Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[Odd J]

Er det bare staten som får stikke sugerøret med i oljefondet altså? For et kommunistland.

 

[hogen]

DN mener: Lanseres det flere gode intensjoner for boligmarkedet nå, vil folk til slutt mangle tak over hodet | DN

Regjeringen arbeider utrettelig med fordyrende krav til nye boliger.

www.dn.no

 

[Tweedjakke]

Er det bare staten som får stikke sugerøret med i oljefondet altså? For et kommunistland.

Eg har av og til lurt på korleis det ville gått dersom Oljefondet også opna opp for å forvalta privat kapital, altså opna for at ein kunne kjøpa fondsandelar der som i eit kva som helst anna fond.

Då trur eg nokon hadde vorte sure.

 

[Jim I Hendriksen]

Appro penger og staten, Øvrebekk ser på saken..

Statlig finansiert kortslutning

KOMMENTAR: Et samarbeid mellom politikere og næringsliv er ikke ensbetydende med at staten skal kaste penger etter dårlige prosjekter.

www.aftenbladet.no

«Jeg foreslår at vi kan være enige om at privat kapital er bedre til å plukke vinnere og til å rangere prosjekter enn politikere og økonomiprofessorer», skrev daværende næringsminister Jan Christian Vestre i et debattinnlegg i DN i november 2023.

Han hadde da fått kritikk fra Magne Mogstad, professor ved University of Chicago, Lars Sørgard, professor ved NHH, Torfinn Harding, professor ved UiS, og Kjetil Storesletten, professor ved University of Minnesota og Universitetet i Oslo.

De advarte blant annet om risikoen for tilkaringsvirksomhet i forbindelse med at regjeringen hadde pekt ut batterier som en av næringene vi skulle satse på i Norge.

Enkelt forklart er tilkaringsvirksomhet at en bedrift bruker ressurser på å kare til seg fordeler eller subsidier i stedet for å bruke ressursene på å produsere eller utvikle noe som vil gagne hele samfunnet.

Pøste på
Men det virket ikke som Vestre helt hadde lyttet til seg selv. For batteriselskapene fortsatte å be om mer penger, og det fikk de. Selv etter at batteriprodusenten Freyr delte ut de 200 millionene de hadde fått fra staten til styre og ledelse gjennom store godtgjørelser, og så flyttet selskapet til USA.

I mars i fjor delte Vestre, gjennom Innovasjon Norge, ut til sammen 995 millioner i tilskudd til batteriselskapene Vianode, Morrow, Cenate og Beyonder.

Dette kom fra regjeringens Grønt industriløft, der de ga én milliard kroner til innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter. Regjeringen har gjennom dette grønne industriløftet valgt seg ut ni satsingsområder, blant annet havvind, hydrogen og batterier.

I desember ble det kjent at Morrow fikk 1,5 milliarder kroner i lån med «kommersielle betingelser» fra regjeringen og nåværende næringsminister Cecilie Myrseth gjennom Grønt industriløft.

Kommersielle betingelser betyr at det er lån med alminnelig risiko og rente som følger markedsrenten. Økonomer har tidligere sagt at det ikke er noen grunn til at staten skal drive med dette, dersom de har samme avkastningskrav som en privat investor ville hatt. Hvis de har et lavere avkastningskrav, handler det egentlig om subsidier.

Oppsigelser og flytting
Forrige uke ble det klart at Morrow sier opp 50–60 ansatte, og at planene om en ny fabrikk utsettes.

Det ble også klart at det statlige selskapet Siva har kjøpt Beyonders bygg i Sandnes for 255 millioner kroner, for å «støtte leietager [Beyonder] med å få frigjort midler».

Store deler av bygget står tomt, for selve produksjonen blir nå lagt til Kina.

Beyonder har hatt finansielle problemer over lang tid. Tidligere har selskapet annonsert planer om en større batterifabrikk med 2000 ansatte utenfor Haugesund, men dette er nå satt på vent.

I et intervju i DN i september sa Beyonder-sjef og tidligere Freyr-sjef Tove Nilsen Ljungquist at hun mener at staten må stille opp med mer penger til norsk batteribransje. Hun sammenlignet batteribransjen med byggingen av Bergensbanen og Norsk Jernverk.

«Dette handler om både geopolitikk, leveransesikkerhet og å bidra til at verden når sine utslippsmål», sa hun.

Klimamål og industri
Dette er et argument som blir brukt av mange, at blant annet batterifabrikker skal være med på å kutte klimagassutslippene i Norge. Men stemmer det?

Lars Sørgard, som var leder av Energikommisjonen, sa i en podkast med Energi og klima at «i en situasjon der Norge kan komme til å mangle kraft for å kutte utslipp, er det uheldig å ha mål om vekst i ny, grønn industri. Enda mindre bør vi kaste penger etter den».

Han sa videre at det å rense eksisterende industri eller transportsektoren, kutter utslipp. Men at en ny batterifabrikk ikke gjør det. Tvert imot, at næringsministeren kaster penger etter ny industri som ikke er lønnsom, og som krever store mengder strøm på bekostning av andre industrier, kan virke mot sin hensikt.

Ny, lønnsom industri kan være med på å skape arbeidsplasser. Men det har ingenting å gjøre med å nå klimamålene.

Nødt til å lykkes?
«Det er en sånn rar debatt der ute om at aktiv næringspolitikk er noe dumt, og at det må vi gå bort fra», sa statsminister Jonas Gahr Støre på NHOs årskonferanse tidligere denne måneden. NHO har tidligere tatt til orde for mer støtte (subsidier) fra staten til sine medlemsbedrifter.

Ap gikk selv på 1970-tallet bort fra aktiv næringspolitikk etter at statlige investeringer økte med ti-gangen. Mange bedrifter fikk da store subsidier som ikke førte til noe, industriprosjekter feilet og dårlig styrte bedrifter ble holdt kunstig i live.

«Vi er nødt til å lykkes med batterier i verden i overgangen til fornybarsamfunnet, for kraft må lagres», sa Støre på Solamøtet.

Men kanskje det ikke er Norge som skal satse på batteriproduksjon. Norge har ikke hatt, og vil sannsynligvis ikke ha, forutsetningene for å bli en stor batteriprodusent. Andre vestlige land har også kommet mye lenger.

Plukke vinnere
Som Equinors konsernsjef sa på selskapets høstkonferanse i fjor: «Politikere kan støtte utvikling, men de kan også hemme den. Selv med gode intensjoner. Politikere bør ikke plukke vinnere og tapere når det er snakk om teknologi.»

Et ganske enkelt spørsmål politikerne som har pekt ut næringer de mener Norge skal leve av i framtiden, bør stille seg er: Hvorfor ønsker ikke det private kapitalmarkedet å investere i disse prosjektene? Og hvorfor er det staten som må «låne» ut disse pengene, ikke bankene eller privat kapital?

Et samarbeid mellom politikere og næringsliv er ikke ensbetydende med at staten skal kaste penger etter dårlige prosjekter.

 

[pedal]

«Vi er nødt til å lykkes med batterier i verden i overgangen til fornybarsamfunnet, for kraft må lagres», sa Støre

I verden, ja. Men la nå de store industrinasjonene ta seg av produksjonen, så kan vi importere alle batteriene vi trenger, der de er best og billigst. Akkurat som vi gjør med omtrent alt annet.
Norge kommer ikke i beit for energi. Vi er selvforsynt. Og strømmen ligger i naturens eget batteri (vannmagasiner). Og skulle det oppstå en internasjonal krise (et kort den rødgrønne regjeringen stadig bruk) så får vi bygge ut vassdragene. (Reinsamene får ha oss unnskyldt).

 

[Asbjørn]

Mon tro hvilke konklusjoner LO-ledelsen trekker av dette?

Frp størst blant LOs medlemmer på ny måling. Listhaug vil ha internt opprør.

Sylvi Listhaug mener «de usunne båndene» mellom LO og Ap må brytes.

www.aftenposten.no

Store usikkerhetsmarginer pga lite utvalg, bevares, men likevel. FrP + H har 43 % oppslutning, AP + SV + R har 39 %. Blant LO-medlemmer.

Burde man nå generalisere det faglig-politiske samarbeidet til å si at LO-lederen skal sitte i sentralstyret for det partiet som har størst oppslutning blant LO's medlemmer, dvs bytte fra AP til FrP? Nå inngår hun jo i sentralstyret for et parti som 80 % av medlemmene sier at de ikke vil stemme på. Hvorfor det?

Sentralstyret

Sentralstyret leder og har ansvaret for partiets virksomhet, og skal sørge for at landsmøtets vedtak blir gjennomført.

www.arbeiderpartiet.no

Eller burde man bare bli "bedre til å kommunisere" all den vakre AP/SP-politikken man har vært med på å forme? Hvorfor skulle det liksom være LO-ledelsens rolle å formidle politikk medlemmene er uenige i?

 

[palmaris]

Kan dei ikkje berre melda seg inn i ei anna fagforening då? Som er partipolitisk uavhengig?

 

[Jim I Hendriksen]

Man er medlem i en organisasjon som er bygget på solidaritet men stemmer på every person for themself partiet, ganske interessant. Uansett fint å se at LO medlemmene viser ryggen til V, vårt aller mest arbeiderfientlige parti.

 

[Aurora]

Har litt problemer med å se det usunne i LO-AP, samtidig som FRP mottar hemmelige pengegaver i fleng... LO-AP er i det minste en kjent kobling..

 

[I_L]

Det synes i hvert fall mer og mer klart uansett hva man måtte synes om det, at de tette koblingene mellom LO og AP har blitt mer en belastning enn en ressurs for sistnevnte. Personlig liker jeg ikke denne typen samrøre, da det går i mot idéene bak maktfordelingsprinsippet. Og det at (rike) folk på arbeidsgiversiden har begynt å hive penger etter høyrepartiene er vanskelig å ikke se som en reaksjon på dette. Også den i seg selv usunn.

 

[bambi]

Mange medlemmer i LO arbeider på gulvet i transport og lignende, og det er vel ingen hemmelighet at flere av disse lener mot FrP.

 

[Tweedjakke]

Det synes i hvert fall mer og mer klart uansett hva man måtte synes om det, at de tette koblingene mellom LO og AP har blitt mer en belastning enn en ressurs for sistnevnte.

Ja, eller førstnemnde.

LO er ei politisk fagforening, på den måten at dei har hatt idear om kva som er god arbeidslivspolitikk, næringspolitikk og velferdspolitikk, altså eit program utover berre avtalane med arbeidsgjevar. Det er vel ikkje å skyva under eit teppe at desse ideane ikkje er langt unna det som vil kunne karakteriserast som sosialdemokratisk politikk, og at LO, i kraft av seg sjølv og historia si, ser ideane som synonym med interessene til medlemene.

Det viktige, stategiske spørsmålet korleis ein best kan fremja desse interessene: ved ei ekstremt tett kopling til Ap, eit likeverdig samarbeid med alle partia ein oppfattar å ha ein god velferds- og arbeidslivspolitikk eller å prøva å nå ut til absolutt alle partia. Fram til no (eller, til nyleg, iallfall) har LO tent godt på å binda seg til Ap, det klart sterkaste sosialistiske/sosialdemokratiske partiet. Om denne koplinga er til gagn på lang sikt, eller om ho hindrar at LO får gjennomslag andre stader, er jo eit strategisk spørsmål LO-leiinga (og -kongressen) bør stilla seg.

Man er medlem i en organisasjon som er bygget på solidaritet men stemmer på every person for themself partiet, ganske interessant.

Eg tenkjer at det ikkje er ei så stor sak som det ser ut som. Det er mogleg å vera einig med LO i mykje, men samtidig (til dømes, reint fiktivt) stø FrP når det gjeld synet på skatt og avgifter, miljøvern, innvandringspolitikk og i spørsmålet om sprit på bensinstasjonen.

 

[Voff]

Mange medlemmer i LO arbeider på gulvet i transport og lignende, og det er vel ingen hemmelighet at flere av disse lener mot FrP.

Ja. Like merkelig som de folka i USA, nederst på rangstigen, som stemmer på Trump...

 

[bambi]

Ja. Like merkelig som de folka i USA, nederst på rangstigen, som stemmer på Trump...

Vet ikke om jeg vil si man er nederst på rangstigen selv om man jobber innen transport, men vi er nok enige om at det er kontraproduktivt for flere av de det gjelder. Samme for de av dem som stemmer Høyre, tenker jeg. Kanskje det springer ut av det samme tankegodset som gjør at mange amerikanere godtar det økonomiske systemet der borte med umennskelig lave lønninger fordi de ser på seg selv som millionærer som bare ikke har 'made it quite yet'.

 

[Goggen8]

Det er vel egentlig ingen motsetning ved å stemme på et annet parti (enn AP) og samtidig mene at det er bra at LO har innflytelse inn i et av Norges største parti. Poenget er jo at man kan mene at sikring av arbeidstakerrettigheter er viktig og mene at det også er andre politiske saker som er viktige.

Jeg ser heller ikke det problematiske ved at en organisasjon som favner en million mennesker har politisk innflytelse. Det er vanligvis ikke et problem at store grupper har representasjon i et demokratisk system. Det er noe helt annet mht hvordan politiske beslutninger og prioriteringer som regel fattes i politiske partier. Og hvem har innflytelse her? Er det bedre at det inntellektuelle fyrtårnet Stein Erik Hagen har den innflytelsen han åpenbart har?

Jurgen Habermas kritiserte allerede i Borgerlig Offentlighet tendensen til at priviligerte privatinteresser kolonialiserte beslutningsprosesser som egentlig burde være preget av offentlige diskusjoner og meningsutvekslinger hvor kraften i det beste argument skulle være førende. I stedet blir det diskutert og besluttet på bakrommet. Deretter kommer man ut i offentligheten og paraderer sine meninger. Siden beslutningene allerede er fattet og posørene i offentligheten kommer med bundet mandat kan de aldri si til en meningsmotstander (dette gjelder selvsagt alle partier):

"Hm, det var et godt argument. Her må jeg nok endre oppfatning".

Med LO vet man i hvert fall i hovedsak hvilke saker de fronter for sine medlemmer inn i kanaler hvor de har innflytelse...

 

[Tweedjakke]

Jurgen Habermas kritiserte allerede i Borgerlig Offentlighet tendensen til at priviligerte privatinteresser kolonialiserte beslutningsprosesser som egentlig burde være preget av offentlige diskusjoner og meningsutvekslinger hvor kraften i det beste argument skulle være førende.

Lenge sidan eg las boka, men eg hugsar at han tidfesta dette bortfallet av den "diskuterande" offentlegheita til om lag då breie grupper fekk innpass i demokratiet. Same synet fann eg att i Carl Schmitts kritikk av parlamentarismen, og for den del i Burkes syn på Parlamentet som ikkje ei samling representantar for ulike syn/interesser, men som som ei "diskuterande fellesleiing" for heile landet. Altså, liknande kritikk frå tre ganske ulike vinklar (og med tre ulike konklusjonar).

Kanskje det er nær på det representative demokratiets fundamentalproblem? Altså det må vera både representasjon av særinteresser og eit forum der ein kan vinna med krafta til det beste argumentet - samtidig. @Dr Dong, @Dr Dong, kvi hev du forlate oss?

Edmund Burke Runs For Re-election

A philosophy webcomic about the inevitable anguish of living a brief life in an absurd world. Also Jokes

www.existentialcomics.com

 

[hogen]

Eg har av og til lurt på korleis det ville gått dersom Oljefondet også opna opp for å forvalta privat kapital, altså opna for at ein kunne kjøpa fondsandelar der som i eit kva som helst anna fond.

Då trur eg nokon hadde vorte sure.

Hvorfor det?

 

[hogen]

Bruker kreativiteten sin på å svi av mest mulig penger

Bør vi lage en god vei til 7 milliarder, eller en dårligere til 7,7 milliarder? Det siste, ifølge Statens vegvesen.

www.nettavisen.no

 

[4-string]

Bruker kreativiteten sin på å svi av mest mulig penger

Bør vi lage en god vei til 7 milliarder, eller en dårligere til 7,7 milliarder? Det siste, ifølge Statens vegvesen.

www.nettavisen.no

Det der virker mildt sagt underlig, men byvekstavtaler ble innført under regjeringen Solberg i 2017 så kanskje ikke rette tråden. Hva de rødgrønne angår er
det jo interessant at de, eller i alle fall Sp, både beskyldes for kun å prioritere distriktene og samtidig sliter bykommunene (Oslo inkludert) med å bruke opp
alle de statlige pengeoverføringene.

 

[Tweedjakke]

Hvorfor det?

Fordi eg trur NBIM i eit slikt (hypotetisk) tilfelle ville verta sett som ein konkurrent til den private marknaden.