Det er jo en nyttig øvelse å faktisk lære seg litt så man klarer å spille litt gitar, for å kunne skru litt på forsterkeren på EQ og bytte til annen gitar for å se at amp må skrus litt på igjen. Endre på pedaler for å få lyden man ønsker.
Veldig likt hifi på mange måter. De fleste som spiller inn i studio idag har clean DI på signalet og legger heller på effekter som tube screamer gir i etterkant på master istedet. En renere signalvei inn gir mer dynamikk å leke seg med i etterkant og også større muligheter. En Boss HM-2 skrudd till max (slik den skal brukes), gir ikke mye valgmuligheter i etterkant.
Et konkret hifi-eksempel hos meg er opplevelsen av «punch» og «dynamikk». Høyttalerne mine er bygget med massiv kapasitet i mellombassen, 2x12’’+1x10’’+1x6,5’’ pr side, alle med ~100 dB følsomhet og forsøksvis konstant spredningsmønster fra bass til diskant. Det gir en «varm» lyd med mengder av «kropp» og «fyldighet», bredt «holografisk» stereoperspektiv fra vegg til vegg, men ikke like mye «punch», «impact», eller hva man vil kalle det. Det var litt overraskende for meg, gitt mengden av rå slagkraft som faktisk er tilgjengelig. Det låter like uanstrengt ved 110 dB som ved 70 dB, og bør teoretisk sett greie 130 dB om man noensinne skulle få det for seg å forsøke.
En kontrast er de andre høyttalerne mine, JBL 9350 «high output/high impact» med kompresjonsdrivere og horn. De har også ~100 dB følsomhet, kapasitet til 130 dB, går ikke dypere enn 50 Hz, men har en frekvensgang på aksen som tilter litt oppover i øverste oktav. En annen observasjon var nevnte websider om lydproduksjon og tipsene der for å få mer «punch», ofte en dip i mellomtonen og et lite løft nederst og øverst.
Så jeg har gradvis justert litt på de parametriske eq-profilene, i steg på en halv dB eller så opp eller ned, og tilsvarende sidelengs med å flytte hvert pådrag noen Hz opp eller ned. Dette har blitt gjort «på øremål» over ganske lang tid heller enn ut fra responsmålinger i rommet, så det er selvsagt mulig at jeg har skrudd meg helt bort her, men det låter jo ikke så verst.
Dette er profilen som var aktiv i går kveld, hvor alt under ca 200 Hz må forstås som romkorreksjon for stående bølger, mens det over er mer justering av tonalitet for kombinasjonen høyttaler/rom/psykoakustikk/preferanse. På ett spor hoppet jeg nærmest ut av stolen på et anslag, så dynamikken begynner også å låte riktig.
Heller fikle her hvor jeg både ser og hører hva jeg gjør enn å betale absurde summer for å bytte svarte bokser med ukjent transferfunksjon. Men det er nå meg.