Helt klart. Og det blir fort behov for watt når en ikke lytter i nærfelt, ca. fire meters avstand for mitt vedkommende. Lesson learned.
|
Med bassrefleksvest og kjeks on the beach
- Trådstarter parafinoksen 2.0
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.228
- Antall liker
- 30.794
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Dag fem med minianlegg
Hva, er lilleputtene her ennå? Jada, og Rega også, men jeg tenkte: «Kan ikke lyden komme til meg, får jeg komme til lyden.»
Nærfelt, ja. Her kommer den lille forsterkeren til sin rett. Det er dette den er laget for. Dens raison d'être. Nei, vel, så spiller den ikke Eksplosjonspolka på realistiske volumer på fire meters lytteavstand (og det er sikkert naboene glad for), men med lytteavstand på 1,5 meter? Gjett om den gjør. Vel, om ikke realistiske volumer, så i alle fall langt mer.
Og i dag har jeg virkelig kost meg med musikk og lyd, med dette knøtteanlegget. Det er lenge siden jeg har lyttet i nærfelt, og jeg hadde nesten glemt hvilken omsluttende og altoppslukende lytteopplevelse det gir. Jeg spilte bl.a. Bolero av Ravel, og det føles som å sitte på sjette eller sjuende rad. Fullt overblikk over scenen, med skarptromma som en påle i midten, og så kan en pinpointe med største enkelhet de ulike instrumentene som spiller i tur. Rominformasjonen formidles også fullt ut. Samme med Symfoni nr. 2 av Sibelius. Spilte andresatsen, og innsynet i rommet og musikken er helt fantastisk.
Jeg spilte litt høyoppløst musikk fra Tidal, bl.a. musikk fra boksen som kom i fjor med Dire Straits' liveutgivelser, inkl. en konsert fra 1979 som aldri har vært utgitt før. Knallbra.
Testet også noen Dolby Atmos-utgivelser, bl.a. lydsporet til Gladiator II. Kjempekult. Virkelig omsluttende, og med forsterket effekt siden høyttalerne er lenger fra hverandre enn lytteavstanden (1,9 m vs. 1,5 m).
Nærfelt er veldig intenst og passer ikke alltid. Å sitte så nærme frontveggen føles litt klaustrofobisk, men det er jo bare å lukke øynene. For audiofile og musikkelskere som ønsker å høre musikken slik artist og produsent hadde tenkt det, må vel dette være den beste og enkleste måten å oppnå det på, tenker jeg. Rombidrag og førsterefleksjoner unngås i mye større grad, og ikke minst effektbehovet reduseres veldig. Dessuten kan du spille mye lavere og dermed få renere lyd.
Slik høyttalerne står nå, med kraftig innvinkling gjør at sweetspot i sofaen blir veldig stort (fint til film med familien) og ideelt ved nærfeltlytting. Jeg hadde pakket ned kinamikken i går, men nå tror jeg sannelig den blir likevel
Fra vår mann i nærfelten
Spilles nå: Tedeschi Trucks Band – I Am the Moon
Rolig morgenstund
Koser meg i sofakroken, med minianlegg, kraftig innvinkling og godlyd fra Bremnes' Månestein. Jeg liker Bremnes veldig godt, men er ingen blodfan og har ikke full oversikt over diskografien hennes. Månestein er et album jeg aldri har lyttet til i sin helhet – første gang i går kveld faktisk – og her var det mange perler. Ønsker alle en fortreffelig søndag.
Stemningsrapport fra luftetur
Finnes rester igjen fra kommunisttiden.
Sist redigert:
Eg er, generelt, veldig fascinert av den polske historia under den kalde krigen.
Inntrykket mitt er at det, både økonomisk og kulturelt, aldri var like autoritært som DDR og Sovjetunionen. Har ein kjenning frå Litauen som fortel at då han var ung på 1980-talet, smugla dei inn polsk science fiction over grensa. På same måte film (sjølvsagt), musikk og den erkepolske tuskhandels-kulturen, heilt slik som den på den norske bygda.
Dessutan, at noko slikt som Solidarność kunne oppstå.
Jeg er ingen historiker eller samfunnsviter, men etter hva jeg har blitt fortalt, er det også mitt inntrykk.
Stemningsrapport nr. 2
En liten nyervervelse i dag
Fant dette på «polske Finn» i dag, et avlastningsbord i heltre palisander. Det er en smule grovt i utførelsen, så jeg tror jeg skal gå over det med sandpapir og vokse det lett. Vet ikke helt hvor jeg skal plassere det ennå, men det passer i alle fall godt inn med resten av stuemøblementet vårt, som også er i palisander.
Spilles nå: Zsófia Boros – En Otra Parte
Nydelig solo klassisk gitar.
Min hifi
Fordelen med egen tråd T. :
der kan du tegne så mye du vil
Men det er liksom ikke noe gøy å terge meg selv. Og dessuten er det litt spesielt.Fordelen med egen tråd T. :
der kan du tegne så mye du vil
Ser den, men schizofren med egen tråd derimot...
Kveldshygge i nærfelt
Koser meg med litt ambientmusikk (Gigi Mason – Calypso) på voldsomme naboplagende 50 dB og bok. Aktiv dag i morra, så tar snart kvelden.
Sist redigert:
Prøvde meg på 55 dB. Sånn gikk det:
Spilles nå: Sly & Robbie / Nils Petter Molvær / Eivind Aarset / Vladislav Delay – Nordub
Varme, døsige takter fra Karibia møter kjølige og abstrakte nordiske lydlandskaper. Funker knall.
God dag T. Regner med at du har ryddet bort pinneveden av møbler og limt teppet til gulvet igjen etter hardspillingen i går
Oppe i otta for å ta ryddesjauen. Vi i 50 dB-klubben er ramme sånnGod dag T. Regner med at du har ryddet bort pinneveden av møbler og limt teppet til gulvet igjen etter hardspillingen i går
Men sånn ellersmessig liker jeg ikke å spille så mye høyere enn 70–75 dB (gjennomsnitt). Blitt litt krøll med ørene etter hvert etter litt uvettige lydnivåer på jam sessioner. Nærfelt og 70–75 dB er perfekt. Så blir også naboene fornøyde.
Har en sånn app på mobilen som ofte viser rundt 85 DB I snitt. @_RoDa_ oDa fikk det samme på sin når han var her. @MakkinTosken hadde en app med litt andre innstillings muligheter. Han målte ca 72 tror jeg det var. Det samsvarer mye bedre med det opplevde lydnivået.
Men nå skal jeg snart ned i pakkeautomaten og hente litt pimpeutstyr til den bøse kinariggen min
Du bør vurdere et støttehjul på den lyttestolen også
Den er egentlig litt skummel. Etter å ha vært med oss gjennom guttenes ti-tolv første leveår har den fått hard medfart, og nederste del på rammen på venstre side er ødelagt. Lener du deg litt hardt og brått til venstre, så knekker den sammen. Du må derfor bruke den som en ninja som danser på råtne egg.Du bør vurdere et støttehjul på den lyttestolen også
Kinapimp
Bestilte meg et par nye 5 V / 3 A mobilladere og skikkelige USB-C-kabler til henholdsvis WiiM Pro-streameren og SMSL-DAC-en. Nå trekker de langt fra 3 A, men kjekt å ha Liker dessuten å ha symmetri og likevekt der det er mulig, så to like er fint. Er tross alt stereo vi driver med.
Vil tippe at @TT. anbefaler 3–400 timer med innbrenning/innspilling/tilvenning, så den tisiders anmeldelsen får komme utpå vårparten. Her er i alle fall en kort oppsummering av førsteinntrykket:
Ble ikke så halvgalt dette. Flyttet komponentene bort fra TV-benken og til hjørnet der jeg hadde Rega-oppsettet før. Blir mye enklere å holde litt orden i ledningskaoset. Ledningene havner bak en bokhylle, og høyttalerkablene ligger dessuten i skinner på veggen. Det gjør stua ryddig og fin uten å måtte gå helt i minimalismegrøfta.
Savner det litt
Analogfoto. Olympus OM-1. Blender, lukker, uten lysmåler. Helmekanisk. Ingen irriterende menyer eller skjermer. Men synet er ikke lenger hva det var, og kvaliteten på småbildefilm og skanning står ikke i forhold til prisen. Jeg vil ha et sånt digitalkamera, bare ikke til Leica-pris.
Spilles nå: J.S.Bach – Matteuspasjonen
Av klassisk musikk liker jeg best nyere klassisk musikk, og klassisk sang kan jeg egentlig styre min begeistring for. Særlig på tysk, da det fort blir mye sss, sch, psch, tsch. Denne innspillingen er ikke verst i så henseende. Musikken går kanskje ikke rett inn i sjelen sånn umiddelbart, men det låter flott. Spiller for øvrig på en godt oppvarmet Rega Elex-R i dag. Har rumpa godt plassert i sofakroken, tett inntil bakvegg, så de dypeste tonene får god forsterkning.Sist redigert:
Spilles nå: Lynni Treekrem – Haugtussa
Sorry, Bach. Klarer ikke hele Matteuspasjonen, sånn bach to bach. (Takk for meg.) Snuset innom tråden til @The Shy og så Lynni Treekrem og Haugtussa var nevnt, i desember. Aldri spilt før hos meg. Låter veldig, veldig flott. Som Shy sier, er det mye bassinfo. Feit, fin bass, og en kan jo bare fantasere om hvor tøft det må låte på anlegg med kapasiteten som han, MakkinTosken m.fl. har.
Bortsett fra at Haugtussa trekker mer på norsk folkemusikk og har en annen besetning, minner plata mye om Bremnes' Løsrivelse. Fellesnevnerne er musikk av Ketil Bjørnstad, produsent Erik Hillestad, innspilling i Rainbow Studio og tekniker Jan Erik Kongshaug. Samme nydelige lyd, klang og rike bass. Jeg liker nok både Løsrivelse og Bremnes' stemme bedre, mye takket være Marius Müller, men Haugtussa er et nydelig album. Blir stadig mer imponert over kvaliteten, musikalsk og lydmessig, på ting som er utgitt i Norge.
OM-1 hadde vel lysmåler ? Et kompromiss kunne kanskje være Fujifilm X100 serien med X100VI som den siste generasjonen så langt. Kan brukes manuelt.
Søkeren er hybrid - det vil si du veksler mellom søker og skjerm bare ved å flytte blikket fra søkeren til skjermen. Den har fast opptikk da. Ønsker du fleksibilitet der
må du over på ett av systemkameraene.
FUJIFILM X100VI | Cameras | FUJIFILM X Series & GFX - Global
OM-1 har lysmåler, ja (en ganske dårlig en), men du får ikke batterier lenger til den. Du må bruke en adapterløsning, mener jeg å huske. Løser det bare ved å bruke mobilen, eller rett og slett Sunny16-metoden.
Fujifilm 100-kameraene er supre kameraer, men ankepunktet er treg autofokus og at det er vanskelig å bruke det med manuell fokus. Hadde et X-Pro1 for en del år siden. Super bildekvalitet, men veldig knotete i bruk.
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…