Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Asbjørn]

Yes, jeg er immun mot bygderomantikk. Det var en del som ble sure da jeg sa at det er prisverdig om de tar det oppdraget, men at de ikke bør forvente at jeg (skattebetaler og konsument) skal betale dem differansen mellom levestandarden bruket tillater og moderne krav.

 

[Hønndjevelen]

Yes, jeg er immun mot bygderomantikk. Det var en del som ble sure da jeg sa at det er prisverdig om de tar det oppdraget, men at de ikke bør forvente at jeg (skattebetaler og konsument) skal betale dem differansen mellom levestandarden bruket tillater og moderne krav.

Vi får se hvor lenge Jon Almaas holder ut.
Han har jo litt penger, og som de sier:
Den beste måten å skaffe seg en liten formue som landmann, er å starte med en stor formue

 

[Hardingfele]

Vi får se hvor lenge Jon Almaas holder ut.
Han har jo litt penger, og som de sier:
Den beste måten å skaffe seg en liten formue som landmann, er å starte med en stor formue

Almås skal kopiere Clarkson’s Farm og vil klare seg fint mens tv-serien produseres.

 

[Hønndjevelen]

Vi kan ikke alle leve som den danske BondeRøven, med en tradwife i rutete forkle som sylter og baker og koker kraft og tar seg av barna,
med mindre vi har et Tv selskap som sponser og tar utgiftene.

 

[Hønndjevelen]

Hvorfor har velstand/velferd økt?
Pga rasjonalisering, automatisering og mekanisering bla.
80 dekar, 10-12 kyr et par griser og noen høner kan man sikkert leve av.
Men da på standard fra før første verdenskrig.
Drømmen om ei lita rød stuge på landet med katt og kaniner forsvant ganske fort.
Anbefaler sang gruppa Ballades sang som nettopp heter Katt og Kaniner.
( forøvrig en gjendiktning av Macca, han prøvde også landlivet en periode, ga opp ganske kjapt)

Maccas tekst ender forsåvidt ikke med at personen drar tilbake til bylivet, Lillebjørns gjendiktning er litt mere virkelighetsnær

 

[Tweedjakke]

Vi kan ikke alle leve som den danske BondeRøven, med en tradwife i rutete forkle som sylter og baker og koker kraft og tar seg av barna,
med mindre vi har et Tv selskap som sponser og tar utgiftene.

Utan å ha noko som helst grunnlag for det, tippar eg at NRK og TV2 har eigne tilsette som arbeider med å gje tilbakemeldingar til alle dei som vil pitcha ein serie om korleis dei tek over eit småbruk og får det til å spira og gro.

 

[Hønndjevelen]

Utan å ha noko som helst grunnlag for det, tippar eg at NRK og TV2 har eigne tilsette som arbeider med å gje tilbakemeldingar til alle dei som vil pitcha ein serie om korleis dei tek over eit småbruk og får det til å spira og gro.

Tittel: Der ingen skulle tro att noko kunne gro

 

[morbid]

Skulle bonden ha tatt mer betalt for jordbærene så hadde butikkprisen, etter at omsetningsleddene hadde lagt inn sine mikroskopiske marginer, blitt så høy at de hadde vært uselgelige.

Så da er det greit å fly inn utlendinger og la den bo under kommerlige kår i bytte mot dårlig betaling?

 

[Pink_Panther]

Så da er det greit å fly inn utlendinger og la den bo under kommerlige kår i bytte mot dårlig betaling?

Eller du må betale mer for varen.

 

[Hardingfele]

Utan å ha noko som helst grunnlag for det, tippar eg at NRK og TV2 har eigne tilsette som arbeider med å gje tilbakemeldingar til alle dei som vil pitcha ein serie om korleis dei tek over eit småbruk og får det til å spira og gro.

Det var en merkelig variant av arten nylig, på NRK. De skulle flytte på landet for å leve enkelt og begynte med å bygge et stort svømmebasseng. Deretter et drivhus som ble konstruert slik at de ikke fikk åpnet vinduene for å kunne lufte. Fulgt av et større eplehageprosjekt der man ikke beskyttet eplene mot sauene som de plasserte samme sted.
Egentlig et greit bilde på dagens selvforsyningspotensial.

Utover det skal man kanskje være takknemlig fordi noen får lyst til å stikke fingrene i jorden, men som det programmet avslørte er det dårlige forutsetninger, siden vi er blitt akademisert vekk fra hva det krever. Kontorjobblivet foran en skjerm byr ikke på utfordringer som kan overføres til gårdslivets.

I forrige ukes formidable utgave av Financial Times Weekend blir avtroppende leder av National Farmers Union intervjuet, og hun berører problematikken. Man fikk nemlig inn mange titusen gårdsarbeidere med relevant erfaring fra lavlønnsland i EU, før Brexit. Disse kunne man erstatte med gode, britiske arbeidere, påstod Leave-politikerne (som også sitter foran skjermer og ser på livet og gjør sine vurderinger deretter).

Minette Barrett kommenterer at Boris kun ville tillate 10.000 importerte sesongarbeidere. Da kunne han like gjerne legge ned britisk landbruk, fikk han høre. Kvoten ble økt til 55.000, med støtte til dem som ville annonsere for å få inn briter som kunne fylle gapet. Men slike briter finnes ikke, viste det seg.

"All of our growers advertise here for British people. Nobody wants to do it. We have educated everybody out of doing the jobs that underpin our everyday lives."

Det er mulig at dagens tvangsarbeidsaspekt i landbruket ikke er gjennomførbart over tid. Det vil vi finne ut av.

 

[Pink_Panther]

En av mine venner er gårdbruker og han samarbeider med sin sønn som eier en annen gård. Han er enig med meg i at den store tabben dagens bønder gjør er å la avkommet ta mastergrad i ett eller annet. Blir ikke rekrutering av slikt.

 

[Asbjørn]

Det var stort oppstyr i min familie om hvorvidt «gutan» skulle få lov til å ta utdannelse eller ikke. Min farmor mente at, nei, vi skulle gå som gratis drenger på gården til en av oss en gang skulle overta. Det var vel den eneste gangen i sitt liv at min mor var riktig, riktig forbannet. Hun fikk det som hun ville, vi fikk lov til å ta utdannelse. Evig takknemlig for at hun tok den kampen.

Bare som en illustrasjon av maktforholdene: Min mor hadde ingen ting hun skulle ha sagt om navnsettingen på meg. Det bestemte farmor, og her skulle navnet til favorittsønnen som druknet på fiske i 1950 gjenbrukes. Basta. Min mor fikk ikke engang vite om mellomnavnet før hun hørte presten lese det opp i kirken. Det var ikke risikofritt for ungkona å sette ned foten.

Dette var i Norge på 1960- og -70-tallet. Verden har endret seg.

 

[Hardingfele]

^ Ikke et enestående tilfelle og i tidligere tider SOP. Nå er valgmulighetene mange og tradisjonspålagt tvangsarbeid til luselønn frister ikke. Luselønnen er en funksjon av lønnsutviklingen ellers i samfunnet og tvangsarbeidet et stempel man kan sette på bondeyrket på grunn av alle timene som må til, om man sammenligner med andre former for lønnsarbeid.

Det blir interessant å følge utviklingen fremover. En god andel av brukene som har gått ut av drift burde vært tatt ut av drift, men nå står vi igjen med dem som burde forbli drivverdige, og det er disse som legges ned -- ikke pga statsstyrt og målrettet avvikling, i samarbeid med Sp og bondeorganisasjonene, men fordi bøndene simpelthen ikke syns det er verdt slitet.

Som nevnt, vi får håpe verden forblir fredelig og at internasjonal mathandel fortsetter, forutsigelig og greit priset.

 

[Hønndjevelen]

^ Ikke et enestående tilfelle og i tidligere tider SOP. Nå er valgmulighetene mange og tradisjonspålagt tvangsarbeid til luselønn frister ikke. Luselønnen er en funksjon av lønnsutviklingen ellers i samfunnet og tvangsarbeidet et stempel man kan sette på bondeyrket på grunn av alle timene som må til, om man sammenligner med andre former for lønnsarbeid.

Det blir interessant å følge utviklingen fremover. En god andel av brukene som har gått ut av drift burde vært tatt ut av drift, men nå står vi igjen med dem som burde forbli drivverdige, og det er disse som legges ned -- ikke pga statsstyrt og målrettet avvikling, i samarbeid med Sp og bondeorganisasjonene, men fordi bøndene simpelthen ikke syns det er verdt slitet.

Som nevnt, vi får håpe verden forblir fredelig og at internasjonal mathandel fortsetter, forutsigelig og greit priset.

Er det negativt at færre bruk dyrker omtrent det samme areal som tidligere?
For meg er det effektivitet og rasjonalisering . Det skjer jo på alle andre samfunnsområder.
Bønder skal ha inntekt på linje med "folk flest" men det skjer ikke om norsk landbruk skal være et historisk museums landbruk.

 

[Deng1]

Her i Vestfold har bøndene så svære traktorer og redskap hengende etter at de knapt får snudd på de små åkerlappene.
Det er latterlig og se på. Effektivisering? De må vi slå isammen og ta bort "jord-deler", altså småbusker og steingarder...
Er vel kun en bonde her i Vestfold som går med overskudd hvert år (muligens Norge og). Nicolaus Wedel Jarlsberg
Drifter vel rundt 5000 mål med dyrkbar jord. Med overskudd er når alle jorder er drenert og grøfter , alt sammen...

 

[noruego]

Det var stort oppstyr i min familie om hvorvidt «gutan» skulle få lov til å ta utdannelse eller ikke. Min farmor mente at, nei, vi skulle gå som gratis drenger på gården til en av oss en gang skulle overta. Det var vel den eneste gangen i sitt liv at min mor var riktig, riktig forbannet. Hun fikk det som hun ville, vi fikk lov til å ta utdannelse. Evig takknemlig for at hun tok den kampen.

Bare som en illustrasjon av maktforholdene: Min mor hadde ingen ting hun skulle ha sagt om navnsettingen på meg. Det bestemte farmor, og her skulle navnet til favorittsønnen som druknet på fiske i 1950 gjenbrukes. Basta. Min mor fikk ikke engang vite om mellomnavnet før hun hørte presten lese det opp i kirken. Det var ikke risikofritt for ungkona å sette ned foten.

Dette var i Norge på 1960- og -70-tallet. Verden har endret seg.

Verden endrer seg hele tiden, og med stadig større hastighet.

Lenge siden jeg har sett på data for dette, men vil tro en majoritet av nordmenn med alle fire besteforeldre født i landet fortsatt bare er maks to generasjoner fra livet på gård?

Historisk var vel de fleste enten fattiglemmer på egen skrinne jordflekk, som ikke ble enklere for neste odel, langt mindre sønn *n, eller trælet i vei for de få storbønder vi hadde.

Som tradisjonell bondekultur er det ikke rart at langt inn i forrige århundre så var det vel bare irene som sendte en relativt større andel folk over dammen i søken på egen og fruktbar jord.

Har slektninger som fortsatt ser ut til å gjøre det bra i jordbruket, men vet litt om hvilke forsakelser og stadige omstillinger de har måttet ta for å få det til.

Litt som kongehuset er det ikke gitt at neste generasjon er verken villig, eller like viktig, kapabel til å føre familiegården videre i tråd i møte med både den eldre generasjons verdier og den nye tids krav.

Det sagt så mener jeg at nasjonal matvaresikkerhet, økologi og dyrevelferd er så viktig at intensiver og vilkår for bønder ikke bare er deres private anliggender men noe vi som land og nasjon har politisk interesse i å legge til rette for.

Og uten at jeg skal påstå å ha satt meg nevneverdig inn i verken norsk landbruks eller narkotikapolitikk, jeg har en snikende mistanke om at i stedet for å gjøre mer av det vi har gjort til nå så har kanskje selv vi selvgode nordmenn noe å lære fra det fæle utland på begge fronter?

 

[Asbjørn]

Historisk var vel de fleste enten fattiglemmer på egen skrinne jordflekk, som ikke ble enklere for neste odel, langt mindre sønn *n, eller trælet i vei for de få storbønder vi hadde.

Som tradisjonell bondekultur er det ikke rart at langt inn i forrige århundre så var det vel bare irene som sendte en relativt større andel folk over dammen i søken på egen og fruktbar jord.

Modellen var egentlig basert på ekstremt høy dødelighet. Man fikk mange barn, min farmor fødte vel åtte. Noen døde som småbarn, andre vokste opp og gjorde nytte for seg på gården fra de såvidt kunne gå, noen av dem omkom etter hvert i arbeidsulykker, ble uføre, druknet på fiske eller døde av sykdom. Til slutt fikk eldste gjenlevende overta gården, gamlebonden ble kårkall, men eventuelle gjenlevende yngre søsken var et problem som måtte løses. Emigrasjon var en løsning, å bli jagd til nærmeste tettsted på jakt etter ufaglært arbeid i handel, industri eller som tjenestefolk var en annen. I tidligere tider løste vikingtokt og kriger mye.

Historisk har perioder med mildt klima i Skandinavia ført til mange yngre sønner. Det er en grunn til at både vandaler, visigotere og vikinger huskes sørover i Europa. Ingen av navnene assosieres med sivilisert høykultur, akkurat.

Det interessante med nordmenn i USA er at de stort sett flyttet til Midt-Vesten og ryddet seg en gård der, hvor de helst drev som melkebønder akkurat som hjemme. Det er ikke noe bedre butikk der heller. Lenge var nordmenn den fattigste av alle etnisk europeiske folkegrupper i USA, og er det kanskje ennå. Men man insisterer like fordømt på å drive melkebruk som generasjonene før en har gjort. The bitter Norwegian bachelor farmer er en kjent karakter i Midt-Vesten.

Lake Wobegon - Wikipedia

en.wikipedia.org

 

[duc916]

Her i Vestfold har bøndene så svære traktorer og redskap hengende etter at de knapt får snudd på de små åkerlappene.
Det er latterlig og se på. Effektivisering? De må vi slå isammen og ta bort "jord-deler", altså småbusker og steingarder...
Er vel kun en bonde her i Vestfold som går med overskudd hvert år (muligens Norge og). Nicolaus Wedel Jarlsberg
Drifter vel rundt 5000 mål med dyrkbar jord. Med overskudd er når alle jorder er drenert og grøfter , alt sammen...

Tror du har rett, og når en ser på omsetning og overskudd i forhold til de arealene og eiendommene han forvalter, så er er det ikke allverden.
Han eier en lang rekke eiendommer i distriktet, og det virker som om han de siste årene muligens tjener mer på de enn selve gårdsdriften.

 

[noruego]

Modellen var egentlig basert på ekstremt høy dødelighet. Man fikk mange barn, min farmor fødte vel åtte. Noen døde som småbarn, andre vokste opp og gjorde nytte for seg på gården fra de såvidt kunne gå, noen av dem omkom etter hvert i arbeidsulykker, ble uføre, druknet på fiske eller døde av sykdom. Til slutt fikk eldste gjenlevende overta gården, gamlebonden ble kårkall, men eventuelle gjenlevende yngre søsken var et problem som måtte løses. Emigrasjon var en løsning, å bli jagd til nærmeste tettsted på jakt etter ufaglært arbeid i handel, industri eller som tjenestefolk var en annen. I tidligere tider løste vikingtokt og kriger mye.

Historisk har perioder med mildt klima i Skandinavia ført til mange yngre sønner. Det er en grunn til at både vandaler, visigotere og vikinger huskes sørover i Europa. Ingen av navnene assosieres med sivilisert høykultur, akkurat.

Det interessante med nordmenn i USA er at de stort sett flyttet til Midt-Vesten og ryddet seg en gård der, hvor de helst drev som melkebønder akkurat som hjemme. Det er ikke noe bedre butikk der heller. Lenge var etniske nordmenn den fattigste av alle etnisk europeiske folkegrupper i USA, og er det kanskje ennå. Men man insisterer like fordømt på å drive melkebruk som generasjonene før en har gjort. The bitter Norwegian bachelor farmer er en kjent karakter i Midt-Vesten.

Ja, det er ikke så mange århundrer siden forventet levetid var under 40, hvor medianen døde av ditto alderdom, fortært og utslitt alt i en alder i det som i våre tider blir ansett å være knapt tørr bak ørene. Og det selv når man korrigerer for svært høy barne og barselsdødlighet. Skal ikke glemme at for kvinner så har det å føde barn historisk vært største dødsårsak.

Det sagt, i forhold til det som finnes av tilgjengelig statistikk så var det heller ikke slik at nordmenn for 150 år siden hadde lavere forventet levealder enn snittet nede på kontinentet i presumptivt rikere og mer matoverflødige samfunn.

 

[Hardingfele]

Er det negativt at færre bruk dyrker omtrent det samme areal som tidligere?
For meg er det effektivitet og rasjonalisering . Det skjer jo på alle andre samfunnsområder.
Bønder skal ha inntekt på linje med "folk flest" men det skjer ikke om norsk landbruk skal være et historisk museums landbruk.

Ja og nei. Emnet er stort og avhengig av ståsted.
Å samle kunnskapen på noen få hender fører til at man er sårbar i et forsyningsperspektiv, om noe skulle skje. Det rasjonaliserte og konsentrerte landbruket, som Terje Riis Johansen og Lars Peder Brekk ivret for, har fordeler som ligger i målsetningen: effektivisering gjennom rasjonalisering og mekanisering/automatisering i konsentrerte soner med utgangspunkt i disses forutsetninger.
Men det er dyrt, krevende og sårbart, og fører til bønder som kjører avstanden "gård-Marokko" i løpet av et år.

Fra Molde til Marokko med møkk - Norges Bondelag

Mens ansvarlige landbruksmyndigheter snakker varmt om effektivisering og modernisering av landbruket, kjører bonden traktor. Mange bønder kjører møkka mellom 2 500 – 4 500 kilometer. Kan det tenkes at veien til et effektivt landbruk på smale og humpete norske bygdeveier kan bli i lengste laget?

www.bondelaget.no

I Ukraina var det de små gårdene, spredt omkring i landet, som stod for matforsyningen etter russernes inntog. De store brukene var avhengige av kompliserte logistikklinjer og eksterne innsatsfaktorer.

Det er godt mulig vi ikke har råd/muligheter til et slikt landbruk i Norge, gitt lønns- og betingelsesutviklingen som oljeindustrien og dens leverandører har skapt. Forskjellene blir for store.
Men sårbarheten får vi ikke gjort noe med.

Og ingen ønsker at landbruket skal være et historisk museumslandbruk, som du skriver. Østerrike og Sveits er også steder med spredt bebyggelse og fjellandbruk, men de har fått til et lønnsomt landbruk også for de mindre gårdene, ved å prioritere disse over gårdene som lå der det var naturgitt at de hadde gode forhold. (Små bruk i fjellområdene fikk subsidier, storgårdene nede i dalene klarte seg uten. Mengder av rapporter hos Agri Analyse om dette, for interesserte).

Problemet er ikke enestående for Norge. Det er blitt for slitsomt og for krevende å drive landbruk, i forhold til andre muligheter. Og dermed er oppstår avhengighet av andre land, som vi har flyttet vårt jordbruk til, både for dyrking av menneskemat og fôr. I et beredskapsperspektiv er det risikosport og vi får håpe på det beste.

 

[Pink_Panther]

........... The bitter Norwegian bachelor farmer er en kjent karakter i Midt-Vesten.

Lake Wobegon - Wikipedia

en.wikipedia.org

Ungkar i mange generasjoner?

 

[Hardingfele]

Ungkar i mange generasjoner?

Var noe å se frem til, hver uke, når NPR sendte A Prairie Home Companion og Garrison Keillor åpnet med: Welcome to Lake Wobegon, where all the women are strong, all the men are good-looking, and all the children are above average.

 

[Hønndjevelen]

Var noe å se frem til, hver uke, når NPR sendte A Prairie Home Companion og Garrison Keillor åpnet med: Welcome to Lake Wobegon, where all the women are strong, all the men are good-looking, and all the children are above average.

Hadde vi fått Cohen brødrenes mesterverk Fargo uten Lake Wobegon?
Rart med de norske utvandrerne forresten, bjørkeskog, skrinn jord og strenge vintre med mye snø: Her vil vi bo!

 

[Hardingfele]

Hadde vi fått Cohen brødrenes mesterverk Fargo uten Lake Wobegon?
Rart med de norske utvandrerne forresten, bjørkeskog, skrinn jord og strenge vintre med mye snø: Her vil vi bo!

Innlandsbøndene endte opp i Midt-Vesten. Folk som bodde langs kysten dro til Seattle/Vestkysten, eller dro opp til Newfoundland.
Byfolk satte seg fast i Brooklyn, påstås det. Var en stor norsk "koloni" der.

 

[Asbjørn]

Ungkar i mange generasjoner?

Yngre sønner.

Det var en uforglemmelig episode av Prairie Home Companion hvor Garrison Keillor lot sin aldrende lutheraner se tilbake på fire barn og «80 % breeding efficiency».

 

[Asbjørn]

Var noe å se frem til, hver uke, når NPR sendte A Prairie Home Companion og Garrison Keillor åpnet med: Welcome to Lake Wobegon, where all the women are strong, all the men are good-looking, and all the children are above average.

Enig, men det var avslutningen, «That’s the news from Lake Wobegon, where …». Direktesendt radioshow fra store studio i St Paul, MN i beste sendetid på lørdager var en idé som bare ikke burde fungert henimot år 2000, men det var bare å benke seg ved radioapparatene. Jeg kjøpte noen opptak og hørte dem i bilen. Lo så hardt at jeg holdt på å kjøre av veien minst en gang, muligens da Keillor beskrev nordmenn på stranden som en slags bleke hvalrosser langt borte fra sitt naturlige habitat.

 

[Hønndjevelen]

Yngre sønner.

Det var en uforglemmelig episode av Prairie Home Companion hvor Garrison Keillor lot sin aldrende lutheraner se tilbake på fire barn og «80 % breeding efficiency».

Som Liv Ullmann sier til Max von Sydow i innvandrerne da hun er i omstendigheter: Det blev på första gongen

 

[Deng1]

Enig, men det var avslutningen, «That’s the news from Lake Wobegon, where …». Direktesendt radioshow fra store studio i St Paul, MN i beste sendetid på lørdager var en idé som bare ikke burde fungert henimot år 2000, men det var bare å benke seg ved radioapparatene. Jeg kjøpte noen opptak og hørte dem i bilen. Lo så hardt at jeg holdt på å kjøre av veien minst en gang, muligens da Keillor beskrev nordmenn på stranden som en slags bleke hvalrosser langt borte fra sitt naturlige habitat.

https://open.spotify.com/playlist/6CgAYGcnT8yXMT8R2nby6i?si=FOtTBBTKSreOTy1e9gt1dQ&nd=1&dlsi=8168b93e06a9498c&flow_ctx=8589792a-f0b2-4001-bebe-5655b8bb2b4b:1717326731

 

[Hardingfele]

Jeg studerte i USA på den tiden disse først gikk ut på National Public Radio. Skjønte lite da jeg en dag hørte en lang fortelling om Norwegians i Minnesota og ble fast lytter hver uke. De gikk hver lørdag og hver episode varte i et par timer. Linken over er til hans fortellinger fra Lake Wobegon, som satte kroken i meg. Vidunderlige.

Spillefilmen om A Prairie Home Companion er ikke verdt å se, syns jeg.

Her på YouTube, med titler til hver fortelling.

undefined

undefined

www.youtube.com

 

[Deng1]

Rett ut fantastisk !!!!!!

 

[Hardingfele]

Her er en episode med relevans til hva moren til Asbjørn opplevde under regimet til farmor. "Queen mother" -- there are women in their 50s in Lake Wobegon who have never cooked a roast dinner, because of the rule of their Queen Mothers.

Også om the Great Norwegian-American novel, med utgangspunkt i utvandring fra Bergen og Stavanger.

 

[Deng1]

Steike for noen historier det er her, RENT GULL !!!!

 

[Elmer]

Nok et eksempel på produsenten som kynisk utnytter nordmenn flest sin totale mangel på kunnskap om mat. Og det virker.

Grillsesongen er dessverre nok et eksempel på vår "matkultur". På fine dager. Stanken av tennvæske brer seg utover strøket på ettermiddagen, så skal det forkulles kjøtt. Men det går fremdeles mye i sommerkoteletter og grillpølser ser jeg. Godt norsk.

EDIT: Glemte Børger som en av grillfavorittene.....



Knallhard kritikk av Gilde og Kiwis grillmat: – Det er å jukse (msn.com)

 

[Hardingfele]

Nok et eksempel på produsenten som kynisk utnytter nordmenn flest sin totale mangel på kunnskap om mat. Og det virker.

Grillsesongen er dessverre nok et eksempel på vår "matkultur". På fine dager. Stanken av tennvæske brer seg utover strøket på ettermiddagen, så skal det forkulles kjøtt. Men det går fremdeles mye i sommerkoteletter og grillpølser ser jeg. Godt norsk.

Vis vedlegget 1029139

Knallhard kritikk av Gilde og Kiwis grillmat: – Det er å jukse (msn.com)

Det forbauser (ikke) at det er bøndenes egen kjøttprodusent som står for forvirrende navnebruk. Jeg innbiller meg at jeg kan litt om skjær og Gilde/Nortura har mye rart på gang.
Ser at Coop nekter dem å skrive "Grillribbe av kam", som er hva Norgesgruppen viser til, og at Coop insisterer på at rett stykningsdel skal være hovedproduktet. Det er bra.

Snart får vi vel "Entrecôte av knoke".

 

[Sluket]

Sotsvidd tørr ihjelsaltet sommerkotelett er den nest populæreste norske grillmaten. På førsteplass troner all mat som er... gratis

 

[Asbjørn]

Det forbauser (ikke) at det er bøndenes egen kjøttprodusent som står for forvirrende navnebruk. Jeg innbiller meg at jeg kan litt om skjær og Gilde/Nortura har mye rart på gang.
Ser at Coop nekter dem å skrive "Grillribbe av kam", som er hva Norgesgruppen viser til, og at Coop insisterer på at rett stykningsdel skal være hovedproduktet. Det er bra.

Snart får vi vel "Entrecôte av knoke".

Jeg er nokså sikker på at dette ikke hadde gått i Sverige. Det virker som Nortura har en markedsføringsavdeling som finner på merkelige ting, heller enn å koble konsumenten rett til produktet og produsenten. Jeg mistenker også at de ansatte i markedsføringsavdelingen i visstnok bondeeide Nortura muligens har litt høyere årsinntekt enn gjennomsnittsbonden. Interessant studie i maktforhold og organisasjonsliv, det der.

 

[Espen R]

Ja, det er ikke så mange århundrer siden forventet levetid var under 40, hvor medianen døde av ditto alderdom, fortært og utslitt alt i en alder i det som i våre tider blir ansett å være knapt tørr bak ørene. Og det selv når man korrigerer for svært høy barne og barselsdødlighet. Skal ikke glemme at for kvinner så har det å føde barn historisk vært største dødsårsak.

Det sagt, i forhold til det som finnes av tilgjengelig statistikk så var det heller ikke slik at nordmenn for 150 år siden hadde lavere forventet levealder enn snittet nede på kontinentet i presumptivt rikere og mer matoverflødige samfunn.

Min bestemor og bestefar på morsiden drev et klassisk småbruk på Senja. Det var et fjøs med 6-7 storfe, noen sauer, hest og høner. En typisk kombinasjonsdrift mellom jordbruk og fiske som var helt vanlig i Nord-Norge. Bestefar var på lofotfiske og finnmarksfiske noen måneder for året. Da var bestemor hjemme alene med gårdsdriften og 7 unger. Det var et slit for begge. Dagene begynte gjerne kl 04.30 og sluttet sånn mellom 9 og 10 på kvelden. All tid ble brukt til noe nyttig, det siste bestemor gjorde før hun la seg var reparasjon av sokker og klær.
Gårdsdriften ble nedlagt i 1982. Men du verden hvor mange gode minner jeg har fra min barndom alle disse somrene ute på Senja hvor hele slekta var samlet for å hjelpe til i slottonna i juli. Når man blir voksen ser man lettere hva av opplevelser som virkelig har beriket en som person, ikke minst hva et stort fellesskap betyr.

Så til levealder. Min bestemor ble 94 år, min oldemor ble 98 og min tipp-oldemor ble 102 år gammel. Hardt arbeid og føde direkte fra jord til bord gjør ingen vondt!
Så er det godt å vite at man er bærer av gode gener..

 

[Hardingfele]

Mot dumskapen kjemper selv bøndene forgjeves

iTromsø – også kjent som Mediehuset iTromsø og itromso.no – er en avis med grundig, viktig og underholdende journalistikk for tromsøfolk

www.itromso.no

I vår familie hadde vi så mye potet at vi praktiserte potetferie til langt utpå åttitallet. Så viktig var den poteten at jeg måtte melde forfall til kretsfinalen for smågutter i 1981 mellom FIL og Fløya. Poteten kunne ikke vente. Nå var jeg riktignok tredjevalg på venstre back, når formen var god – det var kanskje et mer skånsomt valg av mine foreldre enn man innså den gangen.

Det var – er – ikke bare potet som ble håndtert i hus på høsten hjemme hos oss. Hele sommeren gikk til fiske, som skulle fiskes, sløyes, fileteres, pakkes og fryses. Bær måtte man ha, de sto i skogen (det gjør de fortsatt) og ventet på å bli plukket, helt gratis. Så var det ved – de rette stokkene skulle velges ut, kuttes, kvistes, kappes, kløyves, tørkes og fås i hus. Det var far min som sto for det meste, men vi andre var nå med. Så hvordan han gjorde det, plukket opp ting hist og her.

Men det gikk bare én generasjon, så var det over. Nå er det bare noen urbane entusiaster i kolonihagene som holder liv i folkekunnskapen og som kan skryte av en selvprodusert persillekvast til jul. Det øvrige er totalt overlatt til et industrielt landbruk som tynes til sitt aller ytterste i jakten på effektivitet, slik at matprisene ikke driver opp inflasjonen. Holder vi inflasjonen nede kommer også renta ned, da får vi bedre råd, og da blir utgiftene til mat en enda mindre prosentandel av inntekten – og det er dit vi vil.

Mat skal ikke koste noe, og det skal knapt synes, verken på statsbudsjettet eller andre steder, at det produseres. Kyrne går en stille, monoton runddans i fjøset, som en rørospols på gamlehjem, kun avbrutt av kilinga fra melkeroboten og bonden som løper til og fra med fôret. Sauebønder vies aller nådigst en spalte i avisa når rovdyr river buskapen i fillebiter – du må passe bedre på, sier storsamfunnet.

Men nå ser det ut til at strikken er tøyd til sitt maksimale. Bøndene, de få som er igjen, vil ikke mer. De gidder ikke å strekke seg lenger. Ryggen holder ikke. Budsjettet holder ikke. De vil ha ferie, sånn som oss. Det streikes over hele Europa. Norske bønder sitter på gjerdet, de er bedre til å forhandle enn å streike.

 

[Audiophile-Arve]

Utan å ha noko som helst grunnlag for det, tippar eg at NRK og TV2 har eigne tilsette som arbeider med å gje tilbakemeldingar til alle dei som vil pitcha ein serie om korleis dei tek over eit småbruk og får det til å spira og gro.

Sant! Er det ikkje obligatprisk for alle annengenerasjonsurbanistar å drøyme om katt&kanin ei periode i slutten av seinpuberteen?

 

[Hønndjevelen]

Sant! Er det ikkje obligatprisk for alle annengenerasjonsurbanistar å drøyme om katt&kanin ei periode i slutten av seinpuberteen?

Og tradwife, ikkje gløym det