Takk for skriverier - jeg suger litt til på disse karamellene før jeg kommer tilbake...
Først - Kongsberg i går
- landa sammen med Henne på døgnparkering til førti kroner i tolvtida til vekslende sol, vekslende dusk og vekslende overskyet - altså perfekt spankuleringsvær. Og som de to førstereisgutter i Kongsberg som vi var, gikk mye av den første tida med til å finne ut av folk og fe. Og like heldigvis er Kongsberg er en fin by full av lettpratede (skravlete) folk - så på tross av vårt eget introverte og reverserte livssyn følte vi oss ikke ensomme et eneste øyeblikk. Tror denne byen har en prislapp på 40 kroner - til og med en halvliter flaskevann uten fis kostet dette.
En halvliter i teltet kostet riktignok det dobbelte, men om jeg hadde kjøpt kvartlitere, hadde prisen vært 40. Her i teltet ble det også servert mye rart av musikk.
Jeg tror nok at jeg med hånden på Hennes hjerte, ærlig og oppriktig synes at noen av disse burde holdt seg hjemme eller i alle fall latt være å ta med seg horna sine og heller utført strupesang fra Balkan eller deromkring. Det hadde fungert bedre for et-par og nok gitt større muligheter for karriereboost.
Lydgubbene tror jeg heller ikke hadde noen god dag på jobben. Det kan ikke være morro, når du kommer på jobb, å være avspist med to skikkelig pinglete toppkasser og tre bunnkasser på hver side - og ikkeno' innimellom. På bildet er det lett å se at noe er blitt stært i løpet av natta eller noe sånt. Og når man så til de grader i tillegg stoler så på spektumsanalysator, at man når korpset kommer igang, lener seg tilbake og nyter sitt opium, forteller historien at det aldri kan bli rett. Når i tillegg klangboksen ble liggende igjen under noen tepper i transportkassa, ble det forferdelig tørt og sklingrete. Strykkarakter til alle disse.
Men stort sett var det mange skikkelig oppturer med fete blåserekker masse spilleglede og og trøkk. Dette var det geografiske punktet i Norge som ble flest ganger besøkt i Kongsberg i 2014 av oss.
Elvira Nikolaisen og Mathias Eick.
Vår billett ga oss en plass i andreetasjen i en egen losje på det som må være en av landets flotteste og mest overdådige kirker. Jeg har ikke så trente kirkeøyer, men fraterniseringen med de lokale urinnvånerne (som jeg tror alle og med rette, er oppriktig stolte over byens historikk) ga oss et innblikk i industrihistorie, kirkehistorie og skolehistorie.
Very impressing og bare å lukke øynene og la det stå til - så dedikert gikk jeg inn for dette at Henne trodde jeg sovnet flere ganger. Jeg løy til Henne men jeg vil ikke gjøre det til dere.
Jeg er ikke så overkåt på Elviras stemme men Mathias Eick (
Mathias Eick - Wikipedia), pianøren (som jeg ennå ikke har funnet ut hvem var) og bassisten (do) kunne man smøre på brødskiva.
Etterklangen i dette rommet er helt passende til dette formatet, så om Kirkelig Kulturverksted er villige til å legge noen kroner i reisekassa, er dette stedet å dra til. Kirkerommet er bredt men veldig kort til kirke å være, så her burde det være mulig å plassere kontrollen ute i våpenhuset og likevel (for en gangs skyld) ha lange nok multikabler slik at mikrofonene (og forhåpentligvis også noen nyinnkjøpte og mindre omdireksjonelle) kan plasseres i edruelig avstand fra de det kommer lyd utav.
I dette rommet tror jeg de virkelig kunne ha laget verdens tøffeste sound om KK hadde latt edruelighet vikariere for pompøsitet. Dette er i tillegg et rom som gir musikerne tilbake det som trengs for å booste kreativiteten - ti års garanti på dette fra meg!
Kongsberg m/innhold er en faen så hyggelig by i disse dager. Til neste år blir det bestilt byens nærmeste rom til teltet slik at man kan hjem dit og lade batteriene i ny og ne i stedet for å måtte ta seg en liten napp i bilen. En annen oppside ved det er at man i tillegg slipper å kjøre hjem på natta og følgelig kan drikke ubegrenset med godt, kaldt og skummende brygg. Munkholm og Clausthaler en megalang dag er ikke morro i seg selv.
Men man lærer så lenge man lever.....
BB
