I_L
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.670
- Antall liker
- 6.383
^ Ok. Så hvordan skal et samfunn sikre at det er de riktige menneskene som akkumulerer enormt ved rikdom og makt, da?
Vi er nok ikke så veldig uenige i at demokrati, rettsstat, skattesystem og antitrust-regler legger nødvendig friksjon på den prosessen. Edit: Dessuten en fri presse og tilgang til utdannelse og informasjon, som motvekt til folk som forsøker å veksle inn økonomiske ressurser til politisk makt ved hjelp av demagogi.^ Ok. Så hvordan skal et samfunn sikre at det er de riktige menneskene som akkumulerer enormt ved rikdom og makt, da?
Det forløpet er jeg jo langt på vei veldig enig i, og som sagt kan stemmeseddelen også betraktes som et våpen. De marginaliserte i vesten kommer ikke til å plukke frem høygaflene og storme parlamenter, men stemme frem mer og mer polariserende politikere som undergraver de politiske systemene og de demokratiske institusjonene. Og den logiske endestasjonen er dermed fortsatt den samme.Det var mest borgerkrigsscenariet ditt jeg var litt skeptisk til. For meg ser det ikke ut til å fungere på den måten, ikke før makthaverne allerede begynner å miste grepet og trykkokeren eksploderer. Så lenge forskjellene øker i et land med allerede ekstreme forskjeller betyr det også at det repressive maktapparatet fortsetter å bli sterkere.
Dette er jo den store "kostnaden" som mange synes å være blinde for. Delvis ideologisk sammenfall med populistiske holdninger gjør at man ikke ser endestasjonen for samfunnet. Podcasten jeg linket til, om det britiske helsevesenet, er også et dypdykk i disse problemstillingene. Selv er jeg opptatt av begrepet samfunnslim, og da altså ikke -slim.Det forløpet er jeg jo langt på vei veldig enig i, og som sagt kan stemmeseddelen også betraktes som et våpen. De marginaliserte i vesten kommer ikke til å plukke frem høygaflene og storme parlamenter, men stemme frem mer og mer polariserende politikere som undergraver de politiske systemene og de demokratiske institusjonene. Og den logiske endestasjonen er dermed fortsatt den samme.
Dette er mer eller mindre som om jeg skulle skrevet det selv. Skatt og omfordeling handler i motsetning til hvordan det som regel fremstilles, mer om tilgang enn om likhet. Eiendomsrett er i praksis en fjerning av tilgangen til ressurser for alle andre enn den som eier dem. Og selv om eieren gir dem bort eller selger dem så betyr det bare at de bytter hender, de er fortsatt ikke tilgjengelige for allmennheten. Og derfor er det ikke mulig å sikre tilgang til ressurser som en rettighet, med mindre eierskap skattlegges og en andel av ressursene slik fristilles. Så omfordeling er ikke bare et spørsmål om likhet eller sosialisme, men også et spørsmål om rettigheter. Skal tilgang til ressurser som vi trenger for å overleve være en rettighet? Hvis svaret på det skal være ja, så må vi ha omfordeling.Dette er jo den store "kostnaden" som mange synes å være blinde for. Delvis ideologisk sammenfall med populistiske holdninger gjør at man ikke ser endestasjonen for samfunnet. Podcasten jeg linket til, om det britiske helsevesenet, er også et dypdykk i disse problemstillingene. Selv er jeg opptatt av begrepet samfunnslim, og da altså ikke -slim.
Hva holder et samfunn sammen, i grunnleggende forstand? Diktaturer får det til ved undertrykking og ensretting, og da oftest brutal.
Demokratier får det til ved at tilgang til samfunnets muligheter og fordeler oppfattes som likt fordelt og likt tilgjengelig. Merk at jeg skriver "tilgangen til", og ikke at samfunnets ressurser skal fordeles likt, fordelingen er en funksjon av innsatsvilje og forutsetninger. Og her er det samfunn tidligere kunne regulere veldig store ulikheter ved på den ene siden å skattlegge/avgiftsbelegge, og på den andre siden å subsidiere/støtte vanskeligstilte.
Men her faller jeg helt av. Det finnes ikke noe samfunnslim i en slik fremstilling av evig kamp mellom gode og onde krefter i politikken. Tvert om er den polariserende og jeg vil påstå i høyeste grad populistisk. Forskjellen på høyresiden og venstresiden er ikke noen naturgitt evig dikotomi, men handler mer om forskjellig vekting av de ulike hensynene i samfunnet og politikken. Og i hvert fall i Norge så er det langt mer partiene ser likt på, enn det er som skiller dem ad. Det er for eksempel ingen partier i Norge som er prinsipielt i mot all skatt, eller prinsipielt i mot eiendomsrett, i hvert fall hvis man ser bort i fra noen ytterst små grupperinger som Liberalistene og Tjen Folket.Høyresiden beskytter oppover og sparker nedover. Om du mislykkes, er det din feil. Mulighetene er der, men du er tiltaksløs.
Venstresiden beskytter nedover og sparker oppover. Etablissementet sperret for oppkomlinger og det måtte opprør til, nedenfra, for å åpne for bedre tilgang til samfunnets ressurser for flere.
Og her er jeg helt enig igjen. Rart med det.Det ironiske her er at de som flykter til Sveits for å telle pengene sine er med på å bryte ned samfunnet de fortsatt ønsker tilhørighet i, ved å nekte å være med på en likere fordeling av utkommet av at de har kunnet bruke samfunnets ressurser.
Det blir en for enkel utlegging av poenget, syns jeg. Et "samfunnslim" kan utgjøres av diktat, som i et eneveldig monarki, der majestetsforbrytelse betinger dødsstraff; av kravene i religiøs konformitet (som vi ser i de fleste muslimske land idag, som vi så i en rekke katolske inntil nyere tid. Det var ditto i arbeiderbevegelsenes fagforeningsplikt, osv.Men her faller jeg helt av. Det finnes ikke noe samfunnslim i en slik fremstilling av evig kamp mellom gode og onde krefter i politikken. Tvert om er den polariserende og jeg vil påstå i høyeste grad populistisk. Forskjellen på høyresiden og venstresiden er ikke noen naturgitt evig dikotomi, men handler mer om forskjellig vekting av de ulike hensynene i samfunnet og politikken. Og i hvert fall i Norge så er det langt mer partiene ser likt på, enn det er som skiller dem ad. Det er for eksempel ingen partier i Norge som er prinsipielt i mot all skatt, eller prinsipielt i mot eiendomsrett, i hvert fall hvis man ser bort i fra noen ytterst små grupperinger som Liberalistene og Tjen Folket.
Gode vs. Onde krefter må du innestå for selv. Det handler om impulser i samfunnet, og hvorvidt de er gode eller onde handler vel om ståsted? Det er mulig å se på disse impulsene som iboende og universelle. At utfordrere fikk større gjennomslagskraft da demokratiet ble innført er en selvfølge, og for de utfordrede er dette et onde, for utfordrerne et gode, men impulsene i seg selv er ingen av delene, de er essensielt vesentlige og uunngåelige.Det er vanskelig å være uenig i dette, men jeg ser ikke helt sammenhengen med kritikken av din fremstilling av politikk som en godes kamp mot onde.
Det er vel essensen i Trumps argument denne gangen også, hvis det kan kalles et «argument».Og min påstand er altså at demokratiet har sluttet å representere viktige stemninger/behov i velgermassen, på vegne av dagens topper i hierarkiet: de ultrarike (relativt sett). Og dette skaper forbitrelse, opposisjon og velgerbevegelser til det man håper er bedre representasjo.
Eller som i USA da Trump ble valgt: "I wanted to shake things up" - meldte mange velgere.
Mulig jeg ikke formulerte meg tydelig nok der. Poenget jeg forsøkte å formidle var det fåfengte i ytre venstres «sjølproletarisering» og rop om «væpna revv’lusjon». Det er lett å vifte med sånt for millionarvinger som Moxness og Smith-Sivertsen, som tydeligvis behøver å bearbeide en eller annen indre uro over å ha vokst opp i bedrestilte kår uten selv å legge to pinner i kors for rikdommen. Det gir de merkeligste utslag, ser det ut til.For meg synes det ikke å være en generell speilvending mellom venstre- og høyresida når det gjelder utviklinga. Venstresiden bikker mellom naivitet og tiltaksløshet etter å ha driftet over i et slags ingenmannsland ideologisk sett. Asbjørns forsøk på å holde opp den røde fare i form av 'revvlusjon' blir bare for dumt, tilsvarende med Hagen/Listhaugs 'disse sosialistene overalt'. Det er på høyresiden ting skjer og det er alltid den veien samfunnene går når de lefler med autokratiske strømninger.
Her et eksempel. De som jobber i helger, kvelder, julaften og på onsdagen når de vellykka sitter i påskebilkø til hytta kan ikke få like mye som de andre, de der nede skal være der nede. Bedriftene tjener så dårlig. Men det gjør de jo alltid. Husk å kjøpe doruller hvis det blir streik.Problemet med høyresiden er ikke at de er onde. De er likegyldige. Og det er nesten like ille. Når wall-mart betaler så dårlig at ansatte må stå i matutdelingskø så er det fordi selskapet kan gjøre det (dårlig lovverk) og fordi de ikke bryr seg om hvorvidt ansatte kan leve på lønna de får, som igjen skyldes likegyldighet og mangel på empati.
Når Erna & Co hevder at skattelette/mer penger mellom hendene på de rike gjør dem investeringslystne og kreative mens folk i andre enden av skalaen blir late av mer penger - så er det et uttrykk for det samme. Likegyldighet. Man bryr seg egentlig ikke om alle, bare noen. Hva er det Hegnar og Stavrum holder på med, uke etter uke? De jobber med huene våre slik at når vi endelig forlater den norske modellen så skal vi gjøre det uten dårlig samvittighet for alle som blir sittende igjen i søla.
Et ord som prekariatet begynner å bre om seg.Her et eksempel. De som jobber i helger, kvelder, julaften og på onsdagen når de vellykka sitter i påskebilkø til hytta kan ikke få like mye som de andre, de der nede skal være der nede. Bedriftene tjener så dårlig. Men det gjør de jo alltid. Husk å kjøpe doruller hvis det blir streik.
NHO advarer mot at lønningene for service- og butikkansatte stiger for mye
En høy lønnsvekst i service- og handelsbransjen vil få langt større konsekvenser for enn for andre næringer, mener NHO.frifagbevegelse.no
Riktig nok i Sverige men for mange år siden var det en forfatter (han med snabba cash tror jeg) som påpekte at øverste og nederste samfunnslag driter i lover, men av helt ulike grunner.Litt av et paradoks at de lavtlønnede snart ikke har råd til å bo i Norge, men de rikeste har heller ikke råd til å bo her.
Det er også et fint eksempel for folk som svirrer rundt i den villfarelse at det stort sett er ansattes arbeidskraft som skaper verdiene osv. arveidsintensiv servicenæring er stort sett det minst lønnsomme det er mulig å drive med og en av de sikreste måtene å bli kvitt penger om man har for mye av sorten er å starte en restaurant eller en bar. Man kan selvsagt mene, og godt med rette, at slikt et for dårlig betalt men om man skulle justere lønnsnivået kraftig og dermed prisene så ville også mye gå konk.Her et eksempel. De som jobber i helger, kvelder, julaften og på onsdagen når de vellykka sitter i påskebilkø til hytta kan ikke få like mye som de andre, de der nede skal være der nede. Bedriftene tjener så dårlig. Men det gjør de jo alltid. Husk å kjøpe doruller hvis det blir streik.
NHO advarer mot at lønningene for service- og butikkansatte stiger for mye
En høy lønnsvekst i service- og handelsbransjen vil få langt større konsekvenser for enn for andre næringer, mener NHO.frifagbevegelse.no
Jada, det er synd på de som driver dagligvare som Johansen, Reitan og Rimi Hagen, "sikreste" måten å bli kvitt penger.Det er også et fint eksempel for folk som svirrer rundt i den villfarelse at det stort sett er ansattes arbeidskraft som skaper verdiene osv. arveidsintensiv servicenæring er stort sett det minst lønnsomme det er mulig å drive med og en av de sikreste måtene å bli kvitt penger om man har for mye av sorten er å starte en restaurant eller en bar. Man kan selvsagt mene, og godt med rette, at slikt et fot dårlig betalt men om man skulle justere lønnsnivået kraftig og dermed prisene så ville også mye gå konk.
De har lave marginer men enorme volumer. Det funker også. Dersom de drev ren veldedighet (altså gikk i null) så ville dine dagligvareutgifter bli 3-4% lavere. Altså at du istedenfor å betale 1734 på ukenes storhandel ville du betale 1680 eller noe deromkring.Jada, det er synd på de som driver dagligvare som Johansen, Reitan og Rimi Hagen, "sikreste" måten å bli kvitt penger.
Huffameg om de ansatte tjente bedre hos dem
Noegesgruppen som helhet tjener 3-4% årlig. Årsrapportene er offentlige om du vil forvirres av lett tilgjengelige fakta. Er kun Elkjøp/power og denslags som driver med like lave marginer. alt handler om volum.Greit at det er lave marginer på selve omsetningsleddet av matvarer, men det hentes vel endel på distribusjonsleddet, grossistleddet og egne merkevarer.
Det ville være rart å halshugge serveringssteder siden de knappest tjener penger til tross for friske påslag på inn- og utpris. Men det er en fin illustrasjon på at prisen på noe avhenger av langt mer enn varene som kjøpes inn.Før man "halshugger" restauranter og barer bør man tenke å at disse faltisk betaler en god del mere for drikkevarene en hva du gjør når du
går på Polet. Det er noe som heter "serveringsavgift" ( eller noe i den dur ) som alle slike steder må betale fordi de servere alkohol til sine gjester.
Og tradisjonelt har det disse stedene tjente mest på vært blandevannet. Der har det vært hysterisk påslag.
Det er nok mange og sammensatte grunner til at det politiske landskapet i USA og Vesten har forandret seg siden 60-tallet, men jeg tror mye handler om at tidene generelt har forandret seg. Etterkrigstiden var en periode for nasjonsbygging, etter at mye av verden hadde blitt lagt i grus ikke bare én, men to ganger i løpet av en snau generasjon. Og så bidro nok også den kalde krigen til at man samlet seg mer mot en felles fiende, som førte til at fellesskapet og nasjonsstaten og det den stod for var mye viktigere for folks identitet enn det er i dag.I_L: hvordan forklarer du glideforskyvningen vi har sett hos det republikanske partiet i USA fra 60-tallet og fram til det partiet vi har i dag? For et år eller to siden var det et innlegg (tror det var fra Hardingfele) med en reklameplakat fra 50-tallet for GOP med det de gikk til valg på, Det var overraskende mye som lignet på hva SV snakker om, som styrk fagforeningene og høy beskatning av høye inntekter. Langt til venstre for det demokratiske partiet i USA nå. Hva har skjedd?
At et ettertraktet gode som "passe stor bolig noenluinde sentralt i Oslo" er et knapt gode er det fremfor alt poltikken og ikke markedet som har sørget for. Arealprioriteringer er politiske spørsmål og dersom det skal bygges flere boliger på allerede bebygget eller på andre måter beslaglagt areal må noen tørre å ta upopulære beslutninger. Der jeg bor f.eks, i området rundt Sæter på Nordstrand som er et slags lokalsentrum kunne man i prinsippet omregulert masse areal fra småhusbebyggelse (altså eneboliger/rekkehus) til blokkbebyggelse. Det ville garantert blitt et himla leven med eksisterende boende og kommer med sine bivirkninger selvsagt, men det er strengt tatt en ren politisk beslutning. I Oslo har de ganske nylig revidert småhusplanen, noe som i praksis reduserer hvor mye som kan bygges. Nå synes jeg ikke det er særlig pent med tre-fire-frem helt like "funkis"fuglekasser med takterrasse ingen bruker og trapp opp ditt og masse asfaltering osv, men det blir i alle fall flere boliger av denne eplehageutbyggingen selv om den ikke har allverdens å si for boligvolumet i Oslo, det er det store leilighetsprosjekter som driver.Boligmarkedet, arbeidsmarkedet, utdanningsmarkedet, helsemarkedet - du klarer deg omtrent ikke på ei vanlig lønn lenger og om du så gjør er sannsynligheten for at du mister pengene dine til slutt ganske så stor. Når samfunnet polariseres mellom de som eier dette systemet og de som forbrukes i det så vil også politikken polariseres, enten vi liker det eller ikke. Vi er ikke der i Norge enda, men retningen er der. Matutdelingskøene vokser også her i landet.
USA har helt klart bikket over et punkt hvor forskjellene har blitt så store at de truer stabiliteten i samfunnet, og ikke i fremtiden, men nå. Noen utgreiende analyse om hvordan det utartet skal jeg dog ikke begi meg ut på, selv om jeg observerer at andre gjør det uten at jeg vil betrakte analysene som særlig objektive. Den ideologiske kampen mot kommunismen og Sovjetunionen ga nok litt for sterk grobunn for en idé om at staten i seg selv er et onde og at avregulering og privat entreprenørskap er veien til Narnia. Men samtidig er USA et veldig stort og sammensatt land både kulturelt og etnisk, og den føderale staten der har på mange måter mer til felles med EU enn med de europeiske nasjonsstatene om sådan. Og tanken om å bli styrt fra Brüssel resonnerer som kjent ikke særlig godt her hjemme heller.Du svarte forsåvidt ikke så veldig utfyllende på spørsmålet du siterte, men det er nå greit. GOP er kjøpt av Big Oil, Big Pharma etc, spør du meg. Og må ty til generell kulturkrig (abort, religion, identitet, fortidsdyrking, ismer) for å bli gjenvalgt av dem man utnytter. Ikke akkurat et resultat av generell samfunnsutvikling. Ismer og 60-tallet er da heller ikke så viktige, det er framtida som teller. For meg ser det ut som vi har en generell høyredreining der markedet skal styre en stadig større del av folks liv og der politikkens rolle er å legge til rette for dette. Det kan være kjempegreier et stykke på vei, varer og tjenester strømlinjeformes på veien. Problemene kommer når dette ikke styres og forskjellene på de som eier og de som ikke eier stadig blir større. Som i USA. Boligmarkedet, arbeidsmarkedet, utdanningsmarkedet, helsemarkedet - du klarer deg omtrent ikke på ei vanlig lønn lenger og om du så gjør er sannsynligheten for at du mister pengene dine til slutt ganske så stor. Når samfunnet polariseres mellom de som eier dette systemet og de som forbrukes i det så vil også politikken polariseres, enten vi liker det eller ikke. Vi er ikke der i Norge enda, men retningen er der. Matutdelingskøene vokser også her i landet.
Og når ble konservativ politikk ensbetydende med markedsliberalisme (beklager ismen) på stort sett alt? Regner meg faktisk som ganske konservativ selv, men ikke på den måten. Siden jeg er dobbeltarbeidende i nedre del av skalaen har jeg ikke tid til å lese riktig så mye som jeg skulle ha gjort og må nøye meg med å se meg rundt og tenke selv.
Er ikkje dette eigentleg ei styrt utvikling for å i praksis pressa fram kommundesamanslåingar ved å påleggja dei so mykje at det er umogeleg å klara det i små kommuner?Litt pauseunderholdning:
Meninger: Hvordan er det mulig at en kommune midt i vakre Lofoten truer med å slå seg selv konkurs? (vg.no)
Nylig varslet Moskenes ordfører Hanna Sverdrup en slags bankerott. Kommunen skylder banken 90 millioner.
...
Den har bygd seg opp over mange år, til tross for at Moskenes tjener mer penger enn snittet. Som høyinntektskommune må de faktisk avgi skatteinntekter til fattigere kommuner landet rundt.
...
Geir Vinsand i NIVI Analyse tror knapt Moskenes er noe enkelttilfelle. Han mener flere kommuner vil kollapse, med start i nord og spredning til sør.
– Jeg er så rystet over kommuneforvaltningen i Nordland og Finnmark. At det går an å kombinere så mange kommuner med så store oppgaver i 2024, sier han over telefon.
Han mener Stortinget tar en «vanvittig» risiko ved å pålegge alle, stor som liten, de samme oppgavene uten noen plan for faglig og økonomisk bærekraft.
– Jeg er dypt bekymret for rettssikkerheten og for likeverdige velferdstjenester. Det kan du bare skyte en lang pil etter i mange av dagens småkommuner i møte med mye skarpere utfordringer, sier Vinsand.