- Ble medlem
- 02.05.2012
- Innlegg
- 5.707
- Antall liker
- 7.999
Opplastinga av bildene gikk skeis - prøver én gang til...
Jeg har lyst til å skrive litt om mitt hjertebarn nå som ungene har forlatt heimen -snekkeropplæringa….
Snekkerutdanninga har, etter mitt syn, ikke gjennomgått den store forandringen siden tidlig, forrige århundre. På tross av de to siste reformene, der den første ble initiert av stortenkere som Gudmund Hernes, har vi blitt leid, som en saueflokk, inn i en katastrofesituasjon.
Med åpne øyne, har skolene og samfunnet for øvrig, godtatt at handverksutdanninga er et program vi kan lede tullingene inn i. Det generelle omkvedet fra rådgiverne på ungdomsskolene har vært at, om du greier å hevde deg i realfagene på deres skoler, så blir du rådet til å ta studiespesialiserende. I motsatt fall, er Design og handverk en bra plass å plassere «problemene». Idiotiet startet i 1994 og er ikke over ennå.
De voksne elevene forsvant også. De opplevde jeg på den tida vi hadde dem, som en voldsomt stabiliserende faktor i klassene.
Men mest av alt, føler jeg at vi som skole ikke har tatt de grepene som måtte tas. Reform -94 var bygget på gode refleksjoner og intensjoner, men den hadde et utall av gjørmehull. Og når vi som skole (les: lærere) ikke tar tak i de farligste av disse, er det med på å kjøre opplæringa i dass. Skal ikke utgyte mer om dette nå – med to deilige fridager foran meg, så har jeg ikke lyst til å grave meg inn i et dårlig modus. Jeg vet at forbedringer er på vei, men vet ikke eksakt hva dette innebærer – i stor grad vil dette avhenge av hvor flinke vi er som lærere til å sette krav og å formidle.
Jeg har heller lyst til å fortelle litt om hva som er planlagt skal skje på snekkeravdelingen – det ser jeg virkelig positivt på og gir meg trua.
Jeg har de siste årene holdt på med en haug med saker og ting på privaten. En god del har hatt null relevans for undervisningen, men den andre gode delen, ser jeg har betydning. Så pass mye av det disse inneholder av momenter i alle retninger, er så bra at de kommer til å bli tatt med videre inn i Vg1 og Vg2.
Først må vi så tidlig som mulig gjøre elevene trygge på maskinene vi leker med. Mye av tida i førstninga skal tilbringes på maskinverkstedet. Med oppgaver som i stor grad er lærerstyrt. Det siste er veldig viktig iom at én lærer ikke makter å holde intensiteten oppe når oppgaver og ferdigheter spriker i alle retninger. Gruppearbeider har jeg alltid hatet, men jeg tror ikke det egentlig har vært grupparbeidet som sådan som har vært min akilleshæl. Innholdet og metodene har vært det som har begrenset min entusiasme mest.
Sammenheng. Det vi starter på i Vg1 skal danne fundamentet for Vg2. Vi har perioder ila førsteåret der vi kan fokusere spesifikt på fag, og det er her vi må starte å bygge en sammenheng inn i Vg2. Ha planer og oppfylle de læringsmålene som Utdanningsdirektoratet stiller krav om. Realistiske mål og planer er en absolutt nødvendighet.
Mye mer å skrive om dette og mye mer, men jeg ønsker heller å ta for med noen få produkter som jeg mener har så pass mye i seg at vi får selvgående elever. Om vi får dette til, avhenger av at vi over en periode greier å skape interesse om handverksfagene – få skolene, foreldrene og ikke minst elevene, til å skjønne at det ikke er noe nederlag i å oppfordre eller å velge en eller annen handverksretning. I disse dager jobber vi sammen med en kar som viser over middels entusiasme for dette. En som har et opplegg som er i ferd med å bli gjennomført i disse dager. Vi starter med å gå ut til nærmeste ungdomsskole – prøve å samle så mange som mulig der til en orientering om snekkerfaget. Ikke snakkerfaget, for vi ønsker å ta med oss en haug med unge mennesker til skolen vår og kjøre kurs på ukentlig basis i våre lokaler. I tillegg til å kurse de unge, ønsker vi også å kurse de lærerne i ungdomsskolen som har tilknytning til vårt fag og som i høyeste grad er med på å skape interesse for oss. Lære de opp litt og gi de en del produkter de enkelt kan ta med seg inn in ungdomsskolen. I tillegg prøver vi å gjøre dette opplegget så delikat at den lokale pressa tror det gavner dem å skrive om dette. I stor grad handler dette om klikk.
Produktene – at de kætsjer – er min greie. Ut fra «gode» produkter kan man utlede alle de kvalitetene man er på jakt etter. Faglige fordringer og utvikling, motivasjon og lykke over å få noe til som i utgangspunktet virket umulig, er noen får oppsider. Produktene skal være kreert på en sånn måte at elevene selv skal komme gjennom disse uten at læreren skal gjøre sakene for dem. De skal ha relevans i så måte at bedriftene skal få øynene opp for at de metodene de jobber etter, allerede er opplyst om, eller enda bedre, allerede er innlært. Jeg beskriver noen av disse herunder.
Benkeskap lik de som lages til kjøkkeninnredninger – med skuffer og dører. Dette blir en av de tidlige oppgavene i Vg2, håper jeg. Gir enormt mye kunnskap som kan overføres til 75% av de produktene som lages i de lokale snekkerbedriftene heromkring. Lære å bruke de beslagene og materialene som gjelder ute i den virkelige verden. Bare maskinarbeide. Null stemjern og handhøvler.
Trefotingen, lampa, som jeg har vist her inne tidligere, er en av de enkleste produktene som gir muligheter til å lære seg litt om tre, akryl og litt om hvordan lovlig trylle med strøm. Pluss en haug med andre godsaker.
Vegghylla med skyvedører, som har materialisert seg og som det allerede fins fem av i denne familiens eie, er et annet produkt. En haug av møbeltekniske utfordringer og aha-er. Dette er et ferdigutviklet produkt som gir momentan lykkefølelse å få til og som står deg bra på min estetiske hornhinne.
Krysset til Fredrik A. Kayser er en greie vi skal dypdykke skikkelig i. Her kommer CNC’en inn i bilder for full kraft. Voldsomt med fagkunnskap ligger begravd i denne. I denne ligger en haug med forståelse av sammensetning, materialvalg, dimensjonering med mere, med mere, med mere. Fin-fin oppgave som jeg har enorme forventninger til.
Fasetten til Terje Ekstrøm som jeg nettopp har gjentegnet. Ikke vanskelig å få til - men duverden så nydelig. Man trenger ikke være både lydgal eller designgal for å like denne. Én av delene er det som trengs. Hadde jeg hatt et-par sånne, hadde jeg gladelig tatt de med meg, en i hver armhule, inn i senga og under dyna med oss tre. Guttongen tok med seg VM-ballen sin opp i senga og det hadde jeg gladelig gjort også med disse. Rar familie, når jeg tenker meg om. Egentlig.
Tradisjonssnekkeriet. Når elevene har ervervet seg ferdigheter – kan holde et trestykke i handa og vite hvordan det oppfører seg – da først begynner vi med det vanskeligste vi som snekker utfordres på. Sinking, grating, falsing og fusing. Hva det nå enn heter. Først da er det på tide å introdusere dette. Ikke som en øvingsrekke på begynnelsen av skoleåret der vi trøkker de gjennom den ene lidelsen etter den andre. Når ferdighetene er der, kommer mestringsfølelsen og den videre motivasjonen. A snekker is born.
Dette er litt av det jeg jobber med på fritida for tida. Innspill fra alle som én er velkomment – plusser og minuser……
BB
Jeg har lyst til å skrive litt om mitt hjertebarn nå som ungene har forlatt heimen -snekkeropplæringa….
Snekkerutdanninga har, etter mitt syn, ikke gjennomgått den store forandringen siden tidlig, forrige århundre. På tross av de to siste reformene, der den første ble initiert av stortenkere som Gudmund Hernes, har vi blitt leid, som en saueflokk, inn i en katastrofesituasjon.
Med åpne øyne, har skolene og samfunnet for øvrig, godtatt at handverksutdanninga er et program vi kan lede tullingene inn i. Det generelle omkvedet fra rådgiverne på ungdomsskolene har vært at, om du greier å hevde deg i realfagene på deres skoler, så blir du rådet til å ta studiespesialiserende. I motsatt fall, er Design og handverk en bra plass å plassere «problemene». Idiotiet startet i 1994 og er ikke over ennå.
De voksne elevene forsvant også. De opplevde jeg på den tida vi hadde dem, som en voldsomt stabiliserende faktor i klassene.
Men mest av alt, føler jeg at vi som skole ikke har tatt de grepene som måtte tas. Reform -94 var bygget på gode refleksjoner og intensjoner, men den hadde et utall av gjørmehull. Og når vi som skole (les: lærere) ikke tar tak i de farligste av disse, er det med på å kjøre opplæringa i dass. Skal ikke utgyte mer om dette nå – med to deilige fridager foran meg, så har jeg ikke lyst til å grave meg inn i et dårlig modus. Jeg vet at forbedringer er på vei, men vet ikke eksakt hva dette innebærer – i stor grad vil dette avhenge av hvor flinke vi er som lærere til å sette krav og å formidle.
Jeg har heller lyst til å fortelle litt om hva som er planlagt skal skje på snekkeravdelingen – det ser jeg virkelig positivt på og gir meg trua.
Jeg har de siste årene holdt på med en haug med saker og ting på privaten. En god del har hatt null relevans for undervisningen, men den andre gode delen, ser jeg har betydning. Så pass mye av det disse inneholder av momenter i alle retninger, er så bra at de kommer til å bli tatt med videre inn i Vg1 og Vg2.
Først må vi så tidlig som mulig gjøre elevene trygge på maskinene vi leker med. Mye av tida i førstninga skal tilbringes på maskinverkstedet. Med oppgaver som i stor grad er lærerstyrt. Det siste er veldig viktig iom at én lærer ikke makter å holde intensiteten oppe når oppgaver og ferdigheter spriker i alle retninger. Gruppearbeider har jeg alltid hatet, men jeg tror ikke det egentlig har vært grupparbeidet som sådan som har vært min akilleshæl. Innholdet og metodene har vært det som har begrenset min entusiasme mest.
Sammenheng. Det vi starter på i Vg1 skal danne fundamentet for Vg2. Vi har perioder ila førsteåret der vi kan fokusere spesifikt på fag, og det er her vi må starte å bygge en sammenheng inn i Vg2. Ha planer og oppfylle de læringsmålene som Utdanningsdirektoratet stiller krav om. Realistiske mål og planer er en absolutt nødvendighet.
Mye mer å skrive om dette og mye mer, men jeg ønsker heller å ta for med noen få produkter som jeg mener har så pass mye i seg at vi får selvgående elever. Om vi får dette til, avhenger av at vi over en periode greier å skape interesse om handverksfagene – få skolene, foreldrene og ikke minst elevene, til å skjønne at det ikke er noe nederlag i å oppfordre eller å velge en eller annen handverksretning. I disse dager jobber vi sammen med en kar som viser over middels entusiasme for dette. En som har et opplegg som er i ferd med å bli gjennomført i disse dager. Vi starter med å gå ut til nærmeste ungdomsskole – prøve å samle så mange som mulig der til en orientering om snekkerfaget. Ikke snakkerfaget, for vi ønsker å ta med oss en haug med unge mennesker til skolen vår og kjøre kurs på ukentlig basis i våre lokaler. I tillegg til å kurse de unge, ønsker vi også å kurse de lærerne i ungdomsskolen som har tilknytning til vårt fag og som i høyeste grad er med på å skape interesse for oss. Lære de opp litt og gi de en del produkter de enkelt kan ta med seg inn in ungdomsskolen. I tillegg prøver vi å gjøre dette opplegget så delikat at den lokale pressa tror det gavner dem å skrive om dette. I stor grad handler dette om klikk.
Produktene – at de kætsjer – er min greie. Ut fra «gode» produkter kan man utlede alle de kvalitetene man er på jakt etter. Faglige fordringer og utvikling, motivasjon og lykke over å få noe til som i utgangspunktet virket umulig, er noen får oppsider. Produktene skal være kreert på en sånn måte at elevene selv skal komme gjennom disse uten at læreren skal gjøre sakene for dem. De skal ha relevans i så måte at bedriftene skal få øynene opp for at de metodene de jobber etter, allerede er opplyst om, eller enda bedre, allerede er innlært. Jeg beskriver noen av disse herunder.
Benkeskap lik de som lages til kjøkkeninnredninger – med skuffer og dører. Dette blir en av de tidlige oppgavene i Vg2, håper jeg. Gir enormt mye kunnskap som kan overføres til 75% av de produktene som lages i de lokale snekkerbedriftene heromkring. Lære å bruke de beslagene og materialene som gjelder ute i den virkelige verden. Bare maskinarbeide. Null stemjern og handhøvler.
Trefotingen, lampa, som jeg har vist her inne tidligere, er en av de enkleste produktene som gir muligheter til å lære seg litt om tre, akryl og litt om hvordan lovlig trylle med strøm. Pluss en haug med andre godsaker.
Vegghylla med skyvedører, som har materialisert seg og som det allerede fins fem av i denne familiens eie, er et annet produkt. En haug av møbeltekniske utfordringer og aha-er. Dette er et ferdigutviklet produkt som gir momentan lykkefølelse å få til og som står deg bra på min estetiske hornhinne.
Krysset til Fredrik A. Kayser er en greie vi skal dypdykke skikkelig i. Her kommer CNC’en inn i bilder for full kraft. Voldsomt med fagkunnskap ligger begravd i denne. I denne ligger en haug med forståelse av sammensetning, materialvalg, dimensjonering med mere, med mere, med mere. Fin-fin oppgave som jeg har enorme forventninger til.
Fasetten til Terje Ekstrøm som jeg nettopp har gjentegnet. Ikke vanskelig å få til - men duverden så nydelig. Man trenger ikke være både lydgal eller designgal for å like denne. Én av delene er det som trengs. Hadde jeg hatt et-par sånne, hadde jeg gladelig tatt de med meg, en i hver armhule, inn i senga og under dyna med oss tre. Guttongen tok med seg VM-ballen sin opp i senga og det hadde jeg gladelig gjort også med disse. Rar familie, når jeg tenker meg om. Egentlig.
Tradisjonssnekkeriet. Når elevene har ervervet seg ferdigheter – kan holde et trestykke i handa og vite hvordan det oppfører seg – da først begynner vi med det vanskeligste vi som snekker utfordres på. Sinking, grating, falsing og fusing. Hva det nå enn heter. Først da er det på tide å introdusere dette. Ikke som en øvingsrekke på begynnelsen av skoleåret der vi trøkker de gjennom den ene lidelsen etter den andre. Når ferdighetene er der, kommer mestringsfølelsen og den videre motivasjonen. A snekker is born.
Dette er litt av det jeg jobber med på fritida for tida. Innspill fra alle som én er velkomment – plusser og minuser……
BB
Sist redigert:
