Økt skattelette, eller fritak, for de laveste lønningene kan vel også ha andre fordeler som å forenkle skattebyråkratiet.
Det kan hende skattelette eller fritak er en god idé i seg selv, men her ble det brukt som et argument mot å øke trygdene. Men hvis alle som tjente under f.eks. 600.000,- i året eller fikk uføretrygd slapp helt å betale skatt, ville det unektelig frigjort mye administrelle krefter som kunne settes inn mot de øvre lønnsnivåene isteden. Det ville kanskje til og med blitt en slags 'trickle up economics' ved at disse gruppene fikk økt kjøpekraft og brukte mer penger hos bedriftseierne.
Tilbud og etterspørsel. De laveste lønningene finnes typisk der ett eller flere av følgende er tilfelle: Laber lønnsomhet i bransjen og dermed såder lønnsevne, jobber som krever lite eller ingen formelle kvalifikasjoner så noenlunde grei tilgang på arbeidskraft - mye fra det store landet utlandet, for eksempel, bransjer preget av flyktig arbeidskraft der en betydelig del av arbeidstakere ikke ser for seg å drive med det resten av livet. og/eller har det som bijobb for kortere eller lengre perioder.
Er ikke samfunnsøkonom og kan ikke mene så mye om hva et eventuelt innslagspunkt burde være, men det er vel relativt bred konsensus (tror jeg) at økt kjøpekraft for de lavest lønnede i større grad går til økt konsum enn for de høyere lønnsklasser. Så Reitan-familien er nok for.Det kan hende skattelette eller fritak er en god idé i seg selv, men her ble det brukt som et argument mot å øke trygdene. Men hvis alle som tjente under f.eks. 600.000,- i året eller fikk uføretrygd slapp helt å betale skatt, ville det unektelig frigjort mye administrelle krefter som kunne settes inn mot de øvre lønnsnivåene isteden. Det ville kanskje til og med blitt en slags 'trickle up economics' ved at disse gruppene fikk økt kjøpekraft og brukte mer penger hos bedriftseierne.
Like mye som av lønnsinntekt.
Du frigjør ingen administrative krefter ved å endre en skattesats til null. Skattemelding er vel 100% automatisert nå.Det kan hende skattelette eller fritak er en god idé i seg selv, men her ble det brukt som et argument mot å øke trygdene. Men hvis alle som tjente under f.eks. 600.000,- i året eller fikk uføretrygd slapp helt å betale skatt, ville det unektelig frigjort mye administrelle krefter som kunne settes inn mot de øvre lønnsnivåene isteden. Det ville kanskje til og med blitt en slags 'trickle up economics' ved at disse gruppene fikk økt kjøpekraft og brukte mer penger hos bedriftseierne.
Det behandles som alminnelig lønnsinntekt (nytt fra i år, var vel som pensjon før den tid trur eg) og så får man de fradragene man ellers får, som f.eks bunnfradrag, rentefradrag om man har gjeld og så burtetter. I 2024 var 66% av 6G ca 490.000 kroner og det gir uten noe annet ca 97.500 i skatt - eller ca 20% om du vil.
Åpenbart (litt) mer lukrativt å slå seg opp som bingovert enn å bidra til vår matproduksjon ser jeg.
men hvis man tjener det dobbelte får man ikke dobbelt så mye utbetalt etter skatt, tjener man dobbelt så mye betaler man mer enn 3x i skatt
Dessverre for deg, du kan ikke saksøke skolen for manglende matte kunnskaper.
Det er vel over 7000 som fortsatt jobber i Skatteetaten, uten at jeg har sett på tall over tid som reflekterer denne automatiseringen.
Du har ca 15k ekstra i mnd utbetalt ved å tjene dobbelt så mye
Liker du bare å trolle og tulle, eller er du helt blank i regnekunnskaper?
De gjør ganske mye mer enn personlig innteksskatt, og jeg vil vel anta at Bambi fortsatt ønsker at det skal være litt kontroll slik at ingen av de som tjener mye skal slippe unna.
De har jo masse kompliserte saker. En noenlunde normal privatøkonomi er ikke i den kategorien. Da gjøres nok det aller meste automatisk basert på elektronisk innrapportering fra arbeidsgiver, bankforbindelser og det offentlige selv. Alt jeg får er forhåndutfyllt i alle fall og tipper kontrollen av meg personlig siste 20 år har vært null.
Leste et sted at for hver ny ansatt i Skatteetaten, for å ettergå de litt mere kompliserte sakene, så dro de inn over 5 millioner mere i skatt.
sry leste feil, tenkte 490 etter skatt ikke 390
Det koster fortsatt penger.
Selvsagt, men hvor tenker du at besparelsen skal komme av å øke minstefradraget til 600 000,-.
Var det ikke Stordalen som overtok et selskap "nesten" gratis og krevde skatterabatt for hva som opprinnelig var skutt inn der?
Jeg skjønner mekanismene som ligger bak, men tenkte heller på hvorfor ikke man kunne bruke en annen fordelingsnøkkel isteden. Hvis man tar dagligvarebransjen som eksempel og ser hvor rike de på toppen er kan det jo virke som det hadde vært mulig å lønne de nederst på firmastigen bedre også, hvis bare viljen var til stede.
Jeg trodde det bare var hvis man ikke gjorde noen endringer o.s.v., men kan hende du har rett.
Leste nettopp et intervju med Norgesgruppen sjefen, som tjente 20mill, som hevdet at vi har små lønnsforskjeller i Norge.
Jeg vil tippe han mente lønnsnivået i Norge generelt og ikke at det var lite forskjell på 20mill og 500 000?
Jeg spurte en gang butikksjefen på en lokal Kiwi hvor mange søkere han fikk når han lyste ut stillinger. Han svarte "ca 300, hvorav halvparten er reelle". Den andre halvparten var da av typen som ikke kunne et skandinavisk språk eller av andre grunner ikke var særlig aktuelle, i alle fall ikke ved første øyekast og har man en bunke på 300 søkere så sliter man fort da. Virket altså ikke som det var noe problem å få tak i folk.
Tidlig på nittitallet hørte jeg et radio intervju med Onarheim, konsernsjefen i Orkla, som litt beskjemmet forsøkte å berettige at han tjente 8 ganger snittlønna.
Problemet er ikke antall søkere, men hvor mange kvalifiserte det finnes i bunken. Det kan lett være 100+ søknader i bunken, mer enn halvparten ser ikke ut til å ha lest annonsen, kanskje bare 0-3 stykker som har den kompetansen som etterspørres.
Det er nok litt vanligere å finne ønsket kompetanse for jobb på Kiwi, enn å finne en siv.ing. på 32 år med 23 års erfaring på molekylenergiens påvirkning på massetettheten i et eple.
