Alarmen er gått, det er alvor nå
Søkertallene til lærerutdanningene stuper i hele landet. Nå trenger vi modige politikere.
www.nrk.no
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
www.nrk.no
Hva med mer relevante fag slik at ikke flere faller av?
Næringslivet mister altfor mange praktikere fordi de har falt av etter diktanalyser, gymkarakterer, nynorsk, unødig nivå på matte etc.
Alle skal med, men de færreste skal frem ?
F.eks en snekker kommer milevis med %-regning og enkel trigonometri.
Vi er mange ingeniører her inne, men ærlig: Hvor mange % av ingeniørene her tror dere har praktisert derivering og integrering i sitt daglige virke ?
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.456
- Antall liker
- 6.873
Jeg har både praktisert derivering og integrering i jobben, riktignok ikke daglig. Men diktanalyser har jeg heldigvis sluppet greit unna. Nynorsk er det dessverre en skrotnisse på jobben som tvinger på folk, selv om han er oppvokst med bokmål som hovedmål.
Einig i meir praksis, men usikker på om det er lurt å droppa det allmenndannande ved grunnskulen i byte mot meir yrkeskompetanse, tidlegare. Korleis kan elevar tidleg i tenåra vita om dei liker ting som «teoretisk» matematikk (altså, såpass avansert at du ikkje kan rekna med konkretar), teksttolking (diktanalyse) eller grammatikk (nynorsk sidemål for bokmålselevar, tysk for dei som har det som framandspråk) dersom dei ikkje møter det på skulen?
Eg tok forresten 3MN og fysikk (naturfagsmatte) på vgs, og vil, sjølv om eg har hamna langt derifrå i livet, hevda at det er noko av det mest matnyttige eg har lært.
Særinteresser er mest i bresjen. Dermed er det færre sjanser for å fange opp de som i mindre eller større grad har utfordring med konsentrasjon, eks adhd, de som ser mestring og glede i hva de lager ( ikke dikter). Å lære litt om personlig økonomi er et greit bytte mot nynorsk. Tror ikke at det blir " kammelåså"- tilstander om vi ikke pugger Ivar Aasen. Har til dags dato ikke hatt nytte av å pugge elver i Telemark eller hvem som drepte Karl den 12
.Sist redigert:
Nei, det argumenteres vel ikke for at man skal droppe det allmenndannende i grunnskolen? Vi må klare å tilby en smak av alt på grunnskolen, og da er vi nødt til å stjele noen timer teksttolkning, nynorsk, matte og annet til fordel for mer praktiske fag.
Det hadde ikke gjort noe om en bokorm som elsker å tolke tekster hadde klart å bruke en batteridrill heller?
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.608
- Antall liker
- 2.997
Dette høres ut som norsk skole for 25-30 år siden når gikk.
Nei, og i mi tid gjorde vi det (eller, iallfall søyleboremaskin, dreiebenk, elektrisk sveis og symaskin).
Eg trur det kokar litt ned til kva grunnskulen (1-10) skal vera: Skal det vera breiast mogleg form for allmenndanning, og også kompensera for all den livserfaringa barn fekk utanfor skulen for 30 og 60 år sidan? Skal vi bruka ti år på det? Samtidig som grunnskulen skal hjelpa elevar å halda internasjonal standard i disiplinar som lesing, skriving og matematikk (jf. PISA-testane)?
Eg er etter kvart usikker på om felles 1-10. klasse eigentleg er riktig, tatt i betraktning kor mykje som må leggjast vekk for å få alle med. Eg kan godt gå med på at 1.-7. klasse burde vore mykje meir utforskande, leikande og praktisk.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.769
- Antall liker
- 6.620
Det høres ut som et mer autoritært skolesystem, formet av et i større grad hierarkisk samfunn med borgerskap (eller bourgeoise) og lavere klasser. Jeg er langt fra overbevist om at det fungerer at man lærer fra barnsben av å bøye seg i støvet for overmakten. Bare se på konfliktnivået i fransk arbeidsliv.Dette høres ut som norsk skole for 25-30 år siden når gikk.
Det store spørsmålet er jo hva man vil oppnå med skolegangen. Faglig er jeg ikke i tvil om at større differensiering ville vært gunstig. Mer lek for ADHD-guttene slik at slipper å bli pumpet fulle av amfetamin, og mer teori for andre. Kanskje også normalisering av blanding på tvers av årskull slik at det ble helt normalt å starte et år senere eller tidligere evt begynt rett i 2. klasse. Om man i tillegg hadde kuttet ut alle kosedager og slappe perioder (første ukene etter sommerferien, ukene før andre ferier og ikke minst halve mai og juni der man i praksis ikke gjør noe fornuftig), så ville læringsutbytte kunne blitt svært godt. På den andre siden er det nyttig lærdom av å forsøke å funger ei en klasse der man opplever på kroppen at man er forskjellige.
I mitt tilfelle er det akkurat motsett. Eg har analysert dikt, men ikkje derivert noko sidan eg var russ. Målføret mitt er eg også fornøgd med. Elles kjenner eg Skrotnisse (Han bur på Voss, og har ei bøle med gamle høgtalarar, forsterkarar og sånt...
Kva med å byte bokmålet mot økonomimeistring?
Send 6-åringane attende til barnehagen. Dei er for små til skulen. Eller alternativt: Gjer fyrste klasse til ein aldersadekvat læringsarena.
Kan det tenkes at i alle fall noe av årsaken til problemene i skolen er at hele skoleverket er neddynget med regler, påfunn og ideer fra superpedagogene i departement og alskens utredende konsuletselskaper, hvor ingen brydde seg med å snakke med frontlinja... dvs lærerne??
Omtrent som i helsevesenet hvor alskens teoretikere utformer direktiver og løsninger, men ingen bryr seg med å snakke med syke- og hjelpepeiere i førstlinja??
Superpedagogar og konsulentane er på sin måte. Det verste er politikarar og synsarar som meiner å vite alt om skulen fordi dei gjekk i skule sjølv. Men det var for lenge sidan - ting har endra seg radikalt.
Jau, kefir ikkje...påviseleg føremålsteneleg i føresetnad at vassrekninga kjem på nynorsk
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.608
- Antall liker
- 2.997
Ja, er ikke nødvendigvis det riktige, men det er mye likere min skolegang enn hva mine barn har idag. Hva som er best er vanskelig å si, mine barn har klart seg veldig fint. Men skoledagen har tildels vært preget av lite disiplin og mye støy, slikt krever ekstra mye av elevene og går hardest utover de mindre ressurssterke
Føler skulen var enklare før, gutungane hadde gjort meir lekser då dei var ferdige med fyrsteklassen enn eg hadde gjort då eg var ferdig med gymnaset tidleg på 90-talet.Dengang jeg gikk på skolen, og nå høres jeg sikkert ut som 7, far i hønnet:
I en liten og sikkert ikke rik kommune, lenge før petro kroner rant inn i statskassa
Da hadde min 3 parallell skole sløydsal, håndarbeids rom, keramikk verksted, musikk rom med instrumenter og skolekjøkken der vi faktisk kunne lage mat.
I tillegg delte barneskolen en svømmehall med ungdoms skolen, og , believe it or not, det var vann i bassenget
Og vi hadde et skolebibliotek der vi både kunne låne bøker og henge til 5 på ettermiddagen.
Rart hva Norge hadde råd til før vi ble et rikt land.
Riktignok hadde kommunen ikke noe renseanlegg, kloakken gikk rett i ælva og selv kattene nekta å spise fisken vi fiska der.Sist redigert:
Ja, dette høyrest ikkje ulikt ut barne-/ungdomsskulen eg gjekk 84-93. Vaktmeister var det òg, med oppgåva å brenna boset frå skulen i ein svær omn.
Men, på førre jobben min (vgs) var vi på besøk på ein skotsk vgs (privat dagskule). Fint fagleg og pedagogisk tilbod, verka det som, men det var openbert at gjekk vesentleg mindre pengar til bygningar og teknisk utstyr enn her. Ordentleg yrkesfag, med godt utrusta verkstader, verka også framand for dei.
Var også nyleg innom heimesida til ein fancy privat kostskule like ved, ein sånn som ser ut som Galtvort: ei veninne av dottera mi var på utveksling der. Sikkert glimrande opplegg, men eit oppslag gjorde merksam på at sjølv om skulen ikkje hadde friskluftanlegg, kunne dette avbøtast ved å opna vindauga i friminutta, og la døra til klasserommet stå på gløtt.
Poenget med desse anekdotane: Eg trur ikkje det først og fremst er dei økonomiske ressursane som er problemet med norsk skule.
Hm. Eg har vel, med dei tre av ungane som så langt er i skulen, inntrykk av at det er motsett (og det er ikkje einsidig negativt, altså).Sist redigert:
Kan jo ha noko med meg å gjera enn ei realistisk forståing av skulen. Las til vanleg ei bok eller 2 kvar dag i årevis.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.456
- Antall liker
- 6.873
Trump kalte det norske utdanningssystemet for fantastisk i intervjuet med Musk.
Står det virkelig så dårlig til?
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.929
- Antall liker
- 1.200
Trump og Musk vet sannsynligvis ingen ting om norsk utdannings system og har ingen interesse av det heller. Bare svada hele greia. Så vidt de vet er vel Norge en by i Sverige.
Jeg har stått i den såkalte frontlinja i norsk barneskole de siste 26 åra, skolen og elevene (samfunnet?) har endret seg veldig siden den gang. At det er utfordringer i skolen er udiskutabelt, men problemstillingen er kompleks og uten quickfix. Noen betraktninger herfra...
Skolen skal så mye, lærerne skal dekke et svært stort antall ønsker, forventninger, læremål og behov. Alle har gode intensjoner, og alle skal presse sine hjertebarn inn i skolen, til slutt blir det kanskje for mye?
Politikken ser på skolen som en ideologisk slagmark og reformvilligheten er stor.
Lærerne på barneskolen bør lære barna lesing, skriving og regning, i tillegg må vi gi barna praktiske erfaringe (snekring, skruing, matlaging..., og fysiske utfordringer). Til slutt skal vi hjelpe alle sammen til god folkeskikk og god adferd, det rekker.
Kvalitet koster! (Har ikke hatt en ny lærebok på over 10 år)
Kvalitet koster! (Det hadde vært kjekt å sende elevene på buss til et spennende sted, ha godt utstyr på sløydsalen, ha en god arena for de urolige guttene og jentene som trenger et alternativ utenfor klasserommet med dyktige voksne).
Kvalitet koster! (Hvordan skal vi rekruttere de beste hodene hvis vi ikke kan lokke med lønn, status, gode rammebetingelser osv, osv...?)
Kvalitet koster (Svært mange skoler er nødt til å drive lovstridig med tanke på elevrettigheter og behov. Kommunebudsjettet skal gå opp).
My five cents
Jeg, meg og MITT barn!
Lærere reagerer på kravstore foreldre: – Smertefullt
Noen foreldre blir for kravstore mot skolen på vegne av egne barn, mener flere lærere. En av dem valgte å forlate yrket, blant annet på grunn av pågående foreldre.
www.vg.no
Legg også til tildels store disiplinære problemer.... for enkelte.... og det gjelder vel både elever og foreldre..Sist redigert:
Roten av problemet er nyttetenkingen. En skal "få noe igjen" for å gå på skolen. Ungene skal "få det de har krav på". Samfunnet skal "få noe igjen for investeringen" i utdanning. En skal kunne måle "effekten" av utdanning vha undersøkelser som PISA.
Resultatet er, som @Liveatleeds er inne på, at skolen begynner å fokusere mer og mer på det folk vil ha: følelsen av at skolegangen er "verdt det". Dette er reint økonomisk logikk, og det eneste språket økonomien snakker er tall. Resultatet er at bare det som kan telles, teller, selv om vi vet at det er mye som teller som ikke kan telles.
Eit element av "nytte" har vel alltid vore der når det kjem til skule, og vore styrande for alle diskusjonar om korleis (og kor omfattande) skulen skal vera?
Jo klart, det er jo ikke noe poeng å drive utdanning om en ikke har noen idé om at det skal føre til et eller annet. Men de siste 50 årene har det vært en rimelig kraftig dreining fra at utdanning er bra fordi det er bra i seg sjøl, til at utdanning er bra fordi det er bra for statens økonomiske situasjon.Tja. Grunnleggende utdanning har jo en klar egenverdi, men man kan vel heller ikke se bort fra at mange smale høyere utdanninger har liten samfunnsmessig verdi. Staten betaler gratis utdanning for mange som aldri vil ha mulighet til å bruke utdanningen i praksis.
Jeg tror det er lett å undervurdere hvor verdifulle selv smale og "rare" høyere utdanninger er, og hvor mye man bruker selv "unyttig" kunnskap i det daglige. Det jeg har lært av å studere musikk bruker jeg hele tida, selv om det sånn disiplinært er helt frikoblet fra det jeg tjener penger på.
Sjølv i den flotte formuleringa "gagns menneske" ligg det ei forventning om at slike vil bidra positivt i samfunnet, i motsetnad til tjon som berre driv ugang. Både ungar, foreldre og samfunnet har eit ønske om at skulen skal vera til nytte, at elevane på sett og vis skal vera rusta til å fungera som ein del av samfunnet.
Men eg er samd i at dei må rustast med meir enn berre akkurat dei ferdigheitene vi trur dei treng for å fungera i arbeidslivet.
Jepp, det er bare det at begrepet "nytte" har etter hvert blitt ensbetydende med "økonomisk åpenbar nytte". Se på PISA-testen, som er utviklet av OECD og som forstår utdanningens nytte kun ut fra et økonomisk perspektiv. I Norge har høy eller lav plassering på PISAs rangering blitt forstått som en ren kvalitetsvurdering av skolen, men det er det jo slett ikke. Det er en vurdering av hvor nært det norske utdanningssystemet tilsvarer et økonomiteoretisk sett ideelt utdanningssystem.
Med andre ord inneholder PISA ingen begreper som "gagns menneske" eller noe sånt, det er kun "fremtidig økonomisk produktive individer" som er målestokken. Demokratiforståelse, for eksempel, er en egen, separat måling som kalles International Civic and Citizenship Education Study (ICCS).
Felles for disse er at de bryter ned noen av de mest komplekse sammenhengene vi har i hele verden, til enkle, målbare størrelser. En kunne tenkt "godt gjort", men det er mer sannsynlig at de er altfor reduktive og at veldig mye av det viktigste går tapt på veien.Sist redigert:Om ting som går tapt på veien… hvordan ser vi på relasjoner, plikter og rettigheter?
Jeg fulgte en diskusjon om storesøsken burde passe en lillebror en uke i sommerferien fordi foreldrene må jobbe. Et av argumentene i mot var at storesøsknene har egne liv og planer, og at det er foreldrenes valg å få barn, underforstått de må ha kapasitet til å passe på/følge opp barna.
Nå har jeg ikke stått i denne situasjonen selv, og jeg anerkjenner at alle familier er vidt forskjellige med tanke på bagasje, nettverk og ressurser.
Men jeg klarer ikke fri meg fra denne måten å tenke på, at småsøsken anses som en byrde som kommer i veien for andres liv. Ikke som en berikelse for ansvar og relasjonsbygging.
Dette slår meg som en parallell til instrumentalismen som nevnt over her.
Trur dette er ein hard kamp i mange barnefamiliar; og ikkje sit eg med svaret heller (sjølv om 15-åringen ga seg i år, og løyser det med glans).
Det handlar kanskje også litt om at familien, i enno mindre grad enn for 30-40 år sidan, vert opplevd som eit arbeidsfellesskap. Ikkje så rart, det er jo ikkje så mykje arbeid mange familiar gjer, heller, samanlikna med før.
Dette er vel et generelt problem i dagens samfunn, at stadig færre har eller tar ansvar eller delansvar for annet/andre enn seg selv. Det burde være dagens enkleste løsning at familiemedlemmer båed får, har og tar ansvar for deloppgaver i familien. Selvsagt er det foreldrenes ansvar når man setter barn til verden, men at større unger har som hovedansvar å "finne seg sjæl" uten å delta i familiens oppgaver er helt fjernt for meg, men kanskje egentlig ikke forbausende når man ser på egoistnivået slik det har utviklet seg i dagens Norge....
Det ser ut som det går i riktig retning, ja.... not!!
Svein Stensaker var sløydlærer i 24 år, men så ble det umulig for ham å undervise i faget. Høvles sløyden vekk fra norsk skole?
Vi hyrer montør for å skru sammen Billy-hyllen. Samtidig høvles sløydfaget ned i skolen.www.aftenposten.no
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…