Pink Floyd - The Dark Side of the Moon live at Wembly April1974 var for meg og mange andre en forbløffende åpenbaring. Hvordan i all verden kan man sitte på slikt i 49 år og holde kjeft om det? Dette albumet definerte min oppvekst. Lydmessig synes jeg at "liven" overgår orginalen med god margin.
Hvorfor:
1. Generelt klarere lyd og bedre panorering.
2. Richard Wrights eminente traktering av diverse tangentinstrumenter kommer klarere frem, og langt mer til sin rett. Fred over hans minne den gamle hedersmann.
3. Likeledes kommer Roger Waters bass spill klarere frem (noe som er MEGET fremtredende på Remixen av Animals, ja nesten truende, dog ordentlig bøst), noe som gir bedre fundament enn på studioversjonen.
4. David Gilmour er ennå mer løssluppen og på hugget med sin Fender Stratocaster, noe musikken som helhet tjener på.
5. Innspillingen er analog, og fremstår for mine aldrende ører mer dynamisk og engasjerende i sin helhet enn utgivelsen av studioversjonen året før.
Om jeg skal trekke for noe, så finner jeg at "orgasmen" til damene som korer på The Great Gig in the Sky å være i overkant langvarig i forhold til virkeligheten
Selv er jeg totalt "flabbergasted" over utgivelsen, og faller lett i transe under avspilling av
"Us and them", "Any Colour You Like" og "Brain Damage" under ett.
Her er ikke det "originale" studio opptaket i nærheten av og formidle samme innlevelse og utførelse som på "live" opptaket.
For meg er "liven" sjelsettende og magisk.
Jeg trenger kanskje ikke å nevne at jeg ble satt helt ut ved første gjennomlytting
Jeg har den både på CD, vinyl og lagret i bilen
Det som slår meg er hvor ufattelig store de var som band den gang, og hva lyd angår i konsert sammenheng lå de milevis foran andre.
Jeg skulle gitt MYE for å ha kunne få vært på denne konserten.
Det tok 20 år til før jeg fikk oppleve dem live uten RW.
Det er nå min subjektive mening Karmana.