Eg tenkjer at studentbustader i Oslo, Bergen og Trondheim (kanskje Stavanger og Tromsø også) er eit viktig mål. Få studentane ut av den ordinære leigemarknaden.
(Det gjer avslaget på søknaden frå Anker enno meir absurd)
Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne
- Trådstarter Roald
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
(Det gjer avslaget på søknaden frå Anker enno meir absurd)
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.434
- Antall liker
- 6.845
Det er vel heller en bivirkning av villet politikk.FERSKT TALLEKSEMPEL
Min datter og hennes samboer kjøpte nettopp en sentral 3-roms Oslo-leilighet for ganske nøyaktig 10M.
Den forsøkes utleid i disse dager, da de begge skal jobbe utenlands i et par år. To utleiemeglere er på saken, den ene stipulerte 300k, den andre 360k i årsleie. Fratrukket fellesutgifter og litt slitasje blir brutto 360k = netto inntekt 300k = 3% avkastning (brutto). Med 5,5% boliglånsrente (minus rentefradrag) + litt netto verdistigning, så blir det en hårfin gevinst.
For næringsdrivende blir regnestykket imidlertid mye dårligere. Inntektsbildet er det samme, men kostnadssiden er mye dårligere. Og så kommer den høye Formuesskatten på toppen, som altså dreper hele virksomheten.
Med 60% belåning (ditt eksempel) betaler gårdeiere nå omlag 7% lånerente (3MNIBOR + margin 2,2-2,4 ish).
Private investorer i dette sjiktet får den høyeste Formuesskattesatsen på 1,1% =2,2% uttak før skatt. 2,2% prosent av 40% verdi (ditt eksempel) av 10M = 88k, som altså utgjør 29% prosent av nettoleien.
1,1% Formuesskatt høres kanskje uskyldig ut, men for gårdeiere utgjør den altså 29% av nettoleien.
Hvilket også forklarer hvorfor så mange eiendomsinvestorer har måtte flytte ut, og hvorfor Tollefsen måtte gi aksjene til datteren og sende henne til Sveits. Det handlet ikke om å spare skatt. Det var en tvangshandling for i det hele tatt å overleve.
Man er ellers i samfunnet opptatt av "bærekraft", være seg klima eller miljø. Men samme mekanisme gjelder også i økonomien. Med økningen i Formuesskatten har SV med et pennestrøk gjort viktige deler av næringslivet ulønnsomt. Heia Norge!Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Du glemmer kostnaden på innskutt EK. Det er greit nok at de kontantstømmessig går ca i 0, men som investeringscase er det fortsatt helt håpløst siden kapitalkostnaden på noe slikt er ca 520k om vi forutsetter 70% gjeld og regner kostnad på EK. Da har jeg også brukt maks defensivt avkastningskrav på EK, altså hva man får på statsgaranterte bankinnskudd.
Privatpersoner som regner på slikt glemmer stort sett kostnaden ved EK som er bundet mens de som driver profesjonelt ikke kan ta seg den luksusen.
SV skal ha skryt for sin gjennomslagskraft da, de er jo tross alt ikke i regjering engang.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
DN mener: SV gir mer til de som har mest | DN
– Nå løfter SV velferden nok en gang, sa leder Kirsti Bergstø triumferende etter at partiet hadde forhandlet frem både økt barnetrygd og billigere tannlege i revidert nasjonalbudsjett denne uken.
Tenker Bergstø over at mange som får inn mer barnetrygd på konto, knapt vil merke det? Eller at mange unge i null hull-generasjonen ikke vil tenke over at de slipper å betale full pris for å få konstatert at det fortsatt står bra til med tanngarden?
SVs bidrag til å løfte velferden for barnefamilier utgjør 256 kroner måneden for barn over 6 år. Det er en liten sum for den enkelte, men fordi økningen gis til alle barnefamilier, gjør selv den beskjedne økningen at det tas 2,4 milliarder kroner ut av statsbudsjettet neste år – og neste år – og neste år igjen.
Istedenfor å gi barnefamilier med «villa, Volvo og voffvoff» på Oslo vest enda mer penger de kan putte inn i barnas fondsparing, kunne kanskje SV lånt øre til utvalget som kom med konkrete forslag til hva som er det viktigste for barn i lavinntektsfamilier?
Utvalgets hovedforslag var å øke barnetrygden kraftig (31.535 kroner i året), men å skattlegge den og delvis finansiere den med kutt i foreldrefradraget. Det vil gi bedre eller lik uttelling for alle barnefamilier, bortsett fra de 30 prosent rikeste. Det vil koste nøyaktig det samme som SVs triumferende økning på 256 kroner i måneden.
Eller hva om SV hadde ventet med å rabattere tannlegebehandling for unge til Tannhelseutvalget la frem sin melding til høsten? Tannlegeforeningens reaksjon på SVs utvidelse av rabattert tannlege til 25- og 26-åringer er at det er ren velferdspopulisme. Det treffer ikke de som virkelig trenger tannhjelp, som eldre, syke og rusmisbrukere, og det bidrar til å øke ventelistene hos de offentlige tannlegene .
Til tross for at politikere setter ned utvalg som bruker tid og krefter på å finne tiltak som skal løse problemet de er satt til å utrede, virker politikere av og til lite interessert i å høre på hva de har å si. Det viktigste er å vise velgerne at du har klart å skvise enda mer oljepenger ut av et allerede oljedopet budsjett.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Jo det er riktig. Formueskatten på eiers hånd forsvinner ikke om man selger utleieboligen. Jeg tror vel ikke listen over folk som eier sekundærbolig, selger den, selger sin egen primærbolig og kjøper en fjongere primærbolig og derigjennom utløser flere 100k i transaksjonskostnader, Hassle med å flytte og en million eller to til oppussing er veldig lang. Spesielt ikke blant de som driver mer profesjonelt med utleie.
De som eier sekundærboliger nå i Oslo har et klntantstømmessig elendig case, formueskatt eller ikke og de må stort sett uansett betale den. For boligverdi over 10 mill vekter for øvrig primærbolig 70% så ikke opplagt at def er allverdens å spare der heller. Eiendomsskatt får man også da uansett.
For meg femstår dette veldig som folk som klager for sin syke mor og forventer særbehandling noe de ikke bør ha.
I det hele trenger Høire og andre som ikke liker formueskatt en bedre markedsføringssvdeling. Det er mye av det som kommer som er veldig dårlig.
For en sekundærbolig til 5 mill med 60% belåning utgjør økningen i formueskatt på 0.25% for formue over 20 mill 5000 kroner ekstra i året. Det er forhåpentligvis ingen som er teite nok til å tro at det er der slaget står. For under 20 mill har det ingen effekt. Men fjerning av rabatten for verdsettelse har der men det skulle da også bare mangle at den forsvinner, som den burde for alt annet.
Dette handler kun om leienivå vs prisnivå og rentenivå. Resten er vekslepenger. For de i samme eksempel 2 mill i EK man har kan man uten risiko få nesten 100k i renteinntekter før skatt mens man ligger på sofaen. Det er det egentlige problemet.Sist redigert:
Giske er nok ikke tilgitt ennå. Eller, maktkampen ruller på.
Stortingsnominasjonen i Ap: Få ønsker Giske tilbake i rikspolitikken
Lokallaga i Sør-Trøndelag Arbeidarparti har levert innspela sine til Stortingsnominasjonane.
www.nrk.no
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.434
- Antall liker
- 6.845
Han har jo samlet alle sine tilhengere i eget lokallag. Skulle sikkert hatt noen i de andre lokallagene også.
Forutsigbart nok: SV vil gjøre det mindre attraktivt å leie ut bolig. Forslagene i seg selv kan sikkert ha mye for seg, men å få utleiere til å trekke boliger fra markedet kan umulig være rett medisin nå.
Leier du bolig? Nå kan du få styrkede rettigheter.
Leieboerne jubler etter Stortingets siste krav til regjeringen. På den annen side frykter huseierne for utleiernes fleksibilitet.www.aftenposten.no
Uutgatt19288
Gjest
En glad sak fra gladgutten!
Helt i tråd med OECD anbefalingene for Norge:
"Oljepengebruken tatt i betraktning, er skattenivået for høyt. Her anbefaler organisasjonen også å senke inntektsskatten. Den får lite oppmerksomhet i en skattedebatt som handler veldig mye om kapitalbeskatning. Men høy inntektsskatt er en av de mest skadelige skatteformene, fordi det svekker motivene for å arbeide. "
Morsomt at den rødgrønne regjeringen tar ibruk Høyre-politikk, i forkant av neste Stortingsvalg.
Dette er
a) en unøyaktig formulering, fordi motivet for å jobbe er først og fremst at det gir inntekt, og bare sekundært at det er artig. Inntektsskatt forhindrer ingen i å jobbe for å skaffe inntekt.
b) ment å handle om motivasjonen for å arbeide hardere, og da er det forsvinnende lite forskning som støtter OECD og Aftenpostens antakelse her. Det er også en paradoksal, uforklart og feilaktig oppfatning hos de samme folka om at fattigfolk lar seg motivere av å risikere å miste jobben og/eller inntekt, og rikfolk av bonuser.
OECD er mange ting, men psykologer eller spesielt kloke er de sjelden.
No er det neppe meg du vil diskutera dette med, men dersom alt anna er likt, og
a) sjefen kjem inn og spør om du vil arbeida ein time ekstra, spelar det sjølvsagt ei rolle om du må gjera det gratis, til vanleg timeløn eller til dobbel timeløn.
b) du (hypotetisk) har to, om lag like interessante, jobbar der du sjølv bestemmer kor mykje du vil arbeida i kvar jobb, vil du sannsynlegvis velja å arbeida klart mest (kanskje berre) i den som gjev mest løn.
Eg ser ikkje heilt det kontroversielle i at høgare løn vil kan vera motiv til å arbeida meir - alternativet er jo å ha fri, og eg reknar med at for dei fleste er det slik at det er eit spørsmål om kor stor summen er for om du vil sitja ein time til på jobb eller gå heim. At det ikkje alltid er praktisk mogleg, individuelt, å justera løna ved å arbeida meir eller mindre, og at prisen for om du vil arbeida meir kan variera, gjer ikkje at dette er ein noldus måte å sjå det på om ein zoomar langt nok ut (slik økonomane gjer).
Så, dersom ein ser på redusert inntektsskatt som "høgare løn", og framleis held alt anna likt (som offentleg administrasjon, infrastruktur, utdanning, helse, forsvar og velferd), så, ja, kan ein seia at redusert inntektsskatt aukar motivasjonen for å arbeida meir.Uutgatt19288
Gjest
Du må ikke bare henge deg opp i deg jeg uthevet, men se dette i sammenheng med oljeformuen som OECD kommenterer.
Oljepengebruken tatt i betraktning, er skattenivået for høyt.
Poenget mitt i det du siterte var at inntektsskatt, sånn som vi forholder oss til det i Norge, ikke er det som gjør at folk velger å ikke arbeide. Om vi aksepterer økonomiske insentiver som årsak til at folk velger å jobbe eller ikke jobbe - dvs «svekker motivene for å arbeide», som Aftenposten skriver - så er det vel heller det at alternativet ikke er dårlig nok. Kutt ut velferdsstaten, så vil alle ha motiv for å arbeide, med alt det fører med seg av lidelse. Jeg tror det er veldig få som velger å ikke jobbe fordi de synes inntektsskatten er for høy.
Jeg tror heller ikke OECD eller Aftenposten snakker om en time her eller en time der, men at de zoomer grundig ut og ser på dette på nasjonalt plan. Om vi gjør det samme når vi ser på inntektsskatten, som er progressiv, så er det én gruppe som taper mest på høy inntektsskatt, og det er den gruppa som ikke trenger å rapportere hvor mange timer de jobber uansett.
Hva forandrer det?
Eg er samd i begge poenga dine; at å setja ned inntektsskatten litt vil ha minimalt å seia for å få folk på trygd ut i lønsarbeid, og at ikkje gjev dei med best løn nokon grunn til å arbeida meir.
Men dei fleste økonom-resonnement rundt løn eg har sett, har nettopp abstrahert bort den einskilde arbeidstakaren, trivielle ting som tariffavtalar osb, og legg spørsmålet «kor mykje er ein time fritid verd» til grunn.Sist redigert:
Ja, og så tror de oppriktig at det er en relevant måte å forholde seg til forskninga og virkeligheten på.
Hva mener man med å "jobbe mer"...?? Om det er for at noen skal finne det lettere å jobbe en ekstra time overtid i ny og ne, er jo bare svada... å planlegge med overtid er som kjent også forbudt i AML, og mengde overtid er strikt regulert på både periode, måneds og årsbasis, for de som følger reglene - noe enkelte selvsagt gir seg blanke i......"Hva er fritida di verdt" er også egentlig et tulleargument for lønnsoppgjør... De fleste har regulert arbeidstid, noen med et visst tilslag av overtid. At litt redusert skatt skal få deltidsansatte til å jobbe mer er selvsagt også bare tull. Noen arbeider deltid fordi det passer dem, - andre vil heller ha full stilling...
Man blir egentlig bare skremt over hvor virkelighetsfjerne enkelte politikere og konsulenter er.....Sist redigert:
Ei vanleg fortolking kan vera det som skjer innan helsesektoren no, der både sjukepleiarar og legar forlèt fast, tariffregulert stilling og leiger seg sjølv ut som vikar/konsulent. Eller: Legar, advokatar, konsulentar og andre frie yrke som tek på seg meir enn normert 7,5 t/dag, turnusarbeidarar som ordnar seg ein eller annan bijobb når dei er heime, osb.
Sjølv om normalarbeidsdagen står sterkt, er det likevel ikkje umogleg å arbeida meir, sjølv om det er ei viss tregheit på slikt her. I USA er det jo ikkje heilt uvanleg for lågtlønte å ha to-tre jobbar (hurra!) så det mogleg empirien først og fremst kjem derifrå. Premissen for Breaking Bad er ikkje heilt uvanleg for lærarar i USA, td.
Eg meiner at det vil vera skadeleg om den begrensa arbeidsdagen vi har fått normalisert, ryk, så eg overlét til andre å argumentera for det.
Som Tweedjakke sier: Man har kanskje normert stilling/stillingsbrøk i det offentlige, men dessverre dessverre er det lange ventetider på behandling der pga personalmangel, så man kan henvise til privat klinikk som ordner behandlingen innen rimelig tid, og hvor man selv tilfeldigvis har godt betalt ekstrajobb på kveld og helg. Man jobber mer, får godt betalt, pasienten får behandling, noen betaler regningen. Incentivene til å få unna ventelisten i dagtidsjobben er sådär.Sist redigert:
Joda, jeg kjenner det systemet, men hvis det er det man mener med å "jobbe mer", så blir det jo nokså absurd ift å bevare et offentlig helsesystem..
Her i området er det "nordsjøturnus" som er inn blant flere av fastlegene.. Jeg skulle ha time for "EU-kontroll" og måtte vente i 4 uker.. og må nå vente i 4 uker til for oppfølging, da fastlegen min skal ha "4 ukers feire"... om han jobber andre steder vet jeg ikke...
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Du kan jo kjøre stort sett samme resonnement i invers for alt mulig barnefamiler får. Jeg tviler på at det er veldig mange damer som tenker på Tonje Brenna, statsfinansene, demografien eller nasjonens ve og vel når de velger å ta i mot en ladning eller ikke, og ditto for den mannlige involverte i akten. Like fullt legger det offentlige veldig opp til at folk skal ta et slikt valg. Med såpass lite suksess at man muligens bare burde kutte ut alt siden det uansett ikke funker, basert på empirien?SINDRE 60år
Hifisentralen istemmer med gratulasjoner til vår alles Sindre.
Hilsen
@pedal
@Pink_Panther
@Voff
@I_L
@Jim I Hendriksen
og resten av fansen
Spleiser dere på ny ring til Sindre?- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.351
- Antall liker
- 11.176
Dæven, han er jo mye yngre enn meg jo, det hadde jeg aldri trodd..
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.890
- Antall liker
- 10.418
Jeg har hørt at han ønsker seg RINGEN, a.k.a. The one Ring. Må bare ha en prat med Gollum først.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Det er ikke veldig mye her i verden jeg synes er teitere enn at noen går rundt med en ring som viser at de har gjennomført et studium som hundrevis av personer klarer å gjennomføre årlig. Å gå med en slik en uten å ha gjennomført en såpass middelmådig prestasjon er en helt egen liga av teit. Det burde kanskje heller være en ring for å klare å komme inn, det er vanskeligere enn å komme ut.
Folk som går med giftering i årevis har i det minste klart noe som er vanskelig. Å fullføre NHH eller Siv.Ing/MSc på NTNU kvalifiserer ikke.
Eg trur poenget med desse akademiske ringane er noko anna. Det er, som du seier, ikkje ein enorm prestasjon å fullføra ei masterutdanning i Noreg (for Finnes var det vel ikkje snakk om det ein gong, men ei diplomutdanning). Ringen er altså nærare skimerket og symjeknappen enn ein olympisk gullmedalje.
Akkurat som britane hadde (har?) ein heil katalog av stripeslips for å visa tilknytning til ulike institusjonar (anten utdanning eller militæret, «regimental ties» – merk dobbeltydinga her), så fungerer desse ringane som ein fellesskapsmarkør: eg er blant dei som som har utdanning der-og-derifrå. At det er eit (sosialt eller individualpsykologisk) behov for slike eksklusive identitetsmarkørar er openbert: Den norske klokkeprodusenten Micromilspec har gjort business av å produsera eksklusive klokker for militære avdelingar og sivile naudetatar. Andre døme er legio.
Viss vi ser slik på det: Finnes går (gjekk?) ikkje med ring for å visa at han hadde greidd å fullføra NHH, men for å visa at han har (hadde?) gått der. At han ikkje leverte endeleg oppgåve, kva så? Når han omtalte seg som sivøk, var det sansynnlegvis ikkje først og fremst for å skryta av sine akademiske bragdar, men fordi det er slik ein seier at ein har ein ordentleg økonomiutdanning, nemleg frå NHH, der alle dei flinke økonomane kjem frå.
Eg greier framleis ikkje hissa meg veldig opp over den ringen.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
I alle fall på NTH så er det en over 100 år lang tradisjon og den gang da så var det nok langt fjongere å ha gjort noe slikt enn hva det er i dag. Nå er det mulig jeg er noe sær, men kan ikke si at jeg føler noe spesielt fellesskap med noen som også har tatt siv.ing på NTNU og har i det hele en del problemer med å skjønne hvorfor det fortsatt er temmelig mange som er interesserte i denne ringen.
Nei, det er vanskeleg å sjå at noka utdanning gjev innpass i ein elite no til dags. Eg har også ei slags evne til å alltid vera litt utanfor den sosiale gruppa som har definert «kullet» på dei utdanningane eg har teke, så sjølv om eg har ei slags tilknytning til det akademiske miljøet, og nokre personar, der eg tok hovudfag, sit det langt inne å tenkja på meg sjølv som «Class of '07» (då eg endeleg leverte hovudoppgåva).
Dersom eg hadde ein grad frå eitt eller anna fjongt universitet i Utlandet, og berre ein handfull andre nordmenn hadde det same, hadde det kanskje vore annleis. Eg veit ikkje.
Eg har forresten ein bøff frå BI som eg går med når det er surt og kaldt, mest for å kunne poengtera, om nokon spør, at eg aldri har sett ein fot innafor døra på BI, langt mindre studert der.
Ringar: Eit symbol på samhald og kompetanse, eller harry jåleri?
Fellesskap. Dei om lag 100 år gamle kandidatringane ved fleire universitet står framleis høgt i kurs blant studentane.
www.khrono.no
Class ring - Wikipedia
en.wikipedia.org
Sist redigert:Har jobbet med flere kvinner med siving/master fra NTH/NTNU som har sagt at ringen gjør at de blir tatt mer seriøst, særlig i møter med nye mennesker. Siste gang det ble nevnt var ikke så mange årene siden og hun var en god del yngre enn meg. Så gamle holdninger sitter tydeligvis i lenge.
Økonomene i "gutteklubben Kjekk og Grei", - dvs de som går fra suksess til krasj og konkurs om og om igjen, uten at noe biter, - de er jo til evig tid "de beste vi har".. De har vel tilsynelatende et slags eget selvbejaende forum for å hylle hverandre...
Enig i dette, men det er klart at følelsen med en gruppetilhørighet er proporsjonal med slitet og vanskelighetsgraden. Derfor ikke så overraskende at enkelte kjenner mer på dette enn andre. Jeg skapte furore i administrasjonen på universitetet da jeg undersøkte muligheten for å slippe å være med på den formelle delen etter eksamen. Dette var meningsløst da jeg hadde bestått graden og det kun var en formell sermoni igjen. Følte ingen spesiell stolthet eller fellesskap med årskullet og det var både kostbart og upraktisk å delta, men det var jeg allikevel nødt til.
Noe helt annet etter årene i forsvaret der jeg virkelig følte stolthet av å tilhøre en avdeling. Fikk da en mynt som er et fint minne, selv om det heller ikke her hadde vært aktuelt å gå med sublime symboler for å for understreke dette.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.671
- Antall liker
- 14.286
Ja, har hørt det samme selv. Vedkommende sa at det var eneste grunn til at hun hadde og innimellom også brukte denne ringen.
For hva det er verdt: Jeg kjøpte aldri NTH-ring. Jeg synes den er en litt stilig sak, rent designmessig, men med en sannsynlighet tilnærmet 1,0 for å hekte seg fast i noe på en måte som vil gjøre skikkelig vondt. En kollega holdt på å miste en finger i riggen på en seilbåt i storm på den måten.
Jeg kjøpte «brass rat» etter MIT, men brukte den bare da jeg var McKinsey-konsulent i USA. Har aldri gått med den i Norge, vet ikke engang om den fortsatt passer. Den er ikke en spesielt stilig sak. Var heller ikke med på formell commencement (som graduation heter på MIT). Hadde allerede reist hjem. Vi er alle forskjellige.
MIT class ring - Wikipedia
en.wikipedia.org
Sist redigert:
Dette med habilitet er visst fryktelig vanskelig. Ikke engang når egen samboer nyter godt av vedtaket ditt ringer det noen bjeller.
Laksefisket i Lærdal: Navarsete var inhabil
Liv Signe Navarsete var inhabil, da hun åpnet for stamfiske i Lærdal. Det er den foreløpige vurderingen fra Statsforvalteren i Rogaland.
www.vg.no
- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.351
- Antall liker
- 11.176
Nå blir nok Liv Signe fly forbanna igjen..
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…