Når det gjelder Alcoa så har jo de en virksomhet i NO2 (Lista) og en i NO4 (Mosjøen). Tilsammen bruker disse 5Twh pr år, og med den størrelsen på forbruket vil jo de to virksomhetene ha relativt ulike forutsetninger for drift, basert på strømprisforskjellene alene. Dette ser nok ledelsen relativt tydelig...
Om man ser på antall i innbyggere i de respektive kommunene, Farsund og Vefsn, kan man anta at disse bedriftene betyr omtrent like mye for lokalsamfunnene.
Jeg kjenner disse kommunene relativt godt og for å si det enkelt; en brå nedleggelse av en slik bedrift får nokså umiddelbare, negative konsekvenser for veldig mange funksjoner og tilbud. Det betyr ikke slik jeg ser det, at man nødvendigvis skal subsidiere dem i urimelig grad. Dette av hensyn til både energiforbruk og forurensning, men jeg tror det er i alles interesse at en evt avvikling skjer over tid. Det er ikke flust av arbeidsplasser i noen av nabokommunene, og disse bedriftstypene har en stor andel ufaglærte som vil slite med å komme seg inn i arbeidsmarkedet igjen uten omskolering.
I Vefsn opplæres man nærmest til at det alltids finnes en jobb på "verket", enten man har noen utdannelse eller ei. Og med lave strømpriser i nord er vel ikke denne bedriften direkte truet. Men en endring i aluminiumspriser, CO2-kompensasjon eller strømpriser kan fort endre på dette.
Norge har mange små kommuner med en stk hjørnestensbedrift som muligens kun har livets rett med lave strømpriser, kompensasjonsordninger. Ordninger man opplagt ikke kan regne med å beholde for all fremtid. I så fall snakker vi fort om vesentlig mer sentralisering enn i dag da grunnlaget for å bo i slike distriktskommuner vil bli vesentlig dårligere om hjørnestensbedriften er truet. Nå er vi der, men REC/Alcoa er nok bare begynnelsen.