Jeg kan si noe om de dyrere RIAAene jeg selv har hatt, og det over flere år. Har seff hørt mye annet, men det var hos andre, og da helt umulig å holde styr på alle variablene.
Cary 302 mk2: bruker rør, så her er det muligheter for å tune lyden (noe). Veldig tyst, og ganske så brukervennlig, dog med lastjustering plassert bak. Jevnt over en veldig bra sak. Glatt, lineær og nøytral, uten at noe stikker seg ut, men har fortsatt den nerven som er vanlig å finne i rørprodukter. I direkte sammenligning med dens etterfølger, en Manley SH, så hang den godt med, men SH toppet den på noen parameter. Kan fint leve med den selv resten av livet.
Manley Steelhead RC: bruker rør, så her er det muligheter for å tune lyden (noe). Veldig tyst og har et vell av justeringsmuligheter. Fungerer veldig godt som pre også - en bonus! Helt klart den mest brukervennlige RIAAen jeg har eid. Dynamisk, punchy, smekk og et herlig driv i mellombassen. Alt tipp topp ellers. Noe bløtere enn Cary 302 mk2 og EAR 324 nederst, men det kan fort være medisinen for noen. Alt i alt et herlig phono-trinn, som jeg gjerne skulle ha beholdt, men solgte siden jeg ønsket færre rør i det lille rommet mitt.
EAR 324: Transistor. Veldig tyst på MC-inngangen, men brummer litt på MM. Gode justeringsmuligheter; flere enn Cary men klart mindre brukervennlig og færre features enn Manley. Lydmessig et eller annet sted mellom Cayy og Manley også. Herlig driv og tredimensjonalitet, finkornet, men noe mindre smekk og punch enn SH. Til gjengjeld er den noe fastere nederst. Jeg prøvde forskjellige før 324 ble den transistor-RIAAen som jeg så meg fornøyd med.
Alle de nevnte finnes i svart, og er å regne som klassikere, dvs har vært på markedet lenge - "tried and tested" - og som fortsatt står høyt i kurs/benchmark, spesielt SH og 324 (Cary 302 finnes nå i ny utgave). Opp til deg å vurdere om RIAA-teknologien har gått fremover, eller ei.
Andre som jeg har hørt (hos andre) ved flere anledninger, som er verdt å nevne, er EAR 912.
Lykke til med jakten