Da trengs et effektivt lovverk som kan brukes mot butikker og tjenester som nekter kontant betaling. Begynner å bli en del av de. Det skjer absolutt ingenting, annet enn en artikkel i tabloidene når noen klager.dette er en god ting, å kunne bruke kontanter er viktig og dersom man bruker kontanter klarer man bedre å holde en sunn personlig økonomiRegjeringen vil lovfeste retten til å betale kontant
TV 2 Nyheter Livestudio - Siste nytt i dagwww.tv2.no
Jeg misliker prinsipielt at data om hvor jeg bruker mine penger ender opp i en eller annen kommersiell database.Hvorfor det?
Om man foretrekker kontanter kan man vel handle hos de som tar i mot kontanter?
Selv blir jeg alltid litt mistenksom når kunden foran meg betaler kontant fra en bunke tusenlapper.......
Syns forsåvidt også at det er viktigere at samfunnet får flere måter å bekjempe organisert kriminalitet på
enn at noen har problemer med å bruke bank-kort. Det er spørsmål om opplæring.
At man ikke forstår hvordan betalingskort virker er ikke et argument.
At man ikke vil bruke bank-kort er ikke et argument.
Om du ikke vil at noen skal vite hvor pengene dine kommer fra - vel, det er ditt problem.
Om du tror at elektronisk betaling virker mot organisert kriminalitet, meld deg opp på StandUp Norge!Da sliter du veldig!
Regner med at du ikke har konto i noen Meta-eid nettside heller.
Også litt merkelig standpunkt at kampen mot organisert kriminalitet må vike for at din totalt uinteressante pengebruk ikke skal registreres.
Var vel ikke akkurat de to gruppene jeg tenkte på....... Det er heller ikke snakk om å ha madrassen full av kontanter, men å ha en backup tilgjengelig i påkommende tilfelle.. det trenger ikke være mer enn en tusenlapp eller to - helst i mindre sedler.... Kontant betaling for svart arbeid er nok et atskillig mindre problem enn vi tror, - da gitt at kontantuttak på noen titalls tusen eller mer nå er tilnærmet umulig. Den svarte kontantøkonomien som absolutt finnes, er ikke avhenging av minibanker... eller de få bankkontorene som er igjen.....
Sentralbanklovens § 3-5 er enkel og klar nok:Da trengs et effektivt lovverk som kan brukes mot butikker og tjenester som nekter kontant betaling. Begynner å bli en del av de. Det skjer absolutt ingenting, annet enn en artikkel i tabloidene når noen klager.
§ 3-5.Tvungent betalingsmiddel
(1) Norges Banks sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen har plikt til å ta imot mer enn 25 mynter av hver enhet i én betaling.
(2) Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent betalingsmiddel. Norges Bank kan gi forskrift om avgrensning av hva som er tvungne betalingsmidler og om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter, herunder om gebyr.
F.eks. Cutters omgår dette ved å få kunder til å akseptere betingelser på forhånd. De aksepterer ikke kontanter. Jussen er uklar og de har fått støtte fra jurister på at de ikke gjør noe ulovlig. Det trengs nytt, vanntett lovverk.Sentralbanklovens § 3-5 er enkel og klar nok:
Men det trengs noe oppstramming av håndhevningen.Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) - Kapittel 3 Norges Banks oppgaver og virkemidler - Lovdata
Kapittel 3 Norges Banks oppgaver og virkemidlerlovdata.no
mvh
KJ
Jusprofessor er uenig med deg.Lovens ordlydd er utvetydig nok - at sedler og mynt fra Norges Bank er tvungent betalingsmiddel. Det er håndhevingen og praksisen som er utvannet og uklar.
mvh
KJ
Her er forresten forslaget:Jusprofessor er uenig med deg.
Det er en grunn til at det diskuteres nytt lovverk. Det gamle kan omgås da det ikke er spesifikt nok, og da må jo noe gjøres.
"NRK hadde ikke grunnlag for å fastslå at denne praksisen er ulovlig. Vi beklager den feilaktige framstillingen.
I samme sak ble jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen intervjuet. I den første versjonen av saken kom det ikke fram at Marthinussen mener at det er fullt lovlig å ikke ta imot kontanter, så lenge kunder blir gjort oppmerksomme på dette før de handler hos en bedrift. "
BankAxept koster 10 øre pr transaksjon og 0.06% av transaksjonsvolum. Begge deler før volumrabatter. I tillegg er det noen abonnementskostnader og evt leie av / kostnader for terminal. Uansett størrelse på transaksjonen vil den maksimale kostnaden være 5 kroner.Det som kanskje er verst med kort bruk, bortsett fra distansering til pengene og innsamling av data er at bankene tar sin del av kaka i økonomien. Et par prosent gebyr av all kortbruk blir fort endel kroner.
Veit ikke helt hvordan du regner?BankAxept koster 10 øre pr transaksjon og 0.06% av transaksjonsvolum. Begge deler før volumrabatter. I tillegg er det noen abonnementskostnader og evt leie av / kostnader for terminal. Uansett størrelse på transaksjonen vil den maksimale kostnaden være 5 kroner.
Det er, for butikkene, nok veldig mye billigere enn å håndtere store mengder kontanter.
Så for en tusenlapp i omsetning så blir det da maksimalt 10 øre + 0.6 øre, 10,6 øre i gebyr. Til sammenligning gir en tusenlapp ca 12 øre i renteinntekter pr dag i disse tider så bare å få pengene på en konto kjapt dekker transaksjonskostnadene.
For VISA/MasterCard etc er det betydelig høyere. AmEx og Diners Club tror jeg er de verste, steder i Norge er gjerne ikke veldig begeistret for folk som vil betale med AmEx og mange steder tar det ikke i det hele. Diners Club finnes vel knapt i Norge
På tdriftskonto har man neppe det (jeg vet ikke hva dom er vanlig der men 0% er kanskje i nærheten) For akkumulerte overskudd osv så bør dret være grei skuring å få 4.5% vil jeg tro som er hva jeg regnet med. Når noen betaler med kort får man vel dagens rentedag, det får man neppe med cash som skal hentes, telles og settes inn.Veit ikke helt hvordan du regner?
Men vis meg den dagligvare butikk som har en bankavtale som gir 12øre i renteinntekt pr dag per tusenlapp.
En slik foliokonto skulle jeg også gjerne hatt.
Det er jo de som ikke betaler regningen i tide først og fremst.Men hvem betaler denne rabatten mon tro?
Den godeste Robert Næss burde kanskje sjekket litt med aktuarene i eget livselskap, så tror jeg han hadde innsett at statistikkompetansen hos de som faktisk jobber med beregningene innen pensjon er vesentlig høyere enn hos de fleste av oss, inkludert han selv.Og så var det dette med alder og pensjon og riktig pensjonsalder og gjenværende leveår og så videre.
Hvem kan forvente å leve lengst: en bestefar på 60 år eller hans nyfødte barnebarn?
Dette høres kanskje ut som et lett spørsmål. Den forventede levealderen i Norge har jo økt med to år og fem måneder per tiår siden år 1900. Det kan da være fristende å hente frem kalkulatorene og slå fast at den lille gutten har en forventet levealder som overgår bestefaren med 14 år.
Daniel Kahneman døde i påsken i en alder av 90 år, og han regnes som en av vår tids største tenkere. En av de tingene han satte søkelys på, var den menneskelige svikten når det gjelder sannsynlighetsregning. Vi har en tendens til å regne feil, slik de aller fleste gjør i dette eksempelet.
Selv om bestefaren var født i en tid hvor forventet levealder var langt lavere enn i dag, har han allerede overlevd i 60 år. Han har ikke dødd i ulykker eller fått noen dødelige sykdommer i ung alder. Det blir derfor mest riktig å se på hvor lang gjenværendelevetid en typisk 60-åring har i Norge i dag.
Tabellene til Statistisk sentralbyrå viser 24 år. Dermed har bestefaren en forventet levealder på 84 år. Det nyfødte barnebarnet har derimot en forventet levealder på 81 år.
De fleste har sikkert hørt om at inntil 1973 hadde vi en pensjonsalder på 70 år, og så levde folk til de var 74 år.
I dag får man inntrykk av at folk pensjonerer seg tidlig i 60-årene og så driver de gjerne med fjellklatring frem til de er 80 eller 90 år gamle. Det tilsier en eksplosjon i pensjonsutgiftene og kan kanskje forklare at folk aksepterer den nye pensjonsreformen som innebærer at man må jobbe lenger.
De faktiske tallene er ikke like eksplosive.
I 1973, da pensjonsalderen ble senket til 67 år, kunne den nypensjonerte regne med å leve 14 år til. I dag er forventet gjenværende levetid for en 67-åring 19 år. Det er fortsatt en økning, men den er langt mindre enn økningen forventet levetid tilsier. Det er mye som tyder på at denne veksttakten vil avta.
En som var 85 år i 1846, hadde en gjenværende levealder på 4,6 år. I løpet av de siste 178 årene har den økt med bare to år.
I Sverige finnes det tall tilbake til 1752. Selv om den forventede levealderen for en nyfødt har økt fra 35 år da til 83 år i dag, har en 85-årings forventede gjenværende levetid økt fra 5,3 år til 6,6 år.
Dette indikerer at den gjenværende levetiden for en som har passert 70 neppe vil øke drastisk.
Jeg har funnet fødselsår og levealder til seksti av mine forfedre. Det har stort sett levd lengre enn gjennomsnittet. Det kan være fristende å tolke det som at jeg har gode gener, men det blir en feiltolkning.
Siden jeg utelukkende ser på menn som har fått barn, har jeg jo valgt ut personer som i det minste har overlevd de første tiårene. Når jeg ser på topplisten over de som levde lengst, finner jeg forfedre som ble født for opptil flere hundrede år siden.
I den nye pensjonsreformen ser man for seg at pensjonsalderen skal øke med én til to måneder for hvert år. En 20-åring som begynner å jobbe i dag, kan da forvente at pensjonsalderen øker til et sted mellom 71 og 75 år. For at han skal få like lang pensjonsalder i det øvre intervallet som dagens 67-åring får, må den forventede gjenværende levealderen øker mer i denne perioden enn den har gjort i de siste to hundrede årene.
I disse beregningene er ikke selve livskvaliteten tatt med. De ekstra leveårene kommer mot slutten, og nesten halvparten av de som er over 90 år har utviklet demens.
Det kan bety at man etter hvert får færre gode år som pensjonist.
Nå skal en være forsiktig med å bruke statistikk til å forutse fremtiden, men mye tyder på at den menneskelige svakheten rundt sannsynlighetsregning gjør at vi overdriver hvor lenge vi vil leve.
For den økonomiske utviklingen er derimot lengre yrkesliv og kortere pensjonstid positivt.
Overdreven tro på langt liv som pensjonist | DN
Vi hører stadig vekk om økende levealder, men vi glemmer at forventede gjenværende år for en på 70 ikke øker særlig mye.www.dn.no