I løpet av dagen skal det forhåpentliigvis lages stereobenk.
Har lyst til å bruke rørløsninga til Vidar, men kan ikke dy meg for å lage en liten OB-twist, kanskje med noen sterke neodyn-magneter i tillegg - og kanskje også noen silikonputer å legge disse inn i.
Vi frå se hva dagen bringer.
Sent etter HR's leggetid brøt jeg inn i kveldskosen til han og familien hans og truet han til å snekre sammen to filtre til de små sukkertøyene mine
Enkleste sorts 6 dB filtrering med en dempekrets pga uidéell følsomhet på diskantenheten og så var vi oppe og gå på et øyeblikk.
I begynnelsen var ingen av oss særlig impregnert - det låt tamt og bassfattig men etterhvert ble det litt bedre. Siste ord fra HR var likevel at han nok ville ha skiftet ut basselementet til et bedre - ikke særlig mye synging i bilen på veien hjem derfra, mao.
Henne satt og las for å bli så klok som forbildet sitt, meg, da jeg kom hjem, så da vanket det enda mer kvalitetstid og kassene kunne fylles med demp, Biltema-ledninger ble frisert og koblet opp mot Strile-Revoxen og eneste oppegående signalkilde, en framifrå Philips DVD-spiller til tusenlappen som er så lett at den henger i lufta av seg selv og må tjores for å holde seg hjemme.
Som dere skjønner, så var det ikke med de største forventningene jeg rigget med til med kassene plassert oppå to plastkrakker fra Ikea og Stresslessen i origo. Jeg vet ikke om det var stillheten på veien heim eller at forventningene hadde normalisert ned fra HR-nivå, men hjemme så turte de ikke annet enn å spille musikk slik en knøttliten boks skal gjøre.
Ikke med allverdens autoritet i bassen, men fyfaen så detaljert og velplassert alt blir fra sånne småinger. En overflod av dybde er det også - langt mer overflod av det man forventer. Men det som imponerer mest er diskanten og mellomtonen - en vanvittig hurtighet er det i dette systemet - fullstendig fritt for resonanser som det kan synes å være.
Diskanten har lassevis med detaljering og stikker aldri av eller frambringer seg en følelse av å være anmasende eller ubehagelig.
Mellomtonen er på samme tid akkurat passe varm og akkurat passe strukturert - roter det ikke til - helt nydelig i ørene mine - attakk så det holder.
Bassen er der hvor slike saker kommer til kort - det merkes spesielt når det spilles lavt. Heldigvis har jeg basskontroll på åttitalleren så når jeg påspanderte et-par hakk, landet bassen på et vis, selv på lave volum. Men om man legger godviljen til og drar på (alt midtstilt) starter moroa. Mellomtone og diskant holder seg der de skal være og bassen livner til live og kommer inn i stua til pappa. Kanskje gjør vi en liten test uten bassdemping i filtret?
En nydelig liten høyttaler er dette og det er umulig ikke å la seg imponere over hvor mye sånne småkasser kan glede en gammel ulv - jeg slutter visst aldri å la meg imponere over skoesker. Eldstegutten ba desverre om forskudd på arv så det kan hende at disse forsvinner ut på en ubehagelige måte.
Selv om dette aldri blir en mangeretters, blir man et øyeblikk sittende å lure på hva i helvete man holder på med - masse sjauing av penger, vekt og tanker mot et anlegg man får opp på et kvarter (pluss noen panteflasker og at Henne må ta et nattskift i ny og ne) og that's it!
Heldigvis returnerer fornuften og den vertigoen som svang i skallen litt for lenge, var kun et drypp og hadde ingenting med realiteter å gjøre.
Back on track - sorry for dette sidespranget, Testogutta.
BB