Når solen står høyt men ikke varmer noe særlig er det fint å gå ut med en bestemt destinasjon innendørs. Med flere innstilte tog både i går og i dag tok jeg allikevel sjansen med suksess og ankomst i det store Ski. Det er hyggelig å treffe på kjente og ukjente med samme interesse. Likesinnede er nok et ord som sitter langt inne til å brukes med større frihet, med tanke på det varierte klientelet. Samtaler om hifi kan være nok så forskjellige.
Noen er sikker på sin retning med anlegg, merker og løsning på den totale lyden. Noen stresser litt, har nevroser, var "det kjøpet" riktig? Noen er inne på de store spørsmålene kring anleggets være eller ikke være. Noen debatterer, eller kanskje mer kverulerer egentlig. Noen selger og andre kjøper. Jeg tar meg en runde i butikken, blar litt i platehyllene. I mitt stille sinn tenker jeg at fotskammelen ved bordet kanskje egentlig er en biktstol for hifi -"Fall ned på kne og kunngjør dine inre hifi-synder". Mangfoldet i å være en trigger- og en støttegruppe i samme sleng er et tveegget sverd.
Men samlet er vi på en eller annen måte, selvom vi ikke holder hender og synger Kumbaya, i dag rundt godteri på bordet, det er jo tross alt lørdag.
Og moro har vi det sammen, ler gjør vi også i all kalabalik som just hifi kan innebære.
Noen plater ble det også, og da jeg er inne på Mahler om dagen passet det fint med noen flere. Stravinsky med Markevitch blir interessant å høre på. Da blant annet tidligere live innspillinger med Igor og hans orkester fra Stalingrad på 60-talet er veldig støyete. Ikke fordi at det er dårlig kvalitet på opptaket, men fordi halve publikum hoster i tuberkulose. EMI platen har et kult repertoar som ikke er så vanlig å høre på HiFi-messer ihvertfall.
På en annen bruktbutikk fant jeg mange bra CDs til en rimelig peng. Det digitale domenet må jo også få sitt.
En hyggelig lørdag, og uansett hvor rare vi er alene eller i grupp, så er det fint å treffes på et felles sted.
Tenker at jeg er litt heldig som bare kan dra innom et slik oppsamlingssted, å gå derfra med både musikk i hånden og nye refleksjoner kring det vi driver med.
I mer eller mindre grader av galskap og eufori.
Tusen takk @ou812rh ! Kunne ikke sagt det bedre selv, helt enig. Det er mye med vinyl som gjør det til et litet event, også på godt og vondt som du sier. Hadde faktisk en vinylspiller med auto-lift som var feil justert, så den løfte armen når det var 1.5 minutt igjen av platen. Den gangen var det greit å ha en streamer hvis man lurte på hvordan siste spåret ble avsluttet .
Men det er absoutt fint å ha streaming og CD også, lyden er vel tekniskt sett bedre. Men lyden på vinyl oppleves på noen rar måte bedre mange ganger. Og for hvert digitalt album så sparer jeg jo på PU . Du har jo fått inn noe spennende fra Chord som du kanskje kan belære meg om en dag i fremtiden .
Nå jobber jeg tilfeldigvis på fabrikk, i Polen, og jeg kan bekrefte at det du skriver, medfører riktighet. Mazurka på mandag, onsdag og fredag, og polonese på tirsdag og torsdag.
På vei fra Utlandet til Innlandet til et spennende anlegg og en utlovet tur i den dype Blåskogen. Etter all prat om banjo, kønntri og tuggtobak passer det vel da med "Dueling Banjos" i hodetelefonene her på toget.
Vennligst kontakt Missing People hvis dere ikke hører fra meg innenfor 48 timer .
For de som er spent og bryr seg hvordan alt gikk, så er jeg tilbake hjemme nå. Har hatt det bedre denne dagen enn de som flokker seg til syden på all inclusive ferie. @bluesbreaker og Maja, har tatt meget godt vare på meg fra start til slutt. Nå blir det til å samle tankene litt og skrive rapport etterhvert.
For de som er spent og bryr seg hvordan alt gikk, så er jeg tilbake hjemme nå. Har hatt det bedre denne dagen enn de som flokker seg til syden på all inclusive ferie. @bluesbreaker og Maja, har tatt meget godt vare på meg fra start til slutt. Nå blir det til å samle tankene litt og skrive rapport etterhvert.
Lite bytting her, det er riktig.
Never change a winning team.
Bytter dog rør en gang i blant.
Nytt eller gammelt. Det viktigste er at man trives og koser seg med musikken, mener nå jeg.
Det låter vel omtrent som da du var her sist.
Er vel bare streamer og noe småtteri som er annerledes.
Da sa du rett ut, at det var beste mellomtone du hadde hørt. Husker du det?
Det er riktignok lenge sida, så du har rukket å høre MYYE sida da...
Jeg setter pris på at IGran har sagt han skal skrive litt fra besøket. Han får sjølsagt si hva han ønsker. Uansett endrer ikke det hverken anlegget mitt eller mine egne lydopplevelser. Men klart det er både spennende og lærerikt å dele erfaringer med en kar som har en slik bakgrunn, og er så god på å lytte.
Lite bytting her, det er riktig.
Never change a winning team.
Bytter dog rør en gang i blant.
Nytt eller gammelt. Det viktigste er at man trives og koser seg med musikken, mener nå jeg.
Det låter vel omtrent som da du var her sist.
Er vel bare streamer og noe småtteri som er annerledes.
Da sa du rett ut, at det var beste mellomtone du hadde hørt. Husker du det?
Det er riktignok lenge sida, så du har rukket å høre MYYE sida da...
Jeg setter pris på at IGran har sagt han skal skrive litt fra besøket. Han får sjølsagt si hva han ønsker. Uansett endrer ikke det hverken anlegget mitt eller mine egne lydopplevelser. Men klart det er både spennende og lærerikt å dele erfaringer med en kar som har en slik bakgrunn, og er så god på å lytte.
Nå er jeg vel heller ikke HiFiens motsvarighet til Judge Dredd akkurat i det jeg skriver (google hvis du ikke vet vem det er).
Jeg har mye å lære om hifi, lyd og musikk, og er åpen for å endre retning i det jeg driver med hvis det skulle være slik at det gir meg mer.
Ble spurt for en tid siden hvorfor jeg gidder å dra runt på lyttebesøk. Det å bli invitert/invitere andre med felles interesse og/eller tilnærming gir meg mye mer enn å bare sitte og lese reviews og meninger på forskjellige fora, selvom det også er interessant til viss del. En reell lytteooplevelse og samtal med tilhørende refleksjon kring det kan ikke erstattes av ChatGPT. Det å kun sitte i sin egen sweetspot og mene mangt om mye uten å ha hørt ting blir bare navlebeskuing for min del.
Men begynner det å komme audiofile-trusler så er Plan-B å spille in skribleriene på lydbok på en så høy frekvens at ingen HiFi-veteran kan høre det .
På besøk hos Bluesbreaker
Rør og magnestater i Blåskogen
@bluesbreaker og jeg møttes første gang på Oslo Hifi Show forrige år å hadde da en hyggelig prat. For en tid siden fikk jeg en meget trivelig invitasjon til å få komme å høre på noe jeg nok ikke er vant med, nemlig rør sammen med Magnepan. Da R virket som en meget åpen person når det gjelder musikk og hifi så takket jeg med glede ja til dette. Et lite eventyr da jeg måtte bevege meg utenfor de urbane strøk kring hovedstaden og ta turen ut til det jeg hadde forestilt meg som et "ingenmansland", et House of the Rising Sun om en så vil, uten at R sitt hus på ingen måte er en bordell.
Med tog i rute så kom jeg frem til Hamar der R møtte meg med særdeles god taxi-service. Etter å ha få sett Mjøsa fra beste solside bar det av mot urskogen. Jeg så foran meg en lang reise, men innenfor en halvtime var vi der. Jeg ble fortalt at den store hunden Maja er litt reservert og må få ta sin tid med nye mennesker.
Men etter at vi alle kom ut av bilen så tok det ikke mer enn 10 sekunder før jeg og Maja var kompiser, kanskje er jeg dyrenes venn allikevel.
@bluesbreaker bor i ett flott hus ute på landsbygden, å selvom jeg nettopp har begynt å se på serien Deadwood, kunne det ikke sammenlignes med den type hus i det ville vest. Når man kommer inn i stuen så er det første man ser et gediget anlegg av estetisk kvalitet. Magnepan 3.7 er nesten like høye som de to tårnen i Ringenes Herre, men designmessig gjorde de ikke mye støy av seg. Her passer de veldigt godt inn i resten av stuen med de fargene de har og treverket på fremsiden av høyttalerne, en sort variant hadde skjært i øyet på en helt annen måte. Det er tross alt ikke alle som får lov av andre i husstanden å ha slike lydformidlere i stuen, en del ikke et anlegg en gang. Hifibenken fra Bassocontinuo holder komponentene med elegans.
Etter å ha lest en hel del om Magnepan og at de ikke alltid er så lett å drive var det jo spennende å se hva rør kan gjøre med disse. Det er jo ikke bare watt det handler om, men også strøm. Jeg foretrekker at eieren av anlegget spiller litt musikk som er plukket ut etter preferanse og for å vise anlegget sitt før jeg begynner å gå loss med min egen musikk. R beynte med noen låter som også magnestater er kjent for å glimre med, det å formidle kvinnelig vokal, eller syngedamer som jeg kaller det (var noen menn oppi der også da). Kilde til dette var Lumin T3 som var en av de nyere tilskudden i anlegget, som både er DAC og streamer i samme boks. Ble også spilt akustisk musikk som jeg kommer tilbake til.
Som forventet så var dette noe av anleggets sterke sider, artisten var støpt på en meget holografisk måte i lydbildet som jeg sjeldent opplevd tidligere. Det blir veldig intimt og nært, du hører og nesten ser hvordan den som synger skaper sine ord med en høy grad av fonetisk detaljering. Imponerende selvsagt, men etterhvert blir det også litt mye for min del, som når en person står å snakker til deg altfor nære (men heldigvis uten dårlig åndedrett). Uten å måle med laser så følte jeg at jeg satt nærmere enn avstanden mellom diskantene var, så jeg begynte å flytte stolen litt bakover. Det var ikke helt lett til å begynne med da Maja har sin soveplass akkurat bak lyttestolen, men gradvis under dagen drog jeg meg mer bakover, totalt ble det nok 1 meter. Her trivdes jeg best gjennom dagen egentlig.
Jeg fikk forklart for meg at Super Black Box som er koblet til Octave forsterkeren er en strømbank som hjelper til når det trengs. Og for det meste så klarte den komboen å drive magnepanene uten problemer. I klimaks i musikken kan det ofte trenges litt mer bak iblant, for å ikke miste både retning og livlighet slik at det blir for tamt. En interesant løsning på et problem, men utan at det tilfører noen ekstreme ingrep for å ordne opp i, og en ekstra boks blir vel alle audiofiler happy med i racket.
Etter streamingen ble det en tur ut i Blåskogen, med solen på vår side og Maja som guide gikk turen fint i trygghetens tegn. R som også er flink på kjøkkenet tok sin roll som vert på alvor, med veldig god mat og tilskudd når det trengtes utover dagen/kvelden. Det var også når anleggseier stod på kjøkkenet det ble min tur å få teste anlegget med min egen musikk. Jeg ble advaret å ikke pumpe på Mahler for høyt slik at diskantene til Maggie skulle fly gjennon rommet, bare vent du tenkte jeg.. Men jeg begynte snilt med litt akustisk musikk, oud med Trio Joubran, og oud med cello med Sabil. Her fikk instrumentene komme til sin fulle rett i utklinging og anslag. Akustisk musikk på disse flate monolitter var omsluttende og stort. Noe jeg la merke til allerede fra første start, var at det lå et lysere skimmer i klangen over all musikk. Ikke så at en tenor ble en sopran, men i såpass grad at en Bøsendorfer flygel kunne misstas for en Kawai av lysere modell. Vi snakket litt om det, og det kunne muligen skyldes de rørene som satt i Octaven. Med andre sett rør kunde det muligens være mindre lys-betonet men da også mindre definert klarhet i musikken. Dette var ikke noe som nødvendigvis ødela opplevelsen, men noe jeg ble oppmerksommet på flere ganger under lyttetimene.
Jeg måtte jo selvfølgelig også ta ildtesten med Mahler symfoni 2 med Bernstein, i dag ble det scherzo som leder opp til den vakre katarsis med Urlicht. Her begynte anlegget å slite litt. I store raske partier med mye dynamikk og kraftfulle crescendi ble det litt for mye å håndtere. Lyden ble tynnere og alt ble flattere og mindre fargerikt. Men det var ikke noe som begynte å brenne, og rørene eksploderte ikke. Jeg hadde jo håpet på å få oppleve de store orkesterverken med disse svære magnestaterne, så litt trist var det alt må jeg innrømme. Men alt har sine begresninger, og det er heller ikke denne slags musikken som anleggseier lytter til daglig, eller kanskje månedlig heller. Jeg tror ikke det finnes anlegg som gjør alt fantastiskt, uansett pris. Ikke hva jeg har sett opplevd hittil i mitt korte audiofile liv. Man bygger anlegget kring den musikk man lytter mest til og trives med, hvilket jeg også gjort hjemme med mine begresninger i areal.
Når jeg spilte opp Elgars Sea Pictures så var ikke R like begeistret. Gråtende innenbords tenkte jeg da at @Valentino geografisk sett ikke var så langt unna og sikkert skulle gi støtte til min glede i Dame Janet Bakers fantastiske stemme.
Anlegget har også 2 subwoofers, den ene er fra REL og den andre er Maja som sovendes snorker i skikkelig dybpass bak lyttestolen. Heldigvis er ikke bass retningsbestemt så det komplementerte hverandre godt! Stuen er en fint inredd med sofa i bakre delen av rommet, og til venstre av den venstre høyttaleren er en lang glassdør. Det er ikke gjort noen akustiske tiltak utenom vanlig møblering, dette kan muligens også bidra til att klangen i anlegget oppleves som litt lysere når jeg tenker meg om. Rommet spiller med, men ikke på en forstyrrende måte. Bassen føler du når det svinger litt i gulvet og refleksjonene fra dipolene studser rundt i rommet men igjen, uten å irritere. Det ble spilt en hel del live opptak, både av meg og eier. Dette er noe av de bedre opplevelsene jeg hatt i den kategorien, nærvær, livlighet, og en ambient omsluttning var virkelig spot on. Siden diskantene på 3.7 er plassert ytterst får du et enda større lydbilde, men til priset av litt mindre eksakt pinpointing ifølge R. Dette tenkte jeg ikke så mye over, da lyden fortsatt hadde koherens og ikke noen smak av seig grøt. I en konsertsal kan du ikke alltid klare å peke ut hver seksjon like lett som på et anlegg med slik fokus, ja du får lyden fra en litt annen retning, men ikke slik at du kan skille to musikere som sitter vid siden ifra hverandre.
Etter å ha svømmet i den digitale streaming-bassengen gikk vi etterhvert over til vinyl. Under dagen hadde jeg flere ganger gått frem til den lekre platespilleren TW Acoustic Raven One, med en Raven 10.5" arm og en Cadenza Black som spydspiss. Med Stepup Ortofon ST80 SE videre koblet til Octave V80 var det bare å fyre igang. Med plater av høy kvalitet som R har samlet på seg så var det ikke noe tvil om at dette var den sterkeste kilden i anlegget. En annen typ av ro senket seg over oss, også solen senket seg i skumringen i takt med armen på platespilleren, dette likte jeg meget godt. Tanker om diverse tekniske ting ble borte og nå var det bare musikken som fikk formidle sin eksistens i rommet.
Siden R er en oppegående mann så var det lagt frem plater på forkant som fikk anlegget til å vise de beste kvaliteter som bor inni der. Selvfølgelig en del live-opptak, der vokal og instrument kan stråle med sin glans. Dette var også første gang jeg hørte Cadenza Black, og selvom den selges "tretton på dussinet" rundtom er det kanskje ikke så rart med slike kvaliteter.
Som det pleier å være når man har det fint sammen så går timene fort. Å høre eier sin reise med Magnepan gjennom årene gir grunnlag for at det fortsatt står et par slike i anlegget inn i tiders evighet. For meg var dette en spesiell lydopplevelse da jeg aldri hørt så store magnestater før. Og med kombinasjonen rør så får du en holografi og tilstedeværelse i musikken det ellers kreves mye arbeid med for å få til.
Ut ifra R sine musikalske preferenser så er han i mål med dette anlegget.
Det eneste som jeg tror R selv ønsker er nok enda fler gode plater muligens, og da er samlingen stor fra før av allerede, etter omvisning av vinyl-lageret. Slik er det å samle på sort plast. Men det var ikke bare anlegget som jeg ønsket å besøke, de gode samtalene vi hadde gjennom dagen var givende, og handlet ikke bare om hifi og vinyl. @bluesbreaker er en veldig hyggelig mann å bli bedre kjent med, og
oppsummerte det veldig bra når vi begynte å pakke sammen; "når er vi venner". Og det er jeg helt enig i. På SMS kan man også lese i Telenor sine logger at jeg også nå er tilknyttet Blåskogen som musikkonsulent, for en ære.
Tusen takk R for at du og Maja tok så godt være på meg ute i den audiofile-villmarken!
Når jeg spilte opp Elgars Sea Pictures så var ikke R like begeistret. Gråtende innenbords tenkte jeg da at @Valentino geografisk sett ikke var så langt unna og sikkert skulle gi støtte til min glede i Dame Janet Bakers fantastiske stemme.
Fantastisk flott reportasje hos en fin fyr som jeg gjerne skulle hatt noen timer eller dager med Nydelig oppsett er det også som jeg regner med spiller helt i topp klassen.
.
.
.
Mahler-vasking 
