Kritikerne er vel enig i det du skriver om andre akt. Uansett gøy å ha fått med seg, tenker jeg.Var i Grieghallen på Die Tote Stadt. En litt ubegripelig andre akt rent dramatisk sett, men ellers fin og svulstig senromantikk. En del snodige assosisjoner med musikken til Richard Strauss synes jeg, enkelte modulasjoner og orkestreringer virket snytt ut av nesen på Capriccio, men Capriccio var jo skrevet et par tiår senere.
Liker du Boston/Nelsons’ Sjostakovitsj, ut over lyden?Nr 11. Kan anbefale denne serien, virkelig god lyd fra noe så simpelt som CD...
Musikkbruken er helt strålende. Men Kubrik spurte ikke om tillatelse hverken fra Ligeti eller Karajan. Han ville kanskje ikke fått lov heller, ihvertfall ikke av Ligeti, som ikke ville godtatt å bli presentert sammen med nazi-medløperne Karajan og Richard Strauss. I ettertid tjente alle stort på det, siden det ble en slik suksess.16,4 Hz fra en platespiller.
........ et av R. Strauss’ minst spilte og derfor kjente tonedikt. Det var vel før Romodysseen hadde satt seg i den kulturelle kanon (Kubrick burde fått medalje for musikkbruken i filmene sine) ....
Jeg liker spillingen også, men må også si at jeg ikke egentlig har disse Shostakovitch symfoniene så godt "under huden" at jeg kan skille noe særlig på innspillinger. Jeg har noen andre innspillinger av disse symfoniene, men det må nok høres en del før jeg eventuelt kan konkludere.Liker du Boston/Nelsons’ Sjostakovitsj, ut over lyden?
Eg høyrde på nokre av dei for ei tid tilbake (Spotify, trur eg) og det eg hugsar er at eg, på forunderleg vis, ikkje vart vidare gripen. Heilt motsett td kvartettane med Mandelring, som eg oppdaga (Mandelring Qt, altså) pga deg og som vart ein slags favoritt.