Diverse Hva har gått riktig i Norge?

[PederP]

Oppturen

Siste nytt fra ditt nærområde. Lokale nyheter og utvalgte aktualiteter fra NRK Hedmark og Oppland.

www.nrk.no

 

[Jim I Hendriksen]

Humlene er de viktigste arbeiderne i norske veksthus

Ingen humler, ingen norske tomater. De kanskje viktigste arbeiderne i norske veksthus produseres i et ombygd fjøs.

www.nrk.no

 

[PederP]

Denne roboten kan endre vinbransjen

PASO ROBLES (E24): En ny, norsk maskin har nettopp ankommet USA. Det kan føre til en revolusjon i den amerikanske vinindustrien.

e24.no

 

[4-string]

To rettssaker og en halv million senere slipper fortsatt ikke disse lettkrenkede ofrene inn.

Lagmannsretten: – 23-årsgrense på utesteder er ikke diskriminering

Tre ungdommer klaget på at de ikke fikk komme inn på utested. To rettssaker og en halv million kroner senere kommer de fortsatt ikke inn.

www.nrk.no

 

[Sluket]

Bra! Da jeg var ung mann i Oslo var det stor differensiering på utestedenes aldersgrenser, fra 18 til flerogtyve. Ingen som synes det var rart....18-åringer hadde da ingen ting på eksklusive nattklubber å gjøre, like lite som godt voksne hadde noe på Kroa i Storgata å bestille

 

[Polka]

Regjeringen vil lovfeste retten til å betale kontant

TV 2 Nyheter Livestudio - Siste nytt i dag

www.tv2.no

dette er en god ting, å kunne bruke kontanter er viktig og dersom man bruker kontanter klarer man bedre å holde en sunn personlig økonomi

Da trengs et effektivt lovverk som kan brukes mot butikker og tjenester som nekter kontant betaling. Begynner å bli en del av de. Det skjer absolutt ingenting, annet enn en artikkel i tabloidene når noen klager.

 

[Handsoer]

Hvorfor det?
Om man foretrekker kontanter kan man vel handle hos de som tar i mot kontanter?
Selv blir jeg alltid litt mistenksom når kunden foran meg betaler kontant fra en bunke tusenlapper.......
Syns forsåvidt også at det er viktigere at samfunnet får flere måter å bekjempe organisert kriminalitet på
enn at noen har problemer med å bruke bank-kort. Det er spørsmål om opplæring.
At man ikke forstår hvordan betalingskort virker er ikke et argument.
At man ikke vil bruke bank-kort er ikke et argument.
Om du ikke vil at noen skal vite hvor pengene dine kommer fra - vel, det er ditt problem.

 

[Hønndjevelen]

Hvorfor det?
Om man foretrekker kontanter kan man vel handle hos de som tar i mot kontanter?
Selv blir jeg alltid litt mistenksom når kunden foran meg betaler kontant fra en bunke tusenlapper.......
Syns forsåvidt også at det er viktigere at samfunnet får flere måter å bekjempe organisert kriminalitet på
enn at noen har problemer med å bruke bank-kort. Det er spørsmål om opplæring.
At man ikke forstår hvordan betalingskort virker er ikke et argument.
At man ikke vil bruke bank-kort er ikke et argument.
Om du ikke vil at noen skal vite hvor pengene dine kommer fra - vel, det er ditt problem.

Jeg misliker prinsipielt at data om hvor jeg bruker mine penger ender opp i en eller annen kommersiell database.
Om jeg donerer til Frelsesarmeen, drekker på pøbben eller handler dyrt hifistasj er min, og min alenes, info

 

[Handsoer]

Da sliter du veldig!
Regner med at du ikke har konto i noen Meta-eid nettside heller.
Også litt merkelig standpunkt at kampen mot organisert kriminalitet må vike for at din totalt uinteressante pengebruk ikke skal registreres.

 

[Hønndjevelen]

Da sliter du veldig!
Regner med at du ikke har konto i noen Meta-eid nettside heller.
Også litt merkelig standpunkt at kampen mot organisert kriminalitet må vike for at din totalt uinteressante pengebruk ikke skal registreres.

Om du tror at elektronisk betaling virker mot organisert kriminalitet, meld deg opp på StandUp Norge!

 

[Aurora]

I en krisesituasjon vil nok kontanter være eneste reelle betalingsmiddel, - og det trenger ikke nødvendigvis være krig... Det er ikke så veldig mange år siden der fortsatt gikk an å handle på butikken ved langvarige strømbrudd... lys fra noen gasslykter og sveiv på kassaapparatet, - og cash kontant...
Svært mange steder i Norge er fortsatt nokså utsatt ved diverse former for naturskade. Det er kun få år siden store deler av Lofoten var strømløse i en uke, - noen deler i ver to uker, da en hovedlinje ble ødelagt av uvær... Det er nok av andre muligheter enn strøm, hvis man ser etter...

 

[MML]

Kontanter vil aldri bli et reelt alternativ for andre en preppere eller andre spesielt interesserte. De aller fleste har i praksis ikke sett kontanter de siste 10-15 år. Det er vel ingen som har en haug kontanter liggende hjemme og hvordan i alle dager skal man få ut disse kontantene ved en "krise"? Bankene har jo ikke kontanter lenger og dersom det virkelig er krise så vil jo heller ingen minibanker fungere. Jeg kan ikke huske å ha brukt kontanter til annet enn bursdagsgaver i barndommen og jeg er neppe alene.

For de som er bekymret for elektroniske spor, så er det nok desverre (?) slik at denne kampen for lengst er tapt. Jeg er langt mindre bekymret for om mitt betalingsmønster kjennes av min bank, enn at store private selskaper vet alt om mine bevegelser, preferanser og nettverk. Jeg er vel egentlig ikke så bekymret for dette heller og de som virkelig fremstår suspekte er den som lever i 2024 uten å etterlate seg noen elektroniske spor.

 

[Aurora]

Dagens butikker ( og annet) er helt avhengige av strøm og internet.. uten det ene eller det andre funker ingenting i dagens samfunn - det er et uomtvistelig faktum. Det er heller ikke snakk om å ha madrassen full av kontanter, men å ha en backup tilgjengelig i påkpmmende tilfelle.. det trenger ikke være mer enn en tusenlapp eller to - helst i mindre sedler.... Kontant betaling for svart arbeid er nok et atskillig mindre problem enn vi tror, - da gitt at kontantuttak på noen titalls tusen eller mer nå er tilnærmet umulig. Den svarte kontantøkonomien som absolutt finnes, er ikke avhenging av minibanker... eller de få bankkontorene som er igjen.....

 

[4-string]

Bussene skal fram - elbilene må vike | Statens vegvesen

Statens vegvesen og Oslo kommune fjerner midlertidig adgangen for elbiler til å kjøre i kollektivfeltene i Oslo og Akershus.

kommunikasjon.ntb.no

 

[Dr_BASS]

Det som kanskje er verst med kort bruk, bortsett fra distansering til pengene og innsamling av data er at bankene tar sin del av kaka i økonomien. Et par prosent gebyr av all kortbruk blir fort endel kroner.
Liker heller ikke presset for å bruke kredittkort vs debet, eneste grunnen er større inntjening i form av gebyrer og evt renter for de som ikke betaler i tide.

 

[Aurora]

I det store utlandet er sjansen for å slippe unna fra evt kortsvindel betydelig bedre ved bruk av kredittkort ift Visa...

 

[Dr_BASS]

Det er ingenting forskjell i teknologien på kreditt vs debet kort.
Eneste forskjellen er at bankene tar høyere gebyrer ved bruk av kredittkort og man kan nekte å betale regningen dersom man er blitt svindlet. Men ofte kommer man ikke så mye lenger er mitt inntrykk

 

[Handsoer]

.... Det er heller ikke snakk om å ha madrassen full av kontanter, men å ha en backup tilgjengelig i påkommende tilfelle.. det trenger ikke være mer enn en tusenlapp eller to - helst i mindre sedler.... Kontant betaling for svart arbeid er nok et atskillig mindre problem enn vi tror, - da gitt at kontantuttak på noen titalls tusen eller mer nå er tilnærmet umulig. Den svarte kontantøkonomien som absolutt finnes, er ikke avhenging av minibanker... eller de få bankkontorene som er igjen.....

Var vel ikke akkurat de to gruppene jeg tenkte på...
Og når det gjelder ''madrassen full av kontanter'' kan det være greit å sjekke hvilke verdier som smugles ut av landet i kontanter i året,
det er neppe snakk om oppsparte pensjonsmidler eller litt arbeid på kveldstid for en tusenlapp eller to.

 

[KJ]

Da trengs et effektivt lovverk som kan brukes mot butikker og tjenester som nekter kontant betaling. Begynner å bli en del av de. Det skjer absolutt ingenting, annet enn en artikkel i tabloidene når noen klager.

Sentralbanklovens § 3-5 er enkel og klar nok:

§ 3-5.Tvungent betalingsmiddel

(1) Norges Banks sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen har plikt til å ta imot mer enn 25 mynter av hver enhet i én betaling.

(2) Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent betalingsmiddel. Norges Bank kan gi forskrift om avgrensning av hva som er tvungne betalingsmidler og om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter, herunder om gebyr.

Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) - Kapittel 3 Norges Banks oppgaver og virkemidler - Lovdata

Kapittel 3 Norges Banks oppgaver og virkemidler

lovdata.no

Men det trengs noe oppstramming av håndhevningen.

mvh
KJ

 

[Polka]

Sentralbanklovens § 3-5 er enkel og klar nok:

Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) - Kapittel 3 Norges Banks oppgaver og virkemidler - Lovdata

Kapittel 3 Norges Banks oppgaver og virkemidler

lovdata.no

Men det trengs noe oppstramming av håndhevningen.

mvh
KJ

F.eks. Cutters omgår dette ved å få kunder til å akseptere betingelser på forhånd. De aksepterer ikke kontanter. Jussen er uklar og de har fått støtte fra jurister på at de ikke gjør noe ulovlig. Det trengs nytt, vanntett lovverk.

NRK beklager omtale av frisørkjeden Cutters

15. august i år publiserte NRK en artikkel om at frisørkjeden Cutters kun aksepterer betaling med kort og mobiltelefon, og at de ikke vil etterkomme pålegg fra Forbrukertilsynet om å ta imot kontant betaling

www.nrk.no

 

[KJ]

Lovens ordlydd er utvetydig nok - at sedler og mynt fra Norges Bank er tvungent betalingsmiddel. Det er håndhevingen og praksisen som er utvannet og uklar.

mvh
KJ

 

[Polka]

Lovens ordlydd er utvetydig nok - at sedler og mynt fra Norges Bank er tvungent betalingsmiddel. Det er håndhevingen og praksisen som er utvannet og uklar.

mvh
KJ

Jusprofessor er uenig med deg.
Det er en grunn til at det diskuteres nytt lovverk. Det gamle kan omgås da det ikke er spesifikt nok, og da må jo noe gjøres.

"NRK hadde ikke grunnlag for å fastslå at denne praksisen er ulovlig. Vi beklager den feilaktige framstillingen.
I samme sak ble jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen intervjuet. I den første versjonen av saken kom det ikke fram at Marthinussen mener at det er fullt lovlig å ikke ta imot kontanter, så lenge kunder blir gjort oppmerksomme på dette før de handler hos en bedrift. "

 

[KJ]

Jusprofessor er uenig med deg.
Det er en grunn til at det diskuteres nytt lovverk. Det gamle kan omgås da det ikke er spesifikt nok, og da må jo noe gjøres.

"NRK hadde ikke grunnlag for å fastslå at denne praksisen er ulovlig. Vi beklager den feilaktige framstillingen.
I samme sak ble jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen intervjuet. I den første versjonen av saken kom det ikke fram at Marthinussen mener at det er fullt lovlig å ikke ta imot kontanter, så lenge kunder blir gjort oppmerksomme på dette før de handler hos en bedrift. "

Her er forresten forslaget:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-55-l-20232024/id3028590/
Det gjelder endringer i finansavtaleloven.

mvh
KJ

 

[weld77]

Det som kanskje er verst med kort bruk, bortsett fra distansering til pengene og innsamling av data er at bankene tar sin del av kaka i økonomien. Et par prosent gebyr av all kortbruk blir fort endel kroner.

BankAxept koster 10 øre pr transaksjon og 0.06% av transaksjonsvolum. Begge deler før volumrabatter. I tillegg er det noen abonnementskostnader og evt leie av / kostnader for terminal. Uansett størrelse på transaksjonen vil den maksimale kostnaden være 5 kroner.

Det er, for butikkene, nok veldig mye billigere enn å håndtere store mengder kontanter.

Så for en tusenlapp i omsetning så blir det da maksimalt 10 øre + 0.6 øre, 10,6 øre i gebyr. Til sammenligning gir en tusenlapp ca 12 øre i renteinntekter pr dag i disse tider så bare å få pengene på en konto kjapt dekker transaksjonskostnadene.

For VISA/MasterCard etc er det betydelig høyere. AmEx og Diners Club tror jeg er de verste, steder i Norge er gjerne ikke veldig begeistret for folk som vil betale med AmEx og mange steder tar det ikke i det hele. Diners Club finnes vel knapt i Norge

 

[Dr_BASS]

prisene har vel gått ned ja, hva med kredittkort?

mulig billigere enn kontanter men fortsatt snakk om endel milliarder i inntekt for et system som ikke burde koste så mye å drifte

edit: så du hadde lagt til mere i svaret ditt etter jeg spurte
edit 2: hvis jeg forstår det riktig så vil en omsetning på 1000kr være avhengig av antall transaksjoner, så det kan fort bli prosentvis stor kost hvis man selger feks iskrem fra en kios da. Eller nå koster vel sikkert snart iskrem en 100 lapp

 

[Hønndjevelen]

BankAxept koster 10 øre pr transaksjon og 0.06% av transaksjonsvolum. Begge deler før volumrabatter. I tillegg er det noen abonnementskostnader og evt leie av / kostnader for terminal. Uansett størrelse på transaksjonen vil den maksimale kostnaden være 5 kroner.

Det er, for butikkene, nok veldig mye billigere enn å håndtere store mengder kontanter.

Så for en tusenlapp i omsetning så blir det da maksimalt 10 øre + 0.6 øre, 10,6 øre i gebyr. Til sammenligning gir en tusenlapp ca 12 øre i renteinntekter pr dag i disse tider så bare å få pengene på en konto kjapt dekker transaksjonskostnadene.

For VISA/MasterCard etc er det betydelig høyere. AmEx og Diners Club tror jeg er de verste, steder i Norge er gjerne ikke veldig begeistret for folk som vil betale med AmEx og mange steder tar det ikke i det hele. Diners Club finnes vel knapt i Norge

Veit ikke helt hvordan du regner?
Men vis meg den dagligvare butikk som har en bankavtale som gir 12øre i renteinntekt pr dag per tusenlapp.
En slik foliokonto skulle jeg også gjerne hatt.

 

[weld77]

Veit ikke helt hvordan du regner?
Men vis meg den dagligvare butikk som har en bankavtale som gir 12øre i renteinntekt pr dag per tusenlapp.
En slik foliokonto skulle jeg også gjerne hatt.

På tdriftskonto har man neppe det (jeg vet ikke hva dom er vanlig der men 0% er kanskje i nærheten) For akkumulerte overskudd osv så bør dret være grei skuring å få 4.5% vil jeg tro som er hva jeg regnet med. Når noen betaler med kort får man vel dagens rentedag, det får man neppe med cash som skal hentes, telles og settes inn.

Jeg kan ikke noe om å drive butikk så mulig jeg er helt på jordet men vil anta st man i stor grad får inntekter jevnt og trutt og så kommer utgiftene mer i rykk og napp. Jeg har sjeldent mer enn et par tusenlapper stående på min brukskonto (den betaler 0%). I disse tider blir det i slle fall litt penger av det og også å få en drøy måneds betalingsutsettelse ved kredittkortbetaling.

Uansett er BankAxept billig - der var ve hovedpoenget. Kontanthåndtering kommer med en god del kostnader samt en del andre problemer.

 

[Hønndjevelen]

Mulig BankAxept er billig, mulig bankene har rett i at deres påslag på folks renteutgifter er lave.
Bare idag har jeg dradd kortet 10ganger. Om alle gjør det for 10 øre pr gang,er det alene 17 milliarder pluss til BankAxept i året
Åkkesom norske banker har aldri tjent flere milliarder enn nå.
Ikke galt at vi har solide banker, flott det, men de kan i det minste være ærlige om at det er vi som kunder som sørger for deres store overskudd

 

[weld77]

Det er greit nok men siden bankenes overskudd har økt kraftig de siste årene er det neppe BankAxept som er den store driveren. Rentenetto og fravær av kredittap er de klart største driverene sammen med kontroll på kostnader.

 

[Aurora]

DinersClub var svært vanlig i Norge fram til utpå 2000-tallet.... de fleste på jobben brukte DC for fybilletter og reiseutgifter... Tror jeg lot mitt gå ut for rundt 10 år siden eller noe sånt... omtrent da det ble vanlig å få Mastercard også fra vanlig bank...

 

[Dr_BASS]

Hadde Amex noen år men det var helt håpløst. Ingen som ville godta det omtrent da Amex tar seg grovt betalt.
I dag bruker jeg mastercard for bensin da jeg får rabatt.
Men hvem betaler denne rabatten mon tro?

 

[weld77]

Men hvem betaler denne rabatten mon tro?

Det er jo de som ikke betaler regningen i tide først og fremst.

 

[Sluket]

Lite med gode ting i Norge å gjøre dette.....

 

[Dr_BASS]

Visa tar 1.78%, mastercard/euro card tar 1,86%, diners club tar 2.51% og Amex 2.89% fant jeg ut av en (dog gammel) undersøkelse.
Merk dette er snittet, de med veldig stor omsetning får bedre priser mens de med lav får lite.
I tillegg til at betaler etableringsgebyr, månedspris.
Kunde betaler også gjerne mnd gebyr, faktura gebyr m.m

 

[Polka]

En virkelig god ting i Norge er vår uslåelige kjøpslov. I praksis har man 5 års garanti. Når produsentene av f.eks. kjøkkenmaskiner av ymse slag lager ting som ryker etter en 2-3 år, så er man sikret. Jeg har flere ganger gått tilbake til Elkjøp med ting og har fått pengene tilbake hver gang. Fantastisk service i min lokale Elkjøp butikk. At ting ikke lages for å holde lenger og reparasjon ikke lønner seg er jo negativt, men vi er virkelig heldige i Norge.

 

[Hardingfele]

Regjeringen omgjør nedleggelsen av Andøya flystasjon.

 

[Aurora]

Nå mangler det bare at man flytter 333 tilbake til Anøya - en flystasjon som er spesialbygd for MPA-operasjoner med tilpassede arealer og avstander iht diverse regelverk - regelverk som er umulig å oppfylle på Evenes pga plass...

 

[Hardingfele]

Og så var det dette med alder og pensjon og riktig pensjonsalder og gjenværende leveår og så videre.

Hvem kan forvente å leve lengst: en bestefar på 60 år eller hans nyfødte barnebarn?

Dette høres kanskje ut som et lett spørsmål. Den forventede levealderen i Norge har jo økt med to år og fem måneder per tiår siden år 1900. Det kan da være fristende å hente frem kalkulatorene og slå fast at den lille gutten har en forventet levealder som overgår bestefaren med 14 år.

Daniel Kahneman døde i påsken i en alder av 90 år, og han regnes som en av vår tids største tenkere. En av de tingene han satte søkelys på, var den menneskelige svikten når det gjelder sannsynlighetsregning. Vi har en tendens til å regne feil, slik de aller fleste gjør i dette eksempelet.

Selv om bestefaren var født i en tid hvor forventet levealder var langt lavere enn i dag, har han allerede overlevd i 60 år. Han har ikke dødd i ulykker eller fått noen dødelige sykdommer i ung alder. Det blir derfor mest riktig å se på hvor lang gjenværendelevetid en typisk 60-åring har i Norge i dag.
Tabellene til Statistisk sentralbyrå viser 24 år. Dermed har bestefaren en forventet levealder på 84 år. Det nyfødte barnebarnet har derimot en forventet levealder på 81 år.


De fleste har sikkert hørt om at inntil 1973 hadde vi en pensjonsalder på 70 år, og så levde folk til de var 74 år.

I dag får man inntrykk av at folk pensjonerer seg tidlig i 60-årene og så driver de gjerne med fjellklatring frem til de er 80 eller 90 år gamle. Det tilsier en eksplosjon i pensjonsutgiftene og kan kanskje forklare at folk aksepterer den nye pensjonsreformen som innebærer at man må jobbe lenger.

De faktiske tallene er ikke like eksplosive.

I 1973, da pensjonsalderen ble senket til 67 år, kunne den nypensjonerte regne med å leve 14 år til. I dag er forventet gjenværende levetid for en 67-åring 19 år. Det er fortsatt en økning, men den er langt mindre enn økningen forventet levetid tilsier. Det er mye som tyder på at denne veksttakten vil avta.

En som var 85 år i 1846, hadde en gjenværende levealder på 4,6 år. I løpet av de siste 178 årene har den økt med bare to år.

I Sverige finnes det tall tilbake til 1752. Selv om den forventede levealderen for en nyfødt har økt fra 35 år da til 83 år i dag, har en 85-årings forventede gjenværende levetid økt fra 5,3 år til 6,6 år.

Dette indikerer at den gjenværende levetiden for en som har passert 70 neppe vil øke drastisk.

Jeg har funnet fødselsår og levealder til seksti av mine forfedre. Det har stort sett levd lengre enn gjennomsnittet. Det kan være fristende å tolke det som at jeg har gode gener, men det blir en feiltolkning.

Siden jeg utelukkende ser på menn som har fått barn, har jeg jo valgt ut personer som i det minste har overlevd de første tiårene. Når jeg ser på topplisten over de som levde lengst, finner jeg forfedre som ble født for opptil flere hundrede år siden.

I den nye pensjonsreformen ser man for seg at pensjonsalderen skal øke med én til to måneder for hvert år. En 20-åring som begynner å jobbe i dag, kan da forvente at pensjonsalderen øker til et sted mellom 71 og 75 år. For at han skal få like lang pensjonsalder i det øvre intervallet som dagens 67-åring får, må den forventede gjenværende levealderen øker mer i denne perioden enn den har gjort i de siste to hundrede årene.

I disse beregningene er ikke selve livskvaliteten tatt med. De ekstra leveårene kommer mot slutten, og nesten halvparten av de som er over 90 år har utviklet demens.

Det kan bety at man etter hvert får færre gode år som pensjonist.

Nå skal en være forsiktig med å bruke statistikk til å forutse fremtiden, men mye tyder på at den menneskelige svakheten rundt sannsynlighetsregning gjør at vi overdriver hvor lenge vi vil leve.

For den økonomiske utviklingen er derimot lengre yrkesliv og kortere pensjonstid positivt.

Overdreven tro på langt liv som pensjonist | DN

Vi hører stadig vekk om økende levealder, men vi glemmer at forventede gjenværende år for en på 70 ikke øker særlig mye.

www.dn.no

 

[BT]

Og så var det dette med alder og pensjon og riktig pensjonsalder og gjenværende leveår og så videre.

Hvem kan forvente å leve lengst: en bestefar på 60 år eller hans nyfødte barnebarn?

Dette høres kanskje ut som et lett spørsmål. Den forventede levealderen i Norge har jo økt med to år og fem måneder per tiår siden år 1900. Det kan da være fristende å hente frem kalkulatorene og slå fast at den lille gutten har en forventet levealder som overgår bestefaren med 14 år.

Daniel Kahneman døde i påsken i en alder av 90 år, og han regnes som en av vår tids største tenkere. En av de tingene han satte søkelys på, var den menneskelige svikten når det gjelder sannsynlighetsregning. Vi har en tendens til å regne feil, slik de aller fleste gjør i dette eksempelet.

Selv om bestefaren var født i en tid hvor forventet levealder var langt lavere enn i dag, har han allerede overlevd i 60 år. Han har ikke dødd i ulykker eller fått noen dødelige sykdommer i ung alder. Det blir derfor mest riktig å se på hvor lang gjenværendelevetid en typisk 60-åring har i Norge i dag.
Tabellene til Statistisk sentralbyrå viser 24 år. Dermed har bestefaren en forventet levealder på 84 år. Det nyfødte barnebarnet har derimot en forventet levealder på 81 år.


De fleste har sikkert hørt om at inntil 1973 hadde vi en pensjonsalder på 70 år, og så levde folk til de var 74 år.

I dag får man inntrykk av at folk pensjonerer seg tidlig i 60-årene og så driver de gjerne med fjellklatring frem til de er 80 eller 90 år gamle. Det tilsier en eksplosjon i pensjonsutgiftene og kan kanskje forklare at folk aksepterer den nye pensjonsreformen som innebærer at man må jobbe lenger.

De faktiske tallene er ikke like eksplosive.

I 1973, da pensjonsalderen ble senket til 67 år, kunne den nypensjonerte regne med å leve 14 år til. I dag er forventet gjenværende levetid for en 67-åring 19 år. Det er fortsatt en økning, men den er langt mindre enn økningen forventet levetid tilsier. Det er mye som tyder på at denne veksttakten vil avta.

En som var 85 år i 1846, hadde en gjenværende levealder på 4,6 år. I løpet av de siste 178 årene har den økt med bare to år.

I Sverige finnes det tall tilbake til 1752. Selv om den forventede levealderen for en nyfødt har økt fra 35 år da til 83 år i dag, har en 85-årings forventede gjenværende levetid økt fra 5,3 år til 6,6 år.

Dette indikerer at den gjenværende levetiden for en som har passert 70 neppe vil øke drastisk.

Jeg har funnet fødselsår og levealder til seksti av mine forfedre. Det har stort sett levd lengre enn gjennomsnittet. Det kan være fristende å tolke det som at jeg har gode gener, men det blir en feiltolkning.

Siden jeg utelukkende ser på menn som har fått barn, har jeg jo valgt ut personer som i det minste har overlevd de første tiårene. Når jeg ser på topplisten over de som levde lengst, finner jeg forfedre som ble født for opptil flere hundrede år siden.

I den nye pensjonsreformen ser man for seg at pensjonsalderen skal øke med én til to måneder for hvert år. En 20-åring som begynner å jobbe i dag, kan da forvente at pensjonsalderen øker til et sted mellom 71 og 75 år. For at han skal få like lang pensjonsalder i det øvre intervallet som dagens 67-åring får, må den forventede gjenværende levealderen øker mer i denne perioden enn den har gjort i de siste to hundrede årene.

I disse beregningene er ikke selve livskvaliteten tatt med. De ekstra leveårene kommer mot slutten, og nesten halvparten av de som er over 90 år har utviklet demens.

Det kan bety at man etter hvert får færre gode år som pensjonist.

Nå skal en være forsiktig med å bruke statistikk til å forutse fremtiden, men mye tyder på at den menneskelige svakheten rundt sannsynlighetsregning gjør at vi overdriver hvor lenge vi vil leve.

For den økonomiske utviklingen er derimot lengre yrkesliv og kortere pensjonstid positivt.

Overdreven tro på langt liv som pensjonist | DN

Vi hører stadig vekk om økende levealder, men vi glemmer at forventede gjenværende år for en på 70 ikke øker særlig mye.

www.dn.no

Den godeste Robert Næss burde kanskje sjekket litt med aktuarene i eget livselskap, så tror jeg han hadde innsett at statistikkompetansen hos de som faktisk jobber med beregningene innen pensjon er vesentlig høyere enn hos de fleste av oss, inkludert han selv.

 

[I_L]

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) bekrefter ny abortlov: – Jeg har full tillit til norske kvinner

Stortinget skal få stemme over en historisk utvidelse av abortgrensen til uke 18 – selv om halve regjeringen er imot.

www.vg.no