marsboer skrev:
Jeg kjenner meg igjen i det du sier angående at det virker som om det er noe "mindre" i toppen med BJC signalkablene. Dette er akkurat det samme jeg opplever om jeg bytter fra ubalansert til XLR av hvilken som helst god type også. Min teori er at det er støy som forsvinner. BJC sine ubalanserte signalkabler er faktisk de eneste jeg har vært borti som klarer å fjerne denne "kanten" på samme måte som jeg opplever at balanserte XLR kabler gjør i eget anlegg.
Hehe, det er ikke verst at du kjenner igjen noe som jeg ikke har skrevet? ;D
Dette skrev jeg:
RoDa skrev:
Som alle andre kabler jeg har hatt i oppsettet gjør heller ikke BJC noe "feil". Den bare mangler noe.
For å gjøre det enkelt så mener jeg at BJC mangler detaljer, kall det gjerne oppløsning. Der Coanda klarer å fortelle meg mer om innholdet i opptakene, detaljer i bassen, plutseligheten og ekspansjonen på ting som skjer i lydbildet er BJC mer lukket og "forenklet" i spillestilen.
Mens jeg forsøkte å spille litt på BJC og så litt på Coanda fikk jeg en liten aha-opplevelse. Jeg hørte på Dylan LeBlanc og satte meg ned for å nyte denne plata. Tror at jeg innbilte meg at jeg spilte med Coanda innkoblet. Men så fikk jeg ikke dette helt til å stemme og syntes det manglet noe i musikken, det låt litt lukket og tamt i forhold til hva jeg forventet. Så fikk jeg se coandaene ligge oppå hyllen.....
marsboer skrev:
Problemet er jo at denne kanten gir definisjon og en følelse av mer detaljering og snert. Jeg velger å tro at XLR er et bedre grensesnitt enn ubalansert og at "fasiten" derfor er at denne kanten er forvrengning og ikke skal være der og går derfor i den retningen i hele anlegget.
Faktisk opplever jeg akkurat det samme med mitt Bryston effekttrinn. Den har rett og slett ikke denne "kantingen" i lydbildet. Det samme gjelder også Transporter som kanskje kan oppleves som litt mindre utagerende enn andre kilder på grunn av dette. I mitt anlegg opplever jeg at dette gir mer reell oppløsning uten et snev av hardhet, samtidig som lyttetretthet blir totalt fraværende nærmest uansett lyttevolum. Felles for alle som mangler denne "gnisten" her hjemme er at de måler ekstremt bra (BJC kablene, Transporter, Bryston 4B SST²)
XLR kontra RCA skal jeg ikke begi meg ut på å mene så mye om.
Men dette med kant eller "hifi-kant" synes jeg er et veldig godt poeng sånn generelt.
Harm Tech Pro Silway MkII er kabler jeg synes har en sånn kant, Sugden A21SE og Krell KAV-400xi er forsterkere jeg mener har en sånn kant. Helt greit om det funker i oppsettet, men har du hørt kabler som Whistler Coanda/Cerise eller forsterkere som Audionet SAM V2 så oppleves denne friskheten/kontrasten/puffet som farget. For meg så er det ødeleggende for opplevelsen. For andre låter slike komponenter (SAM/Coanda) for lite spennende og morsomt.
Men vi er ikke der når det gjelder lyden av BJC.
Jeg synes altså ikke BJC gjør annet enn å låte litt grått, på samme måten som budsjettforsterkere låter gråere og mindre av alt i forhold til mer påkostede greier. Det kan være som å gå fra Hegel H100 (som er en knallforsterker i sin klasse) til Audionet SAM V2.
Du hører at lyden vokser, det blir rikere klang, mer kropp, større oppløsning, mer kontroll, lengre utklinging men samtidig mykere til tross for rikere. For meg så bidrar slike ting stort til opplevelsen, for andre så betyr det lite/ikkeno.
Poenget mitt er at Coanda ikke har noen kant i lyden, tvert imot, men jeg mener den gir meg mer informasjon enn BJC.
marsboer skrev:
Jeg har valgt å gå den veien hvor jeg "dyrker" frem denne egenskapen fordi jeg tror det er riktigst og lyden blir så behagelig, men jeg forstår godt at andre går andre veier.
Enig med du, men jeg synes og det er et poeng at det ikke skal bli for behagelig. Da kan det bli veldig kjedelig.
Mvh
Rolf