|
Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Paul Dukas; Trollmannens Læregutt... eller noe slik. Der Zauberlehrling, L'Apprenti sorcier, The Sorcerers Apprentice.. uansett med Ulster Orch/Yan Pascal Tortelier på Chandos CHAN 8852. Veldig flott musikk; mye innspilt "før i tida", litt av moten nå tro? Sjelden å se den fremført og innspilt de siste årene kanskje?
Mvh Vidar PKKaare G. Opsahl
Gjest
Spiller Beethoven 5 med Karajan som svinger taktstokken. Er litt usikker om coveret er riktig da jeg lytter til en kopiVedlegg
Ikke helt i humør for Bruckner.
Mozart derimot!
Har ikke hørt på denne plata siden før Gjallarhorna kom i hus. Fyttegrisen som disse høyttalerne kan servere musikk!
- Ble medlem
- 16.02.2008
- Innlegg
- 1.377
- Antall liker
- 105
Händel's Messias. Gardiner/English Barouqe Soloists/Monteverdi Choir.
Har fått endel spilletid i det siste denne, føler at jeg begynner å få "taket" på den nå Uvant med klassisk musikk/opera som jeg er
Du må skaffe deg en tuner, så slipper du slike Lieder ohne Worte på søndag formiddag. Nå er det nemlig morgenkonsert på P2, og det er flott! Bach i ymse tappinger. Og for litt siden var det jo "Klar en klassiker".MaHa skrev:
Joda, FM duger ennå, ikke minst når eteren støvsuges courtesy Naim NAT 05 via en Magnum Dynalab antenne
Mvh Vidar PJeg humrer litt P2 er en gjenganger, men som regel på badet via Tivoli eller kjøkkenet med Tivoli Pal, hvis ikke det er her på pc'en i verste fall. En tuner er et sted langt i bakhodet, men det blir litt "skapt behov"
Vidar P skrev:
Du må skaffe deg en tuner, så slipper du slike Lieder ohne Worte på søndag formiddag. Nå er det nemlig morgenkonsert på P2, og det er flott! Bach i ymse tappinger. Og for litt siden var det jo "Klar en klassiker".MaHa skrev:
Joda, FM duger ennå, ikke minst når eteren støvsuges courtesy Naim NAT 05 via en Magnum Dynalab antenne
Mvh Vidar P
Behov er til for å skapes
En god tuner har iallefall en stor sannsynlighet for å bli mye brukt. Det er liksom noe med Kjell Hillweg og de andre i P2-verdenen i 1:1-format midt i stua. For ikke å snakke om platene de kommer drassende med også da.
Kona protesterer litt på toccata og fugue i øyeblikket... "Åh Vidar, så slitsom musikk, kan du ikke sette på noe annet..." Huff ja, slik kan det gå. Vi får se hva vårt rikholdige kaffebord ved sofaen kan fremby
Mvh Vidar PSynes P2 var midt i blinken nå jeg, mens kona gjemmer seg i første etasje og ser på Anthony Bourdain - No Reservations. Den forrige orgelkonserten var derimot ikke helt i min gate, riktig nok.
Vidar P skrev:Behov er til for å skapes
En god tuner har iallefall en stor sannsynlighet for å bli mye brukt. Det er liksom noe med Kjell Hillweg og de andre i P2-verdenen i 1:1-format midt i stua. For ikke å snakke om platene de kommer drassende med også da.
Kona protesterer litt på toccata og fugue i øyeblikket... "Åh Vidar, så slitsom musikk, kan du ikke sette på noe annet..." Huff ja, slik kan det gå. Vi får se hva vårt rikholdige kaffebord ved sofaen kan fremby
Mvh Vidar P
Symfoni No.9 "The new world"
Min har riktignok et annet cover med bilde av en gråhåret Bernstein i skinnjakke, DG Leonard Bernstein Edition.
Ser på nettet at noen mener den spilles for langsomt.
For min egen del fungerer dette utmerket.
Enig i at den er langsom, ikke enig i at den er for langsom jeg heller nei. Jeg synes faktisk den er helt aldeles henrivende! Dette orkesteret (Israel PO) må da virkelig være en skjult skatt?
Jeg har hatt denne plata i toppen av nye verden-lista mi i alle år.
Mvh Vidar PKKaare G. Opsahl
Gjest
Etter mye radio. Tiden inne for litt operaVedlegg
Idol-finale fra 7.feb 1786....
Mozart og Salieri setter opp hver sin nye opera i samme lokale, samme kveld, publikum behøver bare snu stolene sine rundt andre veien der et nytt orkester og en ny oppsetning venter umiddelbart.
Keiser Joseph II var produsent, her skulle italiensk Opera Buffa en gang for alle møte den nye tyske opera...das Singspiel...
Tør noen gjette hvem som vant den aktuelle kvelden?
Forøvrig en fornøyelig cd i sin helhet....Vedlegg
Teldec.. hmmm, lenge siden jeg har sett noe derfra nå. Telefunken + Decca.
Her må mdt'es etter Teldec
Mvh Vidar P
Vidar P, Teldec-skiva er fra 1987, finner du den på nett er du god. Den ble neppe noen slager i sin tid....
Det var forøvrig Salieri som vant den februarkvelden for 222 år siden.
Her spiller nå Geirr Tveitt, Concerto nr 1 for Hardingfele og orkester.
Interessant, får litt følelse av filmmusikk for Ivo Caprino innimellom, samtidig lukter det svakt atonalt og litt Sæverudsk....
Tveitt har jo dessverre vært uspiselig i mange tiår i Norge av politiske årsaker, mens han i Sverige ( kanskje av samme årsaker ) har vært både spillt, innspillt og omtalt.Vedlegg
Nok en gang; Tchaikovsky - Manfred; dette er en symfoni alle bør ha!
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,20557.msg417135.html#msg417135
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,20557.msg417169.html#msg417169
Mvh Vidar P
Jeg fortsetter med litt mere norsk violinmusikk ikveld.
Vakkert og nakent....
Skulle likt å vite hvilke salgstall slike utgivelser kommer opp i....
Det aner meg at det er skremmende lave tall dessverre.
Ellers skal jeg spore opp et eksemplar av Manfredsymfonien som du anbefaler så sterkt Vidar, trodde kanskje den gjemte seg i en vinylhylle...det gjorde den ikke.Vedlegg
Gunzi; du burde kanskje sjekke ut siste fra Jurowski da. Den er superb, og en god andreplass ift Previn imo. Ikke det at det er spilt inn så mange..
http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//LPO0009.htm
Mvh Vidar P
Vidar P beklager seg stadig vekk over at det finnes få innspillinger av Tsjaikovskijs "Manfred", ser jeg. Han fremhever Previns innspilling på EMI som førstevalg. Det siste fortenker jeg ham ikke i; det er en fin tolkning med et opplagt LSO og grei lyd. Tillat meg likevel å nevne to andre klassikere fra samme selskap, som begge forøvrig er del av hele symfoni-sykluser fra den analoge perioden. Rostropovitsj dirigerte LPO i en noe ujevn, men interessant reise gjennom symfoniene. "Manfred" var et høydepunkt her: Dyster, dramatisk og med en monumentalt mørk avslutning. En dose "gothic chill" som kler Byrons tekstgrunnlag godt. Mutis syklus med Philharmonia er jevnt over god, og hans "Manfred" gjør seg ikke bort. Muti er forresten nylig utnevnt som ny musikkdirektør/sjefsdirigent i Chicago fra 2010. Et valg etter mitt hjerte.
LSO gjorde en meget flott innspilling med Yuri Ahronovitsj på DG i 1977. Den er det alvorlig futt i: Orkesteret gir seg virkelig denne høydramatiske historien og musikken i vold. Direkte og følelsesladet.
Jansons flotte innspilling fra -88 med OPO på Chandos holder fortsatt mål, synes jeg. Tsjaikovskij-innspillingene må betegnes som et høydepunkt i dette orkesterets historie og i perioden med Jansons. Klangbalansen tipper mot det lyse, som så ofte på dette platemerket - og særlig på opptak fra denne tiden. "Manfred" bør ha gravitas, et preg av dysterhet og avgrunn. Det er musikkverkets og tekstens vesen, grunnstemning og mål. Denne skavanken til tross, dette er spenstig, kvikt og spennende.
Istedenfor mer oppramsing vil jeg gå rett på mitt førstevalg, nå som før Pletnev med Det russiske nasjonalorkesteret på DG. Den favner hele spekteret av emosjoner; drømmene, lengslene, den desperate løssluppenheten, hvileløsheten, fortvilelsen og - til slutt - frigjøring gjennom selvutslettelse. Alt sammen romantiske temaer og motiver med tilhørende svingninger, en emosjonell berg- og dalbane. Pletnev og dette fantastiske orkesteret vet åpenbart hva det dreier seg om. Lyden er prima.
Jeg har ikke fått anledning til å høre Jurowski, og takker for tipset. Nesten alltid klar for en ny "Manfred", for dette er praktfull musikk.
Hva jeg hører på? Nå sist Chopins preludier med Pollini. Fremdeles den beste, 33 år etterpå og talløse utfordrere til tross. Det er selvfølgelig mange jeg ikke har hørt, og de beste alternativene ser i hovedsak ut til å stamme fra tiden før eller omtrent samtidig, men denne bør høres. På DG, til redusert pris for tiden.
LSO/Ahronovitsj og LPO/Rostropovitch har jeg også; jeg er ikke over-the-top begeistret for de. Men det er sikkert en smaksak.
Når det gjelder antall innspillinger av Manfred så er det nokså lett å ta et søk, og sammenlikne med antall innspillinger av de andre Tchaikovsky-symfoniene.. det er en viss forskjell.
Bare til apropos; jeg fremhever Previn som MITT førstevalg. Hva andre liker, er deres sak
Lyden er mer enn grei på Alto's 180g vinylutgivelse, som er den jeg refererer til; den er suveren.
Mvh Vidar P
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Dette er en suveren Manfred.
http://www.amazon.com/Igor-Markevit...=sr_1_6?ie=UTF8&s=music&qid=1210543249&sr=1-6
Markevitch er definitivt til å stole på i Tchaikovsky, da hans rytmiske, presise stil passer denne komponisten veldig godt. Dessverre har vel ikke Mravinsky tatt for seg denne symfonien. Jurowski og Jansons har også gjort gode Manfred.
Når det gjelder Chopin's preluder er min favoritt så langt Alfred Cortot (fra 30-tallet en gang på Andante). Men jeg har ennå ikke fått hørt på f.eks. Igor Zhukov. Jeg synes de beste Chopin-pianistene stort sett hadde sitt virke for mange tiår siden, og det er vel gjerne slik at noen pianister takler best de ekstroverte, livlige stykkene, mens andre pianister er bedre på de rolige.
Ingen grunn til uro, Vidar P. Som sagt, jeg fortenker deg ikke i ditt valg. Jeg ville gjerne by på alternativer, av grunner jeg kommer til om et øyeblikk.
Når det gjelder knapphet på innspillinger av "Manfred", mente jeg det som en saksopplysning at dette verket er godt representert på innspillingssiden. For det er det. Det er et faktum. Like fra Toscanini i 1949 til Jurowski i dag. Her må jeg de facto få returnere oppfordringen om å foreta et søk. Det er mindre innspilt enn de tre siste symfoniene og f. eks. "Romeo og Julie", som hører til de mest innspilte verkene i orkesterlitteraturen, men få innspillinger kan det uansett ikke være snakk om. Det er mange gode og samtidig ganske forskjellige tolkninger å velge i, og det var dette poenget jeg gjerne ville få frem.
Jeg takker nok en gang for ditt tips, og håper vårt engasjement kan bidra til skjerpet interesse for et av Tsjaikovskijs mest omdiskuterte orkesterverk. Komponisten selv vaklet mellom begeistring og nådeløs selvkritikk, dirigenter har en tendens til enten å være for eller mot. Jeg hørte det første gang 17 år gammel og har siden aldri vært i tvil.
Markevitch har alltid vært en stor Tsjaikovskij-dirigent i det jeg har hørt av ham. "Manfred" har jeg ikke hørt, så dette var et flott tips. Jeg er ellers enig i at Cortots innspillinger av Chopins preludier fra 1933/34 er et landemerke i Chopin-diskografien, og har hyllet ham i forbindelse med en lang tirade om Michelangeli en tid tilbake. Alfred Brendel beundrer nevnte innspillinger i sterke ordelag. Jeg har lyttet mye til dem, og med stort utbytte.
Hvor manisk skal den manisk depressive Chopin spilles? Cortot kunne være ganske ekstrem i sine tolkninger, og han hadde alt som skulle til for å uttrykke hva han ville. Som få andre. Jeg er kommet til at preludiene i disse tapningene er i svarteste laget, en nesten syk og fæl opplevelse. Eller nifst gode, om du vil. Hos Pollini er også det chopinske abyss til stede, men balanseres mer ut mot andre elementer i denne geniale og innholdsmettede musikken. Både Cortot og Pollini er høydepunkter i Chopin-interpretasjon gjennom tidene. Jeg velger Pollini her. Selvfølgelig er det umulig å si at han er best, det er et håpløst subjektivt utsagn. Det interessante er - når alt kommer til alt - hvorfor en synes en innspilling er å foretrekke, og det har jeg prøvd i det minste å antyde. Til slutt vil jeg takke kibsgaard for den fine påminnelsen.
Alltid en fornøyelse å lese dine betraktninger, awe. Denne gang også en påminnelse om mitt stadig like anstrengte forhold til Tsjaikovskij og min særdeles lille Chopin-samling. Jeg griper meg selv i å tenke at det nærmeste jeg noengang har vært Chopin er en celle i et gammelt kloster på Mallorca (man kan faktisk gjøre annet enn å sykle der).
Nuvel. Jeg spiller Haydn. Våren fra Årstidene, i René Jacobs innspilling som er udelt fantastisk (om enn med fortepiano continuo, awe). Haydn siterer Mozarts "Dies Bildnis ist bezaubern schön" fra Tryllefløyten og den berømte langsomme satsen fra sin egen "paukeslag/surprise-symfoni" nr. 94.
Noen deler min begeistring:
Jepp. Hun sopranen er klar som bekken om våren. Jeg har sånne slemme høyttalere som bl.a. sier fra om sopranene har uharmoniske harmoniske. Det har ikke Marlis Petersen.
EDIT:
Jeg tok med Sommeren også, siden været er så sommerlig vakkert på Hedmarken i dag.
@impulse: Jeg tror du trenger denne platen.Vedlegg
Det er gjort endel innspillinger, men lite ift de nummererte symfoniene. Det var bare det jeg forsøkte å si.awe skrev:
Et søk på f.eks MDT gir 16 treff på Manfred, 41 treff på Pathetique.
Ellers takker jeg for fine innfallsvinkler omkring Manfred; jeg skal dra frem de versjonene som er nevnt her, og kanskje komplettere samlingen litt også
Mvh Vidar P
Ligetis etuder for klaver. Et av mine "lytteprosjekter" er å orientere meg litt mer i avantgarden i år, og Ligeti er prio 1.
Jeg stjeler litt tekst fra cduniverse (hvor den finnes til ca 10 USD):
This disc received the 1997 Gramophone award for "Best Contemporary Recording." It was also nominated for the 1998 Grammy Award for "Best Instrumental Soloist Performance (without Orchestra)."
Volume Three of Sony's Ligeti Edition is devoted to the two books of 'Etudes pour piano' along with the early 'Musica ricercata.' There are correspondences with the great cycles of Chopin and Debussy. It says much that Ligeti's works can be mentioned in such exalted company. Ligeti devotes each etude to a specific rhythmic or other technical concern. As his music has evolved, the range of influences absorbed has reached ever wider. A new influence is the studies for player piano of Nancarrow, particularly in the area of rhythmic complexities, as well as African music and the jazz of Thelonious Monk. To this end, some of the etudes were originally conceived for player piano and may be heard in that form in Volume Five. The beginning of the third book, since added to, is included here and shows Ligeti striving to construct diatonic music that is nevertheless not tonal. The performances of Pierre-Laurent Aimard are of breathtaking virtuosity.
Det er viruost og tidvis svært funky ja.
Noen verker setter spor, særlig etter gode konserter. Ildfuglen live med Fischer og Budapest Festival Orchestra gav meg totalt hakeslipp for 15 år siden....fremført mye mer artikulert og villt enn jeg hadde forestillt meg at var mulig.
Siden har jeg prøvd å gjenoppleve gåsehudseffekten via forskjellige innspillinger, nærmest kommer Gergiev/Kirov Orch innspilt i 1998 med original 1910 versjon.
Men nå på en stille mandag får Ivan Fischer igjen råde grunnen med reorkestrert suite-versjon fra 1919.
Gåsehud og hakeslipp ser ut til å utebli også denne gangen, dessverre.
Tar gjerne anbefalinger på en versjon som tar potensialet helt ut, særlig på "Infernal dance of Kastchei"Vedlegg
Til solfylte Mallorca dro Chopin for å bli litt friskere, sammen med George Sand og hennes to barn. Regnet ville ingen ende ta, Chopin ble sykere og stemningen mellom komponisten og forfatteren var ikke den aller beste. Under disse omstendighetene skrev han flere av preludiene op. 28. Det merkes. Hvis en ellers ikke drukner i Chopin-innspillinger, kan kanskje nocturnene være vel så aktuelle. Pollini igjen, for min del. Hans ferskeste bud på Chopin-fronten, fra 2005, og typisk for hans spillestil i senere tid. Mer klang (både via pedal og anslag), mer cantabile (helt utrolig her) og linjer i musikken som kunne vært hugget i marmor. Pollini spiller hverken Tsjaikovskij eller Rachmaninov, så her kan det være at temperament, smak og tonespråk ikke er forenlige, Valentino.
I dag har jeg bl.a. hørt Ivo Pogorelich spille sonater av Haydn på DG. Han får frem kontrastene og mangfoldet hos denne komponisten. La gå at han dramatiserer Haydns allerede brå overganger vel friskt, men det skjer hverken tilfeldig eller umotivert. På mange måter forsøker han på en stor, moderne Steinway å revitalisere musikk i omtrent samme skala som Jacobs gjør det i Freiburg med periodeinstrumenter. Veldig flott.
Pletnev i drivverket: Først C.P.E. Bachs sonate i e-moll, deretter Mozarts sonater i c-moll, K. 475 (en sort blomst) og a-dur, K. 331 (som er kompleks, men må få en gråstein til å le i siste sats, "Alla turca"). Snadder fra ende til annen. Pletnev er et musikalsk overflødighetshorn, en komponist som spiller andres musikk med forstand, innsikt og følsomhet. På DG.Min første Bach-kjærlighet:
Disse cellosuitene må være blant det aller beste Bach skrev. Mitt første møte med dem var i Paul Torteliers tapning, og de har siden da vært målestokken for meg. Endelig fikk jeg kjøpt dem på CD og hørt dem igjen, og selv om jeg har både Casals og Fournier (og Maisky! ) i samlingen, blir det nok Torteliers innspilling som blir tatt fram med jevne mellomrom. Han har en fantastisk klang i celloen. Dette er flott musisering!
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 818
- Antall liker
- 1
Beethoven's første og tredje symfoni med Norrington/London Classical Players. I likhet med Valentino tilhører jeg de som liker Norrington's (kontroversielle?) tolkninger godt. De tilhører ikke mine favoritter for noen av symfoniene, men når jeg vil høre Beethoven som er forfriskende annerledes er Norrington mannen. Han prøver jo i stor grad å følge de metronomiske markeringene til Beethoven, og det går raskere unna enn det som er vanlig. Dette er Beethoven som man nesten kan danse til ;D.
Jeg synes spesielt de mindre kjente symfoniene (som nr. 1) fungerer veldig godt. Skjebne-symfonien er også virkelig interessant å høre på denne måten. Der er det ellers kun de aller beste tradisjonelle tolkningene som fungerer for meg. For "Eroica" finnes det mange gode innspillinger, men Norrington er heller ikke her uinteressant. Jeg foretrekker generelt slike dirigenter fremfor en del av de som nesten ikke har noe eget uttrykk (eks. Kurt Masur).
-
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…