Alle som kan å regne skjønner jo at hvilken pose man handler i og om man bretter melkekartonger eller ikke er helt uvesentlig. Det fungerer kun som glidemiddel for idioter med masse vekttall innen myke fag som tror de gjør noe meningsfullt.
At det er uvesentlig i den store sammenhengen er dog ikke noe godt argument for å la være å brette melkekartonger og resirkulere plastposer. Eller å ta bussen til jobb, spise mindre kjøtt eller bruke vannkraft i stedet for kullkraft. Det er fortsatt fornuftig atferd på et individuelt nivå så vel som for samfunnet, og derfor noe som gir mening å incentivere. Og siden vi okkesom er nødt til å endre levemåte og forbruksmønster hvis menneskeheten skal ha noen sjanse til å overleve, så gir det samfunnsmessig mening å innføre ting mykt og gradvis, siden det reduserer sannsynligheten for drakoniske restriksjoner og tvangsmidler "down the line".
At det er uvesentlig i den store sammenhengen er dog ikke noe godt argument for å la være å brette melkekartonger og resirkulere plastposer. Eller å ta bussen til jobb, spise mindre kjøtt eller bruke vannkraft i stedet for kullkraft. Det er fortsatt fornuftig atferd på et individuelt nivå så vel som for samfunnet, og derfor noe som gir mening å incentivere. Og siden vi okkesom er nødt til å endre levemåte og forbruksmønster hvis menneskeheten skal ha noen sjanse til å overleve, så gir det samfunnsmessig mening å innføre ting mykt og gradvis, siden det reduserer sannsynligheten for drakoniske restriksjoner og tvangsmidler "down the line".
Vi har vel vært innom dette tidligere, men problemet med slike netsten helt uvesentlige symbolhandlinger er at de gir folk illusjonen av at de yter sin skjerv. Det gjør de ikke og summen av mange veldig små ting er fortsatt en veldig liten ting. Det er ikke handlingen i seg selv som er problemet, det er spriket mellom følelsen av å gjøre noe fornutig og handlingens faktiske effekt.
Tendensiøst, de eneste som tilbys MAiD (Medical Assistance in Dying) i Canada er de som har (sitat): a grievous and irremediable medical condition. Pluss at man må være myndig, tilregnelig osv. Det har fint lite med overbefolkning og miljøpolitikk å gjøre.
Dog, som libertarianer bør du vel ikke ha noen problemer med assistert selvmord? Særlig kontra den utilitaristiske befolkningskontrollen.
Mange informerer kvinner i Afrika om dette, jo.
Vi kan egentlig si at utdannelse av kvinner er et slags columbi egg, ettersom det bedrer levekår ikke bare for kvinnen selv, men for hele familien, samt at utdannede kvinner føder færre barn. Videre kommer dette hele nasjonen til gode, med høyere sysselsetting og bedret økonomi.
Motkreftene er tung religiøs virksomhet og tilhørende undertrykkelse av kvinner, noe som er ganske utbredt over store deler av det afrikanske kontinent.
Vi har vel vært innom dette tidligere, men problemet med slike netsten helt uvesentlige symbolhandlinger er at de gir folk illusjonen av at de yter sin skjerv. Det gjør de ikke og summen av mange veldig små ting er fortsatt en veldig liten ting. Det er ikke handlingen i seg selv som er problemet, det er spriket mellom følelsen av å gjøre noe fornutig og handlingens faktiske effekt.
Handlingene er ikke uvesentlige hvis alle gjør dem, men siden Norges innbyggere utgjør 0.07% av verdens befolkning så er det selvsagt uvesentlig nesten uansett hva vi gjør. Men i et slikt perspektiv er jo alle handlinger på individnivå for fullstendig meningsløse å regne: Du er 0.0000000125% av verdens befolkning så du kan like så godt bruke privatfly til og fra jobb, i et globalt perspektiv har også det ingenting å si. En slik reduksjonisme av problemstillingene leder dog bare til den konklusjonen at alt er meningsløst, så selv om det er forlokkende for en ingeniør som meg eller økonom som deg å tenke i de store tall så er det kanskje ikke særlig hensiktsmessig når det kommer til stykket. Yter jeg min skjerv ved å brette melkekartonger? Neppe satt opp mot et mål om å tøyle løpske CO2-utslipp innen 2030, men satt opp mot et mål om at vi som mennesker må bli mer bevisstgjorte rundt forbruk og forsøpling så kan det nok ha sin hensikt.
Og selv om en handling kun utgjør en forskjell dersom alle gjør den, så kan det likefullt være en riktig handling. Det betyr ikke at handlingen er feil. Hvis vi tar utgangspunkt i at det å bruke mindre plast er en riktig og nødvendig handling for menneskeheten, så er det noe som jeg som individ bør gjøre. Selv om min håndfull plastposer er helt uvesentlig satt opp mot den nasjonale haugen. Og det å legge til rette for mindre bruk av plastposer er da også noe som nasjonen og jurisdiksjonen Norge bør gjøre, selv om den nasjonale haugen med plastposer er uvesentlig satt opp mot det globale fjellet.
Min suverenitet som invidid betyr at jeg kan ta riktige og feil individuelle valg, og likeledes betyr Norges suverenitet som nasjon at den (vi) kan ta riktige og feil nasjonale valg. Og suvereniteten vår både som invider og nasjoner er avgrenset, så vi må nødvendigvis ta valg innenfor de avgrensingene, sånn er det. Men det er likefullt riktig av oss å ta riktige valg innenfor avgrensingene som gelder.
Men det sagt, så kunne nok nasjonen Norge gjort veldig mye mer ved å stoppe oljeleting enn ved å resirkulere plastposer.
Tendensiøst, de eneste som tilbys MAiD (Medical Assistance in Dying) i Canada er de som har (sitat): a grievous and irremediable medical condition. Pluss at man må være myndig, tilregnelig osv. Det har fint lite med overbefolkning og miljøpolitikk å gjøre.
Dog, som libertarianer bør du vel ikke ha noen problemer med assistert selvmord? Særlig kontra den utilitaristiske befolkningskontrollen.
Er litt løsere krav enn det, du kan også være psykisk syk og få assistert selvmord.
Har ingen problemer med dette, var mer ment som en spøk, rundt det med at alle monner drar.
Grunnen til at Canada innfører dette handler nok mer om økonomi og at de snart er konk heller enn miljø
Jo, i all hovedsak så er det de - uansett hvor mange som gjør de. Fordi det påvirker kun en knapt målbar del av menneskehetens utslipp. Dersom målet er å få ned utslipp betydelig så må man gå etter de kildene som er store, det betyr fremforalt energiproduksjon (og da i videre forstand energiforbruk) og transport. Så lenge man fisler rundt med småtteriet så blir resultatet også småtteri, selv om det kan høres imponderende ut når man ganger det opp med befolkningen i en nasjon eller globalt for den saks skyld.
Og som sagt så bør man uansett ikke innbille seg at man gjør noe vesentlig, for det gjør man ikke.
Poenget er ikke at din lille haug plastposer er uvesentlig sammenlignet med den globale. Den globale haugen med plastposer er også nesten helt uvesentlig (i alle fall så lenge man begreser diskusjonen til CO2-utslipp, for generel forsøpling blir jo saken en litt annen). Det er ikke noe som skalerer uansett hvor stor skala man ser det på. Om man derimot f.eks langt på vei kutter ut sin private bilkjøring så er det et eksempel på noe som skalerer siden (privat)bilisme faktisk er en vesentlig faktor i det store sammeheng mens plastposer ikke er det.
I følge internett så brukes det 12 millioner fat årlig for å produsere plastposer. Det høres jo ut som veldig mye olje, men den globale produksjonen av olje er ca 83 millioner fat olje pr dag, eller litt over 30 milliarder fat årlig. 12 millioner fat utgjør da 0.04% av verdens oljeforbruk så et sted rundt der er det teoretiske maksimale potensialet man snakker om. Om vi tar skikkelig i og sier at man klarer å halvere forbruket så er man på 0.02% før man da tar hensyn til eventuelle bieffekter av hva man erstatter plastposebruken med.
Ikke enig, jeg tenker vel at vi i Norge må gjøre følgende:
1) Vi må selvsagt ta sikte på at våre individuelle utslipp reduserer til et nivå som er bærekraftig for hele den globale befolkningen. Selv om vi ikke er mange - så må ihvertfall vi som har penger og mulighet gå foran å vise at det er mulig.
2) I tillegg kan vi dra et større lass på områder som teknologiutvikling og kapital: feks: finanisere utbygging av kjernekraft eller sette i drift de første større CCS prosjektene.
Feks har vel lille Norge vist verden at det er mulig med enn helelektrisk bilpark.
Jada, det er plenty av problemer med plast generelt og delvis da også med poser spesielt, men sistnevnte har knappest noe å si for utslipp selv om det brukes en hel del olje i produksjonen.
1) Vi må selvsagt ta sikte på at våre individuelle utslipp reduserer til et nivå som er bærekraftig for hele den globale befolkningen. Selv om vi ikke er mange - så må ihvertfall vi som har penger og mulighet gå foran å vise at det er mulig.
Det har jeg aldri sagt meg uenig i. Men dersom man så skal gjøre så må det altså tas tak i relativt store ting og ikke i småting. For folk og fe i Norge så vil noe slikt fort bety en til dels betydelig reduksjon i levestandard. Som du selv har påpekt så er det jo fort gjort å bare se på sitt eget direkte forbruk / konsum men samtidg belelig nok glemme at det også er et lass av offentlige tjenester og infrastruktur som er en del av totalen.
Oljebransjen har vært særdeles effektive i å pode oss med to forestillinger om seg selv: at norsk olje og gass er 'ren' og dermed unntatt alle moralske dilemmaer. Og videre at norsk olje og gass er selve garantisten for et samfunn slik vi kjenner det og liker å ha det.
Sektoren er uangripelig, den kan ikke kritiseres. Med laksenæringa som en god nummer 2.
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og krabbe med tall fra 2017.
www.sintef.no
Sjømat har lavere klimautslipp enn kjøttproduksjon fra husdyr. Når det er sagt så har lakseoppdrett et forbedringspotensiale.
Poenget er ikke at din lille haug plastposer er uvesentlig sammenlignet med den globale. Den globale haugen med plastposer er også nesten helt uvesentlig (i alle fall så lenge man begreser diskusjonen til CO2-utslipp, for generel forsøpling blir jo saken en litt annen). Det er ikke noe som skalerer uansett hvor stor skala man ser det på. Om man derimot f.eks langt på vei kutter ut sin private bilkjøring så er det et eksempel på noe som skalerer siden (privat)bilisme faktisk er en vesentlig faktor i det store sammeheng mens plastposer ikke er det.
Miljøavgiften på plastposer har vel blitt pushet på bekymring om mikroplast og forsøpling i havene, og ikke et budskap om at handlenett er nøkkelen til å få ned CO2-utslipp. Det har i så fall ikke jeg fått med meg. Men så klart er tiltak som er ikke har noen betydning selv om alle gjør de, heller ikke noe man bør fokusere på i klima- og naturvern. Det var dog ikke det jeg leste i ditt innlegg om idioter med vekttall i myke fag, spesielt på bakgrunn av #14.387 hvor du skrev "det spiller ikke allverdens rolle hva vi gjør i Norge (eller i UK i dette podcast-tilfellet), det virkelige spillet foregår andre steder hvor etterspørselen etter fossile brensler er økende." Det forstod jeg som en kritikk av skalaen, ikke at det ikke skalerer.
hvor du skrev "det spiller ikke allverdens rolle hva vi gjør i Norge (eller i UK i dette podcast-tilfellet), det virkelige spillet foregår andre steder hvor etterspørselen etter fossile brensler er økende." Det forstod jeg som en kritikk av skalaen, ikke at det ikke skalerer.
Poenget tiil fyren i podcasten vat at det ikke primært er i - i hans tilfelle UK - slaget står, og det er jo korrekt gitt utviklingen i bruk av fossile brensler, velstandsutvikling og ikke minst demografi som er den virkelig store elefanten i rommet. I vesten går også utviklingen i alle fall til en viss grad i riktig retning med stagnerende folketall, omlegging av energiforsyningen og den slags men det betyr ikke at globale utslipp kommer til å gå ned. Og som nevnt tidligere er også en god slump av den tilsynelatende utslippsreduksjonen bare i form av flytting og ikke i form av de facto fjerning av utslipp siden vareproduksjonen er omlokalisert.
Som de langt fleste forstår er oppgaven formidabel og det er ikke noen grunn til å tro at eventuell løsning på komplekset er litt ymse kosmestikk og småjusteringer på privatnivå.
^ Med forbehold om at jeg ikke har hørt podcasten så virker dette mest som bare å fastslå det åpenbare; det er ikke i Norge eller UK slaget står. Men igjen og som var mitt poeng; at det store slaget ikke står her er ikke noe godt argument for å la være å ta nødvendige grep her, eller å gjøre nødvendige omstillinger her. Hverken om "her" er Norge eller UK, eller for den del min egen husholdning.
Og hvis man skal være kynisk så gir det jo mening å flytte produksjonen til Kina selv om det ikke påvirker netto uslipp. For det gir oss muligheten til å omstille våre samfunn for fremtiden, mens Kina og co blir sittende fast i nåtiden. Altså som produsent av varer hvis etterspørsel er dømt til å forsvinne. Og dermed har vi (Norge/UK/Vesten) bedre utsikter til å opprettholde et velstående samfunn og forbli øverst i velstandshierarkiet, også etter at verden har vært gjennom jordskjelvene som vi vet vil komme.
(minner om at det i Norge fortsatt forbrukes rundt 150TWh fossil energi pr år, altså ca like mye som det gjør av elektrisk energi - selv om eventuell erstatning ikke er 1:1 grunnet betydelig høyere virkningsgrad i elmotorer). I tillegg er det forventet en betydelig økning i forbruket av elektisk energi i Norge i årene fremover selv om de ulike lærde riktig nok strides om hvor mye man kan forvente. Det alle derimot er enige om er at det ikke kommer ny produksjon av betydning før tidligst rundt år 2030.
– I Norge er vi fortsatt i en olje- og gass-verden, og 85 prosent av investeringene innen energi skjer fossilt. Internasjonalt er to tredjedeler av investeringene nå innen fornybar energi. Der har skiftet allerede skjedd, sier Serck-Hanssen.
...
– I Norge har det skjedd veldig lite fornybarinvesteringer siste tre–fire år, sier Serck-Hanssen.
– Mindre enn du hadde sett for deg?
– Ja, det vil jeg si.
Han kommer raskt inn på hvordan enorme subsidier av fornybar energi i USA, gjennom reformen Inflation Reduction Act (IRA), lansert i 2022, har forrykket markedet.
– Jeg tror dette skyldes ringvirkningene av IRA-pakken i USA, i kombinasjon med Fosen-saken som har satt investeringer på fastlandet på vent.
Jo, i all hovedsak så er det de - uansett hvor mange som gjør de. Fordi det påvirker kun en knapt målbar del av menneskehetens utslipp. Dersom målet er å få ned utslipp betydelig så må man gå etter de kildene som er store, det betyr fremforalt energiproduksjon (og da i videre forstand energiforbruk) og transport. Så lenge man fisler rundt med småtteriet så blir resultatet også småtteri, selv om det kan høres imponderende ut når man ganger det opp med befolkningen i en nasjon eller globalt for den saks skyld.
Og som sagt så bør man uansett ikke innbille seg at man gjør noe vesentlig, for det gjør man ikke.
Poenget er ikke at din lille haug plastposer er uvesentlig sammenlignet med den globale. Den globale haugen med plastposer er også nesten helt uvesentlig (i alle fall så lenge man begreser diskusjonen til CO2-utslipp, for generel forsøpling blir jo saken en litt annen). Det er ikke noe som skalerer uansett hvor stor skala man ser det på. Om man derimot f.eks langt på vei kutter ut sin private bilkjøring så er det et eksempel på noe som skalerer siden (privat)bilisme faktisk er en vesentlig faktor i det store sammeheng mens plastposer ikke er det.
I følge internett så brukes det 12 millioner fat årlig for å produsere plastposer. Det høres jo ut som veldig mye olje, men den globale produksjonen av olje er ca 83 millioner fat olje pr dag, eller litt over 30 milliarder fat årlig. 12 millioner fat utgjør da 0.04% av verdens oljeforbruk så et sted rundt der er det teoretiske maksimale potensialet man snakker om. Om vi tar skikkelig i og sier at man klarer å halvere forbruket så er man på 0.02% før man da tar hensyn til eventuelle bieffekter av hva man erstatter plastposebruken med.
Marginene er jo ikke "små", det er mer eller mindre kjernen i problemstillingen.
Målet er å kutte fossile utslipp svært mye og det raskt. Eneste måten å få til det på er å kutte de store utslippene, ikke de små. Målet i Norge er å kutte utslippene med 50 til 55% innen 2030. Alle skjønner jo at det ikke kommer til å skje selv om elektrifiseringen av sokkelen vil pynte ganske kraftig på Norges nasjonale utslipp (men ikke på de globale). Ole/gassutviining utgjør ca 25% av de norske utslippene. Veitrafikk utgjør ca 20% og den kommer heller ikke til å være 0 om 6 år - den går knapt nedover som det er til tross for godt salg av elbiler da det er økt buss- og tungtransport. "Industri og bergverk" utgjør også ca 25% og eneste måten å få den dramatisk ned på 6 år er å legge den ned - noe som neppe heller er på listen over realistiske alternativer. Alternativt elektrifisere den i stor skala men det er også krevende av flere grunner. Utover på sokkelen har Norge heller ikke noe fossil energiproduksjon av betydning som kan fases ut og som de fleste har fått med seg blir det uansett knapt bygget ny kraftproduksjon i Norge dette tiåret.
Dette er også mer eller mindre grunnen til at det er så mye politisk fokus på elektrifisering av sokkelen - det er det eneste som virkelig gir store utslag på statistikken og som ikke føkker opp tilværet til folk for mye (da utover høyere strømpriser men det kan man alltids kaste penger på for å roe gemyttene). En annen måte er å begynne å telle med opptak i skog (tilsvarer ca 30% av utslippene) og så presentere det som en endring selv om det egentlig ikke er det siden skauen ikke er noe som plutselig har oppstått. Nedgangen i 2020 og 2021 kommer primært fra brann og stenging av LNG-anlegget i Hammerfest som neppe er en øvelse man kan gjenta årlig.
Målene var urealistiske da de ble lagt frem og har blitt enda mer hårete siden. Det er vel ingen som egentlig tror på de selv om regjeringen nok er programforpliktet til å si det men de kommer aldri til å bli nådd innen 2030 i alle fall.
Edit: Ambisjonene er strengt tatt i forhold til 1990-tall og en 4-5% av kuttene er således tatt ut siden utslippene har vært svakt fallende siden den gang, mye grunnet mindre og langt mer drivstoffeffektive biler, elbiler og så vidt jeg vet gankse mye prosessinnovasjon innenfor industrien.
Tja... Det er åpenbart ikke Norge det siktes til når det snakkes om "ekstremvær" sommeren 2023. Fra Meteorologisk Institutt:
2023 klassifiseres som «Varm» i deler av Finnmark og «Kald» i store deler av Nordland, Trøndelag og Innlandet. I resten av landet var året «Normalt» Landstemperaturen var 0,1 °C under normalen, og året er det 37. varmeste i en måleserie som går tilbake til 1900.
Resten av august i Sør-Norge kommer med lavtrykk og regn. Men i nord kan sommeren vare litt lenger.
www.nrk.no
Men nedover i Europa! Allerede nå melder mine kontakter omkring i Europa, at temperaturene er tilnærmet utålelige, og dessuten har statistikkene for helseproblemer og død grunnet høy temperatur, begynt å røre på seg. Vannforsyning i flere Europeiske land er hardt presset, og sannheten er at det er flere land som ikke tåler en runde til som fjoråret.
I fjor hevdet jeg at 2023 var det første året klimaendringene virkelig begynte å koste seriøst, både på økonomi, infrastruktur og på det menneskelige plan. Og det var bare den spede begynnelse, dette kommer til å spinne opp med stor effekt.
Slag midt i trynet, lov å håpe på fin sommer da
Hvor er det så varmt? Sjekket Barcelona, 14grader på dagen i dag og 8 grader på natta. Ikke spesielt varmt
Split har 18grader og 11grader og regn i kveld
For instance, solar with storage, leaving all the economics aside, requires half of the production reinvested in its lifecycle, as with an EROI of 2 we need 1 unit of energy to deliver 2 units of energy. So, if half of the energy produced is used for the maintenance of the solar and battery lifecycle, the other half is all that is left for the rest of the civilization and industries. In other words, if we had to live only on solar and batteries, half of the energy of our civilization would go back to the energy industry. Good for the solar and battery industry, very bad for everyone else.
If we had to live only on nuclear, then 1 out of 75 units of energy generated would be needed to maintain the energy supply. In other words, while a future of solar+batteries would leave 50% of the energy available for the development of our civilization, a nuclear power future would require only 1.3% of the energy to maintain the energy generation industry, leaving 98.7% for the expansion of our civilization.
Why is then solar (without storage) spreading so fast, and so cheap? well simply because 90% of the energy in its lifecycle is invested in China, and China runs on coal. Looking at this from another perspective, solar panels without batteries with an EROI of 4 are condensed coal where 1/4 of the energy produced out of them was already used for the manufacturing of the shiny panel, most of it coming from coal.
The same happens with the materials. We incorrectly call them renewables simply because from our modest human perspective we consider the sun an infinite source of energy. But, the mining, processing, assembly, and decommissioning of materials that can't be reused for the same purpose— as it happens with glass, silicon, and wind blades — is a huge flow of material from mine to wasteland, the highest of any power source, that makes solar and wind far, very far from being renewable sources.
Solar and wind don't release carbon while in use, but since they have a low EROI and a high material demand, they are the most polluting power sources, only behind fossil fuels.
Activate to view larger image,
Litt kjapp googling på temaet (skal ikke påstå å vite noe om det) tilsier at det i det minste er omstridt (fant tall fra 4 til 9 ganger i alle fall) og en konsenus om at ratioen blir dårligere om man i tillegg har batterier installasjonen fremfor å sende eventuelt overskudd ut på nettet.
Andre får enda bedre tall for solar, 10-30 eller så. Det er også litt vanskelig å forstå hvordan man får bygging av atomkraftverk til å bli mer energieffektivt enn vannkraft, eller at lagringskapasitet skulle være «gratis» for kull og atomkraft (hvordan?) mens det skulle gi en ekstrakostnad for vannkraft (som jo er et eneste stort batteri for regnvannsenergi i utgangspunktet). Fremstår som en smule partisk, kanskje.
Slag midt i trynet, lov å håpe på fin sommer da
Hvor er det så varmt? Sjekket Barcelona, 14grader på dagen i dag og 8 grader på natta. Ikke spesielt varmt
Split har 18grader og 11grader og regn i kveld
Har roet seg nå, var nokså drøyt for et par uker siden, gitt at vi snakker om april.
Men det er ikke så lett å spå været mer enn noen få dager fram, og allerede nå lurer prognosemakerne på om de tok litt hardt i forleden:
Sommeren 2023 ble het og varm. Nå ha det kommet nye prognoser, som kan tyde på at det ikke vil bli satt nye varmerekorder i 2024, skriver avisa 20 Minutos med henvisning til observasjonstjenesten, Copernicus.
www.spaniaidag.no
El Niño sies å være over for denne gangen, så det vil jo roe gemyttene noe.
A tornado may hit your wallet if you’re buying in certain states.
finance.yahoo.com
Climate change reckoning
Orman believes that the price of insurance is just going to go up as extreme weather events take place more often across the U.S..
In 2023, there were a record 28 weather and climate disasters that cost at least a billion dollars, according to the National Centers for Environmental Information. The droughts, floods, cyclones and more caused damages worth a total of $92.9 billion.
Danske skoger tar opp mer CO2 enn antatt, og de justerer klimaregnskapet. Norge har valgt å utelate skogen fra vårt klimaregnskap.
Norge har 122 000 km² skog, Danmark har 6.080 km².
Skovene optager langt mere CO2 end tidligere antaget, viser ny prognose. Det rykker på papiret Danmark tættere på klimamålet for 2030, men tallene er usikre, siger professor bag prognosen.
Danske skoger tar opp mer CO2 enn antatt, og de justerer klimaregnskapet. Norge har valgt å utelate skogen fra vårt klimaregnskap.
Norge har 122 000 km² skog, Danmark har 6.080 km².
Han viser hvordan store områder som er biologisk ødelagt (tilnærmet ørken) eller svært forringet, kan restaureres forbausende fort og bra gjennom planlagt innsats fra oss mennesker. Store områder i Midtøsten og Kina, i sin tid sivilisasjonens vugge, er nå så ødelagt at de knapt er beboelige. Liu argumenterer for at restaurering av enorme områder med ødelagt land må være vår tids viktigste prosjekt, både for å dempe klimaendringene og for å gi menneskeheten et annet fokus enn det vi har nå. En inspirerende fyr som også har helt rett i det han sier.
Høyre-leder Erna Solberg gikk på talerstolen og advarte kraftig mot et vedtak på partiets landsmøte i kveld. Landsmøtet sluttet nemlig opp om et forslag om å «inkludere CO2-binding av skog i klimamålene på tilsvarende måte som EU gjør i sitt klimaregnskap, og justere Norges klimamål slik at...
Det kan også staves V for Venstre. Her er Rotevatn da Dale i Fp ønsket å få inn skog i regnskapet. Det Rotevatn sier er bare tull.
Statsråden erkjenner at med skog inne i ligningen, ville det holdt å kutte 25 prosent av norske utslipp de neste ti årene.
– Vi velger å si at vi skal kutte mye, fordi Norge er en del av verden. Når verden skal holde utslippene ned mot 1,5 grader, kan ikke vi sitte og gjøre minst. Vi er ett av de rikeste landene i verden med best forutsetninger for omstilling. Da skal vi gjøre mye, sier Rotevatn til NRK.
Han mener Dales tilnærming er umulig å forene med forpliktelsene i Parisavtalen.
– Det er grunnen til at vi ikke kan gjøre det. Men vi vil jo heller ikke gjøre det. Vi ønsker å kutte klimagassutslipp i Norge, vi ønsker å omstille oss. Vi ønsker ikke å finne en lur måte å regne på som gjør at vi slipper å være med på det grønne skiftet, sier klima- og miljøministeren.
Skogpolitikken innen klima er en politisk tautrekking, der skogeierne er motstandere fordi det vil båndlegge uttak av skog. Norge burde forlengst tatt skogen med i klimaregnskapet og det vil ikke svekke norsk klimainnsats nevneverdig, siden den allerede er elendig med små utsikter til å bli bedre. En del land fikk sine regnskap til å se bedre ut ved å ta ut kullkraftverk (Danmark, Storbritannia, osv). Men det handler om å få skogeierne med på lag.
Det er politisk dynamitt, fra skogeiernes side, i følgende sitat fra CICERO-forsker Kalbekken, min uthevelse:
Cicero-forsker Steffen Kallbekken bekrefter at Norge har mulighet til å inkludere opptak av karbon i skog som del av sitt klimamål.
– Det kan være fornuftig, fordi det vil gi en langt sterkere motivasjon til å forvalte skogen på en god måte slik at den binder mest mulig karbon, sier han.
– Men vi kan ikke uten videre bruke det til å gjøre vårt eget mål mindre ambisiøst. Fordi vi har meldt inn et mål til Parisavtalen, og alle mål vi melder inn, må være mer ambisiøse.
– Dersom vi velger den muligheten, må vi også stramme inn det overordnede målet, og ikke minst må vi gjøre dette sammen med EU, siden vi har gått med på en felles gjennomføring av klimamålene med EU.
Frp bruker saken kun for å fyre opp om sine anklager om "symbolske klimatiltak", vel vitende at dette irriterer storskogeierne i Sp langt inn i granskauen.
Det er lett og billig å nå Norges skjerpede klimamål, sier Fremskrittspartiets Jon Georg Dale. Han mener alt som skal til, er at Norge regner skog på samme måte som EU.
