Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Terje-A]

Man blander forskjellige direktiver, det er direktivet fra 2018 som nå diskuteres.

Hva er målet med bygningsenergidirektivet fra 2018?

Direktivet skal legge til rette for mer energieffektive bygg. Mer effektiv bruk av energi i bygninger gir lavere energikostnader for forbrukerne, og reduserer klimagassutslipp i Europa. I Europa utgjør energibruk i bygg en stor andel av de totale klimagassutslippene. Norske bygg er i stor grad allerede avkarbonisert.

Direktivet fra 2018 inneholder tre hovedmomenter:

Krav til en langsiktig renoveringsstrategi for bygninger
Krav om at yrkesbygg har ladepunkter til elbiler
Krav om automatiske styringssystemer for yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart
-------


Men desverre er det flere som enten av uvitenhet eller av politiske årsaker kommenterer det som står her som om det er det som skal vedtas nå.

Bygningenergidirektivet 2024
Det nyeste bygningsenergidirektivet ble vedtatt i EU i mai 2024. Direktivet bygger på mye av innholdet i bygningsenergidirektivene fra 2010 og 2018, men inneholder i tillegg en rekke nye bestemmelser. Energidepartementet jobber med å vurdere 2024-direktivet. Dette arbeidet er ikke ferdig.

Bygningsenergidirektivet fra 2024 har vært mye omtalt i media. Spesielt har det vært fokus på hva direktivet vil innebære for norske husholdninger. Det har derfor blitt utarbeidet spørsmål og svar for å prøve å adressere noen av disse påstandene, som til dels er basert på misforstått eller feilaktig informasjon.

Les mer her;

Spørsmål og svar om bygningsenergidirektivet

Regjeringen vurderer om EUs bygningsenergidirektiv fra 2018 skal inn i EØS-avtalen. Direktivet er en del av «Ren energi»-pakken, som ble vedtatt i 2018 og 2019 og som støtter opp om EU sine mål på energi- og klimaområdet. Direktivet ble revidert i 2024...

www.regjeringen.no

 

[Powerpoint]

Ja. flere havørnkverner!

De er også gode på å kverne hubro og litt annet småtteri som insekter i milliontall.
Enkelte steder i Europa blir vindmøllene så nedlesset av døde insekter at effektiviteten synker helt ned mot 50%.
Kjekt

 

[defacto]

De spørsmålene og svarene er jo bare tull:

Gir bygningsenergidirektivet fra 2018 økte kostnader for boligeiere?
Nei. Det er ingen bestemmelser i bygningsenergidirektivet fra 2018 som vil medføre konsekvenser for boligeiere eller husholdninger.

Selvsagt gjør det det! Selvsagt vil dette bety at de med boliger som er i klasse EFG må måtte oppgradere betydlig!
Både indirekte på grunn av både 2018 direktivet og om EU 2024 kommer, men også direkte.

 

[Terje-A]

Og så har vi et direktiv til som Norge er det eneste av EØS landene sier nei til. Og sier vi nei så får norsk luftfart problemer....

NHO Luftfart fryktar utflagging av Norwegian-fly

Flyselskapet Norwegian risikerer å måtte betale meir for flybensin enn sine europeiske konkurrentar.

www.nrk.no

Les mer her:

Spørsmål og svar om fornybardirektivet

Regjeringen jobber med å vurdere om EUs fornybardirektiv fra 2018 skal innføres i norsk rett. Fornybardirektivet er en del av Ren energi-pakken som ble vedtatt i 2018 og 2019 og som støtter opp om EUs mål på energi- og klimaområdet. Direktivet ble revi...

www.regjeringen.no

 

[Tweedjakke]

Selvsagt gjør det det! Selvsagt vil dette bety at de med boliger som er i klasse EFG må måtte oppgradere betydlig!
Både indirekte på grunn av både 2018 direktivet og om EU 2024 kommer, men også direkte.

Når det gjeld oppgradering av energiklasse skriv regjeringa (om 2024-direktivet) (op.cit)

I drøftelsene i EU om nytt bygningsenergidirektiv ble det foreslått at de dårligste byggene med energikarakter G skulle løftes til E og D innen henholdsvis 2030 og 2033. Dette forslaget ble ikke vedtatt, og direktivet krever dermed ikke dette.

Ut frå det som står er det totalforbruk i bygningsmassen som skal reduserast, ikkje kvart einskildhus.

No kan det seiast at den norske staten allereie har peila seg inn i same retning som EU, og at det kanskje er ein ikkje heilt uvesentleg grunn til at prisane på nybygg er såpass drøye.

På debatten i går står det 3 statsråder og påstår at dette ikke vil ha noen betydning for private boliger, også leser jeg dette på Byggtorget:

Men eg lurer, er kva slags kjelde er Byggtorget, og kva gjer at dei er ein autoritet på dette?

 

[Aurora]

- og her finner man ut om privatboliger må utføre omfattende renoveringer... som man ikke må, - i følge regjeringens forklaringer...
Eller prater regjeringen bare tull??

Spørsmål og svar om bygningsenergidirektivet

Regjeringen vurderer om EUs bygningsenergidirektiv fra 2018 skal inn i EØS-avtalen. Direktivet er en del av «Ren energi»-pakken, som ble vedtatt i 2018 og 2019 og som støtter opp om EU sine mål på energi- og klimaområdet. Direktivet ble revidert i 2024...

www.regjeringen.no

 

[Asbjørn]

De spørsmålene og svarene er jo bare tull:

Gir bygningsenergidirektivet fra 2018 økte kostnader for boligeiere?
Nei. Det er ingen bestemmelser i bygningsenergidirektivet fra 2018 som vil medføre konsekvenser for boligeiere eller husholdninger.

Selvsagt gjør det det! Selvsagt vil dette bety at de med boliger som er i klasse EFG må måtte oppgradere betydlig!
Både indirekte på grunn av både 2018 direktivet og om EU 2024 kommer, men også direkte.

Direktivet gir norske myndigheter et oppdrag. Konsekvensene for boligeiere kommer an på hvordan norske myndigheter velger å gripe an dette. Det er regjeringen som faktisk er nærmest til å si noe om akkurat det.




Regjeringens Q&A er forbilledlig presis, både om 2018- og 2024-direktivene.

Spørsmål og svar om bygningsenergidirektivet

Regjeringen vurderer om EUs bygningsenergidirektiv fra 2018 skal inn i EØS-avtalen. Direktivet er en del av «Ren energi»-pakken, som ble vedtatt i 2018 og 2019 og som støtter opp om EU sine mål på energi- og klimaområdet. Direktivet ble revidert i 2024...

www.regjeringen.no

 

[lars_erik]

Jeg klarer ikke helt å slutte å tenke på disse nye kravene.
På debatten i går står det 3 statsråder og påstår at dette ikke vil ha noen betydning for private boliger, også leser jeg dette på Byggtorget:
Vis vedlegget 1093231
Hvem lyver?

De samme som påsto at strømmen maks ville bli 2-3 øre dyrere med de siste kablene.

 

[bambi]

Når alt privatiseres og legges ut på anbud.

– Jeg tenker at dette handler ikke først og fremst om meg, og mitt håndledd. Jeg er en av mange uheldige. Jeg er relativt ung, og blir frisk igjen. Det handler om at Oslo kommune gjør en dårlig jobb. De har satt ut måking og strøing på anbud til Hadeland Maskindrift AS. De leverte sikkert et billig anbud, men de gjør ikke en ordentlig jobb, mener forfatteren.
Hun beskriver det som «besynderlig budsjettenkning».
– I stedet for å forebygge ordentlig med måking, salting og strøing, ender man opp med tusenvis av dyre armbrudd og benbrudd hvert eneste år i Oslo. Det må koste milliarder i helseutgifter og sykmeldinger.

Ut mot strøingen i Oslo: – Livsfarlig

Hun beskriver fortauene i Oslo som ufremkommelige, og gir Oslo kommune skylden. Søndag brakk forfatter Erika Fatland håndleddet.

www.vg.no

 

[Pink_Panther]

Nå er det ikke først og fremst på grunn av at private gjør jobben det blir dårlig, men heller kommunens grense for strøing som er satt for lavt for å spare penger. En kommune kan ikke bemannes for å takle brøyting og strøing, da er det bedre å bruke private entreprenører etter behov.

 

[weld77]

Nå er det ikke først og fremst på grunn av at private gjør jobben det blir dårlig, men heller kommunens grense for strøing som er satt for lavt for å spare penger. En kommune kan ikke bemannes for å takle brøyting og strøing, da er det bedre å bruke private entreprenører etter behov.

Ville sikkert hjulpet om en hel del kunne legge forfengeligheten sin på hylla og brukte piggsko eller tilsvarende når det er blankis "over alt". Har sett en del dansende over isen de siste dagene og rimelig godt går det jo galt innimellom.

 

[bambi]

Nå er det ikke først og fremst på grunn av at private gjør jobben det blir dårlig, men heller kommunens grense for strøing som er satt for lavt for å spare penger. En kommune kan ikke bemannes for å takle brøyting og strøing, da er det bedre å bruke private entreprenører etter behov.

Jeg tror det hadde vært bedre om kommunene hadde en egen teknisk avdeling med maskinpark og bemanning til å gjøre jobber som dette. Når alt skal ut på anbud, så vinner gjerne de som gir lavest pris, og det reflekteres gjerne i resultatet til slutt.

 

[bambi]

Ville sikkert hjulpet om en hel del kunne legge forfengeligheten sin på hylla og brukte piggsko eller tilsvarende når det er blankis "over alt". Har sett en del dansende over isen de siste dagene og rimelig godt går det jo galt innimellom.

Hun burde nok hatt brodder, men alle kan ikke forventes å ha det tilgjengelig hele tiden. Men man kan kanskje forvente at fortauene er farbare.

 

[Asbjørn]

Jeg tror det hadde vært bedre om kommunene hadde en egen teknisk avdeling med maskinpark og bemanning til å gjøre jobber som dette. Når alt skal ut på anbud, så vinner gjerne de som gir lavest pris, og det reflekteres gjerne i resultatet til slutt.

Tingen med brøyting og strøing er at det gjerne snør overalt i en kommune samtidig. Man kunne gjøre et regnestykke på hvor mange ansatte med nødvendige sertifikater som Oslo kommune måtte hatt for å garantere at alle gater og veier er forsvarlig brøytet, strødd og saltet i løpet av rimelig tid etter en liten snøstorm.

Deretter kunne man også regnet på hvor mye det ville koste å ha det antallet ansatte, alle med forsvarlige lønninger og stillingsbrøker.

 

[weld77]

Hun burde nok hatt brodder, men alle kan ikke forventes å ha det tilgjengelig hele tiden. Men man kan kanskje forvente at fortauene er farbare.

Tja det holder stort sett å se ut vinduet for å vurdere situasjonen. Eller anta at det er ca som i går.

 

[bambi]

Tingen med brøyting og strøing er at det gjerne snør overalt i en kommune samtidig. Man kunne gjøre et regnestykke på hvor mange ansatte Oslo kommune måtte hatt for å garantere at alle gater og veier er forsvarlig brøytet, strødd og saltet i løpet av rimelig tid etter en liten snøstorm.

Hvis hver bydel allerede har en teknisk etat så burde det kunne la seg løse på et vis. Kommunene gjorde jo denne jobben selv før i tiden?

 

[bambi]

Tja det holder stort sett å se ut vinduet for å vurdere situasjonen. Eller anta at det er ca som i går.

Jeg har brodder, men det hender jeg glemmer dem i bilen, eller at forholdene ikke er like overalt når man går ut.

 

[Tweedjakke]

Tja det holder stort sett å se ut vinduet for å vurdere situasjonen. Eller anta at det er ca som i går.

Stakkars, ho kom jo rett frå Ålesund om du les saka, altså, 5 pluss, frisk bris og pissregn.

 

[Asbjørn]

Hvis hver bydel allerede har en teknisk etat så burde det kunne la seg løse på et vis. Kommunene gjorde jo denne jobben selv før i tiden?

Brøyting og strøing? Ikke som jeg kan huske fra noe sted jeg har bodd. Det er gjerne lokale entreprenører, bønder med traktor, etc. Veivesenet håndterer riksveier, huseiere fortau på egen eiendom.

 

[Aurora]

I mindre kommuner inngår gjerne brøyting i brannberedskapen med samme personell...

 

[Asbjørn]

De er vel sjelden fast ansatte, de heller.

 

[Aurora]

Jo her i kommunen er de det... maskinfører/lastebilsjøfår/brøyting i uteseksjonen - brannvakt.... dvs brenner det et sted kan det bli dårlig med brøyting...
Samme med en del andre minndre kommuner jeg kjenner til....
Fylkes veiene er fylket/vegvesenets ansvar med entreprenørkontrakter..

 

[weld77]

Stakkars, ho kom jo rett frå Ålesund om du les saka, altså, 5 pluss, frisk bris og pissregn.

Tja man bør kanskje anta at det kan være glatt når tempen svinger rundt null. For øvrig kan den være jævlig glatt selv om det er godt måket. Og som ren bonus er det nok av hundeeiere som klager på salting siden potene ikke liker det.

 

[Terje-A]

Brøyting og strøing? Ikke som jeg kan huske fra noe sted jeg har bodd. Det er gjerne lokale entreprenører, bønder med traktor, etc. Veivesenet håndterer riksveier, huseiere fortau på egen eiendom.

Oslo kommune hadde jo Oslo Veivesen en gang i tiden. Jeg jobbet selv der på 2 ulike roder i første halvdel av åttitallet. Lørenvangen hadde ansvaret for kommunale veier i området Økern, bussruter ble brøytet først, deretter de andre kommunale veiene. Deretter jobbet jeg på Briskeby, Veivesenet delte kontorer og kantine med brannvesenet på Briskeby brannstasjon. Der var det det samme opplegget, kollektive gater ble prioritert og deretter de ordinære kommunale gatene. I dette området er det også trapper mellom noen gater og de ble tatt for hånd. Husker vi hadde "tilsigelser" kl.02.00 om natten, hvis det var meldt snø. Var det kommet 5cm eller mer så var det bare å komme seg på jobb. Etterhvert ble Oslo Veivesen kraftig redusert og alt dette ble historie. Hva Oslo kommune egentlig har tjent på endringene og hvilket nivå det er på tjenestene nå vet jeg ikke.

 

[Hønndjevelen]

Oslo kommune hadde jo Oslo Veivesen en gang i tiden. Jeg jobbet selv der på 2 ulike roder i første halvdel av åttitallet. Lørenvangen hadde ansvaret for kommunale veier i området Økern, bussruter ble brøytet først, deretter de andre kommunale veiene. Deretter jobbet jeg på Briskeby, Veivesenet delte kontorer og kantine med brannvesenet på Briskeby brannstasjon. Der var det det samme opplegget, kollektive gater ble prioritert og deretter de ordinære kommunale gatene. I dette området er det også trapper mellom noen gater og de ble tatt for hånd. Husker vi hadde "tilsigelser" kl.02.00 om natten, hvis det var meldt snø. Var det kommet 5cm eller mer så var det bare å komme seg på jobb. Etterhvert ble Oslo Veivesen kraftig redusert og alt dette ble historie. Hva Oslo kommune egentlig har tjent på endringene og hvilket nivå det er på tjenestene nå vet jeg ikke.

Det er vel som BaneNor, som ga folk sluttpakker for seinere å leie de inn som konsulenter til trippel pris, eller helsevesenet som heller vil ha innleide vikarer istedetfor nok faste ansatte.
En eller annen med klipp og lim master fra BI har sikkert kommet til at slikt lønner seg

 

[bambi]

Brøyting og strøing? Ikke som jeg kan huske fra noe sted jeg har bodd. Det er gjerne lokale entreprenører, bønder med traktor, etc. Veivesenet håndterer riksveier, huseiere fortau på egen eiendom.

I Artikkelen jeg la ut stod det at Oslo la ut brøyting og strøing på anbud i 1996, var det vel.

 

[4-string]

Sjefen i Posten mottar 360.000 i "billønn", men ingen krav til å eie bil. Ikke noe krav om å bruke bil i jobben, heller.

En smule ironisk at Vy-sjefen får 250.000 for å ikke reise kollektivt. Når lønna er bare lusne 4mill skulle det vel bare
mangle.

Vy-sjef Gro Bakstad får 250.000 kroner i såkalt billønn, i tillegg til sin grunnlønn på fire millioner kroner.

Posten-sjefen får 360.000 i «billønn»: – Tilslører lønnen, mener forsker.

Statlige toppsjefer får flere hundre tusen kroner for å bruke bilen sin på jobbturer. Pengene kan de bruke på hva de vil.

www.aftenposten.no

 

[Aurora]

Interessant... bilgodtgjørelse for oss dødelige er pr. dato 3,50 pr km.. så da forutsettes det at Postsjefen kjører 100.000 km i året i ren jobbsammenheng...
Beklager, - men dette blir mer og mer til å spy av... og tro det eller ei, - det handler ikke om misunnelse, men rett og slett om hva dise folka får betalt for å levere en stadig mer bedriten tjeneste...

 

[defacto]

Når det gjeld oppgradering av energiklasse skriv regjeringa (om 2024-direktivet) (op.cit)

Ut frå det som står er det totalforbruk i bygningsmassen som skal reduserast, ikkje kvart einskildhus.

No kan det seiast at den norske staten allereie har peila seg inn i same retning som EU, og at det kanskje er ein ikkje heilt uvesentleg grunn til at prisane på nybygg er såpass drøye.

Men eg lurer, er kva slags kjelde er Byggtorget, og kva gjer at dei er ein autoritet på dette?

Så når kommunale og statlige bygg må oppgradere, hvor kommer de pengene fra?
Jeg har ikke sagt at de er en autoritet, men de er et symptom på hva som antagligvis vil skje. Huseierenes Landsforbund er enige.
De som tror de kommer til å slippe unna dette vil nok få seg en liten oppvåkning.

 

[Zombat]

Adressa debatt De rike er på krigsstien igjen Rune Skarstein+1 Tidligere førsteamanuensis samfunnsøkonomi, NTNU

 

[Elmer]

Debatten går - heldigvis, men ikke altid togene.

Galskapen startet med innføringen av NPM (hallo Stoltenberg) - oppsplitting og foretaksmodellen (leke butikk).
Og forsterket seg med markedsmodellen (hallo Erna).

Og her er vi dag.

"Kort oppsummert

• Jernbanesektoren i Norge har mistet mye spisskompetanse gjennom konkurranseutsetting, sluttpakker og oppsplitting, og mange tidligere ansatte leies nå inn som dyre konsulenter.
• Antallet konsulenter hos Bane Nor har økt betydelig, og innleiekostnadene har mer enn femdoblet seg fra 257 millioner kroner i 2017 til 1379 millioner kroner i 2024.
• Noen enkeltpersoner har vært innleid som konsulenter i opptil 18 år, som fører til kritikk om feil ressurs- og pengebruk."

Bane Nor, Bane NOR | Bane Nor bruker 1,4 milliarder kroner i året på konsulenter - selskapet får kraftig kritikk

 

[Terje-A]

Debatten går - heldigvis, men ikke altid togene.

Galskapen startet med innføringen av NPM (hallo Stoltenberg) - oppsplitting og foretaksmodellen (leke butikk).
Og forsterket seg med markedsmodellen (hallo Erna).

Og her er vi dag.

"Kort oppsummert

• Jernbanesektoren i Norge har mistet mye spisskompetanse gjennom konkurranseutsetting, sluttpakker og oppsplitting, og mange tidligere ansatte leies nå inn som dyre konsulenter.
• Antallet konsulenter hos Bane Nor har økt betydelig, og innleiekostnadene har mer enn femdoblet seg fra 257 millioner kroner i 2017 til 1379 millioner kroner i 2024.
• Noen enkeltpersoner har vært innleid som konsulenter i opptil 18 år, som fører til kritikk om feil ressurs- og pengebruk."

Vis vedlegget 1093459


Bane Nor, Bane NOR | Bane Nor bruker 1,4 milliarder kroner i året på konsulenter - selskapet får kraftig kritikk

Dette er fullstendig galskap, og jeg lurer veldig på hva dagens politikere tenker om dette og hvilke løsninger de ser for seg.
Dagens samferdselsminister fra AP har jo bare en tanke i hodet og det er å bevilge enda mer penger inn i et dysfunksjonelt system.

 

[PederP]

Hva skal vi verne om?

AFTENBLADET MENER: Justisministeren vil la politiet ransake folk uten mistanke. Er det betryggende, eller det stikk motsatte?

www.aftenbladet.no

 

[Tweedjakke]

Så når kommunale og statlige bygg må oppgradere, hvor kommer de pengene fra?
Jeg har ikke sagt at de er en autoritet, men de er et symptom på hva som antagligvis vil skje. Huseierenes Landsforbund er enige.
De som tror de kommer til å slippe unna dette vil nok få seg en liten oppvåkning.

Eit kjerneargument for dei som er mot å byggja ut ny kraft og kraftinfrastruktur (ofte: kombinert med motstand mot kjøp og sal av kraft mot Utlandet) har i stor grad vore at det er utruleg mange TWh å henta på ENØK. Eg les dette direktivet (eller snarare, denne klynga av direktiv med to tillegg) som ein instruks om å faktisk gjera dette, altså laga/lovfesta ein plan for å bruka vesentleg mindre straum på bygningsoppvarming.

For offentlege (statlege/kommunale) bygg og næringsbygg trur er problemet er ganske lite. Slike vert gjerne renoverte iallfall kvart 30. år uansett, om det ikkje då syner seg like billig å riva og byggja nytt. Allereie no skjer nybygg og renovering med ein heilt annan standard enn tidlegare.

 

[weld77]

Med batterifabrikker skal nasjonen bygges

Arendal kommune blør penger på Morrow-satsing | Finansavisen

I 2021 signerte Arendal og Morrow en opsjonsavtale, som innebærer tre tomter i Eyde Energipark, hvorav en brukes til renovasjonsanlegg. Morrow kjøpte umiddelbart den ene tomten, med opsjon om å kjøpe den andre. Grunnen til at to tomter ble klargjort var Morrows uttalte planer om å sette opp flere fabrikker i Sørlandsbyen.
..

Arendal har nemlig hatt ansvar for tilrettelegging av tomtene, og sitter nå på både gjeld og en ferdig planert tomt, uten at Morrow tar over. Flatsprengningen er blant annet finansiert gjennom et kortsiktig lån på 63 millioner kroner. Av grunnboken fremkommer det at DNB har pant på 100 millioner kroner i tomten.

– Den gjelden forfaller ganske raskt, da det er tatt hensyn til at opsjonen skal tiltres, sier Kydland.


Samtidig er det kjøpt en annen tomt, for 200 millioner kroner, som skal brukes for et nytt renovasjonsanlegg. Men dersom Morrow ikke tiltrer opsjonen, og bygger en ny fabrikk, er det nye anlegget unødvendig. Det har Agder Renovasjon fastslått i flere omganger.

De 200 millionene vil i så fall være penger ut av vinduet. Kjøpet er finansiert ved et lån som det også betales renter og avdrag på.

...

Utviklingen er ingen liten sak for Arendal, som i budsjettet for 2025 beskriver den økonomiske situasjonen som «kritisk» og skal kutte minst 50 årsverk neste år.


– Vi har tappet alt av frie fond. Selv da er vi rundt 100 millioner kroner i minus. Vi må bruke de neste to årene på å dekke inn det underskuddet. Hvis vi ikke klarer det, er det ROBEK (register for kommuner i økonomisk ubalanse, red.anm). Pr. nå mangler vi rundt 35 millioner kroner på å finansiere helsetjenester. Det er en svært kritisk tilstand, sier Poppe, og fortsetter:

 

[I_L]

Et spørrende innlegg fra min side:

I EU-tråden post #166 fant jeg tall fra OECD for økonomisk ulikhet i Norge sammenliknet med andre europeiske land. De tallene viser at Norge er av landene med aller minst ulikhet i lønn (kun Island, Tjekkia, Slovakia og Slovenia har mindre lønnsulikhet enn Norge), men allikevel er veldig lang fra å ha minst ulikhet i formue. Formuesulikheten i Norge er høyere enn en hel drøss land i Europa, inkludert store nasjoner som Frankrike og Storbritannia. Så dette tyder jo på at økonomisk redistribusjon i Norge ikke fungerer spesielt bra. Det er liten forskjell på hva vi får og stor forskjell på hva vi ender opp med.

Jeg har som jeg har gjort rede for tidligere, med tiden fått den erkjennelsen at økonomisk redistribusjon er helt nødvendig for at et samfunn skal forbli stabilt og fredelig, og jeg har derfor etter hvert blitt av den sterke formening at dette er en av de aller viktigste oppgavene til en stat. Så kan noen forklare meg hvorfor økonomisk redistribusjon tilsynelatende fungerer så dårlig i Norge? Vi har jo blitt innprentet fra barnsben av at Norge gjør mer for å beskjempe ulikhet enn alle andre land i verden til sammen, men disse tallene tilsier noe helt annet. Og at vår lave ulikhet bare er i lønn og at vi er rett ut dårlige i Europeisk sammeheng på økonomisk redistribusjon.

 

[I_L]

Og som et kuriosa: Slovakia har Europas laveste ulikhet både i formue og i lønn, men har allikevel valgt Robert Fico som statsleder. Så dette viser at høyrevinden og alt-right åpenbart også skyldes mye annet enn bare økonomisk ulikhet.

 

[4-string]

^Det utelukker ikke at slovakere mener å oppleve at forskjellene er langt større enn de faktisk er.

Globalisering og fremmedfrykt virker til å være viktigste drivere.

 

[weld77]

Et spørrende innlegg fra min side:

I EU-tråden post #166 fant jeg tall fra OECD for økonomisk ulikhet i Norge sammenliknet med andre europeiske land. De tallene viser at Norge er av landene med aller minst ulikhet i lønn (kun Island, Tjekkia, Slovakia og Slovenia har mindre lønnsulikhet enn Norge), men allikevel er veldig lang fra å ha minst ulikhet i formue. Formuesulikheten i Norge er høyere enn en hel drøss land i Europa, inkludert store nasjoner som Frankrike og Storbritannia. Så dette tyder jo på at økonomisk redistribusjon i Norge ikke fungerer spesielt bra. Det er liten forskjell på hva vi får og stor forskjell på hva vi ender opp med.

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å sammenligne f.eks formue på tvers av land. Nå er det sikkert smarte folk i UBS som har lagd den oversikten, men hvor og hvordan ymse former for fomue dukker opp i ulike lands statistikker varierer nok en del. For et nylig eksempel så bommet han jo ganske kapitalt når det kom til privat sparing (=formuebygging) mellom Norge og Sverige i husholdningene grunnet ulikheter i hvor boligformue dukker opp i de respektive nasjonale regnskapene. Dersom man ser på ren finansiell formue tll norske husholdninger så er den ganske lav, til tider negativ om man regner med boliggjeld, for veldig mange husholdninger i Norge mens de som har finansiell formue har ganske mye av sorten. Ulikhter i pensjonssystemet (privat sparing vs offentlig sparing) slår også ganske ulikt inn. Med forutsetning om at du når et sted rundt forventet levealder så har du flerfoldige millioner i "pensjonsformue" i folketrygden, men den dukker ikke opp noe sted på din personlige balanse.

Dersom du, i det åpne markedet, skulle kjøpe et produkt som garantert betaler deg et sted rundt 250-300k i året fra du er 67 til du dør og dette beløpet indekseres mot inflasjon i tillegg så ville du måtte betale _veldig_ mye for noe slikt. Det er i praksis hvordan Folketrygden ser ut. Med det viktige unntaket at dersom du stryker med så er det ingen som arver deg og ditto ingen som får "overskuddet" om du lever en del år kortere enn forventet.

 

[OMF]

Formuesulikheten i Norge er høyere enn en hel drøss land i Europa, inkludert store nasjoner som Frankrike og Storbritannia. Så dette tyder jo på at økonomisk redistribusjon i Norge ikke fungerer spesielt bra. Det er liten forskjell på hva vi får og stor forskjell på hva vi ender opp med.

Antar de bruker faktisk formue og ikke likningsformue i disse tallene?
Jeg tror nok effekten i stor grad skyldes at vi er et rikt land og har stor boligformue - og at "øvre middelklasse - topp 10%" i Norge har mye penger

Det er mange i Norge som har null eller liten formue. (innvandrere, ungdom/studenter(barn er sikkert ikke med i tallene), de som står utenfor arbeidslivet osv).