En annen byttehandel som ennå pågår, er min utnyttelse av Superexperten fra Vestkanten. Her har jeg i flere år nå, dratt store veksler på velvillighet og kunnskap uten riktig å ha fått tak på dette med tilbakebetaling.
Men endelig kan det synes som at jeg kan bidra med noe som gutten virkelig ønsker seg. Espen har i lang tid hatt dette hornet på trappene og jeg har på den ene måten etter den andre greid å forpurre framdrifta. Dak-tegningene er klare og det samme er styringsbanene også. Så jeg hadde sikkert (med massevis av hjelp fra en annen kompis), greid å kjørt/fått kjørt disse sværingene i supermaskinen.
Men det skal ikke være så enkelt - "alle" kan få dette til, men det blir litt hans over hodet, føler jeg. Liker å kose meg med krokete detaljer som ikke gir svarene med en gang. Det blir viktigere og viktigere å greie å løse problemene med skalle- og handkraft. I skjønn forening. Fallhøyden er heller ikke så svær når man pusler litt opp høvvelbenken som når man turnerer maskiner til halvannen mill. Det kan jo tenkes at man en vakker dag ikke har tilgang til sånt utstyr, og da er det greit å åha gjennomført en manuell øvelse allerede. Horn i 30mm heltre kommer en vakker dag, men akkurat er det disse som gjelder.
The horny boy har framskaffet den allerviktigste delen etter Espens anvisninger - hornhalsen så jeg får prøve å levere for det som kommer uttafor den - etter de samme anvisningene.
Flangene jeg har satt inn her, har to funksjoner. No1 er for å få festet baffelen til hornet så rigid og bastant som mulig og No2, ta tak i de vibrasjonene som oppstår innerst. Det siste argumentet faller vel egentlig til grunnen av seg selv, tenker jeg. Mellomtonen trenger først og fremst demping og ikke stivhet og kan hende dette egentlig forverrer enn forbedrer. Vi får høre.....
Espenhornet er på vei, mao.
Etter en en time fra skoleslutt til Henne hentet på hjemveien såg dette sånn ut
BB