|
Diverse Et oppgjør med virkeligheten!
- Trådstarter Håkon_Rognlien
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Den forsterkaren eg har vore bort i med mest nøytralitet, er ASR Emitter 2 Exclusive. Den er mindre "kjedeleg" enn den passive Creek-boksen eg brukte til utprøving av effektforsterkaren, men likevel ikkje så morosam som ARC SP 10.
Får ein assosiasjon til renessansemaleria på https://www.rijksmuseum.nl/en som vi besøkte for nokre år sidan. Desse portretta er eksepsjonelt livaktige, detaljrike og har såleis stor truverd. Men dei er ikkje som eit foto. No er det ingen foto frå renessansetida, men eg trur eg ville føretrekke maleria...
Velkommen i klubben
Det som ofte skjer med en «passiv pre» er at den får en veldig høy utgangsimpedans, som i tillegg varierer med hvor volumrattet står. Den impedansen og kapasitansen i signalkabelen danner et førsteordens lavpassfilter. Det kan føre til en hørbar avrulling i audiobåndet, og hvis kabelen er lang eller har spesielt høy kapasitans blir det mer som et delefilter enn en preamp.
Hvordan vet du at den passive varianten er mest nøytral, og ikke bare rullet av i diskanten? Vet du om volumet var matchet mellom passiv og aktiv løsning? En halv dB over hele fjøla vil føre et at det hele låter udefinerbart «bedre», allerede før man er bevisst på at det låter høyere.
Ja, det kan vanskelig være noe annet.
Mjaaa... Hvis man med "mer naturlig" mener at det for en selv oppleves som mer "ekte", at illusjonen blir mer troverdig, og ikke at det man hører lyder mer identisk med opptaket, så kan man nok forsvare bruken av "naturlig", og det er nettopp den type flisespikkeri og forskjell i tolkning av begreper som fører til en del av uoverenstemmelsene på HFS.
Jeg forstår absolutt hvor du kommer fra, men da forutsetter det at det ligger til grunn en omforent definisjon av "bra" og "vellydende". Det gjør det ikke. I alle fall ikke i praksis. Hvis alle var enige om at "vellydende" og "bra" var det samme som "transparent" og "identisk med det som ligger lagret i innspillingen", hadde du hatt fullstendig rett. I virkeligheten betyr individuell smak og behag/preferanser voldsomt inn i hva folk synes "låter bra" eller "er vellydende".
Som ingeniør ser selvsagt jeg også at det er mye lettere å forholde seg til og å kvantifisere lydkvalitet som mengden avvik fra en referanse/standard, og skjønner også at å applisere EQ/DSP på et signal som er så nært som mulig denne referansen vil være mye "lettere" og mer forutsigbart enn å mikse og matche forskjellige "fargende" komponenter i signalveien, men det i seg selv er det likevel mange som liker å holde på med, av ymse årsaker.
Selv kan jeg også fint akseptere at noen mener at jeg ifølge sistnevnte definisjon av lydkvalitet nok foretrekker litt "dårligere lyd", men det vil av mange dessverre oppfattes som en blodig fornærmelse mot dem og stereoanlegget deres.
Det paradoksale er at mange som foretrekker en viss "farging" av lyden, hardnakket hevder at de søker mest mulig "transparent" lyd, og da blir både kranglingen og misforståelsen fullstendig.
Jane her på sentralen lagde i sin tid en preamp med rør, spesielt tilpasset Oberon-forsterkerne som vi produserte for ca 15 år siden. Med Mullard-rør var den ekstremt transparent og hadde en utmerket evne til å drive tungdrevne effekttrinn. Jeg ser ikke bort fra at noe av fordelen med AR-preampen er nettopp dette. Jeg har selv brukt den ved et par anledninger for mange år siden, og opplevde at den hadde rimelig god evne til å håndtere effekttrinn. Den har 1000 ohm utgangsimpedans, men det ser ut til å være ganske resistivt.
En passiv pre har jo den ulempen at utgangsimpedansen (og inngangsimpedansen) kan variere tildels voldsomt. Dette er ingen fordel om man vil opprettholde nøytrale egenskaper. Nå er effekttrinnet Arve tester ekstremt lettdrevet men det er ikke det samme som at alt låter helt likt. Jeg holder uansett en knapp på at SP10 ikke er noe mindre nøytral enn den passive preampen.MMusicBear
Gjest
Uff og uff, man må jo nesten være svakstrømreparatør for å tørre koble til noe sånt - med godt lytteresultat som målsetning.
Asbjørn jeg er ening med nesten allt du sier , men hvor mange anlegg spiller fjølflatt" gjengitt ut i rommet? .Basert i fra det faktum tror jeg allike vel at personer med lang lytte erfaring allike vel kan uttale seg om tendenser" som nøytralt varm eller kald som at de og kjenner sitt eget utstyr inn og ut og klarer å finne " forsjellene ?
Selv om måling er viktig så er real life erfaringer like viktige IMO
Jeg føler problemet kan sees litt annerledes.
La oss si at man forutetter følgende:
Betydelig harmonisk forvrengning øker taletydelighet, bedrer definisjon av tidsreferanser i lydbildet og grove spredningsfeil skaper forstyrrelser som degraderer taletydelighet, smører tidsreferanser ut i tid, og maskerer utklingning. Høyttalere med begrensede dynamiske egenskaper maskerer også de samme faktorene.
Scenario 1:
Man bygger et oppsett med en forsterker som forvrenger godt under grensen for hørbar forvrengning. Man har stålkontroll på spredningen, som i tillegg er begrenset. Høyttalerne har gode dynamiske egenskaper og ekstremt lav forvrengning. Man har i tillegg stålkontroll på akustikken.
Resultat:
Det låter forrykende godt, og en stor overvekt av dem som hører oppsettet vil lett enes om at dette låter helt fantastisk. Dette er også hva man finner i kontrollrommene i de aller beste studioene rundt i verden.
Scenario 2:
Man bygger et oppsett med høyttalere som sliter med uryddig spredningsmønster. De står plassert nær nok diverse flater i rommet til at man får en rekke uheldige refleksjoner som er langt fra frekvenslinjære. Denne energien utgjør en mange ganger større andel av den totale lydenergien enn i ovennevnte scenario, og spektrumfordelingen for reflektert lyd er av lite ørevennlig karakter med fokus på frekvenser fra 2-5kHz, samt fokus på frekvenser under 750Hz. Frekvenser over 5kHz, der en vesentlig del av tidsinformasjonen ligger, er underrepresentert i totalenergien, og tidsdomenet ser generelt ikke bra ut. Høyttalerne har i tillegg begrensede dynamiske egenskaper og smører mye energi utover i tid og skaper et ikkeharmonisk etterklangsbilde som ligger langt utenfor gaussisk maskeringskurve (ørene hører ikke svake lyder rett etter en sterk lyd, disse svakere lydene må ha en viss varighet for at man skal oppfatte dem). Man kobler en forsterker med tildels mye harmonisk forvrengning inn i oppsettet.
Resultat:
Man får mye mer spektruminformasjon som følge av forsterkeren, og det blir lettere å oppfatte tidsinformasjon. Det blir også lettere å høre etterklang. Lyden oppleves vesentlig mer naturlig enn om man setter en nøytral forsterker inn i samme oppsett. De fleste ville også identifisere dette som et vellydende oppsett, men her ville det komme langt flere forbehold. Ett av de mest sentrale, som man gjerne ville fått av de med mest erfaring, gjerne de som jobber i studio til daglig, er at dette låter tiltalende, men ikke riktig. Innspillinger låter mer likt, litt som å alltid bruke samme krydder i maten. Det slår ikke like positivt ut på alle råvarer selv om maten gjerne ville oppleves tam uten krydder.
Hva om vi bytter?
Men hva så om vi tar forsterkeren fra scenario 2, og setter den inn i oppsett 1? Får vi bedre lyd? Får vi mer tiltalende lyd? Nei, tro meg, dette har jeg prøvd mange ganger. Når ting er på plass er dette som å smøre inn hele kroppen i parfyme før man går på date. Ingen finner det tiltalende. Man vil antakelig umiddelbart reagere på støy, forvrengning som maskerer rommet i lyden, dynamikk som ikke får slippe løs, bass som virker fundamentert i en saccosekk, diskant som oppleves påtrengende og samtidig litt matt. Noen av effektene er subtile, men ingen ting vil slå direkte positivt ut.
Dette er ikke et argument for at den ene forsterkeren er bedre enn den andre, med mindre man etablerer en definisjon. Allikevel er det et argument for det motsatte. Det er jo nemlig slik at den nøytrale forsterkeren også vil få oppsettet i scenario 2 til å låte subjektivt klart dårligere.
Så hva er poenget?
Det er så enkelt som at den aller aller beste lyden får man med en nøytral forsterker, forutsatt at man også har kontroll på alt annet. I mange tilfeller vil man få bedre lyd med forsterkeren fra scenario 2, men man vil allikevel ikke nå helt opp til lyden i scenario 1.
Derfor blir det feil å si at forsterkeren fra scenario 2 låter mer naturlig enn forsterkeren fra scenario 1. Man kan til nød strekke seg til å si at det er omvendt, at forsterkeren fra scenario 1 låter mer naturlig enn forsterkeren fra scenario 2, men i og med at det i mange oppsett rett og slett ikke stemmer er det også en "long shot".
I min bok er det ikke tvil om hva som er den totalt sett beste forsterkeren, men samtidig har jeg ingen problemer med verken å forstå, annerkjenne og respektere at forsterkeren fra scenario 2 spiller en viktig og høyst legitim rolle i hifimarkedet. Jeg kan også nyte musikk over et slikt anlegg. Men for meg handler også hobbyen om det å se enda lenger. Heldigvis stopper ikke hobbyen meg fra å nyte musikk underveis.
"Fjølflatt" som mål er nok en slags misforståelse. For det første skal man ha en ørevennlig direktelyd som vi "tror på".
Men om vi ser på akustikken forøvrig kan en høyttaler ha mer enn 50 ganger så mye lydenergi ved én frekvens enn ved en annen frekvens, og denne energien skal også før eller senere frem til ørene våre. En annen høyttaler kan være innenfor et 1/4-forhold for eksempel. Slikt hører vi enorm forskjell på, både i akustisk behandlede rom, og i ubehandlede rom.
I tillegg kan direktelyden i én høyttaler utgjøre mindre enn 10% av den totale energien, mens den i en annen kan utgjøre mer enn 50%. Dette hører vi også enorm forskjell på, og det sier seg selv at der direktelyden utgjør en veldig liten del av den totale energien spiller både jevn spredning og god akustikk en ekstremt viktig rolle.
Her går erfaringer og målinger fullstendig hånd i hånd (slik de alltid gjør).MMusicBear
Gjest
Snickers-is, min interesse for god musikk og god musikkgjengivelse, er så stor!
...At dersom den store Lotto'n en dag skulle sprette inn, i min favør!
...Så ansetter jeg deg per omgående i nytt selskap "Garantert Bedre Lyd"
...Hvor du kun skal hjelpe folk med det selskaps-navnet forsøker å formidle.
...Joda, du skal få bestemme lønnen din selv - for dette her har jeg veldig tro på!
Synd, at det lages så mye bra utstyr i dag - dyrt som billig - kanskje mest mellom disse to ytterligheter. Allikevel, med så mange feller å gå i for å få greiene til å spille best mulig hjemme hos den enkelte. Selv skal jeg om kort tid på lyttebesøk til en av dette nettsteds antatt mest vellykkede hjemmeanlegg, både gleder meg og gruer meg, det siste for å komme hjem til mitt eget anlegg med mulig nytt stempel - klokkeradiostereo
Flott og innsiktsfullt. Jeg lærte i alle fall noe. ...men det forandrer jo ikke på bruken av begrepene "bra" og "vellydende".
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 6.774
- Antall liker
- 3.439
Så, da trenger noen av oss harmonisk vreng, fordi man vil se ett godt utført maleri og ikke ett foto. Dette virker nå å være en slags konklusjon fra flere. Greit det.
Neida. Maleriet ble til i studio, det er få innspillinger som er "fotografiske" i så måte.
Men forvrengning kan ha stor betydning for å maskere problemer av en type som kan degradere opplevelsen dramatisk. For mange er det tungvint, uønsket og vanskelig å løse alle disse problemene, blant annet fordi tilgangen på riktig gode høyttalere som ikke stiller enorme krav til akustikken er så ekstremt begrenset.
Inntresant med høuyatalere som de skal gjenspeile signalet gjennom hele kjeden mest mulig nøytalt og mest mulig diirekte lyd ? I tillegg skal den være plasserings vennlig og gjengi fasen for alle elementene "korrekt over hele fjøla "Det er jo nesten en umulig oppgave ?
Hvordan ser ditt ideelle høytaler konsept ut , hva bør vektlegges
Ser du for deg at det er mulig uten dsp , gjennom selektering av linjære" elementer og enkle fase linjære " filtrer istedet ?
Ja, man kan godt si at det skal være mest mulig nøytralt, men i og med at tolkningen av hva som er jevn fordeling mellom ulike frekvenser i et rom ikke nødvendigvis er identisk med hva som ser riktig ut på en ekkofri måling skal man være litt forsiktig med å etablere en standard ut i fra antakelsen om at +/- 0,1dB fra 20 til 20 000Hz nødvendigvis må være riktig.
Det er jo egentlig to oppgaver.
Dette med plasseringsvennlighet handler gjerne om riktig frekvensrespons nedover, fornuftig plassering av driverne, og kontroll på spredningen.
Dette med fase handler litt om plassering av driverne, men mest om delefilteret. Det finnes nesten ingen vei utenom 1. ordens filtre om man skal ha en faselinjær høyttaler som er passivt delt. Selv liker jeg (om jeg først skal dele passivt) 2. ordens filtre på grunn av deres tilstrekkelig bratte flanker, men samtidig rimelige enkelhet. Men jeg har funnet ut at om jeg endrer en del på komponentverdiene får jeg filtre med omtrent samme fasekarakteristikk som et 1. ordens filter. De kan summere i fase, ved ca -3dB, og 2. leddet ligger såpass langt unna delepunktet at man slipper å fasevende en av driverne. Jeg kaller dem for "assistert 1. ordens filter". Litt avhengig av driverens impedanse, båndbredden på filteret osv, så må man i blant finne seg i å legge inn et resistivt ledd for å dempe Q i filteret så man ikke får for mye fasedreining, så det er vanskelig å lage en enkel formel for dette filteret.
Med tanke på off axis-responsen har slike filtre også teoretiske ulemper mtp lobing. Joseph dAppolito har forsøkt å bøte på dette med sitt MTM-konsept, men det er vanskelig å se bort fra coaxialdrivere i denne sammenhengen.
Under 500Hz er dette med faserespons betydelig mindre kritisk. Ved 2-300Hz ville jeg ikke bekymre meg det minste for å kjøre et tradisjonelt 2. ordens filter.
Dette er jo et gigantisk spørsmål i seg selv. Et veldig kort svar må være todelt:
1: Høyttaleren skal vektlegge det som forskning har vist oss at er viktig. Det er først og fremst frekvensrespons, frekvensutbredelse, spredningsmønster, faserespons og forvrengning. I begrepet forvrengning kommer både harmonisk forvrengning, ikkeharmonisk forvrengning, intermodulasjonsforvrengning og ikke minst kapasitet.
2: En høyttaler skal gjengi musikk i et rom, og det er viktig å erkjenne at det å passe inn i et rom er en essensiell del av oppgaven. Mange produsenter velger å skyve ansvaret over på rommet og dets akustikk. Personlig synes jeg det er en uforholdsmessig ansvarsfraskrivelse, og uansett hvordan man snur og vender på det reduserer det muligheten for å oppnå god lyd.
Ja, absolutt. Jeg vil si at oppgaven med å finne de rette driverne er mye den samme uansett passivt eller aktivt filter. Jeg vil også si at det er fint lite en høyttaler kan tillate seg å gjøre feil uten at det ikke lar seg fikse fullt ut med DSP eller andre triks. Råmaterialene i bunnen må være absolutt top notch. Mye av det som er dyrt og hypet i bransjen er absolutt ikke top notch drivere. Man kan beskrive driverkvalitet omtrent slik:
Hvis ikke driverens grunnleggende kvaliteter er på plass vil man aldri få virkelig god lyd. Man kan for eksempel maskere en rekke forvrengningsfenomener ved å kompensere dem ut med med andre fenomener i konstruksjonen. Det vil ofte medføre svært lav harmonisk forvrengning. Men i sum vil disse elementene øke intermodulasjonsforvrengningen slik at det hørbare resultatet blir enda dårligere.
Man kan også gjøre en rekke tiltak for å rette ut frekvensrespons ved å forsøke å maskere resonanser, men det bidrar kun til å øke den ikkeharmoniske forvrengningen. Dessuten kommer de fleste plutselige avvik i frekvensresponsen fra fenomener som brer seg utover i tidsdomenet. Det som glatter ut frekvensresponsen gjør sjelden tidsdomenet bedre, men det gjør ofte tidsdomenet værre.
Siden verken ikkeharmonisk forvrengning og intermodulasjonsforvrengning særlig ofte måles gjøres mange driverutvelgelser på tross av at disse parametrene kan være svært dårlige. I en driver ønsker man gjerne at omkring 15 faktorer er optimalisert (membranoppførsel, massebalanse, BL(x), BL(i), KMS(x), transientrespons, energilagring, harmonisk forvrengning, "høyfrekvent" 2-tone harmonisk forvrengning, "lavfrekvent" 2-tone harmonisk forvrengning (som utfordrer storsignalområdet), high current 2-tone harmonisk forvrengning, induktans, T/S-parametre, opphengsresonanser og støy). De aller fleste av disse ligger på en vektskål der i mange tilfeller en annen ligger på den andre vektskålen, og man må finne tiltak som helt konkret løser begge.
Høyttalerelementer, høyttalerkonstruksjon og fintuning av høyttalere er med god margin de områdene der det er klart mest å hente ift god lyd. Man kan leke seg med filtre i DAC-er, motkoblinger i forsterkere osv osv, men nesten uansett hvor store forskjeller (og de kan være både store og høyst reelle) man oppnår er det alltid peanuts sammenliknet med potensialet som ligger i optimalisering av høyttalere fra A til Å.
For en "down to earth practical approach" kan du sjekke denne linken:
https://www.hifisentralen.no/forume.../97129-kardioide-mellomtone-og-spinorama.html
Der har du nok veldig rett, dette er eksakt det jeg brenner for.der putta du på minst en hundrelapp.....
Takk for ett særdeles utfyllende svar , og selv om jeg er av old scool har jeg måtte lære meg mange av mekanismene the hard way " Og det som som jeg ikke har lært til nå , det må jeg lære av andre Er og er veldig enig i siste linje om optimalisering av høytaler , en alfa omega sluttning "
Kva som er årsaken, veit nok du betre enn meg. Men SP10 let best....
- Ble medlem
- 10.09.2004
- Innlegg
- 718
- Antall liker
- 395
^ Er ikke spesielt overrasket.
For all del, men jeg stiller bare et spørsmålstegn ved om den passive pre’en egentlig låt mest «nøytralt». Det er gode tekniske grunner til å tro at en slik sak kan tilføre ganske mye farging i form av avrulling i toppen og begrenset utgangssignal. Den inneholder jo ingen aktive forsterkerkretser. Hvis utgangsnivået ikke er nøyaktig matchet er det lett å tenke seg at stort sett enhver forforsterker med aktive forsterkningskretser vil låte mer livaktig og dynamisk. For meg er det en langt mer plausibel forklaring enn at noen foretrekker lyden av forvrengning.
Dessuten, nå er vel Arve en såpass erfaren ringrev at han ikke går i den fella, men man kan jo også forestille seg at noen har bestemt seg på forhånd for at «nøytralt = kjedelig», at vedkommende hører en komponent som låter litt tamt, og fastslår at denne låter «nøytralt». Hva om det er motsatt, og det er rørforsterkeren som egentlig låter mest nøytralt? Derfor mitt lille spørsmål: Hvordan vet du det, egentlig?
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 6.774
- Antall liker
- 3.439
Har du enda ikke lest tråden til Snickers
Jo, faktisk, men min erfaring er langt fra at forvrengning «låter bedre». Gitt et litt ørevennlig spektrum med mest andre- og tredjeordens er det forbausende hvor høye forvrengningsnivåer som maskeres psykoakustisk. Det er ikke hørbart og er i praksis ikke der, selv om det er høyst målbart. Ulineær forvrengning fra høyttalere er i den kategorien, spesielt i bassen. Jeg har også litt erfaring med kompresjons- og andre effektpedaler for gitar og vet at det skal mye til før effekten blir særlig hørbar. Som kjent tilsvarer kompresjon å legge på oddeordens forvrengning på signalet. Når det først blir hørbart er det en ganske smal sone hvor det låter varmere før det blir til ubehagelig forvrengning. Min erfaring er at mindre forvrengning låter bedre til et visst punkt hvor den ikke er hørbar lenger, og under det har det ikke noe å si.
Høyereordens forvrengning som crossover-forvrengningen fra en klasse AB transistorforsterker med «moderat bruk av global feedback» er noe annet. Den er hørbar i små mengder fordi forvrengningsordenen er så høy at den ligger utenfor maskeringen, og den låter huggorm selv i små mengder.
Derfor min lille hypotese om at forvrengningen i rørforsterkeren bare ikke er hørbar, siden den formodentlig er lavereordens og maskeres av grunntonen, mens den flatere frekvensgangen og høyere utgangssignalet fra aktive kretser gir den en åpenbar fordel. Derfor spørsmålet om hvordan Arve vet at den passive kretsen er «mest nøytral». Varför inte tvärtom, som en svensk kollega pleier å spørre. En besværlig type.Sist redigert:
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 6.774
- Antall liker
- 3.439
Ja i så fall er det jo med å forklare hvorfor det ikke bare er å emulere noe harmonisk inn i signalet for å etterligne en rørforsterker. Det viser seg jo og ikke virke i det hele tatt og skaper ikke musikkglede.
Varför inte tvärtom...
Ja total misforståese Asbjørn ?,Jeg støttet bare Arve utsagn ut fra hva han opplevde . Jeg mener nok av erfaring at den passive er den mest korrekte ,selv med svake avrulninger og en anelse mindre dynamikk . Hva farver lyden i en passiv pre ? alldri opplevet det jeg .Men at den lille forvrengning
Til ført fra han rør pre samt aktiv drift øker dynamikken til det bedre lydbilde totalt
for ham ,
Vi kansje mener det samme ?Sist redigert:
Eg er ikkje sikker, men skal prøve å utdjupe litt. Med ein del av utstyret eg har brukt i stova har eg ei formeining om "fasiten". ASR Emitter 2 Exclusive er svært nøytral, og ut frå samanlikningane, meiner eg at Creek + Vera er meir nøytral enn SP 10 + Vera. Jobba litt med inngangsnivået på Veraen, og fann det best å ha ganske høg gain saman med Creek OBH 22. Utan at det let likt, assosiserte eg dette mest mot den svært nøytrale ASR.
SP 10 har feitare bass, flott dynamikk (spesielt når det gjeld trøkk/fortissimo - ASR nyanserer betre), og ein magisk mellomtone, ulikt alt anna (som eg har erfart). Difor har eg ikkje greidd å kvitte meg med denne saken. Og no legg eg ut ASRen min på bruktbørsen, trass i kvalitetar eg trur må vere einestaåande. Eg har difor konkludert med at SP10 er meir farga enn dei to andre.
Men eg kan altså ta feil - dersom SP10+Vera+MBL er meir nøytral enn ASR+MBL.
Arve det er slettes ikke feil å fortrekke aktiv drift framfor passiv , jeg har laget flere versioner selv både potmeter baserte alps , bourn tdk conductive plastic og tilmed serie attenuator og shunts men de måtte se seg slått av aktiv ikke minst pga dynamikken og exteded low og highs. SP 10 er ett dyr " av en preamp og den gjør nok ikke mye galt annet en å muligens tilføre litt musikalitet / varme som oppveier den super nøytrale vera IMO som blir en super match med dine MBLSist redigert:
Det er skjedd ein god del utvikling på forforsterkarfeltet sidan SP10 vart konstruert. Ein ting er tilpasninga av gain. SP 10 (og 11, 15 har eg ikkje høyrt) var nok dei siste av sitt slag der riaaforsterkaren var høgt prioritert. Det var sjølvsagt at denne var integrert, for alle hadde vinylrigg som viktigaste signalkjelde. Men så kom digitalalderen, riaa vart valfritt tilleggsustyr i separat kabinett, medan gain på forforsterkar vart tilpassa CD-mediet. Produkta endra karakter, iallfall frå ARC, Conrad Johnson og liknande, sjølv om mykje av deira grunnleggjande eigenskapar var (og framleis er) intakte.
Eg lurer på om det har skjedd noko med effektforsterkarane i same periode. Og om denne nivåtilpasninga er noko av det som gjer Vera så utruleg god saman med SP 10 (og Creek OBH22, for den saks skuld) Hadde ein gong ein effektforsterkar med potmeter på inngangen (Grant rørforsterkar), men dette er ein heilt annan klasse.
Gamle målinger av en ARC SP-10: https://www.vintageshifi.com/repert...pdf=Audio-Research-D-70-TEST-1984-06-3-us.pdf
Med 2 V ut har den mindre enn 0,01 % THD+N (-80 dB) gjennom audiobåndet, men «typisk» 0,002 % (-94 dB) i mellomtonen ifølge produsentens spec. Målingene viser 0,013 % (-78 dB) ved 20 kHz og 5 V. Den har mindre enn 0,01 % CCIF intermodulasjonsforvrengning med 10+11 kHz ved 3 V. Den ser også ut til å ha flat frekvensgang til langt over audiobåndet. Firkantbølger er nær perfekte med bare en liten avrunding av hjørnene.
Det er ikke like lavt som de beste moderne konstruksjoner, men man kan nok påstå at de forvrengningsnivåene ikke vil være hørbare. Før noen bruker den som eksempel på at de «foretrekker lyden av forvrengning» vil jeg gjerne se en demonstrasjon av at de faktisk kan høre 0,01 % andre- og tredjeharmonisk forvrengning på et musikksignal.Sist redigert:
Jeg har som sagt vært borti den tidligere og hadde en mistanke om at den var en slags rørenes "målemonster".
Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
Oppsummeringen i artikkelen var «I recommend the SP-10 as ‘state of the available art’.» Anno 1984, vel å merke.
Jeg vil snarere påstå at det ikke har skjedd så mye med forforsterkere siden det (inngangsvelger, volumkontroll og utgangsbuffer - hvor vanskelig kan det være?), mens effektforsterkere har hatt en rivende utvikling. Dagens klasse D og H effektforsterkere er teknologiske mirakler sammenlignet med ARC D-70 fra samme artikkel, med Vera og Benchmark AHB2 som nærliggende eksempler.
Det mest påfallende med dagens øyne er at SP-10 har uvanlig høyt gain. Det er en fordel når den brukes sammen med en effektforsterker med lavt eller variabelt gain som Vera. Da er det mulig å ta mesteparten av gainet i preamp, noe som unngår å forsterke opp støyen fra preampen i effektforsterkerne. Resultatet blir lavt støygulv ut av høyttalerne selv om SP-10 støyer voldsomt mye sammenlignet med moderne konstruksjoner. Riktig gainstruktur i avspillingskjeden er grovt undervurdert. Men en moderne Benchmark DAC-3 kan gjøre det samme, bare med langt mindre støy og forvrengning i utgangspunktet, og med en D/A-konverter i stedet for et RIAA-trinn.
Jeg er fortsatt litt nysgjerrig på om nivået var matchet i denne sammenligningen. Fletcher-Munson-kurvene tilsier at «feitare bass» er noe av det første som skjer når volumet økes med noen få dB. Det er ikke veldig overraskende at gainet på effektforsterkeren måtte økes med den passive preampen. Den har jo ikke noe gain i det hele tatt.
Utgangsimpedansen fra SP-10 er forøvrig respektable 900 ohm, mens Creek OBH-22 har 20 kOhm. Den består bare av en inngangsvelger og en volumpot. Har det noen betydning? Formodentlig: https://www.hifisentralen.no/forume...re-forskjeller-mellom-kabler.html#post1383319
Jeg vet hvilken jeg hadde valgt hvis «preamp-universet» bare besto av disse to.Sist redigert:
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 6.774
- Antall liker
- 3.439
Asbjørn, du er nådeløs
Men, med dette, og samhold med hva A-Arve sier noen få innlegg høyere opp så er altså Vera en god match for de som har vintage forforsterkere av typen hvor riaaforsterkeren var høyt prioritert. Pga gainstruktur.
Eller at det er noe som er foran/før (effekt)forsterkeren? Kan da være både passiv og aktiv.
tenkte på det og men fant det litt søkt, da det er mye som kan stå før forsterkeren...men for å kverulere er det et ypperlig forslag
mvh
L -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…