|
Du beskriver godt essensen i uenigheten, grovt inndelt i to leire her.
Nei. Et marked består enkelt sagt av tre typer aktører. De med kommersielle behov, market makere (mellommenn) og spekulanter - med et visst overlapp mellom disse. En market maker skal over tid tjene på differansen mellom kjøpspris og salgspris, en spekulant skal tjene på veddemål i markedet og de kommersielle aktørene gjør hva de gjør for å styre risikoen sin for prissvingninger. Det er altså ulik motivasjon og angering i markedet avhengig av hvem man er. De kommmersielle aktørene dytter kostnadene visere til sine kunder så i siste instans er det kunder som betaler men da mener jeg kunder i vid forstand - ikke bare strømkunder. Litt som at det er leietaker som betaler huseiers rentekostnader for eksempel.
Tallet "11 øre/kWh" har blitt nevnt ganske mange ganger. Hvorfor det?
Mulig jeg har blingset, men det har vel blitt nevnt produksjonskostnader med det tallet. Det er vel ingen som forlanger å betale 11-12 øre.
Der ligger jo noe av "problemet" - og årsaken er åpenbar.
De forsvarer at strøm skal handles på børs.
Det er øyeblikk innimellom som får en til å tenke at å kalle seg en god sosialdemokrat egentlig ikke er forenenlig med å være nasjonalist. Jeg tar meg selv i dette rett som det er når tankerekken min ikke rekker bli fulført.
Dette syns jeg er intressant. Grunnen er at jeg har funnet det påfallende et par ganger nå. Hvor vi så media var veldig på hugget med å forcaste høye strømrpiser i lang tid. Og jaggu gikk det ikke troll i ord. Så går det et par år så ser vi omtrent samme skje igjen. Hvor media igjen siterer aktører i bransjen og lager masse ståhei og artikler på tema etter lenger perioder med lave priser. Reklame for fastprisavtaler dukker opp etc etc. Man fikk litt følelsen at det hele var arransjert propaganda.Det han beskriver er snarere en form for «pump & dump», velkjent fra kryptohandel og meme stocks, å pumpe opp prisen med en serie handler og offentlige uttalelser, for så å innkassere når andre følger etter. (Han selv har vært mistenkt for akkurat det mer enn en gang.) Eller kanskje han beskriver et forsøk på «cornering the market» med å ta så store posisjoner at man selv påvirker markedsprisen.
Pump and dump - Wikipedia
en.wikipedia.org
Cornering the market - Wikipedia
EU-direktivet REMIT som legger retningslinjer for de nasjonale reguleringsmyndighetene. Det inneholder en hel liten katalog av mulig markedsmanipulasjon som skal slås ned på og forhindres. ACER koordinerer responsen mellom de nasjonale myndighetene.
I 2022 ble det etter hvert forventet høye priser lenge fordi fremtidsmsrkedene sa det - da primært via vedvarende høye priser på gass til man fikk gjort noe med både tilbud og etterspørsel. Strømpriser følger langt på vei gassprisene om man ser litt stort på det.
Du har fått med deg at det aller meste av strømproduksjon og nesten alle strømnett i Norge eies av det offentlige, enten stat (Statnett, Statkraft), fylker, eller kommuner? Inntektene ved å kjøpe billig i en region og selge dyrt i en annen tilfaller Statnett som en "flaskehalsinntekt". De "noen" som tjener penger på dette er staten, fylker og kommuner, dvs det meget omtalte "fellesskapet". Hendig med ekstraordinært utbytte fra strømselskapene for å finansiere politiske budsjettforlik.
Rådende oppfatning i Norge har i veldig mange år
Politisk styring kalles slikt. Trifektaet AP, SP og SV ønsker åbenbart heller å bruke penger på sine ymse hjertesaker fremfor å sponse norsk næringsliv og norske hyttefelt. Jeg tipper det hele ser ca likt ut etter neste valg uansett utfall. Største jokeren er hvor desperate AP blir og det virker som kan bli ganske mye.
Men du sa jo at hele tradingbransjen går i null?
Det slår en del begge veier. Gir etter hvert mange timer med svært lave priser i Norge. Kommer riktig nok ikke husholdningene så mye til gode siden det oftest inntreffer midt på dagen om sommeren.
Det sa jeg ikke. Jeg sa at totalverdien av alle derivatkontrakter til sammen er null. Dersom man rent hypotetisk hadde et marked med kun spekulanter ville disse totalt sett også gått i null. Typiske mellommenn går stort sett alltid med overskudd siden de har liten til ingen risiko og lever av marginer. Vanskelig å tape penger på en boligtransaksjon dersom du er eiendomsmegler for eksempel. De har litt av pengene til selger og litt avhengig av hvordan man ser på det også fra kjøper om de klarer å presse prisen opp på en eller annen måte.
Det er fordi at når man må fyre opp alternativer så blir disse veldig dyre og små endringer i fornybar produksjon kan få store endringer i hva som må til for å balansere systemet. Blir veldig dyrt når man må til med oljefyrt noen få timer. Et alternativ ville være å ha forbruk som responderte mye mer på pris. Det er jo noe man ser på men viser seg vanskelig i praksis også i Norge er det en relativt liten del av forbruket som er særlig prissensitivt.
- Det viser seg være rett så populært å kødde med denne børsen.
www.acer.europa.eu
Norske strømkunders beste venn er ACER, som har gått inn for å dele opp det tyske kraftmarkedet i flere soner. Det er politisk kontroversielt i Tyskland, siden mye av produksjonen er i nord og industrien i sør, men hvis ACER vinner frem vil det føre til vesentlig lavere strømpriser rundt Nordsjøen på normaldager. Og desto høyere i Bayern.
www.nettavisen.no
Neppe men for Norges del er det nok lurere å bygge pumpekraftverk. Eller kjøpe batterier fra Kina som faktisk klarer å lage de i kommersiell skala noe Freyr har gitt opp å få til. Skal ha jævlig mye batterier for å matche er par hundre megawatt pumpekapasitet. Tilsvarer et par millioner elbilbatterier om det pumpes 1000 timer i året om jeg har regnet riktig.
Jeg velger å tro at regjering ikke har dumskaller til rådgivere. Derfor mistenker jeg at tallet man fant fram til da strømstøtten først ble lansert ikke er helt tilfeldig. Siden økt fra 70 til 73 øre.
Det er nok ikke helt tilfeldig, nei. Det er rundt høyeste månedssnitt fra sist det var en «krise» med strømprisene. Det er også et tall rundt der mye investeringer ser bra ut men produsentene får jo det de skal ha uansett og husholdningene har incentiver til både å spare litt på energien og ta kostnader til energieffektivisering.
Vi er vel ikke helt på nakkeskudd, men det har nokså drakoniske konsekvenser, ja:
Det er til nå utstedet bøter på totalt 2.699.535.384,- NOK hvor piskeslag, henging med påfølgende nakkeskudd virker være mer passende.
Akkurat, jeg har nemlig lurt litt på dette. Kan en produsent sette minstepris?
De som ikke kan regulere tilbyr seg å produsere gratis eller faktisk på litt negative priser. De som kan regulere byr vannverdien sin som avhenger av masse faktorer men den endrer seg normalt ikke noe særlig fra dag til dag. Alle får som kjent den prisen de får som er lik for alle i samme prisområde. De som har magasiner må disponere vannet sitt gjennom året med enorm usikkerhet på priser, etterspørsel og tilsig - det er et ganske komplisert optimeringsproblem
He he
Frankrike har, eller hadde i alle fall, støtte for småbedrifter. Jeg tror vel det står på politisk vilje og i hvilken grad det er en offentlig oppgave eller ikke. Det er meg bekjent ingen som sier at det ikke er mulig rent juridisk selv om det er noen krav til konkret utforming.He he
Jeg forsøkte finne hvorfor det ikke er gjennomført enkel strømstøtte til bedrifter. Det ser ut som det er EØS avtalen som har direktiv som stopper dette. Mens kraftindustrien kan gjøre særskilte avtaler er all annen virksomhet underlagt EØS. Som da ser slik støtte som ulovlige subsidier. Derav løsning med fastprisavtaler med statsgarantier som en omvei rundt politikken. Så man finne halen å bite i samma hva man velger av løsning.
Men det er inteessant å forstå i hvilken grad man har leveringsplikt i dette avtaleverket.
