www.tek.no
Embetsverket i Kina jobber vistnokk allerede etter et regelverk som krever at Xi Jinping ikke lenger skal omtales som et vanlig menneske. Hele verden skal persondyrke ham da han er ukrenkelig og unevnelig.
Xi ser ut som en koselig varm bestefartype. Men skinnet bedrar. Han har mål om all makt, Taiwan står først på listen. Hvis Kina nå etterhvert matcher og overgår USA i teknologi, vil selvtilliten øke.
Du likestiller diktaturet i Kina med børsmiljøet i USA???
Det er det neppe nokon grunn til, men det vert temmeleg interessant å sjå korleis dei store tech-verksemdene i USA tilpassar seg Trump-regimet etterkvart. Så langt er det vel berre Bill Gates som har teke ordentleg til motmæle, og han er verkeleg gårsdagens mann. Google og Apple på tidleg 2000-tal fekk mykje kred for å ikkje gje ved dørene då USA, etter 9/11, innførte innanlands datafangst litt stokk over stein.
Siden selskapet bak DeepSeek ligger i Kina og grunnleggeren nylig er blitt invitert til møter med landets ledelse, er det vel lite å undres over at en server i Kina snakker pent om eget lands regime. Blir litt som når Anne Tælnes ble sensurert av Jeff Bezos, som ville på innsiden med Trump.
Med sikte på misbruk av personopplysninger til fremme av konspirasjonsteorier og manipulasjoner? Ja.
Det er nok kulturelt betinget, siden sensur som sådan er mye mindre kontroversielt i Kina og Asia enn i Vesten. Vi har en individualistisk kultur hvor enkeltmenneskers rettigheter og friheter settes høyt, mens de har en kollektivistisk kultur hvor sensur og andre ting vi oppfatter som overgrep, i stor grad anses som rettmessige dersom det opprettholder sosial ro og orden. Det ligger også i stor grad bak ønsket om en multipolar verden, altså at ting som ytringsfrihet, demokrati, organisasjonsfrihet og politisk frihet betraktes som noe Vesten påtvinger andre. Og som i deres øyne vil føre til sosial uro og motsetninger og derfor gjøre deres samfunn og levekår dårligere.
Det der er karakteren Jìan-Yáng fra TV-serien Silicon Valley.
Har neppe isenkram til å køyra modellen lokalt her, men når eg skrur på «R1» i tenesta Deepseek, prøver ho å visa eit slags resonnement bak svaret sitt. Type: Dette er eit fakta, dette er eit fakta, dette må eg passa på, slik skal eg strukturera og vekta svaret. Eg anar ikkje om dette eigentleg er ein del av prosessen, eller om det er fake.
... og masse att og fram om å tilpassa seg det offisielle synet, før ho kvitterer med
Korleis ser resonnementet (ikkje svaret) ut om du bruker modellen lokalt?
Deler av svaret har vi kanskje allerede.
www.tek.no
Eg har ingen råd. Men eg tykkjer at aksjemarknadene minner om festscenene i Der Untergang, så eg deler undringa di.
Kjøp på topp og håp at det stiger er skjelden en god strategi.
Uten at jeg skal påstå å ha tenkt veldig mye gjennom dette eller sitte på noen fasit så:
Leste et sted at Tesla er priset til 150 ganger inntjeningLitt i samme gate
Nicolai Tangen om unoterte aksjer i internt møte: – Jeg er ganske optimistisk | DN
Oljefondssjefen har på ingen måte gitt opp å få investere i private equity. Nå tror han politikerne i økende grad ser det samme som ham.www.dn.no
Tangen svarer at det har vært «et stort skifte» i markedet de to siste årene.
– De veldig få teknologiselskapene er blitt mye større, en mye større del av indeksen. Så jeg vil argumentere for at det nå er mye større risiko i aksjemarkedet enn i det private markedet. Mye større risiko, sier han, og legger til:
Uavhengig av hva man mener om ditt og datt så er dette, etter min mening, største grunn til å redudusere eksponeringen mot det amerikanaske aksjemarkedet. Har man vært med på denne karusellen noen år har man tjent bra og som kjent har ingen noensinne gått konk av å ta gevinst. Konsentrasjonsrisken i USA er nå enormt og det bør man i det minset være klar over. Prisingen ditto, men er i områder som knappest noen sinne har skjedd før og dersom man liker på å påberope seg floskler om at "markedet alltid stiger på sikt" osv så bør man også akseptere at basert på den samme historikken så er forventet avkastning, gitt prisingen nå, særdeles dårlig. This time might be different osv men det er ikke fryktelig sannsynelig. Verdsenttelsen av amerikanske aksjer er nå villere enn den var på høyden av dått-com- boblen. Nå tjener riktig nok de relevante selskapene et tårn av penger men prisingen er veldig, veldig luftig. Kanskje smeller det, kanskje ikke.
Tesla er det villeste av alt. Det er en ren personkult rundt Elon Musk og har ingen verdens ting med noen fundamentale greier å gjøre. Riktig nok er det kun et par prosent av indeksen men det illustrerer fint poenget. Prisingen av Apple, Amazon, Google, Meta og Nvida er også variasjoner over spinnvill men de tjener i det minste et tårn av penger - noe som er den mest vesentlige forskjellen fra rundt år 2000.
Jeg har sikkert gått glipp av mye ved ikke å gå tungt inn i Tesla og Bitcoin
Det har jo vært en del av den siste tids tidsånd at man skal bli dritrik på null tid og ingen innsats. Men til tross for dette har det funket fint å eie trauste selskaper eller brede indekser, hvor riktignok tungt hypede saker utgjør en stadig større del.
Det er mye snakk om Tesla og veldig mange har sett på bilproduksjon om en slags dark art som kun tyskere behersker, en absurd ide som nå forhåpentligvis er parkert for godt. Tysk bilindustri sliter big time. Er bare å se på elbiltråden her på forumet - Teslas død ble varslet bare tyskerene fikk fingeren ut og begynte å lage elbiler. De suger balle på det og er i ferd med å fullstendig bli utkonkurrent av Kina - noe forsåvidt også Tesla er.
Veldig enige i det du skriver om risiko, men de fleste er nok ikke like algoritemstyrt som deg. Virker som om du drifter privatøkonomien etter en klar strategi og det er jo imponerende. De fleste vil vel være greit sikret med en fordeling mellom både nasjonale og internasjonale indeksfond, noe høyrente og nasjonalsporten "eiendom".
Den blå linjen er total return på S&P 500, den hvite ditto men uten magnificent 7 (Apple, Amazon, Nvidia, Meta, Netflix, Microsoft og Tesla). Begge rebasert til 100 pr. 31 mars 2015 (så langt bak den hvite indeksen gikk)
