iGrans Mikrokosmos
- Trådstarter iGran
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Sier bare woow…. En rapport som inneholder MYE og som også setter både farger og ord på DIN musikk og lytte evne iGran
En sjanger som spilles sørgelig lite i søndre del av Innlandet og trolig ikke alt for ofte oppe i Blåskogen heller
?
Men så givende og interresant å lese
Men som du sier så tydelig…de fleste av oss bygger jo våre anlegg etter egne preferanser og gjerne tilpasset den musikken vi liker og spiller mest
Flott skrevet
gismo
Tusen takk for detaljert og grundig tilbakemelding @iGran.
Jeg er ikke overrasket over at du klarer å se hvilke sterke og svake sider anlegget har.
Jeg synes du treffer bra.
For å kommentere svakhetene først.
-Synd jeg ikke kunne by på det beste når det kommer til Mahlers symfonier, noe jeg forstår du er ganske opptatt av.
Jeg tror jeg sa det på forhånd at store orkesterverker er Akilleshælen.
Det blir for lite saft i ampen når det skal dras på litt på sånne ting.
Det klapper ikke fullstendig sammen, men det er tydelig mangel på headroom.
Nå er vel slike store orkestere, når alle gir jernet i tutti-partier, noe av det vanskeligste man kan fore et stereoanlegg med.
Det er et fåtall anlegg som klarer å gjengi slikt med troverdighet. Ikke bare det som står hos meg.
Det kreves mye krefter for å holde kontrollen. Helst monoblokker på flere hundre watt, men tror jeg uansett hadde valgt et annet høyttalerprinsipp hvis dette var favorittmusikken.
Det er sjølvsagt en fantastisk opplevelse når man hører slike store symfoniorkester gjengitt uanstrengt med bravur.
Likevel har jeg tilgode å høre et oppsett som klarer å håndtere alt av musikk like godt.
Sjøl om man legger mye penger/innsats og har rom til det, så blir det ofte kompromiss.
Det nærmeste uten slike, er noen av de høykvalitets hjemmebygg jeg har hørt.
Men det er en annen øvelse enn hva jeg holder på med.
Med store transistor-amper får man mer grep, men det blir også tørrere og ofte blassere klangfarger og mindre av det noen kaller timbre. Det er viktig for meg.
Det er dette som gjør musikken livaktig og får meg til å tro på illusjonen.
Nå spiller jeg alt mulig annet uten at lydbildet faller sammen, så det går fint.
Jeg har andre referanser enn Mahler og dame Baker (som jeg helst ikke vil ha mer med å gjøre...
)
Jeg hadde tenkt å spille Ramirez, "Missa Criolla, Kyrie" m Mercedes Soza, for at du skulle få høre et godt eksempel med kor.
Det er flere som sier at det låter spesielt bra her. - Men glemte det.
Ellers er det hyggelig at du observerer kvalitetene som kommer fram ved liveopptak, og også det som Maggie er best på; gjengivelse av vokaler og akustiske instrumenter. Særlig strenger.
Gode iaktagelser som stemmer godt med hvordan jeg sjøl opplever gjengivelse av slike ting.
Rørene bidrar også til livaktigheten jeg tror er vanskelig å skape uten.
Tusen takk for at du spilte musikk fra "Østen". Oud har jeg aldri hørt, så vidt jeg vet. Låter veldig bra på Magnepan!
Fasinerende å høre indisk musikk samtidig som du kan fortelle (en hel historie) rundt hva vi hørte. Spennende!
Du sier noe om at systemet låter litt lyst.
Det gjør det sikkert i fht hva det du er vant til å høre, men det har også vært folk her på besøk som har sagt nærmest det motsatte.(Typisk "hornfolk")
Man har med seg den lyden man er vant til å høre mest, som referanse.
Jeg som er vant med oppsettet tenker aldri på at det låter lyst. Jeg synes ikke det.
Jeg vil ikke si at det skjer så stor forandring med andre rør. Altså mindre lyst. Du nevner noe om det. Nå sitter det i Gold Lion KT88. Med Svetlana 6550 Cwing blir det nok litt fetere og varme re, men ikke så mye at det går mot mørkt.
Med Svetlana mister man noe av futt og fart som er godt å ha på rock n roll.
Hadde jeg spilt mye klassisk musikk m f eks opera eller strykere hadde jeg foretrukket Svetlana som gir litt mer fylde.
Forøvrig så bruker jeg nå Mullard cv4003 i pre, og de balanserer lydkarakteren til KT88 i noen grad.
Ettersom du nevnte Bösendorfer :
Som du sier, så gikk tida.
Sjøl om vi tilbragte hele dagen sammen gikk vi ikke tomme for hverken samtaleemner eller musikk. Jeg vil si det var svært givende å ha deg på besøk. Kunnskapsrik på mange områder. Selvfølgelig musikk, særlig klassisk, og musikk fra fremmede deler av verden. Musikkverden er større enn Europa og USA. Lett å glemme, og mye å lære.
Maja viste full tillit fra første stund. Hunder tar sjelden feil. Her er det en bra mann.
Takk for besøket!Sist redigert:
Tusen takk for det @Valentino
, jeg har fortsatt til gode i livet å få lytte til Wagners Tannhauser overture sammen med en entusiast som ikke får allergiske reaksjoner av musikken 
.
Tusen takk for det @gismoSier bare woow…. En rapport som inneholder MYE og som også setter både farger og ord på DIN musikk og lytte evne iGran
gismo
Det som er både kult og interessant her er jo at du kjenner dette anlegget godt og vet om dess beste kvaliteter. Så for noen som aldri har hørt det blir min subjektive beskrivning et førsøk å høre det i tekst. Men for deg blir det å få et til og muligens annet perspektiv på din egne opplevelse der .
Er versjonen i denne videoen noe som kan anbefales ?....jeg har fortsatt til gode i livet å få lytte til Wagners Tannhauser overture sammen med en entusiast som ikke får allergiske reaksjoner av musikken .
Det er litt uklart hvis det faktisk er Leopold Stokowski som dirigerer eller Klaus Tennstedt i videon, selvom det står en sak i beskrivelsen.
Uansett så finnes det en slags konsensus bland Wagnerister om at versionen som Valentino viser til i inlegg #485 er den mest kjente referansen; Sir Georg Solti med Vienna Philharmonic 1971 Paris versionen. Det er også den versionen jeg lyttet mest til gjennom årene. Kult at du spør!
Edit:Her er den på YT @FlageborgSist redigert:
Musikktips er alltid velkommen.Det er litt uklart hvis det faktisk er Leopold Stokowski som dirigerer eller Klaus Tennstedt i videon, selvom det står en sak i beskrivelsen.
Uansett så finnes det en slags konsensus bland Wagnerister om at versionen som Valentino viser til i inlegg #485 er den mest kjente referansen; Sir Georg Solti med Vienna Philharmonic 1971 Paris versionen. Det er også den versionen jeg lyttet mest til gjennom årene. Kult at du spør!
Det sorte gullet er ikke alltid like lett tilgjengelig som Youtube, men et greit sted å begynne jakten.
Med 15 millioner visninger så er responsen rimelig braiGran, Meget flott tilbakemelding fra besøket i Blåskogen. Her er mannen jeg har lett etter. Pure ung og ører deretter.
Hadde vært meget hyggelig om "konsulenten" tok seg en tur ned til Langesund. Trenger tips og konstruktive tilbakemeldinger for å få litt driv igjen. Minuset her blir jo også at anlegget ikke er tunet til Maler, selv om det er overskudd så det holder.Sist redigert:
Takk for en meget hyggelig tilbakemelding @The Shy ! Det hadde absolutt vært spennende å høre det anlegg som flere her har beskrevet som en ekstraordinær lytteopplevelse. Det er jo også satt sammen på en helt annen måte enn den veien jeg forsiktig trådt inn på, så desto mer interessant.
En samtale med meg selv i tekst
Å si at jeg tankemessig har gått i kloster er nok en smule å overdrive det hele. Men jeg har gått noen runder med meg selv utifra litt av de seneste tilbakemeldingene/kommentarene. Er jeg blitt en diskant-allergiker? Men etter å har vært runt å hørt på noen forskjellige hornoppsett og hatt hornhøyttalere hjemme her i et par uker så har jeg ikke reagert på det tidligere. Og etter nattens og dagens lyttesession her hjemme med livlige violinkonserter av Paganini, musikk av Copland, Tchaikovsky og Wagner på full guffe er nok faktumet at jeg ikke er det. Selvtest og medisinering er det eneste som hjelper, og helst når en får dosere selv.
Definisjoner
Hva man bruker for ord og beskrivelser er veldig forskjellig innenfor denne hobbyen vi driver med. Kanskje det finnes en konsensus om hva "fet bass" eksempelvis er, men ellers så merker jeg ofte at man prater forbi hverandre. Jeg selv er vel ikke så insatt i alle hifi-termer som skal brukes, og bruker ofte musikkens termer istedet.
Dynamikk for meg er å kunne høre retning og melodi i det mest stille, til maksimert tutti i forte fortissimo fff i en hel orkester eksempelvis, crescendo<, diminuendo > m.m. Et dynamiskt anlegg for meg klarer da å fremføre dette uten noen større vanskeligheter. Noen kanskje skulle bruke ordet kapasitet for dette.
Det å oppleve noe som lyst eller frempå kan også misstolkes. Med lyst tenker jeg som oftest på klang, klangfarge såkalt timbre. Noe som er lyst er ikke for meg slitsomt nødvendigvis, men det har en påvirkning på hvordan forskjellige instrument oppleves. Frempå trenger heller ikke å være noe slitsomt, det kan også beskrive en følelse av livlighet og aktivt nærvær i musikken. Men alt trenger sin balanse før at ikke ting skal oppleves kunstig, dominerende eller forskyvet.
Virkelige Referanser
Slitsomt for meg er når lyttetretthet oppstår og jeg får vondt i hodet, det er sjeldent det skjer, men iblant så er det et faktum. Første gangen jeg opplevde noen slags tretthet i ørene/hodet mitt når jeg ser tilbake i livet var når jeg begynte å akkompagnere en violinist på piano. Vi øvde ofte i et litet rom på skolen, og det å ha en violin et par decimeter fra øret ditt når man spiller Czardas av V. Monti er både skarpt og spissete i de høyeste overtonene. Det blir da selvfølgelig noe helt annet når man står på scenen med avstand til hverandre. I mitt anlegg foretrekker jeg en prøvd gjengivelse av det siste.
Jeg har heller ikke bare gått på klassiske konserter gjennom livet, i min ungdom var jeg mye på festivaler. Men foretrakk også da å være plassert lenger bak i publikum, eneste gangen jeg stått nært er når Sabaton spilte en gang, og en annen med raringen Thorsten Flinck som spyttet snus på den fremste raden (jeg klarte meg)..
Det å måtte lytte til noen annen enn en selv vet jo de som spiller sammen med andre eller i kor hvordan det er. Man må være observant på de minste detaljene for å ikke ødelegge timing og volum. Når man har øvd noen tusen timer blir mye av det en refleks og man blir også da en aktiv lytter (i beste fall). Anslaget på en tangent på et piano kan være på hundrevis forskjellige måter beroende av vinklingen av fingeren, hvilket ledd du legger vekt ved og for å ikke tale om resten av kroppen. Nyanser har vært viktig for meg også når jeg aktivt lytter til nye anlegg eller mitt eget for en utværdering eller prøver å forstå potensialet i det. Men her er vi også forskjellige hva vi vektlegger.
Er man heller ikke vant ved forskjellige skalaer og micro-stemming på forskjellige instrument kan det også oppleves veldig rart, til og med ubehagelig.
Ta hjelp av andre
Jeg har også tatt hjelp av andre for innspill. Ikke for å forvandle mitt anlegg til noe utenfor mitt ønske, men for å få perspektiv på hva som kan forbedres og endres på som jeg ikke tenkt over. En av de som har vært her et par ganger er en violinist, trummis og vant ved å sitte på begge sider i et studio. Jeg vektlegger hennes evne høyt fordi vi snakker samme språk gjeldende musikk og tilnærmingen til det hele. Og som samtidig kan gi kritikk på en måte jeg forstår. Hun er også vant til hifi og har vært rundt å hørt på en hel del. Så når hun sier at mitt anlegg høres korrekt ut i henhold til piano, strykere, kor, kammermusikk og orkester, men at trash metal ikke fungerer like godt her utifra hvordan høyttalere er stilt opp, så tar jeg det for god fisk.
Musikkreferanser
Jeg har nevnt at jeg brukt Mahler som musikk når jeg vært på besøk, men er egentlig ikke opptatt av at det må være Gustav sin musikk. Men med større orkestermusikk forstår jeg et anlegg betydelig bedre enn å bare spille Lille Vakre Anna med Alf Prøysen som synger. Man merker fort grensene i et anlegg, og det finnes ikke noe som kan gjenskape den illusionen av 100 mann i et orkester som ute i virkeligheten. Men noe av det kan man få til og fortsatt nyte av på best mulig måte. Jeg pleier også som regel spille akustiske duos, trios, eller andre type konstellasjoner av musikk da det har en helt annen fokus på det mer intime nærværet i musikken. Mikro og makro kanskje man kan si med andre ord.
Det å kun referere til de populære uttrykk som; fet bass, trøkk i brystkassa at rommet rister og den kjente setningen "aldri spilt så bra her før" gir meg lite å gå på. Hvis man ønsker å formidle opplevelsen ti landre trengs det mer bakgrunn. En annen ting er vel nostalgi som referanse. Hvis man mimrer tilbake til en konsert 1974 og legger på mentale filter når du hører musikken i nåtid, blir tilbakebragt til en tid da mobiltelefoner og selfies ikke forstyrret musikken, så er det mer en følelsemessig opplevelse. Helt greit personlig erfaring, men vanskelig når man ska prøve forstå dette selv som ikke var der på en mer objektiv måte. Selvfølgelig kan man med litt fantasi, rus og høy sukkerhalt komme seg en bit på veien, men det er ikke poenget her.
Slutt
Hvis dette innlegg må tolkes sammen med Rosetta-steinen grunnet et diffust sammelsurium av tanker og refleksjoner må det så være. Men håper det muligens kan komme til gagn for noen. Da det også nærmer seg hifi-messe nå til helgen.
Her var det kjøtt på benet, synes jeg.
Mange gode punter der @iGran og mange har helt klart en tilnærming til hvordan de vil at anlegget skal låte. Når jeg er på besøk hos noen for første gang så spør jeg som regel om hvordan de har forsøkt å tune anlegget i forhold til lydsignatur og hva de prioriter. Jo mer jeg får innblikk i hvordan de ønsker at anlegget skal låte som jo bedre kan jeg gi tilbakemeldinger. Ja, jeg vet hva jeg liker og setter pris på, men jeg prøver også å legge det litt til side hvis jeg vet at det prioriteres andelenes. Det gjelder egentlig ikke bare lyd, men veldig mange ting. Hvis du ikke helt vet hva du skal bedømme ut ifra så blir det ofte at en kan prate litt forbi hverandre og misforståelser oppstår lett.
Helt enig i det du sier her @ou812rh , og kanskje jeg burde presisert at dette er grunnen til min egen lytting sjenerelt. Men selvfølgelig også at gjøre et førsøk å forstå anleggseier sine egne valg både utifra musikk og egen preferanse, som jeg håper fremkommer innimellom. Jeg er ikke helt My Way or the Highway .Hei iGran,
jeg er innom tråden din fra tid til annen og takker for mange fine, personlige og innsiktsfull refleksjoner. Jeg våger meg på med noen egne refleksjoner over siste tema:
Finnes det noe objektive kriterier for hvordan definere god (riktig) lyd? Det mest åpenbare er å si at god lyd er det som kommer nærmest naturlig lyd, slik som stemmer og akustiske instrumenter. Men samme stemme og samme akustiske instrument høres ulikt ut i ulike rom (ulike akustiske omgivelser). Lytterens egen plassering i rommet påvirker også opplevd lyd. Så "naturlig lyd" kan da faktisk ikke alltid være "samme" god lyd, altså ikke helt entydig? Her biter kanskje en objektiv referanse seg selv i halen. En ide er selvsagt å måle signal inn og signal ut og si at - ved svært liten forvrengning i prosessen - så har man god lyd. Den ideen vil jeg si er for amatørene i lyttingens kunst. Men kan man måle seg til hva som er ikke er god lyd? Jo, mulig til en viss grad, måler man lytterrommet, og rommets resonnanser er ute av kontroll, vel da kan man nok konkludere at virkelig "god lyd" neppe kan oppnås i dette rommet. På den annen side, mine SET forsterkere har klar målbar forvrengning, men høres klokkeklare ut. Måling kan si litt, men aldri så helt veldig mye allikevel....
Salige Duelund beskrev universet for lydanalysen slik: Der er et anlegg, der er et rom og det er en lytter i rommet. Det favner problemkomplekset på en enkel, men veldig god måte.
Om vi ser rundt oss, kommer alle disse tre faktorene med stor variasjon. Det er nok årsak til at det er vanskelig å etablere noen objektive kriterier, eller objektiv terminologi, for "god lyd". Der noen nikker og bifaller synspunkter, rister andre på hodet, eller vil vektlegge aspekter annerledes. Av de nevnte tre faktoreer er lytteren i rommet kanskje den som er vanskeligst å få grep på. Entrer vi lytterens hode entrer vi inn i et univers der logikk, referanser, følelser og lidenskap er en bevegelig sumfunksjon - tilsynelatende noe som er i drift fra posisjon til posisjon ved en plutselig ny erfaring eller ved hjelp av et glass vin. Virker vanskelig å modellere fellesverdier for en gruppe individer. I dette bildet er kanskje musikksmak den viktigste driveren, som i stor grad representerer den enkeltes kompassnål for optimering og tuning av egen lyd. Rock ligger jo litt unna finstemt kammermusikk, gleden ved "basstrøkk" litt unna en sår fiolintone. Noen vil ha begge deler, (noen tror de har begge deler), men det er som nevnt her i tråden vanskelig å få til. Så da må det prioriteres innenfor de ressurser man besitter, og de valg som allerede er fattet. Hvilke bindinger og frihetsgrader som hersker som startpunkt for den frie tanke om den opplevde lyds beskaffenhet - hjemme i eget rom eller på besøk hos hobbyfrende - ender kanskje opp som en kompleks studie? .... og det er en fin balansegang mellom ærlighet og taktfullhet i dette landskapet. Jeg synes du tør og er fin her! (og fine og gode kommentarer fra de som blir besøkt!)
Stereo/lyd er jo en skapt illusjon i utgangspunktet, og har allerede beveget seg vekk fra virkelighet gjennom det. Det gir rom for kosmetisk behandlig som butox, filler og implantater - fetere bass, mer (unormal) dynamikk etc. etc. - så hvordan sortere i dette? Konklusjonen er vel at hvermannsen må søke sin egen rette vei til god lyd, hvor de andres blikk henledes til å spille andrefiolin. Men uten referanser til hvordan andre anlegg lyder, er veien kanskje ikke så tydelig tegnet (Her må det dog umiddelbart tilføyes at for de opplyste så er rør (trioder) den eneste, sanne vei, vel å merke )
Ellers varmer det i alle fall noens hjerte at Dame Janet Baker i Sea Pictures nevnes! Wagner! Chopin! Barokk! Hva var det Nerdrum sa i dokumentarserien om "Nerdrum-sekten" på TV: Det beste er allerede laget og allerede gjort. Det ligger mye gull i musikkarkivet! Spesielt de store sangerne
Er jo min filosofi dette og er egentlig glad jeg er amatør. Men jeg reagerer ofte på oppsett som legger til i form av forvrengning. Har aldri hørt dette treffe særlig godt.
Jeg tror det er viktig å huske på at rommet er den største «komponenten» i et anlegg - og det som farger lyden mest. Ergo vil huslyden hos hver og en av oss være kraftig påvirket av rommet. Det er en farging vi har vent oss til , men som kan oppleves annerledes for de som kommer fra andre forhold - da kanskje i form av lysere eller mørkere klang enn hva man er vant til hjemme.
Spredningsmønster - både fra høyttaleren , men også selve rommet vil ha stor innvirkning på resultatet. Noen er vant til nærfelt og detaljer mens andre foretrekker en større scene , og fokuserer mere på det rommet som oppstår bak høyttalerene. Kommer man fra nærfelt og mere monitorlyd , så kan f.eks lyden fra paneler oppleves som mørkere fordi diskanten ikke kommer fra et lite punkt, men en mye større flate. Bare noen tanker som kom etter å ha skummet gjennom disse innleggene som absolutt tar for seg et interessant tema !Jeg hadde tenkt å spille Ramirez, "Missa Criolla, Kyrie" m Mercedes Soza, for at du skulle få høre et godt eksempel med kor.
Det er flere som sier at det låter spesielt bra her. - Men glemte det.
Jeg som er vant med oppsettet tenker aldri på at det låter lyst. Jeg synes ikke det.
Jeg vil ikke si at det skjer så stor forandring med andre rør. Altså mindre lyst. Du nevner noe om det.
Hmmmmm.........oppleves paneler mørkere i lyden........eller oppleves paneler lysere i lyden ?
Eller er alle egentlig enige, men bare snakker litt forbi hverandre.....
Etter det jeg forstår og har lest blir det vel feil å klassifisere deg som amatør. Dette utsagnet mitt er jo bare noe jeg (litt frekt) mener ut fra egne erfaringer - som amatør. Siden jeg hører forskjell på rør fra ulike produsenter/årganger, så betyr nok det at det følger med noe farge, kanskje klangfarge?
Har du fått brukt noe tid på rulling av OP-AMP's for å lytte til forskjellene der også ?Med fare for helt å kapre tråden til iGran og sende den avsted i uant retning:
Mange erfarer at transistor (minimal målt forvrengning) gir noe tynnere, flatere lyd enn det som oppleves riktig/"best". Rør gir et tilsnitt av mer organisk og levende lyd. Hva vi kaller dette er kanskje ikke så viktig. Testen er om sanseorganet hørsel mates med det som for hver og en av oss skaper optimal opplevelse av musikken. Over tid, en antakelse om at en lytter/hifi-entusiast tuner sin anlegg og lyd mot dette målet. Altså noe subjektivt og praktisk, hvilket da ikke kan byttes ut/reduserers til et prinisppielt spørsmål om målt forvrengning. Tankesett og måloppgaven er det sentrale spørsmålet her, og de to tilnærmingene gir ofte ulikt svar. Så er det slik at vi ikke kan svare ut dette spørsmålet for andre enn oss selv - selv om jeg heier på rør som beste vei til lydopplevelsen også for andre
Jeg er ikke fagmann på hverken akustikk eller psykoakustikk, men som legmann forstår jeg begrepet klangfarger omtrent som dette :
Ordet klang brukes ofte når lyd skal beskrives. Klang inneholder en grunntone, og i tillegg et større eller mindre antall overtoner som tilsammen utgjør det vi hører i musikken.
Klangfarger er et begrep man bruker for å beskrive sin subjektive opplevelse av lyden man hører.
Det er lite presist, fordi det brukes adjektiver som hver enkelt av oss legger ulikt innhold i. Om lydgjengivelse kan man f eks si at det låter fyldig, tynt, varmt, kaldt, ullent, skingrene, klart, osv.
I mine trakter brukes ofte begrepet "høggorm"
I Store Norske står det; klangens karakteristiske kvalitet kalles klangfarge.
Videre, - at den avhenger av overtonens antall, svingetall og innbyrdes styrkeforhold.
Å SNAKKE om hifi viser seg å være en krevende øvelse.
Dessuten antagelig helt meningsløst, men noe skal en jo holde på med på et hifi-forum.
Jeg for min del, skulle ønske at vi snakket mer om lytteglede.
Noen tanker og betrakninger over seneste inlegg.
Setter pris på at samtalen fortsetter med eller uten meg i tråden her.
Mine blogginlegg her er jo en slags notatbok for meg selv, for å reflektere over min reise i forståelsen til relasjonen/korrelasjonen av hifi og musikk.
På klassiske musikk fora kan jeg nerde i hvorfor det er viktig å artikulere et vist antal noter i et verk i en viss takt og sekvense for å få det levende, engasjerende eller kjedelig. Minner meg om når jeg spurte konsertpianisten Hans Pålsson i en masterclass jeg spilte i, (undervisning med publikum) hvordan jeg skulle artikulere de første 5 noterna i Beethovens piano sonat nr1 op.2 i f-moll. Og jeg fikk en 20 minutter forelesing om hvordan man kan gjøre det på forskjellige måter. I digress..
Rommet
Jeg pleier å følge med på Chopin Piano Competition som finner plass hvert 5:e år, og i år er det endelig dags igjen. Det er egentlig helt grusomt at man kan konkurrere i musikk på denne måten under slik press og stress, men også svært fasinerende. I begynnelsen får pianistene velge hvilken flygel de skal spille på. I den store konsertsalen i Warszawa sitter de og spiller fragment fra Chopins etyder og ballader, for å finne hvilket instrument som passer best i klang og tonalitet til konsertsalen. Men også hvilken flygel som føles bra i tangenterna utifra den taktile responsen og formidlingen av musikken. For treige/tunge tangenter er krevende og slitsomt fysiskt over tid, og lette/raske gjør at du må anpasse anslaget ditt og spille mer forsiktig og holde tilbake dynamikk for å ike overdrive, og så videre.
Innenfor hifi så velger vi en høyttalere som kan formidle lyden best utifra eget rom, koblet til en passende forsterkere som skal kunne formidle kilden som brukes. Noen velger det ene eller begge kun med øynene og følelse, noen annen tenker det mer nøye gjennom. For min egen del har det vært viktig å forstå de begrensninger jeg har der jeg er, i mitt rom. Jeg har flyttet et par ganger med anlegget og det er like interessant hver gang. Tilpasning og planering for å få det beste ut av stuen, da jeg ikke har et dedikert lytterom. Alt er en kompromi hos meg.
Jeg har kort fartstid i hifi-verden, og mine relativt få inlegg her kan vel godt summere det egentlig. Men noen eureka moments jeg hatt har vært i henhold til akustikken, det å dempe refleksjoner med absorbenter eller diffusorer. Der jeg bor nå har jeg mindre akustikktiltak enn jeg brukte i tidligere leilighet, men syns det fungerer fint. Og dette er noe jeg ofte tenker på når jeg har reist rundt og besøkt andre anlegg, kompromien av å ikke dempe eller hvordan det har blitt gjort. Min lydmessige erfaring er at hvis man demper for lite blir ofte klangen og tonaliteten påvirket i en lysere grad, noen kanskje skulle kalle det en slags forvrenging av det hele da. Og man hører vel kanskje også mest refleksjonene i rommet enn direktelyden fra høyttaleren i slike tilfeller, avhenging av lytteavstand.
Plassering
Når jeg lest rundt på hifi fora og sett på bilder av egne anlegg forundres jeg ofte hvordan anleggene er satt opp, selvom de som måtte anpasse seg til andre i husstanden. Utifra det jeg selv har opplevd av å flytte høyttalere fremover, bakover, til sidene, mer og mindre toe in og så videre, har det hatt veldig stor invirkning på utkomsten av lydopplevelsen og lydkvaliteten. Illusionen av dybde har vært viktig for meg, og størrelse av lydbildet, pinpointing av instrumentseksjoner og dess definisjon og utklinging. Allt dette har blitt påvirket av oven flytting av høyttalerne iblant bare noen centimeter. Kanskje er det jeg som er litt opphengt i dette, og det er en subjektiv prioritering. Men når jeg ser høyttalere som peker rett frem, uten noe toe in, med en sofa foran eller et vitrineskap i glass, lurer jeg litt på hvor mye det egentlig betyr å byte forsterkere, dac og platespillere i den sammenhengen. Er jeg for kritisk? Kanskje. Må alle gjøre som meg? Nei det må man ikke. Men jeg tenker at man må prøve å gjøre det beste uansett i en vanskelig plassering av et anlegg. Å vri en høyttalere et par cm koster ikke noen kroner, men kan få lyden til et annet nivå. Så jeg tror vi har mye å hente i henhold til dette med plassering, og det kan være nok så gøy hvis man gjør det sammen med andre for innspill.
Fysisk form
Vi varierer i dagsform, lyttevne og mottakelse av lyd. Jeg har perioder da jeg ikke slår på anlegget fordi jeg ønsker å ha det stille, og da er det ikke vits å teste ut hverken ny musikk eller justere på anlegget. Iblant observerer jeg at andre gjøre det allikevel, og resultatet blir som oftest at de ikke blir fornøyde over eksempelvis diskant som blir for pågående eller annet, og begynner å tenke at ting må skiftes ut eller finne remedier til et nytt skapet problem. Jeg spiser ikke når jeg er mett, og jeg lytter ikke når jeg er mett på lyd og ønsker stillhet.
Målinger
I går kveld satt jeg og leste om forskjellige stemminger av tonen A, og nyansene av å bruke en vanlig referense på 440hz vs 442/43. Jeg lyttet da også til forskjellige violiner som da var ulik stemt, å reflekterte over hvordan jeg opplevde forskjeller, eller om jeg ikke gjorde det iblant. Også historiske varianter som sies ha vært nede i 395hz for et A. Da er det fint å kunne måle for å skjønne ting. Å produsere lyden fra instrumentet er en ting, og gjenskape det i anlegget en annen.
Det virker som det ofte finnes en diskrepanse mellom de som måler mest og de som aldri gjør det. Jeg er positiv til at de som produsert og utviklet komponentene mine har gjort det på en ingeniørsmessig måte med målinger for å finne en slags balanse i resultatet. Og min tilnærming er hverken ekstrem i en eller annen retning, intaler jeg meg selv ihvertfall. Jeg har ikke et veldig interesse for grafer og tekniske analyser, men hadde ikke hatt noe imot om noen kom hit og gjorde målinger herog forklarte meg sammenhengen i det. Ikke heller imot prinsippet med å bygge et anlegg utifra målinger som grunn, men selvfølgelig også med ørene siden man selv også skal trives subjektivt med resultatet. Noen skrur seg bort, det er klart, og blir aldri fornøyd over targets og annet. Men noen blir heller aldri fornøyd over valgte komponenter og kan sitte i ro, uten å måle noe som helst heller.
Jeg har jo valgt å ha rør i noen deler av oppsettet mitt, og det måler jo ikke fantastiskt. Men det gjør noe med lyden som jeg liker, igjen subjektivt. Så tenker jeg at uansett er det å gjenskape innspilt lyd en illusjon. Og hvis min illusjon er litt forvrengt i tillegg kanskje jeg snart opplever en Kafkaesk lyd, og det hadde jeg ikke hatt noe imot.
Hvordan vi lytter
Jeg vil forsiktig si at jeg tror at jeg er en ganske god lytter. Jeg skjønner ikke alle sammenheng i hifien om hvorfor ting høres si eller sånn ut. Men jeg har aktivt blitt opplært i å være nøye med hva jeg skal høre etter i musikkens detaljer for å skjønne nyanser, fraseringer o.l. Derfor syns jeg det er så spennende med minutiøse forendringer i anlegget med forskjellige høyttalerposisjoner, flytting av lyttestolen og prøve å forstå orsak å virkning bak det. Et eksempel er når jeg fikk inn min subwoofer, jeg hadde aldri tenkt på at både mellomtone- og diskant- register skulle bli så påvirket i positiv bemerkelse. Og hvordan volumet på suben kunne få forskjellige ting å stå ut eller mer tilbaketrukket i samme spektra.
Noen interesserer seg ikke så mye for detaljer, dybde, utklinging eller annet som jeg vektlegger, og det går helt fint. Men jeg tror at hvis man ikke er en lytte-savant, så må man aktivt lære seg hvordan man skal lytte til ting, hvis man vil gå dypere inn i lytteopplevelsen. Min svakhet er muligens at jeg ikke er flink nok til å oversette det jeg hører i konkrete/direkte ord, men det er en øvelse jeg gleder meg til å fortsette med. Og jeg er veldig takknemlig for den feedback jeg fått av dere så langt. Som en lærer sa til mig "repetitio mater studiorum est" - Repitisjon er læringens mor.
Slutt.
I dag tidlig så scrollet jeg på mobilen min, og det dukket opp en YT shorts med musikk på et par sekunder med litt dårlig informasjon om hva det var. Jeg tok mine in-ear propper til 69kr som nå også har vært vasket i maskinen 2 ganger (men som fortsatt ikke har sluttet å virke), for å lytte nøye for å finne opptaket. Jeg satt 1 meter fra hodetelefonanlegget og 11 meter fra hovedanlegget. Fant opptaket til slutt og lyttet via min mobil som anlegg i kontrollert ekstase. Så alt må ikke være hifi hele tiden for å kunne nyte av musikken.
Gleder meg til å dra på Oslo Hifi Show til helgen, både for å høre/se nye ting, men også for det sosiale.
Som vanlig, interessant å lese dine betrakninger.
"Kafkaesk lyd".
DER fikk jeg noe å tygge på gitt!,
Nå er det fort å snuble på dørstokken her skjønner je bluesSom vanlig, interessant å lese dine betrakninger.
"Kafkaesk lyd".
DER fikk jeg noe å tygge på gitt!,
Kan ikke huske at vi var innom den lyd betegnelsen da vi lyttet hos dæ i går kveld….
Både Blåskogen og Botilsrud ligger nukk litt for landelig tell for å innebefatte «Kafkaesk lyd»..🥹
Men kjempetrivelig i går, skriver et enkelt referat i din tråd seinere
gismo
Å lytte, må vite, er noe annet enn å høre. Lytting foregår på et høyere oppmerksomhets - og bevissthetsnivå, enten man er musiker, lydtekniker, produsent eller musikkelsker hjemme foran anlegget. Lytting er et språk, en mentalitet, en metode og en tilstand.
Det tar meg sekunder å oppfatte om musikken / lyden jeg hører på er slik jeg liker den. Låter stemmer og instrumenter slik jeg mener det skal, kan jeg sette meg ned for å lytte. På messer blir det en del korte økter og jeg lager min egen shortlist på rom jeg mener er verdt en runde til. Klarer ikke folk holde kjeften, er luften tjukk som tåke, musikken fryktelig og akustikken ekkokammer så går jeg med en gang. På hjemmebesøk er jeg mer høflig og blir ofte sittende.Sist redigert:
Du får starta en tråd på hifi generellt med alle dine hjemme hos lyssningar skribblerier så får vi dom samlet på ett sted
Granens
Tio i Topp
Bäddat för trubbel
Og ikke glem å fremheve kabler og tweaks på alle besøk, så det blir litt liv i bloggenDu får starta en tråd på hifi generellt med alle dine hjemme hos lyssningar skribblerier så får vi dom samlet på ett sted
Granens Tio i Topp
Bäddat för trubbel
Enda en kabeltråd var kanskje ikke det første jeg tenkte på . Men, jeg føler dette har satt i gang et bra tema - la oss håpe det ikke sporer ut .
Og nasjonalitets fordelerOg ikke glem å fremheve kabler og tweaks på alle besøk, så det blir litt liv i bloggen
Prøvde å spørre ChatGPT om hva du mente, men fikk bare masse svar som kobler det flagget og "ulemper"...Og nasjonalitets fordeler
Ikke vet jeg
Tull og tøys til side så syns jeg at de som har kabler og tweaks som en del av hobbyen godt kan ha det, uten at de gang på gang måtte bli sparket ned av bedrevitende på forumet. Ja, også for meg så kan ting virke helt fjernt å rart, men so what? Det er hverken min tid eller penger som går til det.Og ikke glem å fremheve kabler og tweaks på alle besøk, så det blir litt liv i bloggen
Men bare vent du @vim , til jeg selv skal prøve å forstå sammenhengen mellom tweaks og lydmessige resultat. Kan trenge litt hjelp fra deg da
.
Hva står det om hvordan klangfarger varierer med frekvensresponsen i ethvert system
og derfor er en variabel som påvirker oss rimelig forskjellig når det lyttes til ukjente oppsett?
Er det hver enkelt sin subjektive klangfargeoppfattelse som kan legges til grunn i en vurdering?
Nei, du skriver "glimrende" slik de fleste gir uttrykk for.
Hvor nøye skal man være? Nei, de fleste er absolutt IKKE der.
Messen vil gi oss et par dager med lydopplevelser og mange
vil på vanlig måte gi både ris og ros på tvers av lyd og ulyd.
PS! Toe-In er et viktig element og DALI konstruerer sine høyttalere
for å plasseres til å stå "rett fram" og da feiler både testere og eiere.
Er det så nøye?............er slik mange vil ha det, men hvis ikke?
så kan man følge tipsene i denne videoen....
Støtter Soundscape i at rommet nok kanskje den viktigste faktoren av de tre nevnte, men hvilket velger man av sine tre barn? En annen delt observasjon er jo at umiddelbar musikkglede skjer via blendavaskede ørepropperog ellers kanskje fra en liten reiseradio. Og det bringer oss til faktor tre, lytteren i rommet - og ref. distinksjonen mellom det å høre og det å lytte i innlegg over. Lyd oppfattes gjennom sanseapparatet, og musikkgleden synes å oppstå der musikken skaper resonans med det akkumulerte følelsesregisteret hver og en bærer på. Og oppkoblingen dit har sikkert flere veier inn, fra spilledåse til store oppsett. Men hva som er kodeord "sesam, sesam" for et medium til å skape denne koblingen til denne lyttende tilstand, synes ikke alltid klart. Kan anlegg ha artefakter som gjør at koblingen til lyttemoduset opphører?
Hva er lyd og hva er musikk for en hifi-entusiast? I noen klassiske tråder her på sentralen diskuteres innspillinger og deres kvaliteter, og ofte gjøres det referanser langt tilbake i tid hvor opptaksteknikken var begrenset. For disse lytterne trumfer åpenbart musikken/fremføringen selve lydens kvaliteter. Så øvelsen vi bedriver er vel derfor egentlig enkelt beskrevet som det å tappe og gjenleve/gjenkjenne elementer i dette akkumulerte følelsesregisteret - med best mulig lyd gitt utgangspunkt, for max stimulering av prosessen. Så anlegget er ergo primært en fasilitator for lytteren - om ikke lytteren har sporet av da og blir mer opptatt av utstyret enn av musikken. Gru og gru!
(ingen rekker opp hånda her
)
Så hvor likt og ulikt er dette følelsesregisteret hver og enkelt av oss besitter som egen skatt og som er resonanskassen der vi sitter i vår einsemd (hjernen er alene) foran alteret i heimen? What make us tic? Er vi gjennomgående på saftig dyrisk burger eller forfinet dandert pirkemat på trestjerners Michelin? Metall eller strykekvartett? Bare appetitten setter grenser.... og dette følelsesarkivet vårt som skal tappes. Og ser ikke bort fra at finlytting også har noe med den indre perfeksjonisten i en selv å gjøre. Nerder man i Toscanini, Furtwangler, Karajan, Kleiber, Dudamel? Lipatti, Kempff, Pollini, Perahia, Argerich, Pires, eller også Pogorelich - som kom på 2. plass i nevnte Chopin-konkurranse av de uforstandige i jurien - for som virkelig spiller fantastisk Chopin? Er man på den, er man nok finlytter i musikken, og fort også anlegget for å bedrive det samme sport med lyden i en stadig prosess. Parallellen finnes sikkert i rocke-avdelingen også, men gir det klassiske musikklandskapet større rom for slik finslipen lytterhet med sine nakne, akustiske soloinstrumenter og stemmer?
Bra tips i videon, utenom at innenfor det 1:e minuttet var det et hifi-føtter-bilde (en internasjonal plage?), og at fyren blander små og store bokstaver på arket sitt.PS! Toe-In er et viktig element og DALI konstruerer sine høyttalere
for å plasseres til å stå "rett fram" og da feiler både testere og eiere.
Er det så nøye?............er slik mange vil ha det, men hvis ikke?
så kan man følge tipsene i denne videoen....
Det finnes alltid unntak selvfølgelig, men jeg tenker og håper at hvis man kjøper høyttalere for mer en 100kr så leser man seg opp på konstruksjon, spredningskarakteristikk og anbefalt plassering. Samme hvis man kjøper høyttalere som er fast montert inne i en vegg, ikke så mye å vri på i etterkant der.
Noen liker ikke heller å sitte i sweetspot og trives best på siden. Er det da feil? Nei men da blir også utgangspunktet noe annet.
Dette synes jeg var etmegetveldigjævli bra innlegg. Skapte refleksjoner og ga innsikt. Takk!
mvh -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…