Naturlegvis! Sjølv er eg no kårkall under staten.
|
Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?
- Trådstarter Espen R
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.331
- Antall liker
- 2.720
Er vel ganske drøyt å kalle kjærringa til bonderøven for tradwife.Selskapet ODA som leverer dagligvarer på døra til folk på utvalgte steder på østlandet, sier opp nye 150 ansatte etter at 70 ansatte ganske nylig måtte gå.
Investorer har over mange år spyttet flere hundre millioner inn i selskapet for å holde det flytende.
ODA har lagt ned virksomheten i flere land.
Et dagligvarer levert på døra et konsept som vil gi avkastning til eierne? Meninger?
- Ble medlem
- 26.02.2013
- Innlegg
- 3.328
- Antall liker
- 2.879
Vår erfaring er at første kassen fra ulike leverandører har rimelig bra kvalitet. Påfølgende kasser inneholdt alt for ofte varer som var utdatert før uken var omme. Myke gulrøtter og slappe brune salater i bytte mot å slippe besøke butikken selv ble etter hvert en dårlig deal.
Idiotopplegg. Tre selskap satte i gang i Norge. Kolonial/ODA, som måtte bytte navn da de fikk internasjonale ambisjoner: utlendinger var kjappe med å fortelle dem at ordet "kolonial" har assosiasjoner til slavetid og utbytting. Selv har jeg stusset over alle småbutikkene som bruker kolonial, selv om de er nystartede.
Selskap nummer to og tre er Dyrket og Dagens AS. Begge har tapt store beløp, i forhold til sin omsetning, dog ikke i nærheten av hva ODA har tapt. Alle hadde håp om å bli oppkjøpt av enda større selskap og alle er registrert som webtjenester, SAAS selskap, og alle har innsett at det krever enormt av logistikk å forsøke å gjøre hva de holder på med.
Dyrket skryter av at de har to millioner potensielle kunder i sitt nedslagsområde, som ser slik ut. Dette viser altså hvor de henter varer fra og hvor de er villige til å levere til privatpersoner.
Galskap.
Dessverre har disse selskapene bidratt til å fullstendig ødelegge for dyktigere distributører, som f.eks. Økokompaniet, som skjønte at man må ha påslag på prisen når man distribuerer en vare. Disse nettselskapene, som levde av en app, solgte nemlig varene med tap til sine kunder, i håp om et eller annet slags markedsmirakel. (Vel, egentlig i håp om at en enda dummere investor skulle gjøre gründerne rike og overta underskuddsforetakene).
Good fucking riddance. Dyrket og Dagens kommer også til å forsvinne, noe jeg har advart både Økologisk Norge og en rekke bønder om. Da vil det oppstå en betydelig distribusjonskrise for mat fra landbruket i Norge.
Både Dagens og Dyrket har lavere omsetning enn de har varekostnad, hvilket de har hatt i årevis, mens de har ventet på an even greater fool.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.331
- Antall liker
- 2.720
Hvorfor ikke alle bare tar en telefon til sveariket før de setter igang med noe skjønner hvertfall ikke jeg, kunne spart dem for mye lidelse
Anar ikkje.
Eg ser føre meg at dersom ein leverandør som ODA hadde hatt stor marknadsandel i eit lite område, og det var mogleg å leggja distribusjonsrutene svært effektivt, så kunne eit stort lager med automatisering samfunnsøkonomisk slått det å ha 11-12 matbutikkar innanfor eit lite område, der alle skulle køyra til "sine" butikkar for å handla.
Men eg trur det krev stor marknadsandel og tett busetnad.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.181
- Antall liker
- 13.699
Fela er langtfra den første som kommenterer logistikkutfordringene ved noe slikt. Om man ser på hva en mann + bil koster i timen og hvor mye kan kan levere pr. time og hvor lave marginene er på det som selges så er det vanskelig å se at dette er en brilijant forretningside. Logistikk er dyrt, spesielt når den skal ut på døra til den enkelte kunde over betydelige geografiske avstander. Det er flere som har prøvd før Oda uten å få det til, riktig nok uten den samme skalen på operasjonen (og ei heller på tapene).
Da en kompis av meg bodde i 4. etasje uten heis og hadde barnehagebarn var han glad i Oda. Bestillte tunge ting som mel og drikkevarer derfra (skal sies at fyren ikke akkurat er en atlet).
At noen lanserer et konsept betyr ikke at det er dritsmart eller vil gå bra, men fasiten blir gjerne tydeligere den ene eller andre veien i ettertid.Karl Munthe Kaas kan iallefall le hele veien til banken, uansett hvor mye ODA har tapt.
Utrolig hvor mye høyt utdanna blåruss i investerings miljøet er villig til å kaste inn i taps prosjekter.
Har alle gått i FOMO fella, eller venter de bare på the next wealthy sucker?
Det var vel ca der jeg endte opp også, men hovedproblemet var et vareutvalg som tilsvarer en nokså utsolgt Rema-butikk på en lørdag ettermiddag. Litt av poenget med å handle dagligvarer (og alt annet) på nett er nettopp å kunne få adgang til langt større vareutvalg enn det som er tilgjengelig på hyllen hos den lokale høkeren. Og da går jeg heller opp til Holdbart-butikken for å se hva de har fått inn denne uken.
Eksempel på dagligvarer på nett, igjen fra det fæle EU, kan levere på døren hos meg her på den andre siden av broen:
Bayersk humor:
Dein Fachladen rund ums Bier - Die Bierothek®
Über 500 Biere aus Franken, Bayern, Deutschland und der ganzen Welt · Schneller, bruchsicherer und internationaler Versand · Geschenke · Abos · Gutscheine · Events
bierothek.de
Rolator — Weiherer Bier — Die Bierothek®
Rolator statt Rollator! Wenn der Chef einen runden Geburtstag hat, dann möchte man ihn natürlich mit einem ausgefallenen Geschenk überraschen. Das Team von Roland Kundmüller hat s...
bierothek.de
Sist redigert:
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.331
- Antall liker
- 2.720
Joda, men dette er jo ikke det eneste han har løsningen på... Det er jo også finurlig at det påp innpust og utpust klages på at markedet er delt i tre så klages det også på når noen prøver å utfordre de store. Ekstra spesielt i dette tilfellet var jo at de i tillegg ødela for en økologisk promperomsbedrift.
Det finnes ikke noe business-case der.
Dessverre har det vært standard innen startups innen nettjenester å forsvare å gå med underskudd, mens man bygde et marked. Dette var investorene villige til å tro på, en stund, fordi det hadde vært en del tilfeller hvor det ble stor uttelling om man gamblet slik.
Etterhvert krydde det av startups, mange med rare forretningsplaner, men så lenge en hausse pågikk kunne man flippe aksjen før bunnen falt ut, helst.
ODA, Dyrket, Dagens, Brødboksen mente at en app og hjemlevering ville skape forretningsfordeler som forsvarte satsingen på logistikkjeden som måtte til. De skulle utkonkurrere de store matkjedene, var påstanden.
I dag går/kjører kundene til butikker og innehaverne distribuerer mat til disse.
Å få maten levert hjem skulle frigjøre tid.
Å droppe mellomledd skulle frigjøre kapital ved reduserte kostnader.
Frigjort tid skulle øke betalingsviljen, mens fjerning av mellomledd skulle forsvare logistikkinvesteringen.
Tilbudene måtte kjempe mot facit: matvareprisene i Norge, der matkjedene i årevis har konkurrert på pris og skåret denne til beinet.
De nye måtte ha disse prisene som utgangspunkt.
Derfor endte de opp med å distribuere mat gratis (ved å gå med tap) til kunder som betalte hva de ellers hadde betalt, men som fikk maten kjørt hjem til seg.
De kjøpte matvarene for 100 og solgte dem videre for 90 (i mange tilfeller langt lavere), og dette gjorde de i mange år. Dagens gikk skikkelig på trynet, opphørte, reorganiserte og startet påny, for å slette gammel regnskapshistorikk. Men det skulle mer til for å tjene penger enn et lite oppføringstriks.
Dette hadde fungert strålende dersom kundene hadde akseptert et påslag på 60% på rådende markedspris for matvaren de fikk hjem. Men selskapene solgte altså til matkjedeprisen, og med tap, siden de måtte etablere logistikken som skulle til.
Ingen av disse selskapene har registrert seg som matbutikker. De er webtjenester, og håpet var å få nye investorer til å nappe og gjøre gründerne rike.
På thehub.io kan man kikke på hvordan Dagens og Dyrket presenterer seg, overfor potensielle investorer.
The Hub | Dagens
Dagens is a tech company disrupting the current food system. Through the platform www.dagens.farm chefs and farmers can trade local food directly on their premisses. Produce is harvested on demand and ...thehub.io
Dyrket påstår de er i bootstrapping når det gjelder finansiering. Hvilket kun skyldes at deres investorer har gitt dem masse penger å leke med, og at de fortsetter å gjøre dette, inntil de ikke gidder mer.
The Hub | Dyrket.no
Dyrket is spearheading a transformative movement to overhaul traditional food systems, driven by the conviction that the stories behind each producer are as invaluable as the food they provide. Emphas ...
Her er ODA, som har nådd Series B i finansiering, og der setter de nok også strek.
The Hub | Oda
Oda is the leading online grocery retailer in Norway, but as a company, we’re first and foremost an ambitious tech and logistics company - not a classic retailer. We’re one of the fastest-growing star ...Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.181
- Antall liker
- 13.699
Brødboksen var jo helt sinnssykt. Noen få bakevarer, litt juice og eventuelt en avis tror jeg) kunne man få på døra om morgenen til ingen penger inøeveringskost.
Vi handlar stort sett ein gong i veka, med liste, middagsplan osb. 2-3-4 butikkar, sjeldan meir enn 90 minuttar (inkl reise). Kunne nok laga lista ei veke i forvegen, ganske forutseieleg forbruk.
Eg vil tru at nokon som skulle handtera mange nok kundar med eit slikt handlemønster, kunne gjort det litt meir effektivt enn det kundar+matbutikkane kan gjera. Litt, ikkje veldig mykje. Neppe nok til å forsvara investeringane som måtte til i logistikk og (fysisk) infrastruktur.
Eg er dessutan ikkje villig til å betala nokon mi (eller kona si) timeløn for å gå på butikken for meg, så må all forteneste må koma frå effektivisering.
Nei, eg ville nok ikkje sett pengar på dette.
Då eg budde i Kairo var home delivery standard på alt for expats, men der var prisen på arbeidskraft ekstremt låg.
Tar det fra hukommelsen. Da Brødboksen gikk konkurs var det etter å ha levert til folks brødbokser i lang tid, til dundrende underskudd. Snittordren var på 59 kroner, men kostet over 350 å levere, i mange. tilfeller høyere, fordi de satset på å utvide dekningsområdet mot slutten.
Et leasingfirma i Ålesund gikk konkurs da Brødboksens bobestyrer leverte tilbake 60 budbiler, de hadde over 100 ansatte sjåfører og leverte, som du skriver, brød, juice og avis til abonnenter.
Skulle bli et gigantisk selskap som ville ekspandere over hele Europa, visstnok.
Opplegget til MENY funker. Bruker de til innkjøp/levering av tunge og volumiøse varer type mineralvann, øl, meieriprodukter andre kjente standardprodukter. Meget praktisk og til forsvarlige betingelser, laveste gebyr for lev. er normalt 59,- og kjøpsverdi over en viss sum (tror det er 600,-) Dermed blir det fornuft i økonomien.
Tilsvarer ca. bompengene og bensin skal jeg hente selv.
Nei, fri og bevare meg.... slike problemer har vi ikke ude i provinserne....
Nja. Men eg er imponert over ein del småbutikkar på bygdene som i praksis fungerer som leveringspunkt: du får kva som helst, men må bestilla dagen før.Nei, fri og bevare meg.... slike problemer har vi ikke ude i provinserne....
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.181
- Antall liker
- 13.699
Transportbransjen og ymse sjapper som har oppdragene med hjemlevering av ditt og datt for ymse firmaer er vel også noe av det mer suspekte som finnes innenfor arbeidslivet i Norge for den som er opptatt av slikt. Som en eller annen skrev en gang - det er noen som betaler for gratis hjemtransport og denne "noen" er ofte sjåførene som kjører.
Gig-økonomien ble utnyttet av startups for å skape oppblåste verdier. Juicers, stackers og movers ble de kalt, stakkarene som flytter rundt på utleie-elsparkesykler. I København kastet de ut utleierne etter å ha undersøkt forholdene og betingelsene som disse arbeidet under.
Slaget om København
App-okalypse. Slagsmål, smædekampagner, dummebøder og organiseret hærværk. Fronterne trækkes op i verdens bedste cykelby, hvor østeuropæiske løsarbejdere og en lobbyvirksomhed med politikere på lønningslisten spiller en særlig rolle.
www.weekendavisen.dk
I Oslo omfavnes utleierne av begge politiske fløyer, så lite å gjøre med det. Ditto gig-økonomi for dem som leverer for Foodora, Wolt, osv. Den som trenger frakttjenesten kjøper denne via mellommann(-firma), som har pen nettside der de lyver om arbeidsforholdene, slik at kjøper kan henvise eventuelle til denne, mens mellommann/-firma kjører slavebetingelser overfor dem som faktisk leverer tjenesten.
Jeg stusset over iveren som Uber ble møtt med av våre politikere, det selskapet hadde som formål å omgå alt som er av regler og bestemmelser, samt å overføre alle kostnader og risiko til tullingene som stilte som sjåfører for dem, med egne biler.
So it goes.Jeg er ikke typen til å skulle handle hos ODA aller tilsvarende.
Når jeg handler frukt og grønt velger jeg ut hvilken kålrot jeg vil kjøpe, hvilket kålhode og ikke minst hvilke appelsiner jeg eventuelt tar med meg hjem.
Ikke minst det at jeg liker å gå på oppdagelsferd i butikken, se hvilke nyheter som er kommet. F eks de gode Smögensalatene fra Lerøy som Rema har. Eller de nye Lohmanders dressingene som nå finnes i kjøledisken på Coop.
Eller alle de gode tilbudene i «halvprisdiskene», som i går kveld på Rema da det lå flere Pampas langtidsmørnet entrecote der. Var bare å plukke med seg å hive i fryseren
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.181
- Antall liker
- 13.699
Det som nok gjøre dagligvaremarkedet tilsynelatede forlokkende for slike disruptrors er at det er så stort (og stabil etterspørsel, folk må jo spise). I Norge er dette på et sted rundt 300 milliarder kroner i året eller noe slikt, og så at man klarer å disrupte bare 5% av dette så har man en omsetning på 15 milliarder årlig som er langt mer enn det meste av norske bedrifter har.
Dette er heller ikke noe nytt, lignende resonnementer ble lagt frem da jeg studerte i det store landet utlandet for over 20 år siden, en startup skulle da starte med hjemlevering av dagligvarer og de påpekte at de kun trengte et par prosent av det nasjonale markedet for å ha en rmelig voksen omsetning. Husker ikke hva nevnte firma het så vanskelig å sjekke om de fortsatt finnes (jeg tviler sterkt siden dette var pre-dot-com-sprekk).
Det har også vært en tid med omtrent gratis kapital, noe som har gjort viljen til å satse på ymse langskudd betydelig større. Slik er det ikke lengre. Det er også, på et mer prinsipielt nivå, skjedd en kulturendring der det har blitt en greie at man skal bli rik i en fei, noe som har gjort noe med risikoviljen til folk og fe. Om dette også har gitt seg utslag i det mer profesjonelle investormijøet skal ikke jeg mene noe om.
Det kom mange rare selskap som skulle snu opp/ned på ting, i forbindelse med den nye tech-bølgen. Jeg har lite til overs for alle som skulle bli styrtrike på å dyrke mat innendørs, under kunstig belysning. Alt de kunne dyrke var "mikrogrønt" (spirer) og salat. Disse vokser kjapt og inneholder 95% vann, men du får pene bilder av store grønne flater og det ser ut til at du bedriver "jord"bruk innendørs.
Flotte prospekt, store investeringer, og til tross for alle mulige advarsler ble det satt i gang med håp om å kapre grønnsaksdisken.
I det minste oppdaget de at salat går ut på dato omtrent i det øyeblikk de løfter den ut av vekstmediet og at det å bevare den tilsynelatende frisk i et par dager krever en del. Å dyrke grønt med større innhold faststoff krever langt mer tid og mye mer energi, så det kunne man definitivt ikke gjøre.
Kalera er vel det verste magaplasket, men det er mengder av dem, hundrevis, verden over. (For å ha sagt det: joda, man kan bruke manipulasjon av vekstlys og -tid for å akselerere planteutvikling, drivhus fylles også med ekstra CO2 av samme formål, men det skal helst lønne seg). Å bygge opp Kalera fra bunnen av og oppfylle vekstmålene man satte seg ble en for stor utfordring og hele "bransjen" er nå nede.
Ditto utvikling for samtlige. Norske medier var fylt med artikler om hvordan Kalera skulle kapre verden. Apper, datastyring, automatisering, roboter -- what's not to like?
Strømregningen, for eksempel, samt at produktene råtnet på vei til markedet, som ikke var villig til å betale hva de måtte ha.
Jeg liker egentlig også å gå i matbutikker, men setter sjelden min fot i en Xtra, Kiwi eller Rema-butikk.Jeg er ikke typen til å skulle handle hos ODA aller tilsvarende.
Når jeg handler frukt og grønt velger jeg ut hvilken kålrot jeg vil kjøpe, hvilket kålhode og ikke minst hvilke appelsiner jeg eventuelt tar med meg hjem.
Ikke minst det at jeg liker å gå på oppdagelsferd i butikken, se hvilke nyheter som er kommet. F eks de gode Smögensalatene fra Lerøy som Rema har. Eller de nye Lohmanders dressingene som nå finnes i kjøledisken på Coop.
Eller alle de gode tilbudene i «halvprisdiskene», som i går kveld på Rema da det lå flere Pampas langtidsmørnet entrecote der. Var bare å plukke med seg å hive i fryseren
Har handlet 80% av mine daglivarer fra Oda de siste 5 årene, og det samme gjør de fleste av mine naboer. De har alt som kjedene har pluss alt som Strøm Larsen produserer.
Skal jeg kose meg så kan gå på butikken på hjørnet som selger jeg kjøpe biodynamisk dyrka grønnsaker fra Sørkedalen, Upasturisert melk fra kongens kuer på Bygdøy, pølser fra IOM, annet kjøtt fra Rollis, egenimportert olivenolje og pasta +++. Et par av landets beste fiskebutikker tar det 5 min å sykle til. Og skal jeg ha noe annet så kan Amoi levere fra Annis på dagen.
Alle bor ikke innenfor Ring 2 i Oslo, det skjønner jeg, men jeg skjønner ikke at småbarnforeldre gidder å bruke tid på å dra på Rema når Oda finnes. Prisen er omtrent den samme og.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.181
- Antall liker
- 13.699
Oda i Norge hadde en omsetning i 2022 på 2.7 milliarder kroner (2022 er siste godkjente regnskap så vidt jeg vet) så det er åpenbart en del som handler der, det er ca 1% av det norske dagligvaremarkedet. Gitt hvor absurd mange dagligvarebutikker det finnes i sentrale strøk i Norge så er det nok mange som handler etter "innfallsmetoden" også og da må man nesten gå på butikken når man trenger noe eller vil ha noe.
Det er jo praktisk å få en stakkar til å bære ens grunnmatvarer hjem, de er jo like i alle butikkene.
Så kan man bruke ledig tid på å oppsøke spesialbutikker og -utvalg.
Omsetningen har vært høy i Oda, men det hjelper lite når driftsresultatet er i minus og blir verre over tid. Det er ikke nytt at man satser og har en periode med høyere kostnader enn inntekter, inntil man når breakeven og helst betydelig bedre. I ODAs tilfelle er dette et mer og mer usannsynlig mål, og en utenlandssatsing var ikke løsningen. (Ikke for Dagens heller, som rotet seg inn i det danske matmarkedet).
ODA, de seneste årene. En tøff bunnlinje.
Dyrket har veldig tålmodige eiere/investorer. Men de klarer i det minste å selge for litt mer enn de kjøper for.
Dagens har tryllet vekk tidligere regnskapsår ved å reetablere seg, men det ble ikke bedre. I alle år har varekostnaden vært høyere enn salgsinntektene, med unntak av toppåret 2022, der varekost var 17,2 millioner og salgsinntektene var 17,5.
Og techmarkedet er ikke med på slikt lenger, om man har denne beskjedne omsetningen eller ODAs milliardomsetning.
Her det best å skalere ned topplinja betydelig, da blir det mindre for investorene å tilføre i ny frisk kapital
Så merkes eggmangelen også her hvor jeg bor, og jeg endte opp med 12 danske egg køpt på Rema til kr 24,90
Man må ut med ca 1 krone og 50 øre norske for en dansk krone nå, i tillegg er lønnsnivået i Danmark generelt høyt uten at jeg
aner noe om hva den danske bonden tjener.
Vanligvis går jeg for de kortreiste eggene fra en gård i nærheten, også på den lokale Rema-butikken, de koster kr 48,- for 12.
- Ble medlem
- 26.02.2013
- Innlegg
- 3.328
- Antall liker
- 2.879
Rart det der. Er produksjon virkelig så mye mer kostnadseffektiv i Danmark?
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.331
- Antall liker
- 2.720
Betaler stort sett 79,90 for et brett med 30 egg på den lokale innvandrersjappa som de henter fra https://rias-egg.no/. Så det er også mulig å kjøpe norske gode egg for omtrent samme prisen som de importerte
Det sier kanskje noe om hvor i kjeden de «fordyrende mellomleddene» befinner seg, hvis importerte danske egg hos Rema er billige, lokale egg via uavhengig pakkeri til innvandrersjappa er billige, og lokale egg via Priors pakkeri til Rema er dyre. Mulig man kunne regne ut noe der.
Tviler sterkt på at det er bonden som stikker av med kronasjen...
Nei, men det er kanskje ikke så vanskelig å regne seg frem til at noe skjer på veien gjennom bondesamvirkene Nortura/Gilde/Prior og Tine.
Litt merkelig... for det er jo det jeg har forsøkt å fokusere på opptil flere ganger.... og hver gang fått til svar at det er antall enheter som blir til mye penger... ikke hvor mye som forsvinner underveis, - også i diverse mellomledd hos matvarekjedene...
Du har fokusert på fortjenestemarginen i handelsleddet. Det er ikke der de store differansene mellom produsent- og konsumentpris oppstår, selv om kapitalavkastningen tyder på stor makt og tilhørende superprofitt. Et par prosentpoeng driftsmargin ganget med høy kapitalomsetning blir trivelig avkastning.
For meg ser det mer ut til å være de bondeeide kvasimonopolene med massiv rolleblanding og politisk krysha som har lagt seg til en betydelig kostnadsmasse. Ikke at de går med stor fortjeneste som de deler ut til sine eiere bøndene, langt i fra, men man kan jo fundere på hvor mye det de gjør egentlig behøver å koste. Det er nokså opplagt at de vil få massive driftskostnader på grunn av bruksstruktur, geografi og politisk bestemte målsettinger, men det er også opplagt at det skal sterk moral til for å selge gummistrikk som metervare.
Her er det store aktører med tilnærmet monopol ovenfor både kunder og leverandører, med svake og fragmenterte eiere vs selskapenes egen administrasjon, og med politiske forbindelser nok til både å sikre tollbarrierer og politisk bestemte priser. Jeg sier ikke at de er fat & lazy, men det ser jo ut som et skreddersydd opplegg for å kunne bli det.
Norsk geografi, klima, jordsmonn, bosettingsstruktur og importvern garanterer uansett at det ikke kan bli spesielt bra og billig samtidig.Hvordan forklares at torsk som landes på kaia til 60 kr kiloen skal koste 350,- på SupernNordmenn og norske politikere vil ikke forstå hva som er problemet med lite utvalg, mye dårlig kvalitet og høye priser på matvarer.
Men når du ser på omsetningen til matbutikkene på Svinesund og Charlottenberg er det jo noen som har skjønt det.Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…