|
Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
H
Hugh
Gjest
Arghhhhh....JACQUELINE DU PREJACQUELINE DU PREJACQUELINE DU PREJACQUELINE DU PRE spiller. Sånn er det når man ikke kan lese og har minne som en torsk.otare skrev:Det hadde vært morsomt å høre janet Baker spille Elgars cellokonsert
Men hun synger Sea Pictures som ingen andre!
Mektig den der, Hugh; et monument av et personlig lite krigsrequiem. Låter remasteringen av 1965-innspillinga like bra i Østfold som her oppe på Vestlandet?
Mvh Vidar PHHugh
Gjest
Ja, det gjør det nok! Fantastisk opptak! Han må ha hatt tunge stunder der han satt med sherryen foran peisen mens årskull på årskull med ungdom ble utradert i Frankrike og Belgia. Jeg synes det er utrolig mektig og gripende samtidig som det fremstår enkelt, fengende og effektfullt.Vidar P skrev:
Ja Elgar var en stor stor komponist. Det har jeg etterhvert forstått. Så skal man se om ikke man kan finne noen fine versjoner av hans 2.symfoni også, den med spøkelsene, og Adrian Boult sin siste på EMI er en av de mest kjente.
Mvh Vidar P
Beethoven. Op.18/5. Quartetto Italiano. Det er en særdeles tøysete Andante Cantabile-sats her. I det hele er denne LvB-kvartetten full av innfall og utfall. Anbefales!
Hvilken av de? Årstall tenker jeg på... M5 er en av mine favoritter. Karajan er fin, fordi han gir så mye rom for andre tolkninger også. Bernstein sin 80-talls er en glimrende kontrast.SOA skrev:
Mvh Vidar P
Enig; Karajan var ofte stor på de rolige satsene i de avanserte verkene; artikulasjon, åpenhet og transparens er kanskje stikkord?
Mvh Vidar P
Her avsluttes en alt annet enn klassisk aften med Régine Crespin som synger Berlioz' Nuits d'été:
Bernt K
Forresten er jeg tilhenger av Barbirolli i Mahler 5; en herværende forumdeltaker uttalte at han vel ikke hadde hørt noen som tok seg slike tempomessige friheter i åpningen... Desssuten hater Hurwitz den, og det er jo god nok kvalifikasjon.Vedlegg
Sist spilt:
Mutter spiller Bach - funker som bare det !
Verket til Gubaidulina vil vel neppe skape historie, men Bach alene er verd prisen.
Bonney bringer tilbake gode minner fra Peer Gynt-innspillingen hennes med Gøteborg/Järvi på DGG. Omtalt i Aus der Reihe. Come to think of it; man skulle hatt flere Requiem-versjoner. Jeg har pleid å synes Schreier sin er veldig fin, men den har jo (som de fleste) sine sider.
Denne er virkelig fin; vet ikke når den er innspilt, men Decca opplyser at den er utgitt 1961, så hører vel egentlig nesten hjemme under historisk. Denne Decca-katalogen til Speakers Corner, og med tilføyelser fra King Analogue, er virkelig et kjært eie her i huset. Ligger an til å bli blant det første som reddes ut ved brann.
Si meg, Corelli er vel ikke muligens en anelse glemt her på sidene? Sammen med bl.a Boccherini? Disse karene og flere unevnte er iallefall komponistene bak noen av mine mest høytprisede plater.
Samme glemsel kan vel nesten sies å vederkvege disse Stuttgarterne og Münchinger kanskje? Vel og greit at de hovedsaklig lager godt øl og gode biler der nede, men de har da visserlig noen fine musikkstunder arkivert på skive også.
http://en.wikipedia.org/wiki/Arcangelo_Corelli
Mvh Vidar PVedlegg
The Musical Offering. BWV 1079. Thank you so bloody much.
Du har nettopp stjålet primetime i kveld. Ikke flere uimotståelige tips takk!
Mvh Vidar P
Men jeg lurte deg læll jeg. Kvelden har nemlig så langt gått med til Susanne Heinrich sin nye cd
http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//CDA67628.htm
Etter inspirasjon fra Gramophone Awards 2008. Beste utgivelse og greier. Fin er den også.'
Mvh Vidar P
Kunne ikkje dy meg: Obligatorisk sidelitteratur til dette stykket:Vidar P skrev:
Kort sagt: A Musical Offering og Escher brukt for å forklara moderne matematisk logikk.
Edit: Der kom biletet med, ja.
Intet Musikalischer Opfer her; sitter og laster ned Bloch, Biber, Brahms og Byrd fra Chandos (ikke helt fornøyd med filnavn og nedlastingsprosedyre, men absolutt med musikken), mens jeg hører på disse:
Klemperer er faktisk ikke så gumpetung i dette som jeg hadde forventet.
Bernt KVedlegg
Klemperer er vel ikke tung? Han kan jo bruke tid for å skape klangbilder noen ganger, men tung er vel visserlig ikke hans varemerke akkurat?
Her går det på Scherchen i Haydn. Gobsmacking.
Mvh Vidar P
Enig, Vidar. Det hender at man som ung klassiskentusiast leser noe som sitter såpass fast at man må høre etter ordentlig for å frigjøre seg fra dogmet.
Scherchen skulle jeg høre mer av enn den ene pirat-Schubert 8 som jeg har, for den er iallefall god!
Hans Haydn-symfonier i Original Masters-serien (masteringer direkte fra originale 1.generasjons mastertape!) får du vel fortsatt på Berkshire til under MVA-grensa, eller til nesten tre ganger totalprisen andre steder. Et kupp uansett imo.
Mvh Vidar P
Hehe. Ja kanskje man var ung første gang man leste at Klemperer var tung. Som Vidar sier; han bruker gjerne litt tid, men han har stålkontroll og får det slik han vil ha det (tror jeg da). Mozart-plata jeg viste er ihvertfall både gjennomsiktig i orkesterlyden og i bra tempo, ja, jeg kunne levd godt med denne.Valentino skrev:
Bernt K
Litt Rodrigo her på tampen av kvelden.
Mvh Vidar P
Ja, du slet iherdig for å skaffe deg den utgivelsen, Valentino, og op. 95 nevnes rett som det er. Hva med D 887?
Jeg har i dag lyttet til Beethovens 1. klaverkonsert med Pletnev/RNO/Gansch på DG. Har en mange virkelig fremragende tolkninger under vesten, som er tilfelle i dette repertoaret, legges listen høyt. For min del har Michelangelis innspilling med Wiener Symphoniker og Giulini hatt en spesiell plass. Også den er en live-innspilling, men bærer på langt nær samme preg av spontanitet. Begge har ekstremt øre for struktur, linjer og klangbehandling, og tilsvarende ekstreme pianistiske ferdigheter for å omsette forståelsen i musisering på et nivå få er i nærheten av. RNO er et bedre orkester, der særlig treblåserne følger Pletnev til døren mht. uttrykksevne, artikulasjon og musikkforståelse.
Slike innspillinger erstatter ikke, men utfyller hverandre.
Etter pausen Sibelius' 5. symfoni med Maazel og Pittsburg på Sony, Sibelius' mest eksistensielle verk ved siden av den 4. og den mest tvetydige. Hans summa, eller Mona Lisa. Problemet med så ladede, ekspressive verk er at fristelsen for dirigenten til å skrive sin livshistorie inn i tolkningen nesten er overveldende, med den følge at vi som lyttere ikke levnes så store ditto muligheter. Jeg synes dette problemet er større i Sibelius enn i Mahler: Sibelius' dype, finske skoger er noe annet enn Mahlers - eller R. Strauss' - tysk-østerrikske erkjennelsesfilosofi. Ikke et ondt ord om den, men settingen er unektelig en annen og krever derfor en annerledes tilnærming. Maazel/Pittsburg (og Sony!) bretter 5. symfoni ut i all sin strukturelle og klanglige prakt for oss, og nøyer seg med det.
Disse herlighetene kan du anskaffe til reduserte priser, hvis det skulle ha noen betydning.
D887 på denne platen er meg minst like kjær som op. 95. Jeg lar meg stadig rive med av Schuberts balansegang langs avgrunnen og Hagengjengens tolkningsevne og teknikk. Den langsomme satsen (D887) er musikalsk det nærmeste jeg kan tenke meg en gallerivandring i impresjonistisk melankoli der Munchs skrik helt plutselig henger og det helt uten forhåndsannonsering. En fantastisk kvartett,intet mindre, og ikke en takt for lang.awe skrev:
Denne må jeg også kjøpe. Unnskyld for at jeg ikke har holdt min sti ren, Veronika.
(Jeg hørte D887 4 ganger i går av årsaker jeg sender all min edder og galle til Det Kongelige Guddommelige Norske Veivesen for. Verdammte Schlaglöcher! På E6! Merde!)
Jeg våknet til en bass-stemme på radioen idag, men fikk ikke med meg hvem det var.
Hvem var Sarastro i 'Ring inn musikken' i dag?
Jeg måtte umiddlebart sammenligne med min Dresden-innspilling med Colin Davis fra 1984
Kurt Moll kommer til kort sammenlignet med denne radio-stemmen.
Så hvem var stemmen?
Han (i posthum forstand) vant Gramophone Awards 2008 for beste historiske utgivelse sågar. Sibelius-sanger på DGG.
Mvh Vidar P
Jeg er ganske kjørt etter D 887 én gang, så møtet med diese Schlaglöcher må ha vært sjokkerende. Slike opplevelser kan drive et sunt og godt menneske til Wahnsinn. Mine beste ønsker for rekonvalesenten!
Jeg har bl.a. hørt D 960 med Pollini i dag, der Andante sostenuto-satsen nesten er en sang fra den andre siden. Hva vår venn Schubert satte seg fore å skrive i sine siste år! Et ungt menneskes mange essays om liv og død fra ulike synsvinkler og i ulike formater. -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…