Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det er noe der ja. Samtidig som: Statistikken er tydelig. Data over psykiske diagnoser viser at kvinner lider av både av angst, depresjon og stress i mye større grad enn menn.Menn oppsøker i hvert fall hjelp for sjelden, ref forskjellen på selvmord blant menn vs kvinner.
Vis vedlegget 1108296
Selvmord
Tre av fire som tar sitt eget liv, er menn. Svært mange blir berørt av selvmord hvert år.www.fhi.no
EDIT: lagt til kilde
Men så var det det med å søke hjelp.
Har virkelig menn så mye bedre psykisk helse enn kvinner?
Det er noe med tallene som ikke stemmer, mener dansk psykologspesialist og forsker.
www.forskning.no
ChatGPT om kvinners sykefravær:
Norske kvinner har gjennomgående høyere sykefravær enn menn, og dette skyldes en kombinasjon av biologiske, sosiale og strukturelle faktorer:
1. Biologiske forskjeller: Kvinner opplever svangerskap, fødsler og menstruasjonsrelaterte plager som kan føre til høyere sykefravær. Graviditetsrelatert sykefravær alene utgjør en betydelig andel.
2. Dobbeltarbeid og omsorgsbelastning: Kvinner tar fortsatt en større del av ansvaret for barn, hjem og omsorg for eldre slektninger. Dette kan føre til økt belastning og helseplager.
3. Yrkesvalg og arbeidsforhold: Kvinner er overrepresentert i helse- og omsorgsyrker, samt undervisning og serviceyrker, som har høyere belastning både fysisk og psykisk. Slitasjeskader, smitteeksponering og emosjonelt krevende arbeid kan føre til mer fravær.
4. Deltidsarbeid og jobbkrav: Mange kvinner jobber deltid, ofte i krevende yrker. Dette kan paradoksalt nok øke sykefraværet fordi arbeidspresset i få arbeidstimer blir høyere, samtidig som økonomisk usikkerhet kan skape stress.
5. Psykiske helseutfordringer: Kvinner rapporterer oftere enn menn om psykiske helseplager som angst og depresjon, som også kan føre til høyere sykefravær.
6. Sosiale forventninger og normer: Kvinner kan i større grad oppleve dårlig samvittighet for å gå på jobb når de ikke føler seg 100 %, spesielt hvis de har omsorgsansvar. Dette kan bidra til at de i større grad enn menn velger å sykmelde seg.
Forskning viser at sykefraværet blant kvinner synker dersom menn tar mer av omsorgsansvaret hjemme og dersom arbeidsmiljøet i kvinnedominerte yrker forbedres.
Omtrent som forventet, tenker jeg?
Det er utenkeleg at nokon som jobbar med kvantitativ helseforsking skal vita meir om statistikk enn ein tilfeldig fjott på eit nettforum. Quelle impertinence!
Men det er ei temmeleg stor utfordring å vita heilt kva spørsmål ein har stilt, eller svaret betyr, når ein «korrigerer for» det eine og det andre.
Kona har jobbet 35 år i barnehage, hun er heldigvis pensjonist nå. En ting er at det stadig blir flere krav uten at bemanningen øker (den reduseres heller enn at den øker), det er et konstant høyt sykefravær men det er stort sett de yngre som er syke. Jo yngre, jo høyere sykefravær. «Gamlingene» fra 40 år og oppover har betydelig mindre sykefravær. Noe kan nok forklares med små barn hjemme som er syke men man begynner jo å lure når «friske» 18-20 åringer som ikke har barn stadig er syke.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.424
- Antall liker
- 15.080
En stund siden jeg las noe akademia om dette, men key takeaway var altså at man etter å ha sett på alt mulig rart så sitter man igjen med "kjønn" som en betydelig forklaringsvariabel for sykefravær og det er ikke noen som har gode svar og det hele blir ganske spekulativt. I betydelig grad følge fraværet kjønn og ikke yrke. Det har vært et mysterium i lang tid, jeg las om det først tidlig dette årtusen i DN der det ble brukt som et eksempel på hvor vanskelig det kunne være å få en saklig debatt om noe - da eksemplifisert ved at man snakket om sykefravær generelt som et problem, mens det egentlig var kvinners sykefravær som var det store problemet og eventuelle tiltak burde erkjenne dette basale faktum. Men det var vel og er vel ikke helt i tidsånden med slikt.
Står litt om det her f.eks, av relativt nylig dato
Kvinner har høyere sykefravær enn menn, men vi vet ikke hvorfor
Det er hele tiden sykdom i en barnehage. Tar tid å bli immun mot alt som er av virus og bakterier.
Her trur eg, som teksten du lenkjer nemner, at kvalitative undersøkingar eigentleg hadde vore veldig nyttige for å finna ut kva ein skal telja.
Når/korleis opplever kvinner og menn at dei er sjuke, kva slags sosiale prosessar spelar inn, korleis er samspelet mellom pasient og lege osb.
Det er openbert veldig vanskeleg å få tilstrekkjeleg og påliteleg materiale.
Alltid interessant når det diskuteres kvinnesykdommer på et manneforum.
Altså, hvis dere nå absolutt vil vite grunnen til dette så er det ganske enkelt. Dette er kun en del av et større bilde.
Min gamle mor pleide å titte på ulike gravsteiner når vi var på kirkegården for å stelle fars grav. Hun konstaterte
at i snitt så døde kona ca 20 år etter mannen sin. Vi funderte vel aldri over hvorfor det var slik, men senere traff
jeg en fyr og temaet dukket opp. Han var krystallklar, menn dør mange år før kona si FORDI DE VIL DET! Eller som
en tidligere kollega sa det, "Når en av oss dør skal jeg nyte stillheten og roen!"
På samme måte ved sykdom, gubben sleper seg på jobb for å kunne slappe av en stakket stund!Sist redigert:Årsaken til dette er nok ikke mulig å finne og som Weld er inne på så har selvfølgelig de som faktisk forsker på dette åpenbart tenkt på ting som graviditet , yrkesfordelig ol. Dersom forskjellene fortsetter å øke vil det uansett komme til et punkt der tilstrekkelig mange ser at de er med på å finansiere en ordning som de ikke bruker. Dette er åpenbart en trussel mot velferdsordninger uansett grunn.
I dag 24 mars klippet min friske og raske fru plenen for første gang i år, det er så galt som det kan bli.Sist redigert:
Jeg må si jeg er litt overrasket over ikke alle støtter en så åpenbar riktig målsetning som arbeidslinja er.
Arbeid er grunnlaget for et godt liv og et godt samfunn.
Her kan de som ønsker fordype seg i sykefravær gjøre det:
Angående arbeidslinja er jeg nok ganske enig med Mimir fra Rødt her:
«Vi bør gjenreise Tranmæls arbeidslinje og kvitte oss med Gro-varianten»
Den såkalte arbeidslinja må være det styggeste eksempelet på misvisende markedsføring i Norge noensinne.
frifagbevegelse.no
Jeg synes at slike utspill blir å snu problemstillingen på hodet. Et sted må grensen for statlig ansvar gå uansett hva man mener om velferdsordningene. Jeg synes det er åpenbart at det er den enkeltes ansvar å skaffe seg nødvendig kompetanse og relevant jobb. At man ikke klarer dette er ikke nødvendigvis et tegn på at samfunnet svikter. Det er samfunnets ansvar å legge til rette for et tilstrekkelig sikkerhetsnett for disse som faller utenfor, men man kan ikke snu det på hodet å si at samfunnet svikter dersom man allikevel ikke klarer dette. Rødt ville nok mene at det er storsamfunnets oppgave å skaffe det meste som vi forbinder med gode liv, men historien er vel full av eksempler på hvordan det da går med samfunnet.
Litt av poenget sånn jeg oppfatter det er at arbeidsmarkedet var et helt annet for snart hundre år siden når arbeidslinja ble oppfunnet og i nåtid hvor det ofte er jobber som krever spesiell utdanning eller kompetanse, hvis ikke det er snakk om ufaglærte jobber som gir veldig dårlig betalt. Hvis man skal måle ytelsene etter sistnevnte, så føler jeg det fort kan bli veldig skjevt. Hvorfor er aldri løsningen å gi de lavtlønte bedre vilkår istedenfor å holde ytelsene lave? Jeg forventer ikke noe svar på dette, for vi vet vel egentlig hvorfor det er sånn.
Det er jo også en faktor at hvis det skal være et personlig ansvar å finne en jobb med en eller annen stillingsprosent som ikke er heltid, og man samtidig må fortelle arbeidsgiver at det er litt uvisst når man orker å komme på jobb og sånn, så blir det fort litt vanskelig. Hvis man først blir syk og ikke kan jobbe med det man gjorde før lenger må man enten omskoleres, eller finne en jobb uten spesielt krav til formell kompetanse, som ofte handler om jobber som er ganske fysisk krevende (og i tillegg gjerne mye dårligere betalt enn jobben man hadde tidligere).
Tja, det er jo litt klassisk rødt da hente slagord fra en annen tid. Det var vel relativt dårlige med uførestønad, AAP, ledighetspenger og AML på 30 tallet og med en arbeidsledighet som bikket over 30% så var det nok mer aktuelt med at fellesskapet skulle skaffe alle jobb.
Jeg er bekymret for utviklingen hvor det snakkes mer og mer om rettigheter og mindre og mindre om plikter.
Alt var ikke bedre før, men at man tilsynelatende resirkulerer gammelt ideologisk tankegods fra et par århundrer siden syns iallfall jeg er tankevekkende. Les gjerne denne kronikken her, den er langt bedre formulert og poengtert enn noe jeg klarer å få fram angående dette.
Arbeidslinja betyr noe helt annet i dag enn for 40 år siden
• Den gamle bygde på at vi helst vil forsørge oss selv, men trenger økonomisk trygghet når vi ikke klarer det.
frifagbevegelse.no
Det er jo nettopp dette som er problemet med trygdenivåene. De kan ikke være høyere enn andre jobber av opplagte årsaker. Det er klart at både trygdesatsene og de lavtlønte jobbene er dårlig betalt, men dette er altså dilemmaet man står i. Det kunne feks løst seg med kraftig skattelette for de minste inntektene slik at det ble mye mer attraktivt å jobbe enn å motta trygd for de laveste inntektene, men da vill ejo noen fortsatt argumentert om at man ble straffet for å være syk.
Den endrer vel ikke det faktum at ytelsen i dag er langt bedre enn de var for 40 år siden - så for meg blir det helt rart prate ned dagens system - samtidig som man snakker positivt om dette.
Lov om trygd mot arbeidsløshet ble vedtatt 24. juni 1938. For å få dagpenger måtte den trygdede være arbeidsfør, måtte ikke ha skyld i arbeidsløsheten og måtte være meldt som arbeidssøker. Det var seks karantenedager og den samlede understøttelsen måtte ikke overstige 80 % av tidligere inntekter. En kunne motta dagpenger i maksimalt 15 uker i løpet av et år, og man måtte være i arbeid i minst 15 uker i løpet av to år før man kunne få støtte
Det er riktig, det er mye sykefravær i barnehagene, både på grunn av smitte, arbeidsbelastning, dårlig arbeidsmiljø (som det lett blir på en typisk kvinne-arbeidsplass). Kona har jobbet i flere barnehager og sier at de som har best arbeidsmiljø er de som har mannlig styrer. Men det er en annen diskusjon, det som slår meg er at det er uvanlig stort sykefravær blandt unge jenter, 18-25 år. Kan det ha sammenheng med overbeskyttelse fra barndom/skoletid? Når det plutselig stilles krav i arbeidslivet så blir det tungt og vanskelig?
Ja, det synes jeg virkelig.Alltid interessant når det diskuteres kvinnesykdommer på et manneforum.
Er det noe sted man trenger å få utfordret virkelighetsoppfatningen så er det vel på slike steder?
For mange år siden var jeg dum nok til å si at jeg var i usikker på om kvinnelige "brannmenn" var en god ide.
Ble prompte korrigert av kvinnelige venner.
Vil for ordens skyld presisere at jeg tok feil, jeg kjenner mange menn som klart er dårligere valg enn en del kvinner.
PS! For yngre lesere, ikke ironisk.
Poenget med en diskusjon er at noen ganger så lærer vi andre noe,
andre ganger går læring motsatt vei.
Eg lurer litt på kor mange av dei mellom 18-25 som slår i full spagat med jobb og høgare utdanning samtidig.
Dengang jeg "lå ved universitetet" hadde jeg med lån og stipend ca 3.000.- i måneden, og både i Bergen og på Sogn studentby kosta en hybel 600 kroner.
Tror nesten ingen av mine medstudenter var nødt til å jobbe ved siden av studiene.
Tror dagens studenter hadde vært sjeleglade om hybel prisene var ca 20% av studiefinansieringa.
Når det gjelder de unge damer, så er det vel helst de som ikke tar høgre utdanning som jobber i barnehager... og annet... dog - rett skal være rett, - mange unge, gutter også, tar et slags friår for å slippe skolemaset for et år eller så, - og det synes jeg er helt greit, så lenge sabbatsåret ikke tilbringes på sofaen..
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.424
- Antall liker
- 15.080
Er vel en god del black metal og ymse andre alternative musikksjangere som er finansiert gjennom SFO og barnehage. På SFOen til ene jentungen var det en som spillte tverrfløyte i et progband og en annen hadde et black-metal-prosjekt sammen med en kompis.
Det er sjølvsagt prisverdig, og det er alltid litt koseleg å tenkja at bak monsteret med liksminke står han typen på SFO som alltid set seg ned og perlar nabby-perlar med ungane.
Men eg er meir bekymra for dei som kombinerer deltidsjobb (som nærmar seg heiltid) samtidig som dei gjerne skal ha full studieprogresjon. Det er jo nesten nødvendig dersom ein skal bu på hybel i dag, og heilt nødvendig dersom ein skal matcha alle dei som «kjøper sin første leiligheit som 22-åring». Det kan vera at eg undervurderer kor mykje arbeid det ligg i å vera blackmetal-musikar, altså.
Eg veit ikkje kor stor grad dette forklarar sjukmeldingar blant 18-25-åringar, men det hadde vore interessant å vita. Dette er jo ein alder der det ikkje skal vera naudsynt å overarbeida seg.
Hvis du har en fulltidsjobb og studerer på si, så har du vel krav på sykepenger... Fulltidsstudent med jobb på si er vel ikke like enkelt...
Joda, alle med jobb har krav på sykepenger ved sykefravær.
Studenter uten jobb derimot har ikke krav på hverken arbeidsløshet penger eller sosial stønad
- Ble medlem
- 10.10.2008
- Innlegg
- 5.776
- Antall liker
- 1.616
Og resultatet var en av de beste norske skivene de siste ti årene.
Kristoffer har vel en doktorgrad i neolittisk historie eller lignende nå. Synd, barn kunne absolutt hatt bruk for slik kreativitet og skaperglede.
Brian May har vel en doktorgrad i astrofysikk, og Rick Wakeman i musikkhistorie ( trur eg).. Jon Larsen har vel også tatt en DG på stjernestøvet sitt...
Forbausende mange av 60 og 70-tallets musikere hadde også musiikkutdannelse, - om enn ikke alltid like fullført..
- Ble medlem
- 10.10.2008
- Innlegg
- 5.776
- Antall liker
- 1.616
Apropos stjernestøvet, anbefaler sterkt denne episoden hvor han snakker med Kristopher om dette
Mikrometeoritter | Rekommandert
Vi drar det ned på mikronivå (og litt opp på hustakene) når stjernestøvjeger og forsker Jon Larsen tar turen til Postkontoret. En mann som ikke mindre enn TRE av de foregående gjestene har sagt at vi måtte invitere. Historien her er intet annet enn et ...
shows.acast.com
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.424
- Antall liker
- 15.080
Kristoffer het han ja, husker det nå som du sier det. Momark til etternavn ser jeg på internett så definitivt samme fyr. Er neppe veldig mange som samtidig oppfyller kravet om å ha jobbet på AKS på Nordstrand Skole og spiller tverrfløyte i et progband akkurat.
Det er der vi er uenige, jeg mener ikke at trygdenivåene skal måles etter de dårligst betalte jobbene i samfunnet. Også forslaget med økt skattelette kan minne om en mistenkeliggjøring, for det er mange som ikke kan velge å jobbe istedenfor å få trygd. Og igjen, hvorfor ikke heller øke de laveste lønningene?
Sveits-flyktningene og deres krets har nok synspunkter på den saken?
Virker som jo mer man tjener nesten, jo mer er man motstander av å øke trygder og minimumslønn.
Nettopp.
Og destod mer lat og moralsk mindreverdige er alle andre.
Dessverre kan det nesten virke litt sånn. Liten innlevelse og forståelse for andre virkeligheter enn sin egen.
Eg er ikkje direkte motstandar av tanken (snarare tvert om), men det er jo andre mekanismar som styrer skatt og trygd enn dei som styrer løn.
Det er iallfall at trygd ikke må være høyere enn lønn som blir brukt som argument for å ikke heve trygdene heller, "fordi arbeid må lønne seg". -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…