og uten salt så dør du, og med for mye salt så dør du også
|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.510
- Antall liker
- 11.537
Klarer vi ikke å holde det rent og ryddig i eget reir så klarer vi det i hvert fall ikke oppe i luften...
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.997
- Antall liker
- 10.510
Det argumentet der er syltynt. Hvor mye co2 er det i luft og hvor mye trenger planter? Du har vel hørt om balanse?
Nå tror jeg fleste ( ? ) nordmenn oppfører seg rimelig OK i forhold til forsøpling generelt, men så er det noen som rett og slett gir blanke faen... det er de som slenger dritten rett ut av bilvinduet, og som dumper søpla si i naturen i stedet for gjenbruk og returpunkter.. de fleste kommuner har vel en ordning med årlig frikvote, i tillegg til diverse som er gratis uansett, men det er flere eksempler på at søpla likevel havner uti marka, over veikanten etc etc.. Noen steder kan åpningstider ved returstasjonene være et problem, men her i området er det feks åpent mandag-fredag, dog med litt forskjellige åpningstider... Likevel skjer ting, som her i fjor hvor det plutselig dukket opp skrot dumpet på flere plasser samtidig... skrotet kom fra en gjeng utlendinger som dreiv og renoverte noen hus, men de ble avslørt av søppel som klokkeklsrt identifiserte eiendommene...
Forsøpling er forsøpling, være seg på land, i elver, i hav eller opp i atmosfærendet ene er veldig lett å fikse, bare ikke hive søppel i naturen og plukke med seg det man ser, det andre er litt værre å fikse da det innebærer å slutte å puste samt generelt eksistere da alt man gjør/bruker generer utslipp og det finnes ikke gode ordninger som det gjør for søppel
så to forskjellige diskusjoner og den ene har til og med sin egen tråd der man kan skrike til man blir blå om hvor mye til helvette det går..Meninger: I høst kan poteter koste over 100 kroner kiloen
I desember kostet poteten 20 kroner kiloen. Nå er prisen omtrent det dobbelte. Snart blir det mye verre.
www.vg.no
Bondepartiet igjen.
Nå var det en potetbonde på Dagsrevyen i kveld som spådde gode avlinger og bondens pris er visst ikke veldig høy,...
- men som flere her har forklart så er det jo mengden enheter som gjør at matbaronene blir milliardærer...
Og på nyhetene i dag snakker de om at tørråte kan ødelegge den norske potethøsten mange steder.. (og da kan man importere uten avgift, men prisene trenger man ikke sette ned)
Nja, lite til overs for Sp, men forklaringen er nok en annen. Stadig flere potetbønder lar være å sette poteter, det er dyrt, veldig utsatt for uforutsigelig vær og betalingen for sluttproduktet er elendig i forhold til innsatsen. At prisen går opp er en funksjon av de høyere kostnadene i landbruket, samt det man tradisjonelt kaller "en gulrot", som skal motivere bønder til å ta inn settepoteter og ta jobben med å dyrke poteter.Meninger: I høst kan poteter koste over 100 kroner kiloen
I desember kostet poteten 20 kroner kiloen. Nå er prisen omtrent det dobbelte. Snart blir det mye verre.
www.vg.no
Bondepartiet igjen.
Vi la ned butikken i Oslo i fjor. Poteter var sentralt i tilbudet, vi hentet disse fra en ildsjel på Brandbu, som dyrket et stort utvalg eldre sorter. Han fikk godt betalt av oss og vi fikk helt greit betalt av våre kunder. Et utvalg et år kunne se slik ut:
Johan Swärd er nå dessverre ute av tiden, men han gjorde en kjempeinnsats både for eldre potetslag og kornsorter. Det gjorde han fordi han dyrket biodynamisk og dermed visste at han hadde et fast kundegrunnlag som ville forsvare innsatsen og sjansene han tok. Han fikk betalt for jobben og undret seg over Jærbønder med gigantisk maskinpark som fikk 14/kilo for sine poteter. Han hadde selv det han trengte av maskiner og traktorer og fylte store potetkjellere med sine sorter, som han fikk avsetning på til utvalgte restauranter, delikatesseforretninger og hundrevis av bevisste kunder.
Eldre bevaringsverdige potetsorter fra Aschim Vestre 2018 til salgs!
På Aschim Vestre, hos bøndene Johan og Kristin Swärd har de mange spennende potetsorter til salgs som du ikke får tak i på butikken. De avler frem glemte sorter, både fra genbanker og sorter som er på vei ut av markedet. Sikre deg gode smaksopplevelser her! I år er det følgende sorter til salgs...
biodynamisk.no
I årene som kommer vil vi måtte venne oss til å betale i forhold til hva det koster å produsere landbruksproduktene vi vil ha, dersom vi ønsker et landbruk i Norge. Prispresset har fått mange bønder til å knele og flere og flere sier "fuck this shit", på norsk. (Drit og dra!)
Dagsprisen på fine/gode nypoteter
Prisen bøndene får per kilo kan man jo enkelt sjekke, for de prisene er åpne. Alle de andre prisene holdes strengt hemmelige, så ett av de to andre leddene, eller begge, juger nødvendigvis så det renner.
– Vi snakker for lite om at livet er skikkelig utfordrende
Voksne påfører barn og unge unødvendig frykt og angst, mener forfatter Tore Renberg.
www.dagsavisen.no
^ ^ Dette har jeg påpekt ved flere anledninger, men det blir hele tiden bortforklart med at "det er mengden enheter" som gjør at matvarebaronene er blitt milliardærer på det som ellers må regnes som relativt kort tid.... Mulig at fortjenesten i detaljistleddet er relativt lav og at det der er mengden som gjør det overlevelig, - marginene til produsentene blir i alle fall bevislig stadig lavere, så noen steder blir pengene våre av... aber wohin?? Forskjellen er såpass stor at det holder ikke å skylde på strømpriser, lønninger og transportkostnader....
Samtidig blir vi presentert med tall fra SSB som skriver om 5% prisøkning på matvarer... det er i alle fall ikke det jeg finner i mine lokale butikker, - ved tre av de største kjeden i landet. På 18 mnd har nokså mange av "mine" dagligvarer økt med fra 30 og opp til 60%.. jeg har heller ingev spesielt sære matvaner...
Et forslitent sitat fra Mr.Shakespear hadde vært på sin plass, - men innholdet i sitater er i alle fall på sin plass...Sist redigert:
SSB.. ja, mon det, da....
Kommer jo an på hva referansekurven for matvarer består av...
Noen tanker rundt finansieringen av operasjoner i Norge.
Sykehusene får betalt en fast sum for forskjellige inngrep.
Noen av disse inngrepene kan tas på samlebånd slik at man får greit med penger pr inngrep da de er relativt rutine og går ganske raskt.
For noen år siden tenkte jeg det var på tide å ta tak i noen problemer i føttene. Fastlegen henviste meg til Aleris (som da hadde avtale med stat/kommune). Etter litt tid var det inn for operasjon. Var den første den morgenen. Når jeg våkna (var bevisst) etter narkosen lå vi tre stk på mottaket. En til kom inn før jeg var klar nok til å reise hjem (null liggetid).
Etter ett års tid fikk jeg fastslått komplikasjoner (en skrue som var i kontakt med noen sener samt noe brusk som stod igjen). Etter kontroll på St.Olavs var det så tid for operasjon hvor problemene ble korrigert.
Altså samlebånds operasjonen var hos en "privat aktør" mens korrigeringen var hos det offentlige.....
Etter ett par år var det tid for å ta tak i samme produksjonsfeilen i den andre foten. Denne gangen ble henvisningen fra fastlegen til Volvat (som har tatt over avtalen Aleris hadde).
Samme story, tidlig inn på morningen, tomt når jeg kom, 3-4 opererte pasienter før jeg dro (ingen liggetid).
Under rekonvalesensen snubla jeg å hørte ikke hyggelige lyder fra den opererte foten. Ringte legen fra Volvat som jeg hadde fått mobil nummeret til (var likt hos Aleris). Han var på jobb på St.Olavs og logget seg enkelt inn og rekvirerte røntgen på Kristiansund sykehus (var på familiebesøk). På røntgen avdelingen skjønte de ingenting når jeg dukka opp 20min senere (hvor kom jeg fra?). Akutten som tok av bandasjer og sjekka sårene visste heller ikke hvor jeg kom ifra.
Når jeg fortalte hvem legen som hadde henvist meg (på 30min varsel) var, fikk jeg svaret "han ja, var her å fikk erfaringen med slike operasjoner han".
Stk pris kan nok ha noen fordeler. Men det gjør også at "private" kan kjøre samlebånd på slike inngrep og dra ut maks med penger. Det offentlige er mer opptatt med å ta de mer komplekse inngrepene som ofte gir dårligere betalt pr inngrep. De enkle er allerede gjort av det private (i noen tilfeller).
Er det rett at en offentlig ansatt kirurg skal kunne ta seg fri fra jobb en dag eller to for å dra inn god profitt på inngrep den offentlige arbeidsgiveren kunne dratt nytte av i sine egne budsjetter?
Bonden i D18 i går nevnte at han akkurat nå fikk 7kr/kilo for sine poteter, så da er det 33kr igjen opp til de ~40kr/kilo de koster i butikk. Uansett om dette skulle være reelle økte utgifter eller ei så er det i alle fall uhørt at de ikke kan ettergås fordi de i praksis er hemmeligstemplet.
Jeg synes vel ikke det er et veldig stort påslag. En femmer er jo momsen. Så skal jo andre ledd ha betalt for vasking, pakking, transport, lagring og svinn. Også regner jeg med at du ønsker at de som jobber med alt dette og i butikken skal ha skikkelig betalt. Du får trolig en bedre pris om du kjøper 100 tonn.
Bøndene har fått 4 doblet sin pris på ca 20 år, det er jo ganske bra.Det er sikkert noen blåruss som kan forklare meg følgende:
Får bonden 3kr/kilo er det sikkert gode økonomiske grunner til at butikkpris er 15-20 kr.
Men om boden får 3kr mere, hvorfor må da butikkpris stige til 30-40 kr/kiloen?
Er lagrings kostnader dobla, er transport kostnader dobla, er butikkens kostnader dobla.
Eller er det en økonomisk jernlov at ethvert ledd i kjeden må legge en viss prosent på prisen?
Du klarte jaggu å misse hele poenget i det jeg skrev.
"Uansett om dette skulle være reelle økte utgifter eller ei så er det i alle fall uhørt at de ikke kan ettergås fordi de i praksis er hemmeligstemplet."Sist redigert:
Var en snakkis for 25år siden også
Sterk prisøkning på frukt og grønnsaker
Prisen på frukt og grønnsaker økte med 56 prosent mellom 1989 og 2000. Poteter, kål og gulrot har hatt høyest prisøkning.www.aftenbladet.no
Det sorte hullet mellom prisen bonden får og hva forbrukerne må betale har vel vært en greie hver eneste år i lang tid, uten at noen av en eller annen grunn har klart å gjøre oss det minste klokere.
Men det kan jo ikke være dagligvare baronenes skyld.Var en snakkis for 25år siden også
Sterk prisøkning på frukt og grønnsaker
Prisen på frukt og grønnsaker økte med 56 prosent mellom 1989 og 2000. Poteter, kål og gulrot har hatt høyest prisøkning.
De har jo så lave marginer at de så vidt har råd til å fly privat flyene sine opp og ned til Marbella,
og i tillegg har de vært nødt til å outsource sine formuer til arvinger i Sveits for ikke å bli helt knust av det norske skatte trykket
For ikke å snakke om oppdretts merdene i Genfersjøen ?
Er ganske sikker på at Sveits ikke ville tillatt 1% av den dritten de slipper ut i norske fjorder .
artig at potatis har samme pris som poteter, blinkskudd
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.006
- Antall liker
- 14.565
Nå er altså fortsatt margin i sisteleddet 3-4% og det har vært ganske stabilt i årevis. Dette har åpenbart svært mange tungt for å akseptere. Det gir en totalmargin i bransjen i Noege på et sted mellom 10-15 milliarder årlig så evig nok til å bli rik av siden der gjentas år etter år. Men det er knappest noen bransje i Norge som driver med lavere marginer. Ikke så merkelig, egentlig, siden de stort sett konkurrerer på pris og ingen ting annet og de er nær besatt av volum som man eller ikke er så veldig opptatt av (man pleier å fokusere på lønnsomhet, ikke volum). Elkjøp og lignende er vel de eneste med like lave marginer, men betydelig dårligere avkastning på kapital siden den snurrer fort i dagligvare.
Det er fortsatt ingen som har prøvd særlig eller klart å stable noen konkurrent på bena og ICA gikk mer eller mindre konk. Det er fritt frem å starte dagligvarekjede om man mener det er store penger på gata her. En betydelig andel av dagligvarebutikker går også med underskudd men får kunstig åndedrett av kjedene for å opprettholde volumene.
Siste leddet har muligens 3-4% margin. For Reitan gruppen er muligens 7% av brutto omsetning i franchise avgift vel så viktig.
Og med tanke på vertikal organisering, at man eier grossist, lager, transportører ++++ så er det mange ledd der bondens 7 kroner og konsumentens 40 kroner kan pósteres. Det er kanskje ikke din lokale kjøpmann som tjener 2kr/kiloen som er årsaken.
Men forstår godt at de store kjedene ser seg tjent med at systemet er rimelig opakt.
Ikke enkelt å etablere seg. Uansett - "Sultan" borte i gata her klarer fint å halvere prisene på identiske varer i mange tilfeller. Spørs om det er liv laga i lengden.
Lite forbigående «griskflasjon», men høy lønnsomhet i dagligvare
Konkurransetilsynets kartlegging av lønnsomheten i dagligvaremarkedet viser få tegn på at dagligvareaktørene utnyttet koronapandemien eller krigen i Ukraina til å øke prisene.konkurransetilsynet.no
Naboen er kjøpmann (butikksjef i en SPAR butikk). Ikke småpenger han drar inn pr. år og 2020-2022 var totalt bonansa. Nå skal det sies at han jobber opp til en hel del.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.006
- Antall liker
- 14.565
Noegesgruppen har 3-4% på konsernnivå. Regnskapene er offentlige om du vil sjekke selv. REMA og coop ligger på ca samme give or take litt.
Samtidig er vel ikke bondens inntekt begrenset til 7 kroner om man regner med landbrukssamvirkene.
utlendingsjapper er geniale for frukt og grønnsaker. Bedre pris og bedre kvalitetIkke enkelt å etablere seg. Uansett - "Sultan" borte i gata her klarer fint å halvere prisene på identiske varer i mange tilfeller. Spørs om det er liv laga i lengden.
Lite forbigående «griskflasjon», men høy lønnsomhet i dagligvare
Konkurransetilsynets kartlegging av lønnsomheten i dagligvaremarkedet viser få tegn på at dagligvareaktørene utnyttet koronapandemien eller krigen i Ukraina til å øke prisene.
Naboen er kjøpmann (butikksjef i en SPAR butikk). Ikke småpenger han drar inn pr. år og 2020-2022 var totalt bonansa. Nå skal det sies at han jobber opp til en hel del.
Handler mye på sultan, yellow etc
De har sikkert gode ordninger på pensjon, overtidsbetaling, betalte pauser, osv også.
Lav leselyst og dårligere leseferdigheter hos norske barn
Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine, viser årets leserundersøkelse. Nå tar barnehagen på Raufoss grep.
www.nrk.no
I en annen tråd var du ganske på detaljnivå om en perifer studie om klima.
Forsknings metodikk, detalj nivå og husker ikke alt.
Vær vennlig å kom med noe forskningsbasert om denne uttalelsen også,
eller er det bare slikt du slenger ut fordi du leser et ord som utlendingsjapper. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…