Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Audiophile-Arve]

Jaja. Godt nytt år til alle pedagogar, og andre godtfolk. Det ser ut som 2024 lett kan verte året med hardare himmel, men vi får prøve å stå hånå av eitt år til.

 

[Cyber]

Godt nyttår! Hva menes med "hardare himmel". Jeg forstår på en måte hva du mener med tanke på at det tidvis kan føles som at verden går til hel... på første klasse, men kjenner ikke uttrykket.

Mye spennende som skjer i skolen, men mange utfordringer står for døren:
- Stort frafall/dårlig gjennomføring i VGS. Utenforskap og mange som står utenfor arbeidsmarkedet.
- Muligheter og utfordringer med AI
- Store krav og forventinger fra foresatte
- Svak rekruttering blant lærere og store krav til organisasjonen.
- Ny læreplan som ikke er implementert på en god måte enda.
- Digitalisering sett opp mot tilhørighet og støttende fellesskap.
- Folkehelse og livsmestring i praksis.


Og så videre...

 

[PederP]

 

[Tweedjakke]

Tek denne her, @Asbjørn

Det er et uhyre interessant faktum at ingen i NPM-Norge fører statistikk over hvor mange skoletimer som faktisk blir levert av kvalifiserte lærere vs det antallet som står i læreplan og timeplan.

Ja. Har ikkje arbeidd i skuleadministrasjon sjølv, men eg veit desse tala finst i det store datasystemet, iallfall på vgs, men kanskje med litt varierande kvalitet. Mot slutten av tida eg var lærar (2012-2020) var det også snakk om å bruka slutten av skuleåret på å ta att timar i fag der elevane hadde fått for lite.

Eg trur det er fleire grunnar til at ingen lagar denne statistikken:

- det er frykteleg dyrt med vikarlærarar, særleg om dei skal vera kvalifiserte

- det er ønskjeleg å kunne ha "alternative opplegg" (fjelldag, teater, heildagsprøver osb) og ha lærarane disponible som vaksenpersonar utan at det skal utløysa ekstra undervisingtimar seinare.

- elevane er temmeleg lite motiverte for å ta att timar i fag i mai

 

[Asbjørn]

Ja, men da kan man fundere litt over hele poenget med NPM. Nå er mine barn ute av skolealder, men jeg anså meg som kunden i forholdet til skole og skoleledelse. Det irriterte meg å ikke få levert den tjenesten som var avtalt. Alt annet med rapporteringsregimet er pynt, og da kan man like gjerne la være å late som om man driver noen type kvasi-privat virksomhet.

 

[Harry Stoteles]

Poenget med NPM var vel å sette tall på ting som ikke lot seg sette tall på, og nå begynner det å vise seg at ting som ikke lar seg sette tall på, ikke er så lett eller lurt å sette tall på. Det er kanskje en god utvikling.

 

[Tweedjakke]

Heilt samd i problema med NPM.

Akkurat når det gjeld minstetimetal, trur eg eigentleg det er ein god idé å planfesta det. Det er utruleg frustrerande å laga eit opplegg som td. skal ta 12 skuletimar, og så plutseleg måtte gjennomføra det på åtte fordi «ting skjer». Og det går oftest ut over dei små faga, som ingen bryr seg nemneverdig om (td historie, religion og samfunnsfag).

Så får arbeidsgjevar verta einige med organisasjonane om kva det skal kosta.

 

[Asbjørn]

Poenget med NPM var vel å sette tall på ting som ikke lot seg sette tall på, og nå begynner det å vise seg at ting som ikke lar seg sette tall på, ikke er så lett eller lurt å sette tall på. Det er kanskje en god utvikling.

Den opprinnelige idéen med New Public Management var å få inn et fokus på å levere de tjenstene som brukerne («kundene») behøver, i motsetning til å bruke masse penger på sentralt planlagte tjenester som kanskje ingen er interessert i.

New Public Management - Wikipedia

en.wikipedia.org

Når man så har skaffet seg et enormt byråkrati og rapporteringsregime for alt annet enn den ene tingen, om man leverer den avtalte tjenesten i rett mengde og kvalitet, så er vi nok i en episode av tegneserien «People unclear on the concept».

 

[Tweedjakke]

for alt annet enn den ene tingen

Så er spørsmålet kva den eine tingen skulen eigentleg leverer faktisk er:

- Klokketimar undervising?
- Innbyrdes rangering (karakterar)?
- Kunnskap og ferdigheiter?
- Oppbevaring med innlagt underhaldning
- Allmenndanning?
- Skule?

 

[Proffen]

Ja, men da kan man fundere litt over hele poenget med NPM. Nå er mine barn ute av skolealder, men jeg anså meg som kunden i forholdet til skole og skoleledelse. Det irriterte meg å ikke få levert den tjenesten som var avtalt. Alt annet med rapporteringsregimet er pynt, og da kan man like gjerne la være å late som om man driver noen type kvasi-privat virksomhet.

Hmmm, fikk veldig lyst til å kommentere dette innspillet, men kjenner at jeg trenger litt time out først, etter en rimelig heftig dag på jobb.
Får se om jeg litt senere kan være både konstruktiv og komme til et vesentlig poeng, for her aner jeg konturene av et (for) stort problem med NPM, samt koblingen NPM-tenkning, barn og skole.

mvh
Proffen

 

[Asbjørn]

Så er spørsmålet kva den eine tingen skulen eigentleg leverer faktisk er:

- Klokketimar undervising?
- Innbyrdes rangering (karakterar)?
- Kunnskap og ferdigheiter?
- Oppbevaring med innlagt underhaldning
- Allmenndanning?
- Skule?

Det mest opplagte er vel timer undervisning med kvalifisert lærer. Hvorfor ikke registrere det når elevenes fravær skal telles opp og i mente?

 

[Harry Stoteles]

Det kan du jo alltids si. På den annen side er det ikke til å komme bort fra at NPM er avhengig av at man teller det som faktisk teller, og når man begynner å telle er det fort sånn at det man teller blir det eneste som teller. Ett eksempel på det er at førsteklasse (6-åringstrinnet) gikk fra å være en leken tilvenning til skole da det ble innført, til nesten helt ordentlig skole – fordi "læring" og "undervisning" er det eneste som teller og da må vi jo selvfølgelig gjøre mer av det:

Førsteklasse siden seksårsreformen: Mindre fri lek, mer lærerstyrt og mer bokstavlæring

Den frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring.

www.oslomet.no

Da får en reaksjoner som denne, der en sier:

Dersom Maria, som elsker å lese og er vant med å bli lest for hjemme, skal få velge lese- og skriveaktiviteter, mens Bjørn «får slippe», bidrar dette til å skape store forskjeller mellom barn når det kommer til språklig utvikling og læring. Vi har store nok forskjeller som det er mellom norske elever.

Elevene trenger ikke mer frilek, men skolen har mye å lære av barnehagen

Uorganisert frilek og å velge bort læring er ikke veien å gå for norske førsteklassinger, skriver professor Åse Kari H. Wagner.

utdanningsforskning.no

Med andre ord er logikken (også blant fagfolk) at skolens fremste oppgave er å bidra til læring og undervisning, og at læring og undervisning kan gjøre forskjellene mellom dumme og smarte barn mindre. Det fins noen fakta som går imot denne logikken.

Ett faktum er at dumme unger ikke er dumme bare fordi de har fått få undervisningstimer. De kan av en eller annen grunn ha dårlige forutsetninger og potensialer for det som verdsettes i skolen, de kan ha mindre ressurssterke, heldige og/eller fornuftig familie- og oppvekstvilkår, de kan trives dårlig på skolen, i klassen og/eller med læreren(e) osv osv osv. Dette er grunnleggende sosialiseringsteori og ble grundig beskrevet av Bourdieu blant andre.

Et annet faktum er at dersom du innfører mer læring og undervisning, og det faktisk fører til mer smarthet, så vil både dumme og smarte unger bli smartere og forskjellene blir opprettholdt.

Et tredje faktum er at "læring" og "undervisning" er komplekse begreper og fenomener som endrer betydning og innhold i takt med at samfunnet endrer seg. Å levere skruer av høy kvalitet er forholdsvis enkelt. Å ta inn unger i 6-års-alderen i en institusjon, holde dem der i noen timer hver dag i 12 år eller mer, og underveis prøve å finne ut av hvilken rolle skolen spiller i den endringsprosessen ungene går gjennom, er ikke fullt så enkelt.

Så vidt jeg kjenner til gir ikke forskningen noe særlig støtte til ideen om at læring og undervisning kan gjøre vanskeligstilte barn om til vellykkede. Heller ikke til at skolen er særlig effektiv når det kommer til å gjøre sosiale forskjeller mindre. Derimot er det ofte sånn at de som vinner på mer læring og undervisning, er de som allerede har gode forutsetninger for å lykkes på skolen. Da jeg studerte pedagogikk antydet jeg noen av disse sammenhengene, som jeg mener har god forskningsmessig dekning, og fikk til svar fra en medstudent at "jeg velger å tro at pedagogikk fungerer". Og det gir jo mening det. Men skolen er en helt vilt kompleks institusjon med en umulig oppgave. Jeg er overbevist om at NPM bidrar til å sortere gjennom å redusere, men ikke om at det er en enkel sak å telle hva som virkelig teller. Spørsmålet er om sorteringen og reduseringen er til nytte eller skade.

 

[Aurora]

Har sagt det før og kan godt si det igjen... Jeg sier selvsagt ikke at ped er unødvendig eller bortkastet, men ila mine 15-16 år på diverse skolebenker hadde jeg som de aller fleste også min dose av dårlige lærere... alle disse hadde en ting til felles- alle hadde ped.....

 

[Asbjørn]

Det kan du jo alltids si. På den annen side er det ikke til å komme bort fra at NPM er avhengig av at man teller det som faktisk teller, og når man begynner å telle er det fort sånn at det man teller blir det eneste som teller. Ett eksempel på det er at førsteklasse (6-åringstrinnet) gikk fra å være en leken tilvenning til skole da det ble innført, til nesten helt ordentlig skole – fordi "læring" og "undervisning" er det eneste som teller og da må vi jo selvfølgelig gjøre mer av det:

[...]

Med andre ord er logikken (også blant fagfolk) at skolens fremste oppgave er å bidra til læring og undervisning, og at læring og undervisning kan gjøre forskjellene mellom dumme og smarte barn mindre. Det fins noen fakta som går imot denne logikken.

Ett faktum er at dumme unger ikke er dumme bare fordi de har fått få undervisningstimer. De kan av en eller annen grunn ha dårlige forutsetninger og potensialer for det som verdsettes i skolen, de kan ha mindre ressurssterke, heldige og/eller fornuftig familie- og oppvekstvilkår, de kan trives dårlig på skolen, i klassen og/eller med læreren(e) osv osv osv. Dette er grunnleggende sosialiseringsteori og ble grundig beskrevet av Bourdieu blant andre.

Et annet faktum er at dersom du innfører mer læring og undervisning, og det faktisk fører til mer smarthet, så vil både dumme og smarte unger bli smartere og forskjellene blir opprettholdt.

Et tredje faktum er at "læring" og "undervisning" er komplekse begreper og fenomener som endrer betydning og innhold i takt med at samfunnet endrer seg. Å levere skruer av høy kvalitet er forholdsvis enkelt. Å ta inn unger i 6-års-alderen i en institusjon, holde dem der i noen timer hver dag i 12 år eller mer, og underveis prøve å finne ut av hvilken rolle skolen spiller i den endringsprosessen ungene går gjennom, er ikke fullt så enkelt.

Så vidt jeg kjenner til gir ikke forskningen noe særlig støtte til ideen om at læring og undervisning kan gjøre vanskeligstilte barn om til vellykkede. Heller ikke til at skolen er særlig effektiv når det kommer til å gjøre sosiale forskjeller mindre. Derimot er det ofte sånn at de som vinner på mer læring og undervisning, er de som allerede har gode forutsetninger for å lykkes på skolen. Da jeg studerte pedagogikk antydet jeg noen av disse sammenhengene, som jeg mener har god forskningsmessig dekning, og fikk til svar fra en medstudent at "jeg velger å tro at pedagogikk fungerer". Og det gir jo mening det. Men skolen er en helt vilt kompleks institusjon med en umulig oppgave. Jeg er overbevist om at NPM bidrar til å sortere gjennom å redusere, men ikke om at det er en enkel sak å telle hva som virkelig teller. Spørsmålet er om sorteringen og reduseringen er til nytte eller skade.

Det er sikkert riktig, men når devisen snarere ser ut til å være "ansvar for egen læring" og planlagte undervisningstimer overlates til ukvalifiserte vikarer eller ingen lærer i det hele tatt, uten at man engang tar seg bryderiet med å følge opp dettte, så sier man vel implisitt at lærere og undervisning generelt ikke er så viktig, det er oppbevaringen som betyr noe. Og det er jeg ikke enig i. Hvis du mener at man skal være forsiktig med å undervise noe i skolen for å unngå at lærevillige barn skal få et større forsprang enn de allerede har, så er jeg hoppende uenig.

Jeg er nok mer på den rådende oppfatningen du nevner, at en strukturert undervisning fungerer utjevnende på eksisterende sosiale forskjeller. Ett av mine barn hadde astma, og det var viktig å få et avbrekk fra vinter og kulde, så vi la gjerne inn et par uker i varmere strøk i løpet av vinteren. Da måtte vi formelt skrive barna ut av skolen og signere på at vi tok ansvar for undervisningen i perioden. Da var det selvsagt en æressak at de kom tilbake med minst like bra faglig progresjon som resten av klassen. Det er en del presumptivt smarte barn som kommer fra mindre akademiske familier. Hvis skolen abdiserer fra kjerneoppgaven å undervise vil det bli helt opp til den enkelte familie å sikre at barna lærer noe. Det er en oppskrift på å reprodusere og forsterke sosiale forskjeller.

 

[Harry Stoteles]

Det er sikkert riktig, men når devisen snarere ser ut til å være "ansvar for egen læring" og planlagte undervisningstimer overlates til ukvalifiserte vikarer eller ingen lærer i det hele tatt, uten at man engang tar seg bryderiet med å følge opp dettte, så sier man vel implisitt at lærere og undervisning generelt ikke er så viktig, det er oppbevaringen som betyr noe. Og det er jeg ikke enig i. Hvis du mener at man skal være forsiktig med å undervise noe i skolen for at ikke lærevillige barn skal få et større forsprang enn de allerede har, så er jeg hoppende uenig.

Jeg er nok mer på den rådende oppfatningen du nevner, at en strukturert undervisning fungerer utjevnende på eksisterende sosiale forskjeller. Ett av mine barn hadde astma, og det var viktig å få et avbrekk fra vinter og kulde, så vi la gjerne inn et par uker i varmere strøk i løpet av vinteren. Da måtte vi formelt skrive barna ut av skolen og signere på at vi tok ansvar for undervisningen i perioden. Da var det selvsagt en æressak at de kom tilbake med minst like bra faglig progresjon som resten av klassen. Det er en del presumptivt smarte barn som kommer fra mindre akademiske familier. Hvis skolen abdiserer fra kjerneoppgaven å undervise vil det bli helt opp til den enkelte familie å sikre at barna lærer noe. Det er en oppskrift på å reprodusere og forsterke sosiale forskjeller.

Jepp, devisen er "ansvar for egen læring", men det fungerer verken teoretisk eller i praksis. Løsningen skolene og politikerne velger er å planlegge flere undervisningstimer, fordi det er jo det som teller. Det har Norge ikke nok lærere til å få til, så da gjør en det som er nest best: telle undervisningstimer, men gjøre om på hva som teller som undervisningstimer. Det er akkurat som du sier, det er egentlig ikke læringen og undervisningen som er viktigst i skolen, men tellingen. Hvis derimot læringen og undervisningen hadde vært viktigst, hadde man lagt til rette for det på en eller annen fornuftig måte, istedenfor å bare gjøre det som telles. Men det krever en annen, og en annen type, diskusjon om skolen og skolens oppdrag enn den vi har i dag.

Jeg har også blitt tatt ut av skolen for å være i sydligere strøk i en periode, og kom tilbake med et solid forsprang på de andre elevene. Men som i ditt eksempel var det ressurssterke foreldre som tok over stafettpinnen fra skolen, og det har veldig mye å si. Skolens utjevnende funksjon har et ufortjent godt rykte, selv om løvetannbarn fins:

Gjorde klassereise, men føler fortsatt han snubler

— Av og til kjenner jeg på at det kunne vært fint å vært en sånn som bare eide denne rollen, sier professor og pandemiekspert, Svenn-Erik Mamelund.

www.khrono.no

 

[Asbjørn]

Jeg skal ikke påberope meg å være noen løvetann, men min egen erfaring handler jo om å komme fra en høyst ikke-akademisk familie og få mulighetene til å lære underveis. Jeg fikk klar beskjed hjemmefra om viktigheten av en utdannelse, men om innholdsformidlingen skulle bli overlatt til hjemmet ville jeg vært nokså sjanseløs. Foreldre med 7-årig folkeskole møter fort på begrensninger der, selv om de gjerne vil.

Derfor er det fortsatt ubegripelig for meg at skolen ikke følger opp det ene nøkkeltallet med hvor mange undervisningstimer som faktisk gjennomføres av kvalifiserte lærere. For meg er det fortsatt selve kjernen: Man sender ungene på skole for at de skal lære noe fra folk som selv kan noe. Da er jeg som forelder «kunde» og forventer å få levert den tjenesten, ikke at undervisningen overlates til en tom stol.

 

[Aurora]

Foreldre med 7-årig folkeskole og evt en framhaldsskole dekker vel en nokså overveldende majoritet av oss som er født på 50-tallet, og langt utpå 60-tallet for den del.... Dagens skole har mange problemer å slite med. Alminnelig folkelig displin, respekt og høflighet er i stor grad mangelvare, generelt urolige elever med fokus på alt annet enn læring som forstyrrer alle andre, lærere som pålegges administrasjon og byråkrati over en lav sko... det er neimen ikke enkelt "å værra føggel idag"...... Telling av gjennomførte undervisningstimer kan vel være av akademisk interesse, men blir vel bare ytterligere en demonstrasjon av etterhvert stadig mer umulige forhold - og enda en tidstyv.....

 

[Tweedjakke]

Telling av gjennomførte undervisningstimer kan vel være av akademisk interesse, men blir vel bare ytterligere en demonstrasjon av etterhvert stadig mer umulige forhold - og enda en tidstyv

Eg meiner vel at det ikkje er heilt idiotisk å telja desse timane. Som (tidlegare) lærar i "små" fag har eg temmeleg ofte erfart at desse fort kan verta forfordelte bak store og viktige fag (dvs, fag med sentralgjeve skriftleg eksamen), og det vert heilt umogleg å koma gjennom den undervisingsplanen ein har laga seg. Du har nok rett i at fasit er klar: elevane får alt for få undervisingstimar.

Data finst stort sett i dei administrative systema. Lærarar kan ikkje berre utebli, dei må varsla leiar/administrasjon som må vurdera vikarbehov. Så må vikaren få registrert sine undervisingstimar. Iallfall er det det slik det fungerer i det dei bruker i vgs no (Visma eitt-eller-anna). Der står det i timeplanen om elevane skal ha vikar eller ikkje.

 

[Cyber]

Derfor er det fortsatt ubegripelig for meg at skolen ikke følger opp det ene nøkkeltallet med hvor mange undervisningstimer som faktisk gjennomføres av kvalifiserte lærere. For meg er det fortsatt selve kjernen: Man sender ungene på skole for at de skal lære noe fra folk som selv kan noe. Da er jeg som forelder «kunde» og forventer å få levert den tjenesten, ikke at undervisningen overlates til en tom stol.

Jeg tror ikke du finner mange skoleledere som ikke ønsker å ha en dyktig pedagog i hvert klasserom de bestyrer. Det er nok av ledige rektor-stillinger i landet hvis noen har lyst til å prøve seg.

Selvsagt prioriteres det faglærte så langt det rekker de fleste steder, men man bør hamre på med systematisk grunnleggende opplæring, sosialisering og lek i enda større grad fra 4-7 år her i landet. Få flest mulig pålogget fra starten både faglig og i et såkalt "støttende fellesskap". Når ungene er 8-9 har toget gått for den nederste 10-15%-en som vi sliter med å få ut i arbeid på andre siden av løpet. Og det er som regel arvet problematikk.

Faktorer å tenke over:
- Det finnes nesten ikke faglærte vikarer å oppdrive. De heter pensjonister og kan bare tjene noen få tusen i året før de får forkorting.
- Lærerne har en smalere kompetanse med master-grad og er dyrere per hode for kommunene.
- Man får sjelden lov til å overansette og lyser du ut i november er det 2 ufaglærte søkere på et 9 mnd vikariat som sjelden er brukbare.

Osv...

 

[Asbjørn]

Ja, men mitt poeng består: I en NPM-aktig modell som skal ta hensyn til en «kundes» behov er det helt forkastelig at denne «kunden» ikke skal få vite i hvilken grad tjenesten leveres. Den «kunden» er også skattebetaler og velger, og kan faktisk påvirke de rammevilkårene. Men det er vanskelig å skrive illsinte brev til rektor og stortingsrepresentanter hvis det eneste man har å gå ut fra er at barnet kommer hjem og forteller at de satt hele norsktimen og ventet på en vikar som aldri kom. Igjen. Det blir bare en anekdote. Her er det noen som er aktivt uvillig til å få fakta på bordet for å se størrelsen på problemet og gjøre noe med det. Hvorfor i all verden?

 

[Cyber]

Ja, men mitt poeng består: I en NPM-aktig modell som skal ta hensyn til en «kundes» behov er det helt forkastelig at denne «kunden» ikke skal få vite i hvilken grad tjenesten leveres. Den «kunden» er også skattebetaler og velger, og kan faktisk påvirke de rammevilkårene. Men det er vanskelig å skrive illsinte brev til rektor og stortingsrepresentanter hvis det eneste man har å gå ut fra er at barnet kommer hjem og forteller at de satt hele norsktimen og ventet på en vikar som aldri kom. Igjen. Det blir bare en anekdote. Her er det noen som er aktivt uvillig til å få fakta på bordet for å se størrelsen på problemet og gjøre noe med det. Hvorfor i all verden?

Hvorvidt vikaren er faglært eller ufaglært er jeg usikker på om det finnes god nasjonal statistikk på, men andelen ufaglærte lærere er jo et lett søk for å finne ut. Det er vel oppunder 20%. Jeg er helt enig i tanken om at skolen skal levere, men det er på den annen side også utfordringen: Foreldre følger ikke opp barna godt nok lengre med lekser og lesing. Opplæringsloven er enda helt klar på at det primære oppdrageransvaret hviler på foresatte.

Skolen står også i en konstant endring der man for tiden ser at stadig flere barn og unge trenger ekstra oppfølging av andre enn pedagoger. Dermed øker antallet miljøveiledere/assistenter/fagarbeidere. Det burde heller vært økt tetthet av gode pedagoger og økt lønn som trakk flinke folk til skolen. (Nå har vi riktignok uforskammet mye gode mennesker i norsk skole, men flere kunne det vært). Lektorene tjener greit nå, men når man i praksisperioden har stått med 25-30 trettenåringer i klasserommet der 5-6 har utagering/ADHD++ som gjør det meget krevende å gjennomføre tenkt opplegg skjønner jeg godt at mange hopper av et 5-årig løp og velger noe annet som lønnes like godt - eller bedre.

Jeg tror vi er enige, men ønsket å rapportere litt from the trenches - det er ikke så forbasket lett å drive skole i Norge om dagen.

 

[Proffen]

Kjenner at det rykker til litt, både her og der, når man som foreldre begynner å snakke om kundeforhold til skolen barna går på.
Over alt hvor jeg leser om ulike roller, handler det utelukkende om at foreldre og ansatte er samarbeidende parter, hvor hovedansvaret for barnas opplæring faktisk hvilker på foreldrenes skuldre.
Er kanskje på tide at vi går vekk fra NPM, da. Men da får gjerne advokatene lite å gjøre.....

mvh
Proffen

 

[Asbjørn]

Ser den, men utgangspunktet var at skolen allerede styres gjennom et NPM-aktig rapporteringsregime, og at den helt sentrale tanken om å fokusere på brukernes («kundenes») behov ser ut til å ha forsvunnet på veien når ingen kan fremskaffe statistikk over gjennomførte vs planlagte undervisningstimer.

 

[Proffen]

Ser den, men utgangspunktet var at skolen allerede styres gjennom et NPM-aktig rapporteringsregime, og at den helt sentrale tanken om å fokusere på brukernes («kundenes») behov ser ut til å ha forsvunnet på veien når ingen kan fremskaffe statistikk over gjennomførte vs planlagte undervisningstimer.

Rapporteringsregime, ja, fy f... Men hvis din etterspurte statistikk skal kunne komme på bordet, blir det jo behov for ytterlige rapportering..... Begynner å likne fær`t på Catch 22 eller noe i den duren.....

Planlagte timer er jo ellers rimelig enkelt å forholde seg til. Regner med at der fortsatt opereres med timeplaner, slik vi gjør. At man fra tid til annen er nødt til å både kompromisse og være usedvanlig fleksible/løsningsorienterte for å få dagen til å gå rundt, er en annen sak. At enkelte arrangementer/happenings i skolen også "spiser" av ymse fag, kommer en ikke bort fra. Skal man til byen for å få med seg et kulturarrangement, må tiden man bruker på reise og seanse tas fra et sted. Da blir det gjerne de respektive timene som er timeplanfestet.
Eller hvis man har behov for å rette søkelyset på det psykososiale miljøet. Da må man jo bruke både timer og ymse fagtimer i arbeidet.

mvh
Proffen

 

[Asbjørn]

Jo, men et av mine store irritasjonsmomenter som forelder, nest etter utidig misjonering fra lærere med dobbeltrolle i menighetsrådet, var alle undervisningstimer som bare forsvant med elevene overlatt til seg selv eller til en ufaglært vikar med instruks om å forsøke å holde en viss orden, ikke å undervise noe. Det finnes fortsatt ingen statistikk som viser hvor ofte det skjer, men det er sannsynligvis ofte.

Jeg greide da alltids å undervise barna der skolen ikke ville eller kunne, men det andre poenget var da også at en skole som ikke vil eller kan levere undervisning i stedet vil reprodusere og forsterke sosiale forskjeller. Det favoriserer barn fra ressurssterke hjem i videre utdanningsløp og yrkeskarriere. Og det er kanskje ikke helt i tråd med skolens selvbilde.

 

[Proffen]

Jo, men et av mine store irritasjonsmomenter som forelder, nest etter utidig misjonering fra lærere med dobbeltrolle i menighetsrådet, var alle undervisningstimer som bare forsvant med elevene overlatt til seg selv eller til en ufaglært vikar med instruks om å forsøke å holde en viss orden, ikke å undervise noe. Det finnes fortsatt ingen statistikk som viser hvor ofte det skjer, men det er sannsynligvis ofte.

Jeg greide da alltids å undervise barna der skolen ikke ville eller kunne, men det andre poenget var da også at en skole som ikke vil eller kan levere undervisning vil reprodusere og forsterke sosiale forskjeller. Det favoriserer barn fra ressurssterke hjem i videre utdanningsløp og yrkeskarriere. Og det er kanskje ikke helt i tråd med skolens selvbilde.

Ad avsnitt 1: Det skjer ikke hos oss, kanskje fordi vi jobber i team og forholder oss til relativt store elevgrupper, der alle til en hver tid er informert om hva som er planlagt for hver time hver skoledag. Men klart, der finnes nok også skoler hvor en vikar mer eller mindre blir "overlatt til seg selv" og elevene de blir stilt overfor. Vet ikke helt om slikt er skolens skyld, men aner nok årsaken.....
Ad avsnitt 2: Vet ikke om begrepet selvbilde er det mest korrekte. Ville kanskje brukt visjon i stedet. Samtidig er jeg fullt klar over at det c-momentet der nesten krever tryllerikompetanse, med mindre man ser litt på rammefaktorene. Det er ikke få ganger man blir spurt: "klarer dere dere, eller trenger dere vikar....."

mvh
Proffen

 

[Tweedjakke]

alle undervisningstimer som bare forsvant med elevene overlatt til seg selv eller til en ufaglært vikar med instruks om å forsøke å holde en viss orden, ikke å undervise noe. Det finnes fortsatt ingen statistikk som viser hvor ofte det skjer, men det er sannsynligvis ofte.

Frå mi tid i felten hugsar eg at dei mest fruktbare timane ofte var dei gongane eg var sett inn som vikar, dumpa inn i ein annan lærar sitt undervisingsopplegg, og saman med elevane prøvde å gripa kva som eigentleg var spørsmålet i det dei arbeidde med. Men eg var aldri vikar i fag der eg openbert ikkje var kvalifisert.

 

[PederP]

 

[PederP]

 

[Spiralis]

Meget artige striper, men samtidig jævlig trist!

 

[Tweedjakke]

Meget artige striper, men samtidig jævlig trist!

Eg trur stripene skildrar norsk ungdomsskule om lag på same måte som Lunsj skildrar norsk næringsliv.

Historiene om Supermann er forresten fri fantasi, om nokon lurer. Batman er meir sakprosa.

 

[palmaris]

Vis vedlegget 987702

Og kor mange liv kan det kosta med nokre sekunder manglande merksemd hjå læraren ?

 

[Spiralis]

Eg trur stripene skildrar norsk ungdomsskule om lag på same måte som Lunsj skildrar norsk næringsliv.

Historiene om Supermann er forresten fri fantasi, om nokon lurer. Batman er meir sakprosa.

Joda, men det er dessverre ikke bare en liten kime av sannhet i disse vitsetegningene. Det er så mye mer, dessverre.
Det at man kan drive et bimånedlig tegneserieblad basert på norsk skole sier jo sitt for mye av innholdet er nok inspirert
av ting som har skjedd.
På samme måte som Børge Lund svarte da han ble spurt om han ikke skulle slutte å jobbe for å kun tegne Lunch på
heltid: "Nei det kan jeg ikke! Hvor skulle jeg da få inspirasjonen til nye striper fra?"

 

[Aurora]

En kollega og jeg var skjønt enige om at Hr.Lund måtte ha et spionkamera på jobben hos oss.... Det at så mange finner at disse morsomhetene treffer så godt akkurat i deres jobb, sier jo faktisk noe om hvor utbredt mengden toskeskap har blitt... det er jo faktisk litt av et tankekors...

 

[BT]

Tenk på hvor toskete et gjennomsnittsmenneske er. Og ca halvparten er enda verre enn snittet. Ikke rart det går galt med oss.

 

[PederP]

Studenter som underviser hverandre: – Utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læring

En arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater. Står vi overfor en pedagogisk revolusjon av lærerutdanningen? spør forsker.

www.forskning.no

 

[Tweedjakke]

Studenter som underviser hverandre: – Utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læring

En arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater. Står vi overfor en pedagogisk revolusjon av lærerutdanningen? spør forsker.

www.forskning.no

Dette har eg stor tru på, men som alle andre pedagogiske nyvinningar (dette er jo eigentleg ikkje nytt heller) krev dette at du har studentar (eller elevar) som er motiverte og interesserte, og legg ned temmeleg mykje arbeid.

 

[otare]

Jeg har jo alltid sagt at den beste måten å lære noe på er å prøve å forklare det for andre. Hvis elever skal undervise andre elever tror jeg det er de elevene som underviser som vil lære mest.
Jeg husker selv da jeg ble satt til å forelese i Matlab 3 uker før forelesningsstart. Jeg hadde aldri brukt Matlab før. Det semesteret lærte jeg garantert mer Matlab enn studentene.

 

[BT]

Enig. Når man må skal undervise selv fordyper man seg på en helt annen måte. Bl.a. forbereder man seg på å kunne svare på div. rare spørsmål.

 

[otare]

Og når man ikke kan svare sier man - "interessant spørsmål. Det kommer vi til å se på litt senere i faget."