Fridag og alenetid har denne ettermiddagen betydd Strauss. Faen så lettvint det er med streamer og harddisk
.
Bladde litt igjennom filene og fant intet mindre enn 23 forskjellige innspillinger av Vier Letzte Lieder, samlet i en og samme mappe. Downloaded i forne tider da Torrent fildeling var litt sånn....................... :
Har vært småselektiv og naturligvis ikke spillet hele verket med alle. En del kjenner jeg svært godt fra vinylavdelingen, mens andre var helt ukjente , og har fått mer spilling. Mine to favoritter beholder sine topplasseringer, men det var en del overraskelser lell.
Starter vi med skuffelsene blir det, overraskende kanskje, Rene Flemming, som i manges øyne er en kapasitet på Strauss. Både med Thielemans og Eschenback fungerer det ikke for denne lytter. Caballe og Lombard er også en no-no. Flagstad er kanskje den aller beste, men hva hjelper det når man ikke hører annet enn skurring og manglende orkester fra "78-masteren". Te Kanawa/Solti er også fanget i for dårlig opptak til å være fra 1990.
Så er det en masse "midt på treet" utgivelser som verken er spesiellt gode eller dårlige, pluss den tvilsomme 1973 Janovitz/Karajan. Hun er knall, han er dessverre ikke så veldig knall i mine ører. I stedet for å la Gundula skinne, så prøver han å ta all oppmerksomhet selv. Sorry.
Det er stadig ingen som slår Norman/Masur fra 1982, men jeg kunne sikkert levd med en av Popp sine to innspillinger. Sammen Med Tennstedt er hun alltid super, men med tanke på at hun høyst sannsynlig visste at hun selv nærmet seg en tidlig bortgang, så får hennes -93 utgave med Tilson-Thomas en egen Aura.
Stemme/Pappano, Studer/Sinopoli og Sass/Lukacs på Hungaroton får særs hederlig omtale fra undetegnede.
Slik går no dagan.
Steen