PederP
Hi-Fi freak
Alarmen er gått, det er alvor nå
Søkertallene til lærerutdanningene stuper i hele landet. Nå trenger vi modige politikere.
www.nrk.no
Jeg har både praktisert derivering og integrering i jobben, riktignok ikke daglig. Men diktanalyser har jeg heldigvis sluppet greit unna. Nynorsk er det dessverre en skrotnisse på jobben som tvinger på folk, selv om han er oppvokst med bokmål som hovedmål.Hva med mer relevante fag slik at ikke flere faller av?
Næringslivet mister altfor mange praktikere fordi de har falt av etter diktanalyser, gymkarakterer, nynorsk, unødig nivå på matte etc.
Alle skal med, men de færreste skal frem ?
F.eks en snekker kommer milevis med %-regning og enkel trigonometri.
Vi er mange ingeniører her inne, men ærlig: Hvor mange % av ingeniørene her tror dere har praktisert derivering og integrering i sitt daglige virke ?
Einig i meir praksis, men usikker på om det er lurt å droppa det allmenndannande ved grunnskulen i byte mot meir yrkeskompetanse, tidlegare. Korleis kan elevar tidleg i tenåra vita om dei liker ting som «teoretisk» matematikk (altså, såpass avansert at du ikkje kan rekna med konkretar), teksttolking (diktanalyse) eller grammatikk (nynorsk sidemål for bokmålselevar, tysk for dei som har det som framandspråk) dersom dei ikkje møter det på skulen?Hva med mer relevante fag slik at ikke flere faller av?
Næringslivet mister altfor mange praktikere fordi de har falt av etter diktanalyser, gymkarakterer, nynorsk, unødig nivå på matte etc.
Nei, det argumenteres vel ikke for at man skal droppe det allmenndannende i grunnskolen? Vi må klare å tilby en smak av alt på grunnskolen, og da er vi nødt til å stjele noen timer teksttolkning, nynorsk, matte og annet til fordel for mer praktiske fag.Einig i meir praksis, men usikker på om det er lurt å droppa det allmenndannande ved grunnskulen i byte mot meir yrkeskompetanse, tidlegare. Korleis kan elevar tidleg i tenåra vita om dei liker ting som «teoretisk» matematikk (altså, såpass avansert at du ikkje kan rekna med konkretar), teksttolking (diktanalyse) eller grammatikk (nynorsk sidemål for bokmålselevar, tysk for dei som har det som framandspråk) dersom dei ikkje møter det på skulen?
Eg tok forresten 3MN og fysikk (naturfagsmatte) på vgs, og vil, sjølv om eg har hamna langt derifrå i livet, hevda at det er noko av det mest matnyttige eg har lært.
Nei, og i mi tid gjorde vi det (eller, iallfall søyleboremaskin, dreiebenk, elektrisk sveis og symaskin).Nei, det argumenteres vel ikke for at man skal droppe det allmenndannende i grunnskolen? Vi må klare å tilby en smak av alt på grunnskolen, og da er vi nødt til å stjele noen timer teksttolkning, nynorsk, matte og annet til fordel for mer praktiske fag.
Det hadde ikke gjort noe om en bokorm som elsker å tolke tekster hadde klart å bruke en batteridrill heller?
Det høres ut som et mer autoritært skolesystem, formet av et i større grad hierarkisk samfunn med borgerskap (eller bourgeoise) og lavere klasser. Jeg er langt fra overbevist om at det fungerer at man lærer fra barnsben av å bøye seg i støvet for overmakten. Bare se på konfliktnivået i fransk arbeidsliv.Dette høres ut som norsk skole for 25-30 år siden når gikk.
Det store spørsmålet er jo hva man vil oppnå med skolegangen. Faglig er jeg ikke i tvil om at større differensiering ville vært gunstig. Mer lek for ADHD-guttene slik at slipper å bli pumpet fulle av amfetamin, og mer teori for andre. Kanskje også normalisering av blanding på tvers av årskull slik at det ble helt normalt å starte et år senere eller tidligere evt begynt rett i 2. klasse. Om man i tillegg hadde kuttet ut alle kosedager og slappe perioder (første ukene etter sommerferien, ukene før andre ferier og ikke minst halve mai og juni der man i praksis ikke gjør noe fornuftig), så ville læringsutbytte kunne blitt svært godt. På den andre siden er det nyttig lærdom av å forsøke å funger ei en klasse der man opplever på kroppen at man er forskjellige.Nei, og i mi tid gjorde vi det (eller, iallfall søyleboremaskin, dreiebenk, elektrisk sveis og symaskin).
Eg trur det kokar litt ned til kva grunnskulen (1-10) skal vera: Skal det vera breiast mogleg form for allmenndanning, og også kompensera for all den livserfaringa barn fekk utanfor skulen for 30 og 60 år sidan? Skal vi bruka ti år på det? Samtidig som grunnskulen skal hjelpa elevar å halda internasjonal standard i disiplinar som lesing, skriving og matematikk (jf. PISA-testane)?
Eg er etter kvart usikker på om felles 1-10. klasse eigentleg er riktig, tatt i betraktning kor mykje som må leggjast vekk for å få alle med. Eg kan godt gå med på at 1.-7. klasse burde vore mykje meir utforskande, leikande og praktisk.
I mitt tilfelle er det akkurat motsett. Eg har analysert dikt, men ikkje derivert noko sidan eg var russ. Målføret mitt er eg også fornøgd med. Elles kjenner eg Skrotnisse (Han bur på Voss, og har ei bøle med gamle høgtalarar, forsterkarar og sånt...Jeg har både praktisert derivering og integrering i jobben, riktignok ikke daglig. Men diktanalyser har jeg heldigvis sluppet greit unna. Nynorsk er det dessverre en skrotnisse på jobben som tvinger på folk, selv om han er oppvokst med bokmål som hovedmål.
Kva med å byte bokmålet mot økonomimeistring?Særinteresser er mest i bresjen. Dermed er det færre sjanser for å fange opp de som i mindre eller større grad har utfordring med konsentrasjon, eks adhd, de som ser mestring og glede i hva de lager ( ikke dikter). Å lære litt om personlig økonomi er et greit bytte mot nynorsk. Tror ikke at det blir " kammelåså"- tilstander om vi ikke pugger Ivar Aasen. Har til dags dato ikke hatt nytte av å pugge elver i Telemark eller hvem som drepte Karl den 12
.
Send 6-åringane attende til barnehagen. Dei er for små til skulen. Eller alternativt: Gjer fyrste klasse til ein aldersadekvat læringsarena.Det store spørsmålet er jo hva man vil oppnå med skolegangen. Faglig er jeg ikke i tvil om at større differensiering ville vært gunstig. Mer lek for ADHD-guttene slik at slipper å bli pumpet fulle av amfetamin, og mer teori for andre. Kanskje også normalisering av blanding på tvers av årskull slik at det ble helt normalt å starte et år senere eller tidligere evt begynt rett i 2. klasse. Om man i tillegg hadde kuttet ut alle kosedager og slappe perioder (første ukene etter sommerferien, ukene før andre ferier og ikke minst halve mai og juni der man i praksis ikke gjør noe fornuftig), så ville læringsutbytte kunne blitt svært godt. På den andre siden er det nyttig lærdom av å forsøke å funger ei en klasse der man opplever på kroppen at man er forskjellige.
Superpedagogar og konsulentane er på sin måte. Det verste er politikarar og synsarar som meiner å vite alt om skulen fordi dei gjekk i skule sjølv. Men det var for lenge sidan - ting har endra seg radikalt.Kan det tenkes at i alle fall noe av årsaken til problemene i skolen er at hele skoleverket er neddynget med regler, påfunn og ideer fra superpedagogene i departement og alskens utredende konsuletselskaper, hvor ingen brydde seg med å snakke med frontlinja... dvs lærerne??
Omtrent som i helsevesenet hvor alskens teoretikere utformer direktiver og løsninger, men ingen bryr seg med å snakke med syke- og hjelpepeiere i førstlinja??
Jau, kefir ikkje...påviseleg føremålsteneleg i føresetnad at vassrekninga kjem på nynorskKva med å byte bokmålet mot økonomimeistring?
Ja, er ikke nødvendigvis det riktige, men det er mye likere min skolegang enn hva mine barn har idag. Hva som er best er vanskelig å si, mine barn har klart seg veldig fint. Men skoledagen har tildels vært preget av lite disiplin og mye støy, slikt krever ekstra mye av elevene og går hardest utover de mindre ressurssterkeDet høres ut som et mer autoritært skolesystem, formet av et i større grad hierarkisk samfunn med borgerskap (eller bourgeoise) og lavere klasser. Jeg er langt fra overbevist om at det fungerer at man lærer fra barnsben av å bøye seg i støvet for overmakten. Bare se på konfliktnivået i fransk arbeidsliv.
Føler skulen var enklare før, gutungane hadde gjort meir lekser då dei var ferdige med fyrsteklassen enn eg hadde gjort då eg var ferdig med gymnaset tidleg på 90-talet.Ja, er ikke nødvendigvis det riktige, men det er mye likere min skolegang enn hva mine barn har idag. Hva som er best er vanskelig å si, mine barn har klart seg veldig fint. Men skoledagen har tildels vært preget av lite disiplin og mye støy, slikt krever ekstra mye av elevene og går hardest utover de mindre ressurssterke
Ja, dette høyrest ikkje ulikt ut barne-/ungdomsskulen eg gjekk 84-93. Vaktmeister var det òg, med oppgåva å brenna boset frå skulen i ein svær omn.Rart hva Norge hadde råd til før vi ble et rikt land.
Hm. Eg har vel, med dei tre av ungane som så langt er i skulen, inntrykk av at det er motsett (og det er ikkje einsidig negativt, altså).Føler skulen var enklare før, gutungane hadde gjort meir lekser då dei var ferdige med fyrsteklassen enn eg hadde gjort då eg var ferdig med gymnaset tidleg på 90-talet.
Kan jo ha noko med meg å gjera enn ei realistisk forståing av skulen. Las til vanleg ei bok eller 2 kvar dag i årevis.Hm. Eg har vel, med dei tre av ungane som så langt er i skulen, at det er motsett (og det er ikkje einsidig negativt, altså).
Eit element av "nytte" har vel alltid vore der når det kjem til skule, og vore styrande for alle diskusjonar om korleis (og kor omfattande) skulen skal vera?Roten av problemet er nyttetenkingen. En skal "få noe igjen" for å gå på skolen. Ungene skal "få det de har krav på". Samfunnet skal "få noe igjen for investeringen" i utdanning. En skal kunne måle "effekten" av utdanning vha undersøkelser som PISA.
Sjølv i den flotte formuleringa "gagns menneske" ligg det ei forventning om at slike vil bidra positivt i samfunnet, i motsetnad til tjon som berre driv ugang. Både ungar, foreldre og samfunnet har eit ønske om at skulen skal vera til nytte, at elevane på sett og vis skal vera rusta til å fungera som ein del av samfunnet.Jo klart, det er jo ikke noe poeng å drive utdanning om en ikke har noen idé om at det skal føre til et eller annet. Men de siste 50 årene har det vært en rimelig kraftig dreining fra at utdanning er bra fordi det er bra i seg sjøl, til at utdanning er bra fordi det er bra for statens økonomiske situasjon.
Trur dette er ein hard kamp i mange barnefamiliar; og ikkje sit eg med svaret heller (sjølv om 15-åringen ga seg i år, og løyser det med glans).Men jeg klarer ikke fri meg fra denne måten å tenke på, at småsøsken anses som en byrde som kommer i veien for andres liv. Ikke som en berikelse for ansvar og relasjonsbygging.