallet hadde på olje. Den gang la vi en nasjonal strategi.
Dagens forvaltning av den norske strømformuen er som om norsk oljepolitikk skulle vært utformet av små kystkommuner som underbød hverandre for en håndfull lokale arbeidsplasser og noen kroner i kassen. Det formelig ropes etter en visjonær nasjonal politikk. Hvor er den nye «Jens Evensen», som kan fortelle Google at for å få tilgang på 5 prosent av strømmen vår, må de i det minste plassere betydelige deler av forsknings- og utviklingsaktivitetene sine i Norge? Hva med å permanent flytte noen tusen av de beste hodene på kunstig intelligens hit til Norge, så kan Norge fylle på med IT-kompetanse fra eksisterende miljøer og nyutdannede, slik at vi kan skape et kompetansesenter med tyngde i løpet av noen år?
Norge har kanskje en mulighet til å ta en større posisjon innenfor den digitale økonomien. Men da kan vi ikke opptre som urinnvånerne som solgte Manhattan Island for glassperler. Vi må gjenta oljesuksessen så framtidig kompetanse, arbeidsplasser og leverandørindustri utvikles her i landet. Nå.
Publisert: 10. november 2023 11:00
