Basert på at Kunchur refererer til forskningen på blant annet griser, aper og ekorn, der man har målt forsinkelsen mellom sneglehus og hørselsnerve, samt det jeg tidligere har lest om emnet tolker jeg dette totalt sett veldig annerledes:
For det første må vi skille mellom forsinkelse i nervebanene og persepsjon. Det finnes målinger som peker på at vår evne til å oppfatte tidsreferanser påvirkes av lavpassfilter, og det finnes målinger som tilsier at hastigheten i nervebanene er frekvensavhengig. Dette ser da umiddelbart ut til å hegne sammen, men realiteten er at dette faktisk ikke har noe med hverandre å gjøre, og det kan ganske enkelt forklares.
For det første, disse målingene av forsinkelse i nervebanen henger ikke bare sammen med frekvens direkte, men også antallet sensorer som stimuleres, hvor mye energi de utsettes for osv. Videre er målingene gjort fra sensor til nervebane mellom øret og hjernen. Det er ikke en respons-måling i selve hjernen. Det går betydelig tregere. Å hevde at denne forsinkelsen er lik persepsjon er litt som å si at reaksjonstiden til et menneske er lik tiden det tar fra noe skjer i veien, til det kan måles en respons på synsnerven. Vi vet at det tar betydelig lenger tid enn som så, og at denne ørlilleforsinkelsen ikke direkte er en del av persepsjonen.
Den andre siden av saken, altså der man har testet hvor godt vi hører transienter og tidsforskjeller, handler i langt større grad om relative forskjeller. Videre er denne evnen bortimot ikkeeksisterende når vi snakker om rene sinustoner, bortsett fra at vi også kan høre relativ fase, altså faseforskjell mellom ørene. Men forskning på dette området peker konsekvent mot at bredbåndet stimuli gir oss betydelig mer presis lokalisering. Jo færre frekvenser vi har involvert, jo dårligere er vi også på å identifisere tidsreferanser.
En sidenote her er at for å gjennomføre den første testen er vi avhengige av at testtonen har en start. En slik start er transient, så med andre ord kan vi ikke uten videre hevde at forsinkelsen handler om selve 700Hz-tonen eller at den handler om å identifisere en transient. Det kan være at man forsøker å snakke seg bort fra dette, men da må vi ikke glemme at pr definisjon så eksisterer ikke rene sinustoner. Selv om tilnærmingen kan være god nok så er det viktig å forstå konseptet at så lenge ikke tid er uendelig så er det ikke sinus. For å kunne gjøre forsøket på de stakkars dyrene var man med andre ord nødt til å ha en tidsreferanse, altså et definert punkt hvor man starter selve stimuli.
Gitt dette betyr det at å måle for 700Hz gir en hel oktav mer informasjon enn å måle for 1400Hz. Med andre ord stimuleres også mange flere sensorer i øret, og det er langt mer liv i hørselsnervene når vi inkluderer betydelig flere frekvenser. Dersom man begynner å introdusere lavpassfilter tett ned mot 700Hz begynner det å finne et startpunkt å bli et nærmest filosofisk spørsmål. Avhengig av type filter vil vi få en tidsdomenerespons som tilsvarer å skru en volumkontroll sakte opp.