Så fint da, ikke for meg og mange av de jeg kjenner. Skriver man inn lønnen når man startet et sted så ser man hvor den skal ligge.
Kanskje for de som er organisert men det er veldig mange uorganiserte
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Kanskje for de som er organisert men det er veldig mange uorganiserte"Det går alltid et tog" var en av reklamene til NSB - noen som husker det. Jeg tok mye tog på 70- og 80-tallet. Det fungerte og togene korresponderte. F.eks Sørlandsbanen og Bergensbanen osv.
Men det var før det var stillinger som direktør for samfunnskontakt osv var oppfunnet. Nå er det slike, selvfølgelig i hvert av de 10 selskapene som har en fot i togdrift i Norge.
Husker svært godt en italiensk togingeniør som jeg traff ,han hadde jobbet i Norge i to år: "One thing is for sure, you dont know much about trains"
Riksrevisjonen, Jernbane | Flengende kritikk av norsk jernbane fra Riksrevisjonen (nettavisen.no)
Jada, men ingenjören är ljusår unna vår vardag med fri varje helg, fri i påsken och jul, kommer hem til middag med familjen, kan vara med på träning och göra läxor med barnen, slipper myndighetspålagda kontroller var tredje månad genom hela karriären, slipper 60 timmars arbetsvecka m.m.
Är inte det värt något?
Vi kommer nog aldrig bli eniga om vad vi bör ha av lön, så tänker vi lägger den död.Sist redigert:UUtgattmedlem 762
Gjest
I følge finansekspert.no, som skriver "hvis du drømmer om å bli pilot, er himmelen – bokstavelig talt – grensen, både når det kommer til opplevelser og lønnspotensial!", så er medianlønn til norske piloter 1.230.000. En startlønn på 412.000 er temmelig lavt, men det virker som man da kan se frem til en ganske heftig lønnsutvikling i takt med at man får mer ansiennitet. Siden man nødvendigvis får ett år mer ansiennitet per år man jobber så må jo lønnsøkningen være langt over KPI for alle som ikke allerede har nådd topplønnen.
Og 1.2mill er vel også i øvre sjikt av lykkeplatået, altså inntektsnivået hvor man har nok penger til at man ikke trenger å bekymre seg for at de ikke strekker til, men samtidig ikke nok penger til at man bekymrer seg for hvor man skal gjøre av dem.
Det er nesten så man kan mistenke at flere kommunikasjonsdirektører ikke var løsningen på problemene.
Det var jo for å løse problemene at man endte med 60 direktører, - var det ikke??
Jeg synes jeg hører et ekko i det fjerne.... mer NPM..mer NPM..mer NPM..mer NPM..
Jeg tittet litt på en kollektivavtale for Norwegian piloter jeg fant på nettet ,og jeg kan godt innrømme at jeg ikke helt greide å skaffe meg et bilde av hvordan dette funker.
Men kort:
- Det å jobbe rotasjon/helger osv - er det jo mange som gjør - politi, helse, industri, offshore og slik ubekvem arbeidstid er gjerne kompensert med at 100% stilling har et lavere antall arbeidstimer enn et normalårsverk. Det ser det vel ut til at det er for der også.
- Litt usikker på hva du mener med myndighets pålagt kontroll - men vil tro at dette er bare en verifikasjon på at du kan jobben din/har helse til det - og at det utføres i arbeidstiden. Vi blir til stadighet revidert av kunder og blir selvsagt også grundig gjennomgått i ISO revisjoner. Dette er en del av jobben min
Så ser jeg jo utfra den lille titten jeg tok i avtalen at arbeidsgiver har relativt omfattende styringsrett til å snu om på ting og kreve at pilotene kommer på jobb.
Jeg trives med å komme hjem hver dag, med barna, middag, trening og alt det som følger med - og derfor har jeg heller ikke valgt en jobb hvor dette er krav. Jeg jobbet tidligere i marinen hvor vi var på seilas, hadde vakter og øvelser og generelt en uforutsigbar arbeidshverdag. Jeg trivdes med det da, men kunne ikke tenkte meg det nå.
Jeg har jo litt innblikk i hvordan turnus/overtid/helgejobb og slikt nlir kompensert i det offentlige og i industrien - og jeg synes fortsatt at totalpakken til pilotene er veldig god.
Jo, men det var du som tog upp exemplet med ingenjören med samma lön. Prövde bara visa till att i den samma lönen slipper han allt det vi inte slipper, som turnus, 12-timmarsdagar, helger, helgedager osv. Jag menar bara att detta har ett värde som bör komma fram om en bara jämför en «lik» lön mot en annan.
Den lönen vi får är baserad på what you see is what you get. Andra som jobbar natt, helg, helgedag, osv. har väl gärna en extra kompensation för detta i form av mer betalt? (Rätt skal vara rätt. Jobbar vi en «röd» dag utlöser det en extra diett som kompensation, utan att det egentligen är lön)
Försöker inte få över opinionen på «vår» sida, eller sympati för den saks skull, men heller visa till hur det ligger till och vad som ligger i siffrorna.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.875
- Antall liker
- 12.129
Jeg har ingen innvendinger mot lønnsnivået til piloter generelt, enten de tjener 1 mill, 1,5 eller 2, for den del. Problemet er ikke nivået, men kravet om påslag på bare ett år. Har dere vært uheldige og havnet bakpå, så gjelder det å bruke tiden til å hente inn slakken. Det skaper dårlig stemning internt og i samfunnet generelt når de høyest lønnede ber om påslag som ligger laaaaaaangt over det "vanlige folk", og, ikke minst, ens egne kolleger på bakken og bak i kabinen med noen rimelighet kan oppnå. På samfunnsnivå tjener dere godt, og dere har en del tillegg som også bidrar relativt greit, dermed kan det være nødvendig å være litt avslappet med kravene, så dere ikke framstår som kravstore og/eller utakknemlige. Man kan bare ikke gå ut i streik fordi man ikke får 25 - 30% lønnstillegg, det får faktisk være grenser.
Du hoppet over mitt svar till deg där jag prövade att förklara vad saken består i och citerar mitt svar till OMF?
Se post 27.183 och 27.189De på toppen viser jo alltid til konkurranse dyktige internasjonale lønninger når de skal begrunne sine egne absurd høye lønninger.
Norwegians Geir Karlsen er nok ikke noe unntak.
Nå får han sin egen argumentasjon/svingdør i trynet.
Personlig syns jeg norske forhold bør være utslagsgivende,
og har lite til overs hverken for overbetalte ledere eller høytlønte piloter som krever mer på samfunnets bekostning
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.875
- Antall liker
- 12.129
Jeg har tatt med begge de svarene i betraktningene. Som nevnt unner jeg dere en god lønn, jeg mener bare det er veldig lite taktisk å be om å hente inn en sånn slakk over natta, og true med streik om man ikke får et tillegg (i % !!) som ingen andre i samfunnet er i nærheten av. Det er en fin oppskrift på hvordan man mister respekt, ganske enkelt. Og det er det siste dere bør miste.
(Så vidt jeg vet ligger norske piloter i SAS omtrent på deres nivå. Og de flyr til og med Airbus!
)Det gode med forhandlingsposisjonen til pilotane er at dei nesten er eit lukka monopol (er det 1000 sertifiserte passasjerfly-pilotar i landet?), og at dei er heilt kritisk for verksemdene. Eg tenkjer at eit år det det generelt er grei lønsauke i frontfaga, og verksemdene ikkje står med hovudet i døra til skifteretten, er eit tidspunkt å flagga kvar ein vil. 30% er vel eit friskt forhandlingsutspel, tenkjer eg, ikkje eit ultimatum.
Har ikkje noko mot at pilotane ønskjer ein del av overskotet, men samtidig bør vel det vera ein viss symmetri i heile bransjen. Det hadde eg tenkt om eg var flyvert eller stuar, iallfall.
Ja, eg tenkjer toppløna høyrest drøy ut, men det er interessant når ein når denne, og om alle gjer det. Ein pilot har vel ikkje så mange andre stader å gå etterpå med kompetansen, slik veldig flinke ingeniørar kan verta uavhengige konsulentar eller bevega seg inn i leiinga, eller UH-tilsette kan skriva fagbøker i arbeidstida, vera konsulentar på si osb.
Vem har sagt över natten? Avtalen är över 3 år.Jeg har tatt med begge de svarene i betraktningene. Som nevnt unner jeg dere en god lønn, jeg mener bare det er veldig lite taktisk å be om å hente inn en sånn slakk over natta, og true med streik om man ikke får et tillegg (i % !!) som ingen andre i samfunnet er i nærheten av. Det er en fin oppskrift på hvordan man mister respekt, ganske enkelt. Og det er det siste dere bør miste.
(Så vidt jeg vet ligger norske piloter i SAS omtrent på deres nivå. Og de flyr til og med Airbus! )
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.875
- Antall liker
- 12.129
Det var muligens noe flåsete, but still.
Jeg har blant annet ei god venninne som er cabin crew i SAS, og jeg kan love deg at de har måttet tåle betydelig mer kutt og innskrenking av goder enn godt er de siste 6 - 8 år, og de har ingen dans på roser de som bemanner kabinen hos dere, heller. Det jeg mener er at her må man fare forsiktig fram, for selv om det finnes noen som tjener bedre enn dere, er det ikke slik at dere har endt opp som lavtlønnede de senere år. Dere ønsker ikke opinionen og dere egne kolleger som motstandere på grunn av et såpass heftig krav. Ta tiden til hjelp, eller finn et selskap som gir bedre totalpakke, det er en konkurranse der ute. Men man bør i utgangspunktet være litt forsiktige med streikevåpenet om man ikke har blitt grundig tråkket på.Ser på Finansrådet.no at flyverter i Norwegian tjener i snitt 470.000.- i året.
Dvs under 80% av snitt lønn i Norge, piloter ligger på over 200% av snitt i Norge.
Turnus, helg og høytids arbeid er vel noe av det samme.
Om noen ber om min solidaritet er jeg ikke i tvil om hvor den ligger
Snittlönen är alltså INTE 200% av snitt Norge. Som jag skrev tidigare är inngångslönen 415.000 och topplönen 1.350.000. You do the math.
Okidokey, ifølge finansekspert.no er median lønn for Flygere/Pilot "kun" 1.230.000.- i året.
Ganske tett på 200% av snitt i Norge.
Argumentasjonen minner litt om mange milliardærer som skyver en som har et verksted til 20milloner foran seg, for å slippe formuesskatt.
Kanskje Pilot foreningen hadde fått litt mere sympati om deres fokus var på å heve inngangs lønnen, og ikke å heve de best betalte opp mot 2 millioner?
Nå har du varit både flåsete OCH använt hersketeknikker på en och samma dag. Nå få du snart ge dig innan det blir styggt..
Skämt åsido, jag uppskattar dina synspunkter, men är inte enig. Vi har tagit tiden till «hjälp». Det resulterade i 440k bak utvecklingen på 22 år och blev frånkörda av våra egna kollegor i samma cockpit. Att SAS varit genom en formidabel inskränkning är jag såklart klar över.
Som sagt, jag vet att sympati och solidaritet för vår sak inte kan vinnas, så jag skal sluta försöka.
Det fick inte helt som jag hade hoppats på. Alltså, vi har inte en snittlön på 1.230 mill i året. Vem har upp mot 2 miljoner per år siden du vet allt detta? Jag vet att det går att få till, men då har du skilsmässa och stundande hjärtinfarkt bankande på dörren. (Plus att du måste ha allt av tillägstjänster som går att få internt. Mao, långt, långt, från något som helst snitt)
Hade varit fint om vi kunde hålla snittlön och topplön separerade.
Säkert en smula naivt av mig att försöka mig på reela tal och siffror, men skit också, kan inte låta felaktigheter stå oemotsagda.
Ifølge NTB vil lønnskravet innebære at piloter med høyest ansiennitet vil få drøye 1.9 millioner i grunnlønn.
Beklager at jeg var så flåsete å skrive oppimot 2 millioner, tar kritikk på det.
Men som jag startade dagen med så vet jag ärligt talat inte vad som är kraven. Det har inte kommunicerats med oss. Och det sista vi fick från föreningen av info sent i går kväll var att nu är det radio silence till forhandlingarna är klara. Eller det blir brudd. Allt är nu konfidentiellt. Så var NTB får sin information från vete foglarna. Att NHO överdriver något våldsamt vet vi från tidigare rundor. Ingenting förvånar mig där.En venninne av meg jobbet på 80tallet som internasjonal flyvertinne i SAS, dengang relativt lukrativt.
En uke fly til LA, 3 dager i en bungalow med basseng og all inclusive, tilbake til Oslo, en uke fri og så noe lignende til Dubai.
Lønn langt over en offentlig saksbehandler, slik er det ikke lengre.
Nattog konduktør Oslo København, ned på natta, 2 døgn på hotell i København, tilbake til Oslo og friperiode.
Slik er det ikke lengre.
All respekt for piloter, at de tjener godt helt okei, men i opinionen begynner dere å få en standing som heismontører hadde på 80tallet.kan legge ned hele norwegian og sas for min del, så sparer vi miljøet også.
servicen har bare gått nedover og prisene oppover.
Jeg har begynt å ta tog der det er mulig, 1000x bedre enn å fly, man slipper også å få endetarmen undersøkt av tollere, og man slipper å bli behandla som dritt av vektere som tror de har noe makt.
Tiderna har onekligen förändrar sig. Men, en kan också vända på steken. Fråga en av de gamla SAS-piloterna hur många timmar de producerade den gången. Vi producerar i dag dubbelt av vad den gamla garden gjorde och är en generation försökaniner. Att flyga 300-400 timmar/år var standard den gång. Nu ligger vi på 800-900..
Inte bara det, dengang var flyvertinner snygga tjejer, nu är många av dom för fan nestan pensionärer
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.265
- Antall liker
- 14.826
Båtsfjord kommune i Finnmark hadde i 2023 renteutgifter på litt over 14.000 kroner pr innbygger i kommunen. Snittet i Norge er ca 2000. Mest gjeld pr. innbygger har Berlevåg (Båtsfjord er nr 2) men jeg vet ikke hva rentekostnadne til Berlevåg er og gidder ikke sjekke.^ Kommunal gjeld er vel stort sett lik kommunale investeringar. Det er vel nesten aldri at kommunen byggjer noko og betalar frå sparepengane sine? Eller at dei låner direkte til drift?
Små kommunar må ha veldig mange av dei samme bygga, vegane osb som store, og at det ikkje er enorme summar å spare på å byggja smått.
Bak mur, men ingressen seier noko:
(+) (+) Mer enn 20 kommuner har negativ drift og høyere gjeld enn inntekter
Den renteeksponerte gjelden til norske kommuner er økende. Flere kommuner opplever nå negativ drift, svekket egenkapital og høye renteutgifter.www.kommunal-rapport.no
Vil tru at Hr. Robak må gå rundt og skriva på lista si snart.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.265
- Antall liker
- 14.826
Jeg vet ikke - det varierer sikkert, men på svært generelt grunnlag lar store deler av det offentlige kapitalen sin forvitre ved at ting ikke blir vedlikeholdt, det er til dels enorme etterslep på bygninger og infrastruktur som veier og vann/avløp. Det er gøy å bygge ting og åpne ting, ikke fullt så morsomt å holde ting ved like. På en annen side har kommuner tvungne avdrag på gjelden som skal tilsvare nedskrivingene.
Driftskostnadene pr innbygger til kommuner varierer enormt men når de får en størrelse på et sted rundt 20-30-40k innbyggere så er kostnaden pr innbygger nesten den samme uansett hvor store de er. For de små er det enorme variasjoner, men mange har til dels svært høye driftskostnader pr. innbygger. Problemet er kanskje heller ikke at de er små pr se - dersom det var det eneste så kunne man jo bare slå de sammen og løse det problemet. Det mer fundamentale problemet er nok heller at det er svært spredt bosetning og det er så store avstander at man fort ender opp med veldig mange små ting av det samme rundomkring - tenk skoler og barnehager og veldig mye infrastruktur som skal dekke store arealer og avstander delt ut på til dels svært få innbyggere. Det er ikke på antall ordførere og kommunedirektører slaget står for å si det forsiktig.
Mange små utkantkommuner, og utkantene generelt, sitter også på en demografisk bombe ved at andelen mellom folk i arbeidsfør alder og de som er eldre er ille allerede og kommer til å bli fryktelig de neste par tiårene. Dette gjelder forsåvidt over alt, men tilstanden nå og utsiktene er mye verre i typiske småkommuner.
Som overskriften du viser til har økte rentekostnader truffet også kommunene tungt. Fra 2010 til 2021 tror jeg det er så ble gjelden ca doblet mens rentekostnadene var omtrent uendret siden det var lave/fallende renter. Nå er det som kjent ikke det og det slår tungt inn i kommunale regnskaper. Det er store variasjoner, men det er nok av kommuner som har positivt driftsregnskap i utgangspunktet men som bytter fortegn på det når man inkluderer finansposter.
Det er vanskelig å se for seg noe annet enn at det på lang sikt vil og må bli en eller annen form for regionalisering i Norge, altså at det i fremtiden ikke vil være fastboende på omtrent hvert nes i landet, i alle fall så lenge det skal være meningen at man skal tilbys de samme tjenestene uansett hvor i landet man bor. Denne prosessen er vel forsåvidt godt i gang allerede selv om det er en del som kjemper mot tyngdekraften fortsatt uten speseilt stort hell. Slik går det fort når det fødes få barn og en grei slump flytter til steder med noe lysere fremtidsutsikter.Sist redigert:
En av de større utgiftspostene for mindre kommuner ( større også) er at så lenge ingenting vedlikeholdes og alt av infrastruktur mer eller mindre råtner på rot, så ender man stadig vekk med kostbare nybygg som lånefinansieres. Genistreken som gjentaes overalt er at man skal spare på drift for å ha råd til å investere.... det trollet biter stadig seg selv i halen etter et gittt antall år... Det litt morsomme er at rådhusene absolutt MÅ vedlikeholdes, men ikke skoler og helse/omsorgsbygg...
Det er nok nå, Bygde-Norge. Nok.
Jeg er lei av den nedlatende og skadefro holdningen overfor Oslo.
www.nrk.no
Slik eg har forstått det, er nybygg investering og vedlikehald drift. Vidare, å kjøpe iPad og Chromebook er investering (!), ekstra kontaktlærar i småskulen drift.
Eg er ikkje fullt ut overtydd om at kommunale budsjetteringsprinsipp er 100% fornuftige.
Men, ja, med mindre vi er villige til å godta enno større skilnader i finansiering/person, er det nok naudsynt med ei slags regionalisering. Problemet var at det vart gjort på ein vanvittig klønete måte sist.Sist redigert:
En tommelfingerregel tilsier at en må bruke rundt en prosent av nybyggkostnaden til vedlikehold hvert år.
Å spare penger på vedlikehold, er som å overtrekke bankkontoen. Du må betale tilbake med renter pluss overtrekksgebyr. Når en har forsømt vedlikeholdet i 30 år, er gjerne forfallet så framskredent, at det er like billig å bygge nytt. Hadde en vedlikeholdt jevnlig, har en kanskje brukt en tredjedel så mye. En vaktmester eller to kan spare inn veldig mye penger på å holde forfallet i sjakk.
For kommunepolitikerene er dette enkelt - Budsjettene er hele tiden presset, og de sliter med hva de skal kutte. Byggvedlikehold har ikke foreldre eller andre interessegrupper som går i tog eller skriver flammende innlegg i avisa og på facebook, så dermed skyver de på vedlikeholdsbudsjettene. Problemet er at vedlikehold får aldri tilbake disse pengene, så de får ikke gjort innhogg i forfallet.
Johan-Kr
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.265
- Antall liker
- 14.826
Løpende vedlikehold er, i motsetning til mye annet en kommune driver med, ikke en pålagt ting de må levere. Å drive ymse former for forebyggende arbeid stiller også fort i samme liga, det kuttes og neglisjeres for å prioritere andre ting vel vitende om at det mest sannsynelig kommer en Mye Større Regning noen år frem i tid. Det har over lang tid blitt veldig mye som er bestemt og pålagt fra sentralt hold så frihetsgradene er gjerne ikke allverdens på lokalplanet. Dette gjelder forsåvidt generelt i det norske samfunn og er ikke begrenset til kommunepolitiske prioriteringer.
Eg er einig i mykje av dette.
Samtidig ligg det eit evig ønske (frå kommunepolitikarar) om å ikkje berre halda seg på dagens standard, men å få bygd nytt, med "moderne standard" og flotte løysingar. Men, det er litt rasjonalitet bak det også. Ein del offentlege bygg frå, tja, 1970-1990-talet har temmeleg dårleg teknisk stand: ventilasjon, ENØK, lydisolering, romløysing til moderne bruk, dimensjonering til antal brukarar osb.
Det er ikkje så rart at kommunepolitikarane (og kommunedirektør) tenkjer at "vi bruker dei gamle bygga så lenge det er forsvarleg, og så kan vi byggja nytt". Symptomatisk vart dei to siste store investeringane her i bygda (ungdomsskulen og symjehallen) gjort etter at kommuneoverlegen hadde ilagt bruksforbod pga inne- og arbeidsmiljø. Då var det anten nybygg eller svært kostbar totalrenovering som var alternativa.
Eit generelt dilemma ved reperasjon: ting held veldig mykje lenger ved reperasjon, men samtidig betalar du for å halda liv i ting som strengt tatt er utdatert i høve til kva du kunne fått nytt.
Den gongen kommunen rekna ut frå den gamle renteverkelegheita, var ikkje denne tankegangen heilt økonomisk på trynet. Kommunale "investeringar" i bygg og anlegg er jo eigentleg forbruk (drift), det også, med tilstrekkjeleg langt tidsperspektiv.
Symptomatisk har kommunen min ikkje berre bygd ungdomsskule og symjehall, men også svær (og for liten) barneskule og garantert for låna på eit stort idrettsbygg under akkurat det gamle renteregimet.Sist redigert:
Kommunalt vedlikehold er et interessant tema... her i kommunesentret jeg bor var det for 40 år siden 8 vaktmestre, fordelt på rådhus,skoler, idretts og svømmehall... Nå er det 2 - siger og skriver to - som i tillegg har både helsesenter og omsorgsboliger og litt annet... De gamle for 40 år side reparerte og vedlikeholdte faktisk ting ( utenom større jobber utvendig og innvendig)... I dag gjøres det ingenting annet enn knapt no å "registrere" feil og forfall... og budsjett til vedlikehold er stort sett ikke-eksisterende..
På skulen eg arbeidde før (fylkeskommunal) hadde vi lenge ein lokal "teknisk driftsleiar" som fungerte om lag som ein gamaldags vaktmeister. Fantastisk arbeid - og han var respektert og frykta av både lærarar og elevar (litt som Nask/Filch i Harry Potter).
Mer eller mindre nøyaktig det samme er tilfelle her, så det er ikke bare ytterst i havgapet ting ikke henger på greip. Hvor mange vaktmestere som finnes vet jeg ærlig talt ikke, men jeg tipper de er to; en på hver side av elva. Jeg har bare sett den ene de siste ti-femten årene og han duger kun til å skifte lysrør og lyspærer. Et år fikk han lov til å male vinduskarmene på et kontor, med det resultat at vi andre brukte et par timer på å fjerne maling fra selve vinduet. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…