Det er vel ingen som har sagt at ingenting eksporteres fra Oslo-regionen..... Det jeg og tydeligvis flere reagerer på er det evige tjatet om distriktene som en eneste gedigen utgiftspost og en pøl av trygd og subsidier. Rett nok er det "enklaver" her og der, små kommuner hvor det er en overvekt av trygdede og andre pensjonister, men hvor flere faktisk har opptjent sine trygderettigheter som de fleste andre av landets pensjonister.. Bosetting over hele landet har stor betydning, - og nå i det siste ikke minst av beredskapsmessige årsaker. Samtidig avspises distriktene i stadig økende grad med stadig mindre og dårligere infrastruktur, - det være seg veier og samferdsel generelt, eller helsetjenester som jo er i vinden for tida. Selvsagt vil det koste mer å betjene et par hundre tusen innbyggere spredt over 1500 km enn et større antall spredt på noen få tusen kvkm.... Vil man være med på leken fpr man smake steken, heter det visst.... Hvordan ville Norge sett ut dersom man igangsatte en massiv sentralisering, som i broderlandet? Hva skal folk arbeide med og hvor skal de bo? Planstyrte fabrikker og Sovjet-ghettoer?
At offentlige tjenester i de siste par tiår har est ut i betydelig grad er et faktum. Mange, inkludert meg selv, mener at dette i stor grad skyldes en vanvittig organisering med et nærmest forrykt byråkrati som våre politikere gjerne nevner i festtaler og partiprogram, men ingen gjør noe med.., Hvorfor er det tilsynelatende umulig å få jernbane til å fungere i Norge, med et betydelig bråkrati for ansvarsfraskrivelser, når statseide selskaper utover i Europa fungere godt og går så det suser... Når svenske statseide SJ får til å drive tog i Norge ( når banenettet er i orden) men BaneNOR, VY og diverse med sine 49 direktører ikke får det til? Helseforetakene sliter nå i nord, og i følge fagfolk kommer sør garantert etter, men 59 direktører er tydeligvis ikke nok til å få det til å gå i hop?? Slik kunne man sikkert fortsatt en god stund, men det tjener ingen hensikt her og nå...