Som sammendragsverktøy er GPT potensielt helt fantastisk, forutsatt at man stiller riktige spørsmål. Men så vidt jeg vet, går det ikke an få den til å oppgi referanser, og da er man jo egentlig like langt med tanke på faktasjekking ...
Som sammendragsverktøy er GPT potensielt helt fantastisk, forutsatt at man stiller riktige spørsmål. Men så vidt jeg vet, går det ikke an få den til å oppgi referanser, og da er man jo egentlig like langt med tanke på faktasjekking ...
Absolutt - jeg har brukt ChatGPT til å lage dokumentasjon for et sikkerhetssertifikat med IEC62443-3-3 som grunnlag. Så lenge du gir fornuftig input får du ganske gode svar tilbake og mye mer utfyllende tekst enn jeg har kreativitet til å skrive. Men må dobbeltsjekkes uansett.
Absolutt - jeg har brukt ChatGPT til å lage dokumentasjon for et sikkerhetssertifikat med IEC62443-3-3 som grunnlag. Så lenge du gir fornuftig input får du ganske gode svar tilbake og mye mer utfyllende tekst enn jeg har kreativitet til å skrive. Men må dobbeltsjekkes uansett.
Var jo jeg som startet denne OT-en @Ludo så null stress.
Jeg tenkte på den som en "støvsug det du har tilgang på og lag en oppsummering" i denne sammenhengen.
Synes jo det traff bra med hva som er å lese i omtaler og hva folk synes.
Min foreløpig siste hifi-dings, Border Patrol DAC SE-i (USB & SPDIF)
Border Patrol lanserte denne DACen i 2017, det er altså allerede rundt 7 år siden den første utgaven var mulig å kjøpe. Selv hadde jeg hørt fint lite om den før det kom noen innlegg på hifisentralen og senere noen bruktannonser. Det lille jeg husker angående merkenavnet Border Patrol er at de ikke er kjent for «typisk rørlyd» - hva er nå egentlig det? Sannsynligvis at det ikke låter overdrevet plysj rosenrødt og varmt.
Border Patrol DAC SE-i er ikke store boksen med sine 226mm bredde, 173mm lengde og 78mm høyde. Pen partner til min Eversolo DMP-A6 ME som er bare litt større i alle retninger. Kabinettet er laget i kobber, bortsett fra frontplaten som er i aluminium. Kobberet er svartlakkert bortsett fra sideveggene i hullet på oversiden, som gir tilgang til vakuumrøret som er en del av konstruksjonen.
Røret brukes i strømforsyningen som er hybrid solid state og rør. EZ80 likeretter-røret kan kobles inn og ut, også mens DACen er på, via bryteren på frontpanelet.
Selve av- og påbryteren er plassert på baksiden av kabinettet. I praksis kan DACen dermed stå på hele tiden og røret veksles inn under lytting, hvis ønskelig. Det skal være mulig å høre litt forskjell på om røret er i drift eller ikke, og noen rapporterer å foretrekke lyden uten røret.
Det sies at kombinasjonen av rør likeretter og choke i strømforsyningen til de digitale kretsene i en DAC er unikt for Border Patrol.
Selve DAC-chipen er en Philips TDA1543. R2R NOS, sent 80-talls billig DAC chip. Ikke noe oversampling, og her har den ikke noe digitalfilter, ikke noe buffer. Men den har et par gromme Jupiter Beeswax kondensatorer som kobler utgangen på DACen til RCA-kontaktene. Enkelt og litt småfrekt å gjøre sånt. Ulempen er at den trenger å «se inn i» en forsterker som har mer enn 20k ohm inngangsimpedans.
Den spiller maksimalt opp til 24bit 96kHz materiale, så spiller du mye 192kHz eller høyere så vil ikke det fungere. De fleste streamere har muligheten til å begrense maks samplingsfrekvens ut, og det blir opp til hver enkelt å kjenne på om fraværet av de ekstra hertzene utgjør noe lydmessig som diskvalifiserer DACer av denne typen.
Hos meg har Border Patrol tatt plassen i signalveien tidligere forbeholdt Rega DAC. Det vil si tilkoblet digitalutgangen fra Eversolo DMP-A6 ME via RCA coax til SPDIF inngangen på Border Patrol. Så RCA ut fra Border Patrol inn på Cayin CS-100A. Like In-Akustik signalkabler som de som benyttes ut fra Eversolo sin egen DAC inn på Cayin, så det ikke skal være noe forskjeller som ligger der i alle fall. Inngangen på Cayin CS-100A er oppgitt til 100k ohm, er bra stykke over de minimum 20k som er oppgitt. Border Patrol er kun lyttet til med røret innkoblet og det har til nå vært lyttet kun til den med en bitteliten liten sjekk av Eversolo underveis. «Testingen» har foregått ved å høre på musikk og notere litt underveis.
De aller første inntrykkene etter oppkobling er at det låter naturlig, avslappet, at det tydeligere kommuniserer meningen med det som synges, at instrumenter har herlig mye klang og et spørsmål dannes i hodet: «Hva er det liksom som mangler av oppløsning her?»
De første inntrykkene er nemlig ikke at det mangler noe, heller tvert om. Det låter fyldig, et lydbilde som fyller ut også mellom det som skjer og det låter muligens litt varmt. Ikke at jeg oppfatter det som farget eller feil, det er nok mer at jeg har vært eksponert for en noe slankere, litt kaldere og hardere gjengivelse fra det digitale fra før. Kanskje mulig å sammenligne med at jeg har hatt TVn på for kald fargetemperatur og med kontrasten skrudd på for mye. Eversolo befinner seg i et ganske annet område, og Rega er et sted mellom den og Border Patrol men fortsatt ganske langt unna den grensa som patruljeres av DAC SE-i.
Noe overraskende opplever jeg bassen som både slagkraftig og detaljert. Mener å ha lest noe om at den kan være reservert nederst, men lurer på om ikke det handler om de gangene den har blitt brukt sammen med en forsterker med for lav inngangsimpedans. Jeg har ikke noen krav til «rask bass» og kan hende derfor synes jeg til vanlig at det bare er gøy med litt feit bass når jeg burde vært mer kritisk. Men Border Patrol oppleves ikke som feit i bassen, tvert imot så er det mindre rumling og mer nyansert enn jeg har hørt før i anlegget.
Lyden fra Border Patrol har også oppløsning, og en type oppløsning som jeg tenker på som «vinyl-aktig». Med det mener jeg at tingene vises frem, også der noen har dummet seg ut bak miksepulten eller andre steder. men uten at det stikker av eller låter plagsomt som det kan gjøre på det digitale for ofte. Denne typen lyd tåler å være litt «på» uten at det bikker, det får ikke fokus i presentasjonen. I forhold til hvordan denne DACen måler, så kan det ikke være oppløsning eller presisjon som gjør at den låter oppløst. Det må da være på grunn av maskering av noe slag. Men det høres ikke ut som den maskerer, tvert imot! Det høres ut som den viser frem mer av hva som finnes på innspillingen, og det på en svært så musikalsk måte.
Stemmene har en struktur som minner om rør, den der effekten at det kan beskrives som et stykke stoff, vevd tøy, hvor transistor kan låte som en plastbit i sammenligning. Jada, det overdrives nå, for å skape noen bilder. Men likevel, det høres mer ekte ut.
Vil ikke ha på meg å sitte og gråte i en grå lenestol fra Ikea, men faen som dette låter ekte! Å høre på toner som røsker i sjelen, uten at det river i ørene er pinadø hva det handler om! Denne hobbyen er gull når man kan koble inn en dings i stereoanlegget og føle at musikken får nytt liv, får lyst å høre på alt på nytt! Med denne DACen i anlegget får jeg lyst å høre bare en låt til og så enda en og så går timene.
Et par eksempler på musikk. New Bass Song fra Nenad Vasilic sitt album Bassroom er detaljert og med trøkk i, som det skal være. Men også med noe å merke seg. Pustelyder og «sånne greier» er ikke like alene og fremhevet som det kan fremstå fra andre komponenter. Her er det til stede, men det er som en del av hva som skjer på opptaket. Det kan oppleves mer dempet, men også mer naturlig. Border Patrol DAC slenger ikke disse lydene i fjeset på deg. Den lar deg mer lytte etter dem selv. Så det kan godt hende at ting som du har hørt på testlåter som pustelyder, fingre på strenger, mikrofonkabler som rører seg på gulvet, folk som prater i bakgrunnen og hva nå ikke som kan følge med inn på opptaket, ikke er like mye fremme her som du er vant til. North Dakota fra Lyle Lovett sitt album Joshua Judges Ruth får en litt annen effekt, som gjør at harmoniene med Rickie Lee Jones både blir rikere og stemmene flettes mer sammen, samtidig som de er lettere å skille dem fra hverandre. Fantastisk låt.
Begge to eksempler på at Border Patrol DACen gjør noe som får meg til å oppleve at jeg kommer nærmere musikken eller får mer ut av musikken når denne DACen er koblet inn i anlegget. Det blir litt som å høre musikken på nytt.
En liten underveis-status mens jeg lyttet.
Av hva jeg har fått med meg fra før, så trodde jeg dette skulle låte veldig så mykt og varmt og loddent. Samt litt tregt og med redusert bass. Tull! Det er i beste fall bare veldig overdrevet. Det er også ganske gøy at flere som skriver omtaler kjøper denne for å bruke når de «bare» skal høre på musikk, og at det kan virke som noen litt fortvilt bare må foretrekke en moderne DAC selv om de forteller om at det låter mer musikalsk med BPen. Er man redd for å gå glipp av absolutt alt som finnes på opptaket, eller kanskje bare redd for å miste søkelyset på analytisk lytting når musikken tar over?
Litt mer musikk. Mark Knopfler sin Watch Me Go fra albumet One Deep River - nærværende Mark, med sin stadig større kropp med alderen. Snart trenger man subwoofer for å høre hele stemmen hans. Levende fremstilling av disse små historiene og betraktningene som fortsetter å strømme ut av Knopfler år etter år. Du kan like det, eller ikke like det, men Border Patrol DAC SE-i gjør i alle fall sitt for at det skal være mulig å like. Joe Bonamassa sin So Many Roads fra albumet You & Me, låten som bare skal funke! Men så vanskelig å få den til å låte sånn som jeg vil. Fylde i bassen og trommene, snert og bitt i gitaren uten at det blir skarpt. Når denne feiler, så gjør den det ofte ved at bassen lyder litt for mye «plopp», men ikke nå! Juhu! Beste i dette rommet noensinne. Denne innspillingen er ikke noe å skryte av, likevel er den ofte en som sorterer vekk det utstyret jeg ikke får til å funke i anlegget. Henning Kvitnes sin Cresent City Time fra albumet Heartland. Det kommuniseres kraftig mye bedre tekst og innhold, høres ut som Henning mener det mer. Teit å skrive kanskje, er jo bare en dings som er koblet inn i anlegget, men det oppleves i hvert fall sånn. Mer dynamikk i stemmen, samtidig som det er lettere å høre teksten og det høres ut som han leker litt mer og holder igjen for å være litt mer bakpå musikken. Tiden går fort, låten er plutselig ferdig. Eagles sin Hotel California fra albumet Hell Freezes Over. Trommene, mann!! Det er rikere presentert, høres ut som musikken inneholder mer. Det blir mer scene med folk på, det blir mer konsert. Handler ikke om presisjon i plassering av instrumenter og hvor tydelige detaljer som er der, men om stemning, inntrykk av hva som skjer, sammen med at jeg opplever at det blir større skala, størrelse på lydbildet. Revitalisert gammel slitt låt.
Basert på at jeg hittil har hørt et eller annet med lydbildet i høyde, dybde og spesielt bredde må jeg hente frem Roger Waters sin Late Home Tonight, Pt. I fra albumet Amused To Death. Ja, det er bredere, det bredeste jeg har hørt i denne stua noensinne. Hur bredt har du hoppat? Q-sound er mer storslagent enn jeg har hørt tidligere, har egentlig avskrevet å kunne høre det godt nok på grunn av rommet, men ikke nå lengre. Er det dårlige målinger som gjør dette? Eller bra målinger på greier man ikke pleier å bry seg med å måle? Aner ikke, men gøy uansett!
Enda litt mer musikk
Fink lager fine lydbilder selv om det er sterkt å melde at det blir Perfect Darkness. Live-albumet Wheels Turn Beneath My Feet er kanon! Trouble Is What You’re In. Ikke om du heter Border Patrol og er i anlegget mitt, altså. Da er du trygg. Raspet i stemmen, strengene som er fyldige og distinkte på samme tid, følelsen av rom og igjen denne dybden. Snillere? Varmere? Kanskje det, tror ikke det, men det gjør i så fall ikke annet enn at det er veldig gøy å skru opp volumet. Økt dynamikk. Det går ikke an, tenker jeg, men likevel føles det sånn.
Må spille litt Kari også. Englevaktstedet er ikke bare snilt altså, ho kan være tøff i trynet den dama. Hele albumet Månestein er verdt å høre gjennom, det var min introduksjon til Bremnes i sin tid.
De halve setningers gudinner sine historier er like morsomme, enda mer synes jeg. Ikke noen spøk dette med at Border Patrol er ganske så fantastisk på formidling.
Liker å høre alt jeg setter på nå. Gåte ved Gåte, fra albumet med samme navn, skal skurre litt på refrenget. Kjent feil på opptaket. Kanskje det skurrer ja, men det bryr meg ikke. Kari funker også gjennom BP.
My hometown fra Bruce Springsteen sitt album Born In The U.S.A. har mer trøkk i bassen og mer tilstedeværelse i stemmen enn jeg kan huske fra før. Jeg opplever at det er nok «på», og igjen på denne gode måten som gjør at det bare er kult. Nightshift fra en noe eldre Bruce sitt album Only The Strong Survive får meg til å tenke på at jeg ikke lengre observerer at «det skjer noe» i lybildet i musikken, men at «dem gjør noe» disse artistene. Ghost of Tom Joad – Mer bass som lurer under der enn hva jeg har hørt her før. Trøkk som faen i munnspillet, men det er ikke overdrevet sånn at et blir stygt. Det er kun trøkk og tøft. Straight time fra samme album – Jeg hadde helt glemt denne, for en låt! Ja, Border Patrol forteller historien bedre. Mer emosjoner. Sånn er det. Aner ikke hvorfor og bryr meg ikke. Blar mye gjennom Springsteen, inspirert av konserten som flere i familien har vært på. Samme gode feelingen som det er å bla i vinyl, kun musikken som er i fokus og ikke lyden. Sikkert godt hjulpet av at lyden ikke akkurat er plagsom eller dårlig da.
Jeg skal klare å komme med noe som ligner en konklusjon etter hvert også, tar bare litt tid å lande med denne DACen i anlegget og jeg må se om jeg kan finne noen mangler også. I’ll be back.
Tydeligvis godt fornøyd med siste kjøpet.
Jeg liker godt at du kommer med mange og fyldige musikkeeksempler. Det gjør det lettere å forstå hvordan du opplever det hele.
Når noen kun sier at det låter bra (eller dårlig), da er det litt vanskeligere å engasjere seg. Flott innlegg som gjør at jeg får lyst til å høre BP.
Det AI-greie her før i tråden var kun for moro skyld frem til jeg fikk skrevet ferdig noe selv.
Den dagen jeg seriøst skal bruke AI for å skrive innlegg på HFS, så logger jeg av for godt.
Tydeligvis godt fornøyd med siste kjøpet.
Jeg liker godt at du kommer med mange og fyldige musikkeeksempler. Det gjør det lettere å forstå hvordan du opplever det hele.
Når noen kun sier at det låter bra (eller dårlig), da er det litt vanskeligere å engasjere seg. Flott innlegg som gjør at jeg får lyst til å høre BP.
Takker blues
Ja, dette er både egeninteresse og for å dele. Spesielt når jeg skal utfordre meg selv og disse inntrykkene når jeg skal sammenligne BPen med Eversolo og med Rega P7. Litt gøy skal man ha det.
Det er jo en slags nedtur når man ser at kunstig intelligens kan komme med noe som er ganske tett på hva en omtale ville vært, så da trengs det også noen overentusiastiske orntli-intelligens skrevne greier.
Rett og galt?
Noen tanker angående dagens DACer med ekstremt høy oppløsning.
De som satt i lydstudioene og bestemte hvordan de ville musikken skulle låte, hva hørte de på? Er noe av musikken vi hører på mikset og mastret ved bruk av annerledes utstyr enn vi og de hører på i dag? Er det relevant å tenke på?
Har dagens komponenter (og høyttalere) med sin evne til å vise frem alt som finnes, endret noe på hvordan det var ment å låte? Med risiko for å endre fokuset vekk fra hva det var i utgangspunktet?
En rask liten tur med litt musikk gjennom Eversolo sin egen DAC er en tett på sjokkartet opplevelse og rett-i-koppen lyttetretthet. Tilbake til Border Patrol og mer sammenligning senere. Ytterkanter dette, altså.
Boken Perfecting Sound Forever har jeg skrytt av før, og den er midt i blinken for oss med denne hobbyen.
For over 100 år siden var diskusjonen elektrisk kontra akustisk, fortsatt samme greia bortsett fra at det nå er digitalt kontra analogt.
Eller gammel DAC-chip kontra ny
Interessante betraktninger han har om hvor "live" det vi hører på innspillingene egentlig er, eller er ment å være, og hva vi blir presentert for foran anleggene våre.
Han lyttet til Michael Fremer sitt stereoanlegg, både digitalt og analogt.
De ble ikke enige om fast for over hundre år siden, så vi blir nok ikke enige med det første nå heller
Man kan jo lure på hvorfor enkelte bruker SINAD som viktigste kriterie for valg av bokser.....Bruker man ChatGPT og spør om "SINAD vs. musicality" så får man en interessant tilbakemelding.
Grattis til RoDa med ny DAC. Når det gjelder digital er jeg i en litt annen gate enn Rolf. Her er de beste moderne DAC chips som gjelder og SINAD er veiviseren til god lyd
Før DAC står det en alltid en ADC i kjeden (i lydstudioet) Da er det bra å ha i bakhodet at stort sett alle CD’er produsert etter 1987-88 og alt av streaming i dag er basert på varianter av bitstream, da snakker vi noise shaping, oversampling, filtrering, desimering…dvs alt «dette onde» som ikke finnes i en Philips Tda1541 Men som du ikke kan stille deg likegyldig til, fordi du hører produktet av 1-bit teknologien hver eneste dag.
Og gud hjelpe jeg er glad for at det skjedde, fordi Pcm A/D gjorde et skikkelig byks i lydkvalitet sånn fra ca 1989-1995, og fortsatte videre, men etterhvert i en mer utflatende kurve. Som jeg hører det.
Men som vi sier på godt norsk…whatever floats your boat..så lenge man finner veien til gode og sjelelige opplevelser med musikk, så får hver finne sin vei.
Takk @Espen R Vi er såpass til kamerater at vi klarer å enes om å være "uenige" og lande på forskjellige løsninger.
Jeg har jo selv hørt hos deg, dog lenge siden så det er nok enda bedre nå, at din vei kan låte både fyldig og opplevd mykt selv om du jakter lavt støygulv og høy oppløsning. Jeg opplever at noe av det handler om en sterk søken etter å maksimere komponenter og det som trengs av tweaks sammen med kildemateriale som er oppløst. Spesielt SACD har en besnærende innebygd fylde, naturlig mykhet og "snap" som jeg ikke opplever fra 16/44.1 eller høyere PCM.
Ja, jeg er med på dette med at det uansett har skjedd ting på veien til den filen som nå konverteres på gammelmåten i Border Patrol som jeg ikke kommer unna.
Husk forresten at dette ikke er gromchip-en 1541, men den billigere 1543. Enda lengre unna noe som skal kunne gjøre en god jobb.
Jeg liker jo også de samme filene som igjen er DACet før de er trykket i vinyl og snurres på Regaen. Samme kildemateiralet, men opplevelsen er likevel i mine ører bedre. Jeg klarer ikke å høre, eller legger ikke merke til, dette bykset i AD fra tiden du nevner. Synes både før og etter at det finnes musikk som låter godt og musikk som låter dårlig.
Så jo, jeg kan stille meg likegyldig til det. Med det mener jeg at jeg søker det utstyret som gir meg den beste opplevelsen av å høre på den musikken jeg liker. Med opplevelse mener jeg hele pakken, da jeg har stoppet opp å forsøke og skille lyden fra den totale opplevelsen. Følelser, utseende, tanker, historier, stemning og erfaringer vil hos meg blandes inn i den totale opplevelsen og jeg ønsker det velkommen i stedet for å overbevise meg selv om å kunne skille det vekk.
Digresjon. Jeg har brukt ca 10.000,- på to par signalkabler og et sett høyttalerkabler fra In-Akustik. Fordi det gir en bedre opplevelse, selv om jeg ikke tror jeg kan skille dem fra Blue Jeans med øynene igjen, eller til og med kanskje skulle kunne foretrekke Blue Jeans. Foran anlegget, med øynene oppe, så er opplevelsen bedre sånn at jeg synes det låter bedre, og da trives jeg.
Det samme kan sies om inntrykket fra Border Patrol forsterker hos BHO for mange år siden og historiene om Gary Dews som bidrar positivt til opplevelsen av DAC SE-i eget anlegg. Møtet med Rega P7 på Arkenmessa for mange år siden som sitter knallhardt og gir bedre opplevelse av musikken hjemme når den avspilles på en Rega P7. Ja, det er dratt for langt nå.
Poenget mitt er at jeg snakker om at det høres bedre ut, og aksepterer at det kan ligger mer bak det å høre enn kun lydmessige forskjeller.
Det jeg ikke kan påstå når jeg bruker Border Patrol DAC SE-i, er at jeg jakter mest mulig transparente komponenter som gir en mest mulig nøyaktig representasjon på utgangen av det som kommer inn. Den kampen hadde jeg allerede gitt opp ved å kjøpe rørforsterker og platespiller. Hadde også akseptert den på den digitale siden ved å foretrekke den gamle Rega DAC foran innebygget DAC i Eversolo DMP-A6 ME.
Så må jeg på et eller annet vis akseptere at jeg synes det å avvike fra perfekte/gode målinger får musikken til å høres mer ekte og levende ut.
Plutselig så er jeg der med bybee quantum purifiers og synergistic-bjeller på veggene.
Det er jo mulig å si at det er noe som forsvinner i innspillingene som må tilføres senere for å gjenskape virkeligheten. Men hva det er og hvordan det forsvinner og tilføres blir litt verre å forklare. Så jeg ender opp med å bare beskrive hva jeg hører her hjemme og gjøre mine vurderinger ut fra det.
Følelser, utseende, tanker, historier, stemning og erfaringer vil hos meg blandes inn i den totale opplevelsen og jeg ønsker det velkommen i stedet for å overbevise meg selv om å kunne skille det vekk.
Rørene gløder.
Anlegget spiller.
Kritikken mot Border Patrol DAC SE-i befinner seg fremdeles utenfor lytterommets vegger.
Vinyler ruler, som normalt.
Men. Likevel føles det som noe mangler, det er noe som er halvveis, noe som kunne vært bedre enn sånn som det ble levert fra fabrikken.
Får ta en tur i postkassen, da.
Ser man det!!
Faen til innspillingstid, men er det ultra high end så er det ultra high end!
For å virkelig kjenne på følelsen av et oppgradert produkt, så investeres det i demontering i forkant av applisering av Stop Strip from the outland.
Måling, klipping, prøvemontasje, montasje og vipps!
Et produkt som var ubrukelig har blitt født på nytt.
Er'n ikke fiiiiin?
Tullet ikke med oppvarming og forsiktig tilnærming, nei her var det rett på med høy vanskelighetsgrad. En særs skråstilt kvadruppel Larsen, uten skru.
Sett ovenfra vises vanskelighetsgraden meget godt. Her kunne det vært fristende for de midterste Larsen å knipe sammen.
Men hei faderullan, yummi yummi og bellami, som det ses holder de forutbestemt avstand og viker ikke en mm.
Det nytter ikke å forkle, uansett hvor voksen man er, at produktet originalt har heller begrenset nytteverdi.
Her ser man helt tydelig at en og en blir to og produktet er minst dobbelt så bra som det var.
Read'em and weep @Karmana
Tusen takk til @TT. for ide, gave og en god latter på en ellers helt vanlig torsdag.
Jeg er skikkelig imponert at du klarte å få platestativet tilbake i riktig form uten noen form for hjelp. Gratulerer med et velfungerende platestativ. Om andre skulle trenge en "stripe", så er bare å sende en PM.
Vurderer å leke med litt med design og snakke med tre guruen på fabrikken som bygger vognene og bobilene kmjeg designet..
Kanskje man hadde klart å lage et litt kulere stativ enn det der i arktiskt bjørk.. hmmm...
Må si meg mektig imponert over oppfinnsomheten, tiltakslysten og håndlaget til våre forummedlemmer. Selv ville jeg vært mer tilbakeholden med tanke på garantien på stativet.
Jeg er skikkelig imponert at du klarte å få platestativet tilbake i riktig form uten noen form for hjelp. Gratulerer med et velfungerende platestativ. Om andre skulle trenge en "stripe", så er bare å sende en PM.
Må si meg mektig imponert over oppfinnsomheten, tiltakslysten og håndlaget til våre forummedlemmer. Selv ville jeg vært mer tilbakeholden med tanke på garantien på stativet.
Ja desverre frafaller alle krav om garanti og reklamasjon etter en slik modifisering, men jeg lar det stå sin prøve og jeg tipper @_RoDa_ kjører samme linje. Vi er ganske så vågale kan man si
Takk @Espen R Vi er såpass til kamerater at vi klarer å enes om å være "uenige" og lande på forskjellige løsninger.
Jeg har jo selv hørt hos deg, dog lenge siden så det er nok enda bedre nå, at din vei kan låte både fyldig og opplevd mykt selv om du jakter lavt støygulv og høy oppløsning. Jeg opplever at noe av det handler om en sterk søken etter å maksimere komponenter og det som trengs av tweaks sammen med kildemateriale som er oppløst. Spesielt SACD har en besnærende innebygd fylde, naturlig mykhet og "snap" som jeg ikke opplever fra 16/44.1 eller høyere PCM.
Gode kamerat, det var et godt skrevet tilsvar Er tilbake hjemme etter en ferietur, blant annet i Warszawa. Merkelige greier, der koster det 21 polske penger å kjøpe en dobbel cappuccino på Costa Coffee, samme kaffekjeden som du har i Oslo. Men det koster også 21 Plz å kjøre Uber i 15 minutter på natterstid, eller å kjøre fra sentrum inn til flyplassen på dagtid, altså ca Nok 59,-. I Oslo koster det 3 kopper Cappuccino bare å sette sette seg inn i en taxi og slå på taxameteret Om vi snakker sosial dumping i Polen, det er mulig. Men det om det.
Klart vi kan være litt uening, skulle bare mangle. Men dæven vi e ganske mange ganger på linje, og du er intuitiv i det å forstå hva jeg mener når ord vanskelig kan brukes på å beskrive det hørbare. F eks den gangen jeg på et hvitt ark tegnet en firkant, et triangel og en sirkel som skulle representere de rene tonene (digital). Jeg tegnet så de samme geometriske figurene på nytt, denne gangen med en ørliten rugglete kant, i stedet for de rette strekene. Dette skulle da representere vinylavspilling, (uansett pris på spilleren) og den type forvregning som ble tilført når nåla harver over vinylen. Som jeg hører det. Jeg så på ansiktsuttrykket ditt at du umiddelbart skjønte hva jeg ville frem til. Om dette er en likanes form for forvrengning, det er en heeelt annen sak som ikke skal diskuteres her.
Angående SACD og DSD, ja jeg har vært en entusiast. Nå skal det sies at high-rez Pcm i dag f eks 24/192 låter så bra at det er hip-som-happ om det er DSD eller Pcm det lyttes til. Jeg står ikke bom fast, jeg korrigerer meg selv etter som utviklingen går sin gang. Det er bare dumskap å være fanatiker på det ene eller det andre.
Ja, jeg er med på dette med at det uansett har skjedd ting på veien til den filen som nå konverteres på gammelmåten i Border Patrol som jeg ikke kommer unna.
Husk forresten at dette ikke er gromchip-en 1541, men den billigere 1543. Enda lengre unna noe som skal kunne gjøre en god jobb.
Jeg liker jo også de samme filene som igjen er DACet før de er trykket i vinyl og snurres på Regaen. Samme kildemateiralet, men opplevelsen er likevel i mine ører bedre. Jeg klarer ikke å høre, eller legger ikke merke til, dette bykset i AD fra tiden du nevner. Synes både før og etter at det finnes musikk som låter godt og musikk som låter dårlig.
Dette er viktig; poenget mitt var ikke å diskreditere din opplevelse av den nye DAC'n. Det må jeg bare få sagt. Men det jeg har lagt merke til på diverse forum er at en del folk som sverger til eldre multibit Dac'er ikke tegner opp hele bildet. Så når dem skryter av hvor gode de nyeste digitale innspillingene låter over denne "old school" Dac'en, så kunne dem nå i rettferdighetens navn sagt at alt av A/D konverteringer som gjøres i studiosammenheng, i innspilling, miks, mastering i veldig mange år utelukkende er bitstream. Og logisk sett: skulle det funke godt den ene veien, så burde det også funke godt den andre veien (D/A).
Ta f eks engelske Audio Note. Forretningskonseptet er jo "genialt" for å suge pæng ut av folk. Dem bruker den samme middelmådige Dac-chippen i alle de digitale boksene sine. Men når du optimerer arbeidsbetingelsene for denne litt middelmådige dac'n gjennom enda bedre og mer filtrerte strømforsyninger, bedre og dyrere komponenter i utgangstrinnet etc, så skal det "rettferdiggjøre" prisbyksene fra 50k opp til ca 1,3 millioner for toppmodellen. Ja, lyden blir bedre. Men jeg mener utgangspunktet er feil. Først må du optimere hjertet i boksen, selve konverteringen fra digitalt til analogt, så kan du gå i gang med resten. Det som går tapt i digital-til-analog konverteringen, kan aldri gjenskapes senere.
En god måte å høre utviklingen på A/D konvertere over tid, er The Beatles. Prøv å lytt til til 1987 CD'n av f eks Magical Mystery Tour, og sammenlign med 2009 CD'n. Det er stor forskjell. Langt glattere, forvrengningsfri og mer analog lyd på 2009 utgaven. Spesielt hvis du skrur opp volumet! Lytter jeg personlig til 2009 utgaven...?Næh, det er brukt en type kompresjon som jeg hater. Dynamikken er mer "inside" enn "outside", transientene er avrundet, alt er like snilt og mildt som en Norwegia ost. På det røde og blå albumet på CD fra 1993 er det brukt klart bedre A/D konvertere enn 1987 utgaven. Der er det ikke brukt sånn type 2009 komprimering, men noe No Noising, litt varierende fra spor til spor, men det får jeg leve med.
Så jo, jeg kan stille meg likegyldig til det. Med det mener jeg at jeg søker det utstyret som gir meg den beste opplevelsen av å høre på den musikken jeg liker. Med opplevelse mener jeg hele pakken, da jeg har stoppet opp å forsøke og skille lyden fra den totale opplevelsen. Følelser, utseende, tanker, historier, stemning og erfaringer vil hos meg blandes inn i den totale opplevelsen og jeg ønsker det velkommen i stedet for å overbevise meg selv om å kunne skille det vekk.
Etter å ha vært tilsidesatt en stund er det på tide å få Mission 753 ut i lyset.
Er jo litt spent på hva de låter som. Har jo vært en slags drøm en stund, men tror ikke en gang jeg har hørt dem, verken før eller siden.
Aller mest er jeg spent på hva vidundermannen fra ville vesten kan utrette med disse vrakene av noen diskanter.
Med på kjøpet, og inni tusenlappen, fulgte det med nye domer til diskantene.
Men hva disse gamle domene, og spolene, hadde dratt med seg inn i døden aner jeg ikke.
Særdeles fornøyd med at det er tekstil og ikke metall som er i erstatningsdomene! Kan jo late som det ligner på freedom-versjonen av 753-ene som kom senere og hadde nettopp tekstildomer.
Vidundrenes tid er ikke forbi, så nå gjenstår det kun å svinge loddebolt og skru på skrujern.
Juhu!
sikkert sagt det før, men min første «dyre» høyttaler var 752 Freedom i eik på slutten av 90 tallet etter et par av de rimeligere seriene
Farad Azima grunnleggeren av Mission Electronics startet også Cyrus i 1983.
Han hadde en fascinasjon for nummeret 7 uten at jeg vet hvorfor.
Mission har alltid levert bra saker til fornuftig i mine ører. Hørte litt på de nye 770 sammen med Audiolab når jeg var på Axpona og det hørtes slett ike dårlig
Koblet opp Mission med en billig fin kjede elekronikk foran.
Google Chromecast Audio --> Rega DAC --> NAD 3100
Satt dem opp innenfor Dynaudio, satt meg ned for å spille litt. Så slo det meg, pokkersen!
Enda en gang i fotsporene til @Karmana
Well, var nå i alle fall ikke stativhøyttalere i ekstraanlegget her og ikke satt jeg forsterkeren oppå subwooferen.
Vidundermannen på ville vesten er såklart @lassemann
Hvordan det er mulig å leke seg gjennom fiks av diskanter med fiklete små deler, spoler som skal i magnetgap, greier som må limes og syltynne kabler klarer jeg ikke å sette meg inn i, men veldig glad for å ha fått hjelp!
Jeg fikk atpåtil iPad på fanget og kunne spille musikk mens arbeidet pågikk
Elektronikken i dette anlegget er ikke akkurat småtteri. Voksne bokser med alt fra hjemmelaget RIAA til rør med dual function. (Varmeovn & lyd i ett)
Forsterkere i bruk og forsterkere i reserve. DrømmeCDspiller og en streamingboks som serverte Spotify. Går nesten ikke an å ta stilling til hvor bra Spotify egentlig låt, selv om CDspilleren ga mer ro og låter bedre.
Høyttalerne har fått en velfortjent ansiktsløftning etter langt og tro tjeneste og er klar for videre innsats i nye titalls år.
Vakkert utført utseendeoppdatering.
Av ting det egentlig ikke er så lett å ta inn over seg er kloneprestasjonen, fytti ville vesten som disse høyttalerne spiller!
Ubegripelig bass, varme, fylde, oppløst og detaljer om du vil høre på det.
Jeg tror fortsatt noe av fantastiskheten kommer fra et rom som passer som hånd i hanske til høyttalerne, men er det nøye? Nopp!
Gode elementer, passe rå komponenter i delefilteret inni og disse enorme monoblokkene bak hver høyttaler som kontrollerer de og dytter prestasjonen enda et steg videre enn hva jeg kan huske fra Quicksilver.
Premie-egenskapen i dette anlegget tenker jeg at er noe som kanskje ikke imponerer så mye før du har hørt det.
Dette anlegget er overholdet ikke insisterende eller påtrengende.
Hva ligger i det?
Du får ikke detaljer slengt i trynet, du får ikke noe i lydbildet som påkaller oppmerksomhet. Du får i stedet en uhyre balansert presentasjon av det som ligger i innspillingene, du kan høre på musikken på den måten du vil. Vil du høre på hvor stort og dypt rom det er i innspillingen, så gjør du det. Vil du høre på hvor ekte og nært stemmer høres ut, så gjør du det. Det er som om anlegget strekker ut en hånd med alt som ligger i innspillingene og sier "Værsågo, lytt på det om du vil"
Ja takk!!
Tusen takk for hjelpen @lassemann !
Og tusen takk for tilført kunnskap om rør, mye god musikk og god prat med deg og fruen.
snakkes!
Eller «jopp»? Eventuelt høyttalere som passer som hånd i hanske til rommet? Uansett er jeg ganske overbevist om at dette er nøkkelen til å «lykkes», og når en først har funnet akkurat de høyttalerne, bør en holde fast på dem. Slike Lasse har gjort. Så får en heller jobbe litt med akustikken og kanskje tweake på elektronikk- (og kabel-)siden.
Kostet disse faktisk ikke mer enn 10.000,- den gangen?
Etter hva jeg har klart å internettkalkulere så betyr det ca 22.000,- penger i dag.
Ikke nubbsjangs at du får samme kvalitet nå for de pengene.
Om det er prisveksten på hifi som er ute av kurs med resten av prisstigningen eller om betalingsviljen for hifi var mindre den gangen, aner jeg ikke.
For her er det innsatsgjenger til alle 36 skruene på fronten, kanon byggekvalitet på kabinettet med vinkler i alle himmelens retninger og avstivninger internt, voksen vekt og løsninger som virker både gjennomtenkte og tidkrevende å utføre. Som for eksempel innfestingen av bassmellomtonene med den ytre klemringen som presser fast selve høyttalerelementet bak der og det faktum at alle ledninger er loddet direkte og ikke en kabelsko å se.
Rett og slett imponerende.
En - 1 - tusenlapp på Finn.no. Medfølgende deler til å reparere diskantene.
Er det mulig? Om du er villig til å se forbi noe lørvete finish på kabinettene, eller legge egen innsats i å shine de opp, så kan det for en neve tusenlapper plukkes opp et stereoanlegg på Finn.no som rett og slett kan sprute musikkglede og -kvalitet! En forsterker, et par høyttalere og en eller annen dings som kan ta imot musikk fra telefonen og sende den inn i forsterkeren. Tips en ungdom i dag!
Møkkahybelanleggets dager bør være talte @parafinoksen 2.0
Lyden av ett tusen penger i dag.
Gleden over å høre lyd fra diskantene overskygget det meste den dagen. Hurra! Vanskelig å gjøre mye annet enn å glise.
Så videre til dette låter jo ikke verst, og dette går det jo an å høre på, til jeg må høre dem for seg selv i anlegget.
Teip på gulvet, unna med Dynaudio og Mission inn på den vante plassen.
Her er det oddetall som gjelder og jeg har store utfordringer med å fravike plassering når høyttalere skal settes opp. Hodet er passelig låst på at det 1/7, 1/5 og 1/3 av rommets dimensjoner gir er balanse og fravær av fremhevede frekvenser som irriterer over tid.
Det er null stress å dytte dem nærmere veggen for å få mer bass, men jeg synes ofte det grumser til litt også.
Må sikkert testes før jeg gir meg. Kanskje. Men enn så lenge står de på den vante plassen.
(Som har vært den samme siden @Mbare for mange år siden døttet meg i ryggen så jeg døttet høyttalerne lengre ut på gulvet og som har huset Usher BE-718, B&W CM9, sonus faber Domus Grand Piano, B&W 805s, Vienna Mozart Grand SE, Dynaudio Focus 340, Spendor S8e og C1 )
Cayin står fortsatt tilkoblet på 4 Ohm høyttalerutgangene (Mission oppgitt til 6 Ohm). Kan hende det strammer til lyden mer enn nødvendig.
Lang utredning, og rett og slett som en innledning til at 753ene oppleves som litt reserverte i bassen. De ligner egentlig på CM9 fra B&W som hadde noe av den samme stilen. Stram og med bra punch, men litt lite nivå. Jeg kjøpte subwoofer da jeg hadde CM9 og jeg synes det er nødvendig med subwoofer på 753 også. Det ser ut som kabinettet er delt innvendig sånn at de to øverste elementene spiller i lukket kasse og de to nederste er bassrefleksen.
I toppen er det åpent, detaljert og opplyst. Alt annet enn dempet. Det er ikke skarpt og i fleisen selv om detaljene vises frem. Jeg opplever at diskanten skjøtes bra på mellomtonen, men er spent på om det er mye forskjell på de originale metallkalottene og de nye i tekstil. Må kanskje måle litt en dag.
Mellomtonen er det viktigste og det er også det beste med disse høyttalerne. Tilstrekkelig kropp, tilstedeværende og bra med trøkk og åpenhet.
Det foreløpig mest imponerende er hvor bra lyden slipper. Høyttalerne er ikke høye, men det begrenser ikke høyden i lydbildet.
De forsvinner også fullstendig i betydningen at lyden ikke klumper seg rundt dem. Det er helt passelig fett umulig å peke på hvor høyttalere er i lydbildet. Gøy!
Fasiten kommer når C1 er på plass igjen. Men endring er gøy, så nå er det bare å spille og kose seg litt.
Fortsatt god lørdag
Eller «jopp»? Eventuelt høyttalere som passer som hånd i hanske til rommet? Uansett er jeg ganske overbevist om at dette er nøkkelen til å «lykkes», og når en først har funnet akkurat de høyttalerne, bør en holde fast på dem. Slike Lasse har gjort. Så får en heller jobbe litt med akustikken og kanskje tweake på elektronikk- (og kabel-)siden.
Enig med du, ordla meg bare knotete. Poenget er mest at det ikke er nøye om høyttalerne til @lassemann er fantastiske helt på egenhånd og overalt eller om det "bare" låter fantastisk i kombinasjon med rommet. Det er nettopp når kombinasjonen er god at det funker best.
Ad møkkahybelanlegget: Jeg er helt sikker på at jeg skulle klart å få i sammen et lite system til en 4-5000 kroner, som hadde spilt veldig fint. Men det blir for mye logistikk ut av det. Jeg lurer imidlertid på om jeg skal ta med meg hodetelefonforsterkeren og hodetelefoner hjemmefra og koble til via en USB-dongel-DAC (?) til PC-en.
Vidundermannen på ville vesten er såklart @lassemann
Hvordan det er mulig å leke seg gjennom fiks av diskanter med fiklete små deler, spoler som skal i magnetgap, greier som må limes og syltynne kabler klarer jeg ikke å sette meg inn i, men veldig glad for å ha fått hjelp!
Jeg fikk atpåtil iPad på fanget og kunne spille musikk mens arbeidet pågikk
Elektronikken i dette anlegget er ikke akkurat småtteri. Voksne bokser med alt fra hjemmelaget RIAA til rør med dual function. (Varmeovn & lyd i ett)
Forsterkere i bruk og forsterkere i reserve. DrømmeCDspiller og en streamingboks som serverte Spotify. Går nesten ikke an å ta stilling til hvor bra Spotify egentlig låt, selv om CDspilleren ga mer ro og låter bedre.
Høyttalerne har fått en velfortjent ansiktsløftning etter langt og tro tjeneste og er klar for videre innsats i nye titalls år.
Vakkert utført utseendeoppdatering.
Av ting det egentlig ikke er så lett å ta inn over seg er kloneprestasjonen, fytti ville vesten som disse høyttalerne spiller!
Ubegripelig bass, varme, fylde, oppløst og detaljer om du vil høre på det.
Jeg tror fortsatt noe av fantastiskheten kommer fra et rom som passer som hånd i hanske til høyttalerne, men er det nøye? Nopp!
Gode elementer, passe rå komponenter i delefilteret inni og disse enorme monoblokkene bak hver høyttaler som kontrollerer de og dytter prestasjonen enda et steg videre enn hva jeg kan huske fra Quicksilver.
Premie-egenskapen i dette anlegget tenker jeg at er noe som kanskje ikke imponerer så mye før du har hørt det.
Dette anlegget er overholdet ikke insisterende eller påtrengende.
Hva ligger i det?
Du får ikke detaljer slengt i trynet, du får ikke noe i lydbildet som påkaller oppmerksomhet. Du får i stedet en uhyre balansert presentasjon av det som ligger i innspillingene, du kan høre på musikken på den måten du vil. Vil du høre på hvor stort og dypt rom det er i innspillingen, så gjør du det. Vil du høre på hvor ekte og nært stemmer høres ut, så gjør du det. Det er som om anlegget strekker ut en hånd med alt som ligger i innspillingene og sier "Værsågo, lytt på det om du vil"
Ja takk!!
Ojsann, her kommer jeg hjem fra en helg på hytta og møter så store ord om mitt gamle anlegg. Det var virkelig stas og jeg setter veldig pris på RoDa`s utrolige gode skriftlige formidlingsevne. Selv tenker jeg ikke lenger så mye anlegget og hvordan det låter. Det står liksom bare der som det alltid har gjort. Det jeg gjør er stadige små forbedringer her og der. Det gir tydeligvis gode resultater. Det skjemmer heller ikke nyervervelsen i form av VT-4C i DPA blokkene. De er noen kraftbomber ift ordinære nyproduserte 211 rør. Som sagt; takk for hederlig omtale RoDa
Spennende RoDa…..,merker meg at dere litt yngre karer (deg og Karmana) søker spenning i eldre greier
Ennå gøtt det er innen hifi segmentet og ikke andre områder🥹
Lykke til med testing