Synes vi skal respektere en hvers innfallsvinkel til vår hobby; det er plass til oss alle!
Ting tyder på at vi mennesker opplever musikk på svært forskjellig vis, og det er dermed å anse som helt normalt. Noen liker Elvis, andre Pavarotti eller Dio. Noen liker høy lyd, andre liker forsiktig volum, noen av oss fokuserer på opplevelsen av ekte klanger, andre på kontroll og frekvensområde, også videre....
Det jeg tror vi kan si noe om, er at en viss del av oss liker analoge medier (spolebånd, platespillere) bedre enn digitale kilder, og at denne gruppen tenderer også til å like NOS DAC'er bedre enn de som måler perfekt.
Tror ikke at noen er mer opptatt av å lese kurver enn å lytte til musikk, like lite som jeg tror at noen av oss innbiller oss at måling er bortkastet tid. Alle som produserer hifi måler selvsagt, men det er nok en viss forskjell på hvilke verdier de sikter seg inn på. Og til det siste er jeg nysgjerrig på en ting, og la oss benytte den mest beryktede produsenten som eksempel. For dess høyere opp i hierarkiet vi komme hos Audio Note, jo mer får man ut av disse overprisede boksene, men hva skjer egentlig med målingene av de typiske hifi-verdiene? Blir de bedre og bedre hifimessig, eller blir de verre og verre? Hva er det
egentlig som skaper den subjektive opplevelsen av et enda bedre produkt, om vi benytter målingene som forklaringsmodell?