Politikk, religion og samfunn Norge hva nå ? Forsvar. Beredskap. Sikkerhet.
- Trådstarter Elmer
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Her står jeg last og brast med OddJ.Gennialt, Egon!
Rett før våronna er det nesten tomt for såkorn på grunn av dårlig sommer i fjor
Våronna er godt i gang i kornområdene. Men bønder som ikke har kjøpt såkorn har et stort problem.
www.nrk.no
Kalkylene forsvarer ikke investeringen som kreves. All risiko ligger på bonden og marg(in)en er skrapt langt inn i beinet. Vi står overfor noen kommende omveltninger i landbruket som vil få mange til å si «Hvor ble det av bøndene?»For å vise hvor absurd ting er: beredskapslager for såkorn er en del av jordbruksforhandlingene. Det skal altså forhandles om dette. Jordbruket på den ene siden der man argumenterer for nødvendigheten av et slikt lager. Og staten på den andre siden som står hardt på at man ikke skal ha et slikt lager. I hvertfall ikke et for stort ett. Og at kostnadene for løssluppenheten i såfall må tas av landbruket selv. Som vanlig.
Absurd.Kjenner meg igjen i en del av beskrivelsen i FFI-rapporten. Blant annet at man underdriver kostnader på drift som f.eks anskaffelser av reservedeler. Dette siste er ikke bare et kostnadsspørsmål men har også den effekten at reservedeler kan ha en lead time på opptil tre år. Altså tiden det tar fra du bestiller til du får reservedelen. Da får vi f.eks kannibalisering.
Kannibalisering er en svært kostbar og ressurskrevende måte å "skaffe" reservedeler på. Reservedelen må demonteres, noe koster som arbeidstimer. Opptil mange faktisk. Når så ny del kommer må det vurderes om den nye skal monteres på den kannibaliserte plattformen eller erstatte den monterte kannibalartikkelen som må demonteres osv. Dette er ikke likefrem da delen kan være del av et system som f.eks har vedlikeholdssyklus basert på driftstimer etc.
Det koster å være amatør og "fattig" !
En del av dette er holdninger og policy som ligger i kulturen til deler av forsvaret. F.eks daværende Generalinspektør for Sjøforsvaret (GIS) Kontreadmiral H.K. Svensholt uttalte ifm med fregattprosjektet at vi måtte anskaffe seks fregatter, så fikk man heller utruste dem videre med flere/bedre sensorer og våpensystem etterpå. En ikke spesielt kosteffektiv og etterhvert lite sannsynlig vei.
Vi har ikke engang utnyttet det innbygde og klargjorte vekstpotensialet som faktisk er i våre nåværende fregatter, som f.eks en ekstra missillauncher (Vertical Launch System) i fordekket og en større skipskanon (127mm vs 76mm).
At man også faktisk har et eget prosjekt som heter drift av Nansen klassen sier sitt.
FFI-rapporten er svært god og peker på helt klare forbedringspunkter. Det er lov å håpe.
Forsvaret rustes opp for hundrevis av milliarder. Men kan de håndtere det? (aftenposten.no)
Det virker da nokså opplagt at en del av årsakene til slike problemer ligger i mer polititske vendinger, hvor man bevisst underbudsjetterer ting og prosjekter, for å framskaffe en positiv beslutning, for så utsette "øvrige poster" til et senere som enten ikke blir noe av, eller resulterer i tildels grandiose overskridelser....Sist redigert:
Tilbakeblikk på et mindre kjent kapittel av den kalde krigen. Det svenske beredskapslageret ved Trondheimsfjorden.
Brennpunkt: Skyggekrigen - NRK TV
En gruppe nordiske gravejournalister undersøker hvordan Russland driver etterretning i Norden. Dette leder dem til flere hemmelige operasjoner.
tv.nrk.no
Litt mere kjøtt på beina.
Når det gjelder langtrekkende luftvern over Østlandet så seiler nok Patriot opp som en soleklar favoritt. Antakelig supplert med ytterligere NASAMS (som på foto) for forsvar i dybde. Det er snakk om 6 ubåter nå (ikke 4 som opprinnelig) av type 212 CD. Verdens beste konvensjonelle ubåt. Og godt å se at det har gått opp for noen at antall overflatefartøy har betydning når man har "verdens lengste" kyst.
Også svært viktig at personellkapittelet er vektlagt. Svært viktig !
Dette inkluderer langtidsplanen:
- Styrket satsning på langtrekkende luftvern for å kunne legge til rette for permanent beskyttelse av det sentrale østlandsområdet inkludert Oslo med stor befolkning og kritiske samfunnsinstitusjoner
- Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, nye ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy
- Konkrete tiltak for å rekruttere, beholde og re-rekruttere tilstrekkelig personell og kompetanse til Forsvarets struktur, og gis tilstrekkelige insentiver til at Forsvaret forblir en attraktiv arbeidsplass.
- Skal utarbeides og iverksettes en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren, med konkrete forslag til hvordan forsvarssektoren og de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen på feltet
Slik blir det nye Forsvaret: Vil ha luftvern over Oslo (vg.no)
NRK om samme:
Enighet om en ny lang tidsplan for Forsvaret
Regjeringens satsing innebærer at Norge vil få seks nye ubåter, fem nye fregatter, styrket satsing av luftvernet og tre brigader i Hæren.
www.nrk.no
Det har de gode forutsetninger for. Men med ett unntak som de selv er edruelige nok til å opplyse om. Det forrige utspillet gikk ikke særlig bra for å si det mildt. Noreskort konsortiet trynte skikkelig, på tross av at de fikk "se kortene" (i motsetning til de utenlandske tilbyderne). og fikk være med i alle tre rundene helt til målstreken.
Han har også rett i det han sier angående EØS-reglene. Forsvarsmateriell er unntatt vanlige anbudsregler. Dette for å ta hensyn til et hvert lands behov for å opprettholde nasjonal forsvarsindustri, av strategiske årsaker.
"Dei største krigsskipa – fregattane – vil typisk vere importvare, men ikkje dei mindre skipa.
Dagleg leiar i Norske skipsverft, Asle B. Strønen, meiner det er fullt mogleg å favorisere norske verft i dei komande anbodsrundane – utan å komme på kant med EØS-reglane"
Forsvarsløft og låg kronekurs: Moglegheiter for norsk verftsindustri – NRK Vestland
Det var vel det jeg skrev. Og derfor kunne vi gjøre som vi gjorde med fregattanskaffelsen, som jeg har førstehåndskjennskap til.Nja, Fregatt prosjektet var vel det man idag vil kalle hybrid løsning (og faktisk er prinsippene man brukte i fregattprosjektet idag inkorporert i lov og forskrifter relatert til offentlige anskaffelser; hhv kontakt med markedet og innovasjonspartnerskap). Man prøvde å gjøre norsk (forsvars) industri konkurransedyktig før man gjennomførte en relativ åpen, men likevel lukket, konkurranse i det internasjonale markedet.
Noe man slett ikke hadde behøvd å gjøre. Fullt mulig å tildele en slik sikkerhetsanskaffelse, av høyeste nasjonal viktighet, til hvem man vil (vel dengang ville). Behøver ikke fortelle noen om det idag ei heller da. Åpenhet er ikke alltid et gode.
Jeg tror vi idag kunne hatt en mye bedre (Fregatt) situasjon dersom man hadde turt å velge den dyrere norske løsningen. Med påfølgende strategisk valg av drift og vedlikehold hadde vi kanskje idag hatt et nytt alternativ raskt på banen. Det var endel av grunnlaget for å lage en norsk løsning; etablere et militær skip/fregatt miljø også for alle aspekter av selve skipet.
Men det ville ikke politikerne, for dyrt, ei heller endel av Sjøforsvarets (nå Marinen) beslutningstagere.
Jeg tror vi dessverre står fremfor en enda dyrere sluttregning nå en vi hadde behøvd... men det får vi dessverre aldri vite
Dette problemet finner man da overalt i offentlig sektor.. det er penger til investeringer, - gjerne med solide overskridelser, men det er ikke penger til drift og vedlikehold..Ja, og dette er tråden for Forsvar Beredskap Sikkerhet
Jeg mener at Forsvaret står i en helt annen posisjon og liga en all annen offentlig virksomhet når det drar seg til. Prøv å få ut sykepenger, arbeidsledighetstrygd, omskolering, gratis skolegang tom doktorgradsnivå når butlerne eller trumperne regjerer
Prøv å kjøp en fregatt på rema 1000 eller ta den ut fra nav
eller angrepshelikoper
eller en Leo eller to
for ikke å snakke om en ubåt
eller F35
Og ikke minst, hent inn personellet som skal bemanne dette fra, feks nav...
Det er bare å lese erfaringene fra Ukraina, møkkalandet som noen liker å kalle det.
Sjekk om Norge, det beste landet å bo i /være fra som noen liker å kalle det hadde klart det samme.
Oljepengene kan man stikke i ovnen en vinterdag, så blir de som er nærmest ihvertfall varm den stunden det varer.
Tyskeren har kalkulert med innen 2029..
Flere andre analytikere sier 5-8 år
La oss tastast i 2029 til 2032 og sjekke ut ståa
Jeg tenker på stedet hvil - hvilTyskerne ser ut til å ha våknet
https://www.nrk.no/norge/slik-forbereder-tyskland-seg-pa-eventuell-storkrig-i-europa-1.16915845
Håper dette smitter, kan vi håpe på en lokal europeisk forsvars corona pandemi..mye som skjer
disse gutta mener alvor, arverekkefølgen er satt
https://borsen.dagbladet.no/nyheter/gjestelista-ribbet-ondskapens-imperium/81513667
Blir spennende å se hva brics landene får til på Svalbard
Jeg tror uriks dep får nok å gjøre i årene som kommer.
Norge må nok hive inn en EU søknad snarest mulig, kanskje sammen med Ukraina .
Vi må vel vente til 9 sept 2025, forhåpentligvis har den norske, relativt milde, høyresiden allerede klar utkastet til søknaden.
Litt ustrukturert for meg.... Men aner linjen. Jo, forsåvidt du er inne på det !.
Hva har du glasset ? Jeg har en grappa og tar et glass øl ættepå.
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.933
- Antall liker
- 1.201
Mener jeg husker norske fregatter skulle bygges i Kr.sund, Umoe-Sterkoder, men så ble oppdraget flyttet til Bergen og etter det til Spania. Jeg forstod aldri hvorfor men mulig det var EU regler som gjaldt.? Dette er mange år siden.
Mange mente den gang at forsvars-matriell kunne vi bygge i Norge hvis vi hadde mulighet for det
Vann fra gullfjellet i springen, vann fra guds vrede i håret..
Min siste setning er nok konklusjonen
Alt det andre er nok bare en summasjon av tilstanden etter de siste 30 års behandling av forsvaret (og alt annet som har med Sikkert. Beredskap å gjøre iht. trådens tittel)
ja og nei
Den norske alternativet ble nok for dyrt. I tillegg var det nok endel, ledere i sjøforsvaret og norsk forvaltning, som kanskje ikke hadde nok tiltro til det norske prosjektet/løsningen.
Man såg nok helt bort fra den mulige "positive" verdien av den langsiktige løsningen av det alternativet. Dersom man tar med alle samfunnsmessige positive konsekvenser
Så kan man jo også lure på om "innsparingen" ved å bygge i Spania var pengene verdt, når man ser fregattsaken litt i etterpåklokskapens lys...Et nytt nja, spørs litt hvordan man regner på det:
-forventet, og ønsket, levetid 40 år. 1. fartøy i tidlig 2000 tall tilsier end of life ca 204ish. Det er kun 16 år frem i tid.
Med en mid life update nå så er det helt innenfor "normalen". Her må man huske på at fregattprosjektet er barn av da Muren ennå stod. Anskaffelsen ble utført i 90 tallet, kontrakt i 1998, eller var det 99. Altså før Putin kom helt på topp og før man, ihvertfall i Sjøforsvaret, hadde noen tanker om at russerne er så snille så...
Men så endrer verden seg ift. normalen:
- alle synes russerne er så snille så.., ihvertall politikerne med påfallende lav interesse for Forsvar. Beredskap. Sikkerhet. Materialisert gjennom mindre tilgjengelig økonomiske midler til Forsvaret gjennom alle år
- putler kommer til makten, men det betyr ikke så mye (enda)
- stor endring i hvordan vi utøver verneplikten, den så vi ikke helt komme på 90 tallet, men vi hadde beregnet en personell utfordring med å få bemannet alle fregattene iht norsk sjøforsvar/marine operasjonskonsept og flaggets hæder. Det ble enda verre en vi evnet å forestille oss på 90 tallet
- Forsvarets underfinansiering over lang tid gir dårlig økonomi som gir dårlig logistikk mht drift og vedlikehold som medfører kannibalisme som reduserer antall fartøy tilgjengelig som medfører redusert operativitet og i ytterste konsekvens reduserer levetiden
- mistet et fartøy
- 24 februar 2022
- store personellmangler, spesielt på offiser og underoffisersiden som er det som utgjør kompetanse og kapsitetsbemanningen ombord (merkelig; det så erfarne offiserer komme og bli sluttresultatet med hhv nedleggelse av 3 årig teknisk utdanning (Sjøforsvaret) i 1983, samt gjeninnføring av underoffisersordningen i 200ish)
- ikke minst, erfaring med produksjon av elektronikk som kan sies å være (i stort) produsert for sivil bruk gjør at man nok ser svikt i elektroniske komponenter tidligere en forventet, man får et aging problem der deler ikke lenger er tilgjengelig og man risikerer at kritiske systemer (på fartøyet) slutter å fungere. Det kan man, i disse dager, slett ikke ta sjansen på. Dette ante man, men såg kanskje ikke helt omfanget av på 90 tallet (igjen, i stort..). Og det problemet er meget vanskelig å løse.
Gitt alle disse endringene så må man nå gjennomføre en stor mid life update samtidig som man skal kjøpe inn nye fregatter. Det man oppnår er at man innfører en ny type fregatt klasse samtidig som Nansen klassen er operativ og bemannet. Jeg tipper at man faser ut Nansen mens den nye blir faset inn - fartøy for fartøy, og da er man faktisk rundt 2040 før dette tidligst kan være ferdig. Man må huske på at nå har man allerede problemer med tilgang til kvalifisert personell, det blir en utfordrende oppgave å få tak i mer personell som skal bekle de nye fregattene. Eller skal man akseptere lavere operativitet over flere år i en slik kritisk situasjon vi nå er inne i gift russerne? Tøffe tak
=
- Forsvarets underfinansiering over mange år koster nå forferdelig mye penger. Den situasjonen hadde nok vært tilsvarende selv med en norskprodusert fregatt.
- verdenssituasjonens veier er uransakelig og den kan ikke Forsvaret overse. Dette hadde heller ikke vært annerledes med en norsk produsert fregatt
- men vi kunne kanskje fått på plass nye fregatter tidligere en det vi ser konturene av nå fordi man kunne ha opparbeidet god nok kompetanse på å sette gang med produksjonen lokal tidligere.
Dyrere kanskje, men det er bare å ta lærdom av KNM Maud. Produksjonskapasitet i dag blir solgt til den som betaler mest og gir mest penger i kassen. Da er det bare å lese kontrakt og se hvor mye dagbøtene svir ved forsinket levering. Dersom man overbyr kostnaden av dagbøter er saken grei. Dette hadde nok vært lettere å håndtere i Norge en i Sør-Korea, Tyskland, England, Spania, Nederland, Italia, ..
Alle NATO land skal nå ruste opp alle forsvarsgrenene, åpenbart er Norge i en dårlig sits siden vi ikke sånn uten vider kan peke på et verft i Norge. Da stiller vi i køen og vil bli prioritert etter at et annets land behov for fregatt er blitt dekket, se mitt tidligere innlegg #858
= kanskje er nytt fartøy reelt sett tidligst på plass en gang 2030-35
Selv all verdens penger hjelper ikke mye når det er snakk om eget lands sikkerhet. Hvor mye er en ny fregatt økonomisk verdt for et NATO land i dagens situasjon gitt at de må kjøpe nye fartøy selv? Jeg tipper at den summen er av typen for everything else there is Mastercard
Og dette er kanskje det som påvirker kostnaden mest.
Hadde det vært normal og fredelig verdenssituasjon kunne man timet produksjon av norsk fregatt når utenlandske verft ikke samtidig skal levere til eget land. Og et helt annet prisnivå.
Men, Norge har gass og olje, et godt forhandlingskort..
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
I følge en artikkel jeg las har USA til enhver tid et hangarskip under bygging mellom annet fordi kompetansen ikke skal forvitre.
I Forsvaret virker det som at å ta vare på eksisterende kompetanse har vært noe man rett og slett ikke brydde seg om... jfr situasjonen rundt nye jagerfly og flyttingen av baser... man tok rett og slett for gitt at familiefolk skulle flytte med, og ellers var det viss nok av fagfolk å finne på gata..Ja, og for de av oss som har jobbet med komplekse systemer så er det en sjølsagt ting
På samme måte som at for de store komplekse (militære)kapasiteter, slik som feks Ubåt, jagerfly, Fregatt så kreves det et visst antall for å opprettholde bruks og driftskompetanse, og ikke minst sikkerhet - nå senest demonstrert ved KNM H Ingstad, over tid.
Det tallet er større en 1, og mindre en 10, vi kan anta minimum 5-6. Tipper at det kan være en av grunnene til at noen med nødvendig kunnskap om slikt har klart å overtale noen som ikke har kunnskap om slikt, men som har tilgang til masse penger, om at tallet for nye ubåter faktisk = 6Jasså Jonas, så det trur du. Noen kanskje, men tviler på veldig mange.
Jeg tviler fordi;Støre på D-dagen: – Jeg tror unge menn og kvinner er villige til å ofre livet igjen (+)
På strendene i Normandie, mens europeiske ledere skjelver over en mulig ny Trump-periode, er det viktig for Jonas Gahr Støre å holde fast i det beste med USA.www.dn.no
- kunnskap generelt er fallende
- kunnskap, forståelse om og interesse for Forsvaret er sterkt fallende
- kunnskap om Norge og naboland er fallende
- manglende utholdenhet, hva gjør vi etter 24 timer
Men gi meg håp,
anyone?
Svært forenklet fremstilling bortsett fra at det ble for dyrt, altfor dyrt.
Noreskort (som det norske konsortiet het) hadde blitt kibba ut i første runde hadde det ikke vært for at de ble lovet at de skulle være med helt til siste runde av tre. Det starta med 12 tilbydere, så 6 i runde to, og så 3 i siste heat.
Som "alle" vet etterhvert så fikk Noreskort sitte i samme bygg ("Lekteren") som forsvarets prosjektorganisasjon i et helt år for å lære seg hva et eskortefartøy (fregatt) er. Med full tilgang til all vår informasjon, noe som selvfølgelig IKKE andre utenlandske tilbydere fikk.
Litt symptomatisk (?) var at i et av de siste møtene med Noreskort dukket det overraskende opp representanter for Noreskort, som kom fra nederlandske Damen Schelde Naval Shipbuilding, de hadde blitt kibbet ut i nest siste runde.
Det å konstruere og bygge avanserte våpenplattformer som fregatter er ikke noe "man lærer på et år". Den lærdommen har faktisk industrien tatt innover seg og kommer tydelig fram i deres siste uttalelser.
Andre nasjoner som Tyskland, England, Nederland, Frankrike, Spania og Italia har løpende byggeprogram, for nettopp å opprettholde nasjonal kompetanse innen avanserte marinefartøy. Det bygges hele tiden. Fartøysflåten skiftes ut løpende stykkevis i serier på typisk tre/fire ikke en bloc som hos oss. Og det medfører også at det bygges for andre.
Vi bygger f.eks 5 fregatter og så går det 30++ år til neste gang. Kompetanse ??????
De langsiktige og samfunnsmessige konsekvenser av 5 norskbygde fregatter..... . Ser ikke helt hva det skulle være. Fregattene vedlikeholdes i Norge i dag. Og 90% av våpensystem/sensorer er utenlandsk produsert, som det hadde vært om de var bygd i Norge. Og hvis man tror at vi etterpå kunne konkurrere med "de andre" - det tror jeg man kan glemme med en gang. Som industrien har gjort.
"En del ledere i Sjøforsvaret.....osv.osv " Vel, når man ser på det noe desperate forsøket med Damen og Schelde så sier det sitt. Men det hele kokte ned til harde fakta, vi hadde fått tre norskbygde fregatter IKKE fem. Og kravoppnåelsen var heller ikke der.
En liten digresjon. Noen av modulene til fregattene blei produsert i Norge. Det viste seg at disse ikke var iht spec. Spanjolene pekte på Forsvaret og mente at det var vårt ansvar å kontrollere dette, det var det ikke. De norske verftene var underleverandør til Bazan (senere Navantia) og Forsvaret hadde intet kontraktuellt med kontroll i det bildet.
Jeg møter stadig vekk synspunkter som peiker på KNM Helge Ingstad sitt forlis som bevis på hvor dårlig de spanske fregattene er, og hadde de vært norskbygde hadde det ikke skjedd. Vrøvl og tull. Men slikt finner man i fleng blant "ekspertisen på alt" her på verdensveven.
Dårlig lederskap, utrent mannskap og en kjede av uheldige hendelser (chain of events), det derimot, er en kjent oppskrift på katastrofe.^ Ja, helt rett, en sterkt forenklet fremstilling av et prosjekt som gikk i ca 20 år, med en masse offiserer som kom og gikk som alle har sin oppfatning av hva som er lurt osv osv; litt som å bære staur
Samtidig en liten Marine med et begrenset antall offiserer
Og et fattig norge som ikke har råd til å ta de økonomiske løft som er påkrevd for et levedyktig forsvar over tid slik at vi idag er vi helt avhengig av andre nasjoners støtte slik som feks utenlandske baser på norsk jord. Dessverre ikke som et supplement, men noe vi er helt avhengig av for det helt grunnleggende forsvarsnivå.
Litt skremmende å tenke/se på gitt hvordan verden har utviklet seg og vil utvikle seg.
Men vi har altså ikke råd
Lurer på om man noen gang kommer til å ha råd til å bruke Oljefondet til det som virkelig betyr mest den dagen det strammes til.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Det jeg ikke skjønner ved slik anskaffelser er hvofor man bruker årevis på å utrede, spekke vurdere når det omtrent til enhver tid finnes ting som faktisk funker og like fullt kan man ende med fullstendige bomkjøp. En jeg kjenner veldig perifert via-via, vedkommende var jageflypilot, sa at det aldri var noen reelll konkurranse om kjøp av nye kampfly - alle visste at de skulle ende opp med F-35. Hvordan det er mulig å bruke årevis på å kjøpe en kalkun av et helikopter skjønner jeg bare ikke, over alt i verden finnes det operative helikoptere i ymse roller under minst like krevende forhold som det er i Norge men like vel klarer man å føkke det opp.
Eg har lurt på om nokre av desse prosessane (i meir fredelege tider) har som føremål å sysselsetja folk i eit høgstatus-prosjekt.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Et av helikoperprosjektene (husker ikke om det var miliært eller redningshelikoptere) måtte bygge en ekstra etasje for å huse alle i prosjektet. Det er selvsagt kompliserte anskaffelser, det er ikke det, men om noe så har i det minste krigen i Ukraina vist hva man kan få til med kort opplæring og ting som faktisk er tilgjengelig. Bare det å kjøpe en ny politibil var jo i sin tid uendelig komplisert i Norge, som om det er en krevende beslutning å kjøpe et motorisert kjøretøy på fire hjul som går både fremover, bakover, kan svinge og har flere gir. Hvilken enorm operativ for- eller bakdel det gir om den slik bli er levert av Volkswagen, BMW eller Volvo er særdeles vanskelig å se.
En kompis av meg har jobbet en del med offentlige anskaffelser og han sier at det som skjer er at når alle særinteresser har fått gjennomslag for sine behov så ender man opp med et produkt som faktisk ikke eksisterer og så blir det veldig dyr skreddersøm for å tilfredsstille alle mer eller mindre perifere behov som har fått gjennomslag. Dette til tross for at grunnspekken egentlig er ganske enkelt og hyllevare.Sist redigert:
Denne er blant dei aller artigaste filmane om militære innkjøp eg har sett, særleg sekvensen om korleis spec-en på Bradley vart til.
Men dette er kanskje viktigare enn å byggja båtar, eigentleg?
Kongsberg jobber med «fullspektrum» luftvern: – Da vil Norge ha verdens beste
Kongsberg Gruppen videreutvikler sitt luftvernsystem for å kunne konkurrere om å beskytte Oslo.e24.no
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.777
- Antall liker
- 6.636
Overrasket over at Sp har gått med på at luftvernet skal være over Oslo og ikke over Båtsfjord eller Vågå. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…