Om dynamic range and resolution of detail vises det blandt annet til denne.
psycnet.apa.org
Det er ikke noe hverken Kunchur eller jeg finner på. Hørselen er astronomisk bra må man kunne si.
Her må vi skille mellom dynamikk som tilgjengelig kapasitet og hva vi kan høre samtidig. Vi trenger ikke legge en lyd veldig mange dB under en annen for at den skal maskeres dersom de ligger relativt nær hverandre i frekvens. Kunchur forutsetter på sin side at vi kan høre en lyd som ligger 100dB under en annen, uavhengig av frekvens. Det støttes heller ikke av den artikkelen der.
Her er en artikkel han har skrevet, og jeg mistenker det er den du i det store og hele viser til...?:
I innledningen heter det:
The realm of sound reproduction referred to as high-end audio (which will be abbreviated as HEA) takes a noholds-barred approach in improving sonic accuracy— reducing every possible distortion4 (measured or postulated) and employing sighted (i.e., not blind) listening tests to steer incremental design changes that may cumulatively make an audible improvement. The lack of insightful measurements, paucity of formal IRB (Institutional Review Board) approved blind listening tests [2] [3] [4], and seemingly extreme and superfluous measures (e.g., atomic clocks, exotic cables, etc.) shroud HEA in skepticism and disbelief. Because of HEA’s rarity, many audio consumers are not aware that a well set up 2- channel stereo system is capable of portraying all three dimensions [5] [6]. The present work provides a biological explanation for these enigmas and suggests new types of measurements and blind tests, which can hopefully be incorporated into future audio-equipment evaluation and development.
Så vi kan altså forvente oss nye og bedre målemetoder og metoder for blindtest for å bedre kunne avgjøre om utstyret har de fordelene man påberoper seg innen high end.
Det eneste han egentlig kommer med er å påstå at vi behøver mer enn noen sekunder for å bedømme lydkvalitet, noe jeg tror de aller fleste er veldig enige om. Men han trekker dette videre til å hevde at blindtesting bør skje med lengre pass, og minst 1 minutt pause i mellom. Det er helt greit for meg, så lenge han lytter uten å vite hva han lytter til i hvert pass, og får i oppgave å identifisere A fra B. Dette er jo det samme som jeg og mange andre har sagt i årevis.
I AX-artikkelen skriver han kort og godt at blindtester feiler. Det er en helt annen konklusjon. Men begge baserer seg på ideen om at hjernen trenger å flytte 10e40 datapunkter pr ukjent tidsenhet. Det tilsvarer omkring 10e18 ganger den samlede mengden datalagring vi har i verden i dag. Dette er jo relativt revolusjonerende greier kan man si, spesielt siden det samlede antallet hjerneceller er omkring 8,6e10 for et menneske. Et kjapt søk gir oss dette:
The cerebral cortex in the human brain is proficient in possessing 125 trillion synapses, which may stock as much as 2.5 petabytes of overall memory capacity
Noe som tilsvarer 2,5e15 bytes med kapasitet, eller ca 1e16 bit (selv om jeg mistenker at forfatteren av den artikkelen kan ha forvekslet bit og byte). Så for å sammenlikne et par audiodingser skal vi altså lagre data tilsvarende 1e24 mennesker, eller tilsvarende hele befolkningen på 10e14 jordkloder, tilsvarende 2000 befolkede jord-like planeter i hver galakse i hele universet.
Er det bare jeg som finner slike tall noe usannsynlige?
Låter ikke dette som en veldig desperat forsvarstale for en bransje som sliter med troverdigheten?
Og gjør han nå egentlig saken særlig mye bedre?
Vel, vi kan jo ta en kikk på hva han gjør for å foreslå nye effektive målemetoder. Her må det vel komme noe nyttig.
Oi, shit, han glemte det visst. Det var visst bare en oppramsing av de enkleste målemetodene og en haug med synsing om hvordan 3-bokstavs forkortelser gjør at øret er uendelig avansert, ispedd mer synsing og noen referanser til ting vi har visst lenge.
Skal vi se, hvem var fagfeller her da? Oi, ingen? Må være en forglemmelse det da.