|
iGrans Mikrokosmos
- Trådstarter iGran
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Sier bare woow…. En rapport som inneholder MYE og som også setter både farger og ord på DIN musikk og lytte evne iGran
En sjanger som spilles sørgelig lite i søndre del av Innlandet og trolig ikke alt for ofte oppe i Blåskogen heller
?
Men så givende og interresant å lese
Men som du sier så tydelig…de fleste av oss bygger jo våre anlegg etter egne preferanser og gjerne tilpasset den musikken vi liker og spiller mest
Flott skrevet
gismo
Tusen takk for detaljert og grundig tilbakemelding @iGran.
Jeg er ikke overrasket over at du klarer å se hvilke sterke og svake sider anlegget har.
Jeg synes du treffer bra.
For å kommentere svakhetene først.
-Synd jeg ikke kunne by på det beste når det kommer til Mahlers symfonier, noe jeg forstår du er ganske opptatt av.
Jeg tror jeg sa det på forhånd at store orkesterverker er Akilleshælen.
Det blir for lite saft i ampen når det skal dras på litt på sånne ting.
Det klapper ikke fullstendig sammen, men det er tydelig mangel på headroom.
Nå er vel slike store orkestere, når alle gir jernet i tutti-partier, noe av det vanskeligste man kan fore et stereoanlegg med.
Det er et fåtall anlegg som klarer å gjengi slikt med troverdighet. Ikke bare det som står hos meg.
Det kreves mye krefter for å holde kontrollen. Helst monoblokker på flere hundre watt, men tror jeg uansett hadde valgt et annet høyttalerprinsipp hvis dette var favorittmusikken.
Det er sjølvsagt en fantastisk opplevelse når man hører slike store symfoniorkester gjengitt uanstrengt med bravur.
Likevel har jeg tilgode å høre et oppsett som klarer å håndtere alt av musikk like godt.
Sjøl om man legger mye penger/innsats og har rom til det, så blir det ofte kompromiss.
Det nærmeste uten slike, er noen av de høykvalitets hjemmebygg jeg har hørt.
Men det er en annen øvelse enn hva jeg holder på med.
Med store transistor-amper får man mer grep, men det blir også tørrere og ofte blassere klangfarger og mindre av det noen kaller timbre. Det er viktig for meg.
Det er dette som gjør musikken livaktig og får meg til å tro på illusjonen.
Nå spiller jeg alt mulig annet uten at lydbildet faller sammen, så det går fint.
Jeg har andre referanser enn Mahler og dame Baker (som jeg helst ikke vil ha mer med å gjøre...
)
Jeg hadde tenkt å spille Ramirez, "Missa Criolla, Kyrie" m Mercedes Soza, for at du skulle få høre et godt eksempel med kor.
Det er flere som sier at det låter spesielt bra her. - Men glemte det.
Ellers er det hyggelig at du observerer kvalitetene som kommer fram ved liveopptak, og også det som Maggie er best på; gjengivelse av vokaler og akustiske instrumenter. Særlig strenger.
Gode iaktagelser som stemmer godt med hvordan jeg sjøl opplever gjengivelse av slike ting.
Rørene bidrar også til livaktigheten jeg tror er vanskelig å skape uten.
Tusen takk for at du spilte musikk fra "Østen". Oud har jeg aldri hørt, så vidt jeg vet. Låter veldig bra på Magnepan!
Fasinerende å høre indisk musikk samtidig som du kan fortelle (en hel historie) rundt hva vi hørte. Spennende!
Du sier noe om at systemet låter litt lyst.
Det gjør det sikkert i fht hva det du er vant til å høre, men det har også vært folk her på besøk som har sagt nærmest det motsatte.(Typisk "hornfolk")
Man har med seg den lyden man er vant til å høre mest, som referanse.
Jeg som er vant med oppsettet tenker aldri på at det låter lyst. Jeg synes ikke det.
Jeg vil ikke si at det skjer så stor forandring med andre rør. Altså mindre lyst. Du nevner noe om det. Nå sitter det i Gold Lion KT88. Med Svetlana 6550 Cwing blir det nok litt fetere og varme re, men ikke så mye at det går mot mørkt.
Med Svetlana mister man noe av futt og fart som er godt å ha på rock n roll.
Hadde jeg spilt mye klassisk musikk m f eks opera eller strykere hadde jeg foretrukket Svetlana som gir litt mer fylde.
Forøvrig så bruker jeg nå Mullard cv4003 i pre, og de balanserer lydkarakteren til KT88 i noen grad.
Ettersom du nevnte Bösendorfer :
Som du sier, så gikk tida.
Sjøl om vi tilbragte hele dagen sammen gikk vi ikke tomme for hverken samtaleemner eller musikk. Jeg vil si det var svært givende å ha deg på besøk. Kunnskapsrik på mange områder. Selvfølgelig musikk, særlig klassisk, og musikk fra fremmede deler av verden. Musikkverden er større enn Europa og USA. Lett å glemme, og mye å lære.
Maja viste full tillit fra første stund. Hunder tar sjelden feil. Her er det en bra mann.
Takk for besøket!Sist redigert:
Tusen takk for det @Valentino
, jeg har fortsatt til gode i livet å få lytte til Wagners Tannhauser overture sammen med en entusiast som ikke får allergiske reaksjoner av musikken 
.
Tusen takk for det @gismoSier bare woow…. En rapport som inneholder MYE og som også setter både farger og ord på DIN musikk og lytte evne iGran
gismo
Det som er både kult og interessant her er jo at du kjenner dette anlegget godt og vet om dess beste kvaliteter. Så for noen som aldri har hørt det blir min subjektive beskrivning et førsøk å høre det i tekst. Men for deg blir det å få et til og muligens annet perspektiv på din egne opplevelse der .
Er versjonen i denne videoen noe som kan anbefales ?....jeg har fortsatt til gode i livet å få lytte til Wagners Tannhauser overture sammen med en entusiast som ikke får allergiske reaksjoner av musikken .
Det er litt uklart hvis det faktisk er Leopold Stokowski som dirigerer eller Klaus Tennstedt i videon, selvom det står en sak i beskrivelsen.
Uansett så finnes det en slags konsensus bland Wagnerister om at versionen som Valentino viser til i inlegg #485 er den mest kjente referansen; Sir Georg Solti med Vienna Philharmonic 1971 Paris versionen. Det er også den versionen jeg lyttet mest til gjennom årene. Kult at du spør!
Edit:Her er den på YT @FlageborgSist redigert:
Musikktips er alltid velkommen.Det er litt uklart hvis det faktisk er Leopold Stokowski som dirigerer eller Klaus Tennstedt i videon, selvom det står en sak i beskrivelsen.
Uansett så finnes det en slags konsensus bland Wagnerister om at versionen som Valentino viser til i inlegg #485 er den mest kjente referansen; Sir Georg Solti med Vienna Philharmonic 1971 Paris versionen. Det er også den versionen jeg lyttet mest til gjennom årene. Kult at du spør!
Det sorte gullet er ikke alltid like lett tilgjengelig som Youtube, men et greit sted å begynne jakten.
Med 15 millioner visninger så er responsen rimelig braiGran, Meget flott tilbakemelding fra besøket i Blåskogen. Her er mannen jeg har lett etter. Pure ung og ører deretter.
Hadde vært meget hyggelig om "konsulenten" tok seg en tur ned til Langesund. Trenger tips og konstruktive tilbakemeldinger for å få litt driv igjen. Minuset her blir jo også at anlegget ikke er tunet til Maler, selv om det er overskudd så det holder.Sist redigert:
Takk for en meget hyggelig tilbakemelding @The Shy ! Det hadde absolutt vært spennende å høre det anlegg som flere her har beskrevet som en ekstraordinær lytteopplevelse. Det er jo også satt sammen på en helt annen måte enn den veien jeg forsiktig trådt inn på, så desto mer interessant.
En samtale med meg selv i tekst
Å si at jeg tankemessig har gått i kloster er nok en smule å overdrive det hele. Men jeg har gått noen runder med meg selv utifra litt av de seneste tilbakemeldingene/kommentarene. Er jeg blitt en diskant-allergiker? Men etter å har vært runt å hørt på noen forskjellige hornoppsett og hatt hornhøyttalere hjemme her i et par uker så har jeg ikke reagert på det tidligere. Og etter nattens og dagens lyttesession her hjemme med livlige violinkonserter av Paganini, musikk av Copland, Tchaikovsky og Wagner på full guffe er nok faktumet at jeg ikke er det. Selvtest og medisinering er det eneste som hjelper, og helst når en får dosere selv.
Definisjoner
Hva man bruker for ord og beskrivelser er veldig forskjellig innenfor denne hobbyen vi driver med. Kanskje det finnes en konsensus om hva "fet bass" eksempelvis er, men ellers så merker jeg ofte at man prater forbi hverandre. Jeg selv er vel ikke så insatt i alle hifi-termer som skal brukes, og bruker ofte musikkens termer istedet.
Dynamikk for meg er å kunne høre retning og melodi i det mest stille, til maksimert tutti i forte fortissimo fff i en hel orkester eksempelvis, crescendo<, diminuendo > m.m. Et dynamiskt anlegg for meg klarer da å fremføre dette uten noen større vanskeligheter. Noen kanskje skulle bruke ordet kapasitet for dette.
Det å oppleve noe som lyst eller frempå kan også misstolkes. Med lyst tenker jeg som oftest på klang, klangfarge såkalt timbre. Noe som er lyst er ikke for meg slitsomt nødvendigvis, men det har en påvirkning på hvordan forskjellige instrument oppleves. Frempå trenger heller ikke å være noe slitsomt, det kan også beskrive en følelse av livlighet og aktivt nærvær i musikken. Men alt trenger sin balanse før at ikke ting skal oppleves kunstig, dominerende eller forskyvet.
Virkelige Referanser
Slitsomt for meg er når lyttetretthet oppstår og jeg får vondt i hodet, det er sjeldent det skjer, men iblant så er det et faktum. Første gangen jeg opplevde noen slags tretthet i ørene/hodet mitt når jeg ser tilbake i livet var når jeg begynte å akkompagnere en violinist på piano. Vi øvde ofte i et litet rom på skolen, og det å ha en violin et par decimeter fra øret ditt når man spiller Czardas av V. Monti er både skarpt og spissete i de høyeste overtonene. Det blir da selvfølgelig noe helt annet når man står på scenen med avstand til hverandre. I mitt anlegg foretrekker jeg en prøvd gjengivelse av det siste.
Jeg har heller ikke bare gått på klassiske konserter gjennom livet, i min ungdom var jeg mye på festivaler. Men foretrakk også da å være plassert lenger bak i publikum, eneste gangen jeg stått nært er når Sabaton spilte en gang, og en annen med raringen Thorsten Flinck som spyttet snus på den fremste raden (jeg klarte meg)..
Det å måtte lytte til noen annen enn en selv vet jo de som spiller sammen med andre eller i kor hvordan det er. Man må være observant på de minste detaljene for å ikke ødelegge timing og volum. Når man har øvd noen tusen timer blir mye av det en refleks og man blir også da en aktiv lytter (i beste fall). Anslaget på en tangent på et piano kan være på hundrevis forskjellige måter beroende av vinklingen av fingeren, hvilket ledd du legger vekt ved og for å ikke tale om resten av kroppen. Nyanser har vært viktig for meg også når jeg aktivt lytter til nye anlegg eller mitt eget for en utværdering eller prøver å forstå potensialet i det. Men her er vi også forskjellige hva vi vektlegger.
Er man heller ikke vant ved forskjellige skalaer og micro-stemming på forskjellige instrument kan det også oppleves veldig rart, til og med ubehagelig.
Ta hjelp av andre
Jeg har også tatt hjelp av andre for innspill. Ikke for å forvandle mitt anlegg til noe utenfor mitt ønske, men for å få perspektiv på hva som kan forbedres og endres på som jeg ikke tenkt over. En av de som har vært her et par ganger er en violinist, trummis og vant ved å sitte på begge sider i et studio. Jeg vektlegger hennes evne høyt fordi vi snakker samme språk gjeldende musikk og tilnærmingen til det hele. Og som samtidig kan gi kritikk på en måte jeg forstår. Hun er også vant til hifi og har vært rundt å hørt på en hel del. Så når hun sier at mitt anlegg høres korrekt ut i henhold til piano, strykere, kor, kammermusikk og orkester, men at trash metal ikke fungerer like godt her utifra hvordan høyttalere er stilt opp, så tar jeg det for god fisk.
Musikkreferanser
Jeg har nevnt at jeg brukt Mahler som musikk når jeg vært på besøk, men er egentlig ikke opptatt av at det må være Gustav sin musikk. Men med større orkestermusikk forstår jeg et anlegg betydelig bedre enn å bare spille Lille Vakre Anna med Alf Prøysen som synger. Man merker fort grensene i et anlegg, og det finnes ikke noe som kan gjenskape den illusionen av 100 mann i et orkester som ute i virkeligheten. Men noe av det kan man få til og fortsatt nyte av på best mulig måte. Jeg pleier også som regel spille akustiske duos, trios, eller andre type konstellasjoner av musikk da det har en helt annen fokus på det mer intime nærværet i musikken. Mikro og makro kanskje man kan si med andre ord.
Det å kun referere til de populære uttrykk som; fet bass, trøkk i brystkassa at rommet rister og den kjente setningen "aldri spilt så bra her før" gir meg lite å gå på. Hvis man ønsker å formidle opplevelsen ti landre trengs det mer bakgrunn. En annen ting er vel nostalgi som referanse. Hvis man mimrer tilbake til en konsert 1974 og legger på mentale filter når du hører musikken i nåtid, blir tilbakebragt til en tid da mobiltelefoner og selfies ikke forstyrret musikken, så er det mer en følelsemessig opplevelse. Helt greit personlig erfaring, men vanskelig når man ska prøve forstå dette selv som ikke var der på en mer objektiv måte. Selvfølgelig kan man med litt fantasi, rus og høy sukkerhalt komme seg en bit på veien, men det er ikke poenget her.
Slutt
Hvis dette innlegg må tolkes sammen med Rosetta-steinen grunnet et diffust sammelsurium av tanker og refleksjoner må det så være. Men håper det muligens kan komme til gagn for noen. Da det også nærmer seg hifi-messe nå til helgen.
Her var det kjøtt på benet, synes jeg.
Mange gode punter der @iGran og mange har helt klart en tilnærming til hvordan de vil at anlegget skal låte. Når jeg er på besøk hos noen for første gang så spør jeg som regel om hvordan de har forsøkt å tune anlegget i forhold til lydsignatur og hva de prioriter. Jo mer jeg får innblikk i hvordan de ønsker at anlegget skal låte som jo bedre kan jeg gi tilbakemeldinger. Ja, jeg vet hva jeg liker og setter pris på, men jeg prøver også å legge det litt til side hvis jeg vet at det prioriteres andelenes. Det gjelder egentlig ikke bare lyd, men veldig mange ting. Hvis du ikke helt vet hva du skal bedømme ut ifra så blir det ofte at en kan prate litt forbi hverandre og misforståelser oppstår lett.
Helt enig i det du sier her @ou812rh , og kanskje jeg burde presisert at dette er grunnen til min egen lytting sjenerelt. Men selvfølgelig også at gjøre et førsøk å forstå anleggseier sine egne valg både utifra musikk og egen preferanse, som jeg håper fremkommer innimellom. Jeg er ikke helt My Way or the Highway . -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…