Audiophile-Arve
Æresmedlem
Jaja. Godt nytt år til alle pedagogar, og andre godtfolk. Det ser ut som 2024 lett kan verte året med hardare himmel, men vi får prøve å stå hånå av eitt år til.
Ja. Har ikkje arbeidd i skuleadministrasjon sjølv, men eg veit desse tala finst i det store datasystemet, iallfall på vgs, men kanskje med litt varierande kvalitet. Mot slutten av tida eg var lærar (2012-2020) var det også snakk om å bruka slutten av skuleåret på å ta att timar i fag der elevane hadde fått for lite.Det er et uhyre interessant faktum at ingen i NPM-Norge fører statistikk over hvor mange skoletimer som faktisk blir levert av kvalifiserte lærere vs det antallet som står i læreplan og timeplan.
Den opprinnelige idéen med New Public Management var å få inn et fokus på å levere de tjenstene som brukerne («kundene») behøver, i motsetning til å bruke masse penger på sentralt planlagte tjenester som kanskje ingen er interessert i.Poenget med NPM var vel å sette tall på ting som ikke lot seg sette tall på, og nå begynner det å vise seg at ting som ikke lar seg sette tall på, ikke er så lett eller lurt å sette tall på. Det er kanskje en god utvikling.
Så er spørsmålet kva den eine tingen skulen eigentleg leverer faktisk er:for alt annet enn den ene tingen
Hmmm, fikk veldig lyst til å kommentere dette innspillet, men kjenner at jeg trenger litt time out først, etter en rimelig heftig dag på jobb.Ja, men da kan man fundere litt over hele poenget med NPM. Nå er mine barn ute av skolealder, men jeg anså meg som kunden i forholdet til skole og skoleledelse. Det irriterte meg å ikke få levert den tjenesten som var avtalt. Alt annet med rapporteringsregimet er pynt, og da kan man like gjerne la være å late som om man driver noen type kvasi-privat virksomhet.
Det mest opplagte er vel timer undervisning med kvalifisert lærer. Hvorfor ikke registrere det når elevenes fravær skal telles opp og i mente?Så er spørsmålet kva den eine tingen skulen eigentleg leverer faktisk er:
- Klokketimar undervising?
- Innbyrdes rangering (karakterar)?
- Kunnskap og ferdigheiter?
- Oppbevaring med innlagt underhaldning
- Allmenndanning?
- Skule?
Dersom Maria, som elsker å lese og er vant med å bli lest for hjemme, skal få velge lese- og skriveaktiviteter, mens Bjørn «får slippe», bidrar dette til å skape store forskjeller mellom barn når det kommer til språklig utvikling og læring. Vi har store nok forskjeller som det er mellom norske elever.
Det er sikkert riktig, men når devisen snarere ser ut til å være "ansvar for egen læring" og planlagte undervisningstimer overlates til ukvalifiserte vikarer eller ingen lærer i det hele tatt, uten at man engang tar seg bryderiet med å følge opp dettte, så sier man vel implisitt at lærere og undervisning generelt ikke er så viktig, det er oppbevaringen som betyr noe. Og det er jeg ikke enig i. Hvis du mener at man skal være forsiktig med å undervise noe i skolen for å unngå at lærevillige barn skal få et større forsprang enn de allerede har, så er jeg hoppende uenig.Det kan du jo alltids si. På den annen side er det ikke til å komme bort fra at NPM er avhengig av at man teller det som faktisk teller, og når man begynner å telle er det fort sånn at det man teller blir det eneste som teller. Ett eksempel på det er at førsteklasse (6-åringstrinnet) gikk fra å være en leken tilvenning til skole da det ble innført, til nesten helt ordentlig skole – fordi "læring" og "undervisning" er det eneste som teller og da må vi jo selvfølgelig gjøre mer av det:
[...]
Med andre ord er logikken (også blant fagfolk) at skolens fremste oppgave er å bidra til læring og undervisning, og at læring og undervisning kan gjøre forskjellene mellom dumme og smarte barn mindre. Det fins noen fakta som går imot denne logikken.
Ett faktum er at dumme unger ikke er dumme bare fordi de har fått få undervisningstimer. De kan av en eller annen grunn ha dårlige forutsetninger og potensialer for det som verdsettes i skolen, de kan ha mindre ressurssterke, heldige og/eller fornuftig familie- og oppvekstvilkår, de kan trives dårlig på skolen, i klassen og/eller med læreren(e) osv osv osv. Dette er grunnleggende sosialiseringsteori og ble grundig beskrevet av Bourdieu blant andre.
Et annet faktum er at dersom du innfører mer læring og undervisning, og det faktisk fører til mer smarthet, så vil både dumme og smarte unger bli smartere og forskjellene blir opprettholdt.
Et tredje faktum er at "læring" og "undervisning" er komplekse begreper og fenomener som endrer betydning og innhold i takt med at samfunnet endrer seg. Å levere skruer av høy kvalitet er forholdsvis enkelt. Å ta inn unger i 6-års-alderen i en institusjon, holde dem der i noen timer hver dag i 12 år eller mer, og underveis prøve å finne ut av hvilken rolle skolen spiller i den endringsprosessen ungene går gjennom, er ikke fullt så enkelt.
Så vidt jeg kjenner til gir ikke forskningen noe særlig støtte til ideen om at læring og undervisning kan gjøre vanskeligstilte barn om til vellykkede. Heller ikke til at skolen er særlig effektiv når det kommer til å gjøre sosiale forskjeller mindre. Derimot er det ofte sånn at de som vinner på mer læring og undervisning, er de som allerede har gode forutsetninger for å lykkes på skolen. Da jeg studerte pedagogikk antydet jeg noen av disse sammenhengene, som jeg mener har god forskningsmessig dekning, og fikk til svar fra en medstudent at "jeg velger å tro at pedagogikk fungerer". Og det gir jo mening det. Men skolen er en helt vilt kompleks institusjon med en umulig oppgave. Jeg er overbevist om at NPM bidrar til å sortere gjennom å redusere, men ikke om at det er en enkel sak å telle hva som virkelig teller. Spørsmålet er om sorteringen og reduseringen er til nytte eller skade.
Jepp, devisen er "ansvar for egen læring", men det fungerer verken teoretisk eller i praksis. Løsningen skolene og politikerne velger er å planlegge flere undervisningstimer, fordi det er jo det som teller. Det har Norge ikke nok lærere til å få til, så da gjør en det som er nest best: telle undervisningstimer, men gjøre om på hva som teller som undervisningstimer. Det er akkurat som du sier, det er egentlig ikke læringen og undervisningen som er viktigst i skolen, men tellingen. Hvis derimot læringen og undervisningen hadde vært viktigst, hadde man lagt til rette for det på en eller annen fornuftig måte, istedenfor å bare gjøre det som telles. Men det krever en annen, og en annen type, diskusjon om skolen og skolens oppdrag enn den vi har i dag.Det er sikkert riktig, men når devisen snarere ser ut til å være "ansvar for egen læring" og planlagte undervisningstimer overlates til ukvalifiserte vikarer eller ingen lærer i det hele tatt, uten at man engang tar seg bryderiet med å følge opp dettte, så sier man vel implisitt at lærere og undervisning generelt ikke er så viktig, det er oppbevaringen som betyr noe. Og det er jeg ikke enig i. Hvis du mener at man skal være forsiktig med å undervise noe i skolen for at ikke lærevillige barn skal få et større forsprang enn de allerede har, så er jeg hoppende uenig.
Jeg er nok mer på den rådende oppfatningen du nevner, at en strukturert undervisning fungerer utjevnende på eksisterende sosiale forskjeller. Ett av mine barn hadde astma, og det var viktig å få et avbrekk fra vinter og kulde, så vi la gjerne inn et par uker i varmere strøk i løpet av vinteren. Da måtte vi formelt skrive barna ut av skolen og signere på at vi tok ansvar for undervisningen i perioden. Da var det selvsagt en æressak at de kom tilbake med minst like bra faglig progresjon som resten av klassen. Det er en del presumptivt smarte barn som kommer fra mindre akademiske familier. Hvis skolen abdiserer fra kjerneoppgaven å undervise vil det bli helt opp til den enkelte familie å sikre at barna lærer noe. Det er en oppskrift på å reprodusere og forsterke sosiale forskjeller.
Eg meiner vel at det ikkje er heilt idiotisk å telja desse timane. Som (tidlegare) lærar i "små" fag har eg temmeleg ofte erfart at desse fort kan verta forfordelte bak store og viktige fag (dvs, fag med sentralgjeve skriftleg eksamen), og det vert heilt umogleg å koma gjennom den undervisingsplanen ein har laga seg. Du har nok rett i at fasit er klar: elevane får alt for få undervisingstimar.Telling av gjennomførte undervisningstimer kan vel være av akademisk interesse, men blir vel bare ytterligere en demonstrasjon av etterhvert stadig mer umulige forhold - og enda en tidstyv
Jeg tror ikke du finner mange skoleledere som ikke ønsker å ha en dyktig pedagog i hvert klasserom de bestyrer. Det er nok av ledige rektor-stillinger i landet hvis noen har lyst til å prøve seg.Derfor er det fortsatt ubegripelig for meg at skolen ikke følger opp det ene nøkkeltallet med hvor mange undervisningstimer som faktisk gjennomføres av kvalifiserte lærere. For meg er det fortsatt selve kjernen: Man sender ungene på skole for at de skal lære noe fra folk som selv kan noe. Da er jeg som forelder «kunde» og forventer å få levert den tjenesten, ikke at undervisningen overlates til en tom stol.
Hvorvidt vikaren er faglært eller ufaglært er jeg usikker på om det finnes god nasjonal statistikk på, men andelen ufaglærte lærere er jo et lett søk for å finne ut. Det er vel oppunder 20%. Jeg er helt enig i tanken om at skolen skal levere, men det er på den annen side også utfordringen: Foreldre følger ikke opp barna godt nok lengre med lekser og lesing. Opplæringsloven er enda helt klar på at det primære oppdrageransvaret hviler på foresatte.Ja, men mitt poeng består: I en NPM-aktig modell som skal ta hensyn til en «kundes» behov er det helt forkastelig at denne «kunden» ikke skal få vite i hvilken grad tjenesten leveres. Den «kunden» er også skattebetaler og velger, og kan faktisk påvirke de rammevilkårene. Men det er vanskelig å skrive illsinte brev til rektor og stortingsrepresentanter hvis det eneste man har å gå ut fra er at barnet kommer hjem og forteller at de satt hele norsktimen og ventet på en vikar som aldri kom. Igjen. Det blir bare en anekdote. Her er det noen som er aktivt uvillig til å få fakta på bordet for å se størrelsen på problemet og gjøre noe med det. Hvorfor i all verden?
Rapporteringsregime, ja, fy f... Men hvis din etterspurte statistikk skal kunne komme på bordet, blir det jo behov for ytterlige rapportering..... Begynner å likne fær`t på Catch 22 eller noe i den duren.....Ser den, men utgangspunktet var at skolen allerede styres gjennom et NPM-aktig rapporteringsregime, og at den helt sentrale tanken om å fokusere på brukernes («kundenes») behov ser ut til å ha forsvunnet på veien når ingen kan fremskaffe statistikk over gjennomførte vs planlagte undervisningstimer.
Ad avsnitt 1: Det skjer ikke hos oss, kanskje fordi vi jobber i team og forholder oss til relativt store elevgrupper, der alle til en hver tid er informert om hva som er planlagt for hver time hver skoledag. Men klart, der finnes nok også skoler hvor en vikar mer eller mindre blir "overlatt til seg selv" og elevene de blir stilt overfor. Vet ikke helt om slikt er skolens skyld, men aner nok årsaken.....Jo, men et av mine store irritasjonsmomenter som forelder, nest etter utidig misjonering fra lærere med dobbeltrolle i menighetsrådet, var alle undervisningstimer som bare forsvant med elevene overlatt til seg selv eller til en ufaglært vikar med instruks om å forsøke å holde en viss orden, ikke å undervise noe. Det finnes fortsatt ingen statistikk som viser hvor ofte det skjer, men det er sannsynligvis ofte.
Jeg greide da alltids å undervise barna der skolen ikke ville eller kunne, men det andre poenget var da også at en skole som ikke vil eller kan levere undervisning vil reprodusere og forsterke sosiale forskjeller. Det favoriserer barn fra ressurssterke hjem i videre utdanningsløp og yrkeskarriere. Og det er kanskje ikke helt i tråd med skolens selvbilde.
Frå mi tid i felten hugsar eg at dei mest fruktbare timane ofte var dei gongane eg var sett inn som vikar, dumpa inn i ein annan lærar sitt undervisingsopplegg, og saman med elevane prøvde å gripa kva som eigentleg var spørsmålet i det dei arbeidde med. Men eg var aldri vikar i fag der eg openbert ikkje var kvalifisert.alle undervisningstimer som bare forsvant med elevene overlatt til seg selv eller til en ufaglært vikar med instruks om å forsøke å holde en viss orden, ikke å undervise noe. Det finnes fortsatt ingen statistikk som viser hvor ofte det skjer, men det er sannsynligvis ofte.
Eg trur stripene skildrar norsk ungdomsskule om lag på same måte som Lunsj skildrar norsk næringsliv.Meget artige striper, men samtidig jævlig trist!
Og kor mange liv kan det kosta med nokre sekunder manglande merksemd hjå læraren ?
Eg trur stripene skildrar norsk ungdomsskule om lag på same måte som Lunsj skildrar norsk næringsliv.
Historiene om Supermann er forresten fri fantasi, om nokon lurer. Batman er meir sakprosa.
Dette har eg stor tru på, men som alle andre pedagogiske nyvinningar (dette er jo eigentleg ikkje nytt heller) krev dette at du har studentar (eller elevar) som er motiverte og interesserte, og legg ned temmeleg mykje arbeid.Studenter som underviser hverandre: – Utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læring
En arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater. Står vi overfor en pedagogisk revolusjon av lærerutdanningen? spør forsker.www.forskning.no