G
|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
G
Gjestemedlem
Gjest
GGjestemedlem
Gjest
Tror ikke jeg underdriver når jeg sier at dette er den viktigste filosofen i UK i dag
Why the majority is always wrong | Paul Rulkens | TEDxMaastricht
Go on down to Brownies and Downies | Life
How can we teach our children to deal with people who are different? A new coffee shop in Cape Town gives us and our kids the chance to interact with people with special needs. The coffee and food are great too!www.news24.com
UUtgattmedlem 762
Gjest
Den numne befolkningen
Kulturantropologen Clifford Geertz skrev at «mennesket er et dyr som henger i et nett av mening som det har spunnet selv». Hans kritiker Bob Scholte svarte at «det er et fåtall som spinner; de fleste blir simpelthen fanget».
www.harvestmagazine.no
Jeg orker ikke den fyren der.
Han har selvsagt noen poenger, men han fyrer opp den del mennsker som heller burde dempes ned.
Så denne videoen peker på viktige poeng.
Har aldri skjønt den appellen han har hatt, men denne videoen gjorde det ganske klart for meg hvem han henvender seg til, om ikke annet. Han snakket vel til et fullsatt Spektrum her også for en stund siden. Interessante tider vi lever i.
UUtgattmedlem 762
Gjest
Slik endrer makt hjernen og personligheten din
Studier viser at selv litt makt kan endre deg på flere punkter!illvit.no
UUtgattmedlem 762
Gjest
Dette gjør verdens matvareproduksjon med klima og miljø
Kvegdrift har ofte vært fremstilt som verstingen fordi den legger beslag på mest beiteland, bruker mye vann og har store metanutslipp. Men den er ikke den verste. Og er kortreist mat alltid best for miljøet?
gemini.no
HHardingfele
Gjest
Var med opp et år, mens jeg bodde i Valdres. Utrolig mengde funn som er gjort. De viser at det har vært stor trafikk i fjellet, i gamle dager, på steder der det var strabasiøst å ta seg frem, men de hadde tydeligvis ikke noe valg.
Nå smelter det unna så kjapt at arkeologene ikke rekker å "finne" alt, før det går i oppløsning eller vaskes vekk. Det gjennomføres metodiske søk, om enn i begrenset omfang i forhold til hva som bør gjøres.
De siste undersøkelsene fra NVE viser at det har smeltet vekk 364 kvadratkilometer fra norske fonner og breer siden 2006.
Klimaendringer: – Vi finner ting vi ikke ante eksisterte i snøfonnene
Norske fjell er full av tidskapsler, der tusenvis av år med menneskelig og økologisk historie er bevart. Nå smelter denne kunnskapen vekk.
gemini.no
Mye hjemmekontor har en helsemessig pris
DEBATT: Det er en sammenheng mellom både fysiske og psykiske plager og tilværelsen på hjemmekontor. De med mest tid i hjemmet har også mest plager.www.aftenbladet.no
Alltid noen som sjekker kalenderen og ser at vi leser 2023...
Aftenbladet mener: De kan ikke være sirkus og magi for oss lenger. Det er for problematisk, for utdatert
AFTENBLADET MENER: Lørdag krones Kong Charles den tredje i Westminster Abbey. Det er en utdatert seremoni.UUtgattmedlem 762
Gjest
Interessant og nedslående.
Avslører Norges hemmelige forhandlinger med Gaddafi
Norske diplomater forsøkte desperat å få i stand en våpenhvile under Libya-krigen i 2011. Men forsøket ble i siste liten torpedert av England og Frankrike.www.tv2.no
UUtgattmedlem 762
Gjest
Matematiker hevder å ha tilbakevist Dunning-Kruger-effekten (dessverre bak betalingsmur):
(+) Ny studie tilbakeviser Dunning-Kruger-effekten
Den populære Dunning-Kruger-effekten skyldes ikke menneskelige tankefeil, men en feiltolkning av statistikken, konkluderer matematiker. – Jeg er overrasket over at Dunning og Kruger ikke kontrollerte for dette, sier psykolog Jan-Ole Hesselberg.
psykologisk.no
Forskning viser at ensomhet er en større risikofaktor for å få koronar hjertesykdom, som er en alvorlig sykdom forårsaket av oppbygging av plakk i hjertets arterier, enn hva kosthold, trening, røyking og depresjon er.
Forskning: Ensomhet kan føre til hjertesykdommer hos diabetikere
Ensomme personer med diabetes kan ha økt risiko for å få hjertesykdommer, ifølge forskning. Forskerne understreker viktigheten av nære relasjoner.sykepleien.no
Ikke jeg iallefall. Jeg hører hva jeg hører. Hva andre tenker om det bryr jeg meg ikke om.
Bærekraftbegrepet er ikke bærekraftig
GJESTEKOMMENTAR: Desto mer jeg hører politikere, næringslivsledere, bærekraftsdirektører og lobbyister snakke om bærekraft, desto mindre forstår jeg av hva begrepet faktisk betyr.
Tommy Sørbø reflekterer litt rundt tradwife..
Hustruer 2024
Det ville være en perfekt ironi, dersom en tilbakevending til en førfeministisk familiesituasjon snudde opp ned på samfunnet.
www.nrk.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.481
- Antall liker
- 15.157
Om man innimellom tenker at det har blitt litt meget og litt fuktig så er det alltid noen som spiller i en helt annen liga
Daglig drakk hun minst 18 halvlitere med øl. På de verste dagene var hun oppe i nærmere 36 halvlitere.
...
Selv da promillen ble målt til 3,9 hos legen, var det vanskelig å se at hun hadde drukket. Andre ville trolig vært bevisstløse og i verste fall døden nær med samme promille.
– Jeg måtte holde meg på en promille på over 3. Dersom den ble lavere enn det, begynte jeg å skjelve, kaldsvette og bli dårlig.
Den tidligere skoleflinke og sprudlende jenta forandret seg til det ugjenkjennelige.
Daglig drakk hun nærmere 10.000 kalorier, og vekten spratt oppover.
100 kilo, 120 kilo, 140 kilo.
Siste gangen hun veide seg, viste vekten 165 kilo.
Jepp. Slike folk har jeg jobbet med, de som ser nyktre og velfungerende ut når de har arbeidspromillen sin, og ser rusa ut når de er edru. Og folk med tilsvarende bruk av illegale stoffer.Om man innimellom tenker at det har blitt litt meget og litt fuktig så er det alltid noen som spiller i en helt annen liga
Daglig drakk hun minst 18 halvlitere med øl. På de verste dagene var hun oppe i nærmere 36 halvlitere.
...
Selv da promillen ble målt til 3,9 hos legen, var det vanskelig å se at hun hadde drukket. Andre ville trolig vært bevisstløse og i verste fall døden nær med samme promille.
– Jeg måtte holde meg på en promille på over 3. Dersom den ble lavere enn det, begynte jeg å skjelve, kaldsvette og bli dårlig.
Den tidligere skoleflinke og sprudlende jenta forandret seg til det ugjenkjennelige.
Daglig drakk hun nærmere 10.000 kalorier, og vekten spratt oppover.
100 kilo, 120 kilo, 140 kilo.
Siste gangen hun veide seg, viste vekten 165 kilo.
Det er derfor jeg hevder at man ikke kan bruke sine normalerfaringer til å forstå hvordan de avhengige har det.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.481
- Antall liker
- 15.157
Jeg vet jo - rent teoretisk - at slikt eksisterer (tror jeg har lest om akkurat henne før, men det kan også ha vært noen andre i lignende situasjon). Men det er for meg ikke mulig å forestille meg at det faktisk er mulig å drikke så mye. Og noe vanligere så fremstår konseptet å ville ha noe å drikke når man våkner etter en fuktig aften som helt uforståelig, noe slikt vil da være nær det absolutt siste jeg har lyst på i alle fall.En tidligere bekjent ble stoppet i kontroll og blåste rødt. Blodprøven sa vel 2,45 eller deromkrig, men legen sa: "klinisk edru!".
Men som han selv sa: Det er ikke å anbefale og jeg har bokstavlig talt drukket flere tankbiler med øl tidligere. Jeg er tørrlagt alkoholiker og vil alltid være det så lenge jeg lever. Han var veldig klar på at han aldri kunne røre alkohol mere for da ville det bære utfor igjen.
De aller fleste av oss har vel våknet etter en fest og følt oss mer eller mindre ugne. Selv har jeg nok sluppet veldig lett fra dette i voksen alder, da jeg svært sjelden har vært veldig dårlig. Selvsagt kjennes det litt i kroppen om det har vært et partaj dagen før, men jeg har aldri følt på trangen til å fortsette å drikke for å døyve uro, angst e.l. Nå har jeg i mange år hatt nærkontakt med alkoholikere ( også et par kolleger), og for flere av disse er det nettopp det å fortsette drikkinga for å døyve angsten som er utslagsgivende.... det gjør ondt å bli edru, så da fortsetter man heller.... Om alkoholisme er en sykdom eller ikke, kan man diskutere in absurdum, men enkelt er det ikke, det der..HHardingfele
Gjest
About the Series
‘Tolkien appears in the fantasy universe in the same way that Mount Fuji appeared in old Japanese prints. Sometimes small, in the distance, and sometimes big and close-to, and sometimes not t…tolkienlecture.org
Aslak Sira Myhre: Hva i all verden har egentlig blitt bedre av internett?
KOMMENTAR: Hva i all verden har egentlig blitt bedre av internett?
Jeg leiter stadig oftere etter av-knappen på internettet. Den store knappen, ikke den som skrur av det mobile bredbåndet på mobilen min eller wifien hjemme, men den som skrur av hele nettet for alle for alltid.
Det er tretti år siden world wide web blei lansert. Det er en mannsalder, den tida det tar for en generasjon å vokse opp og bli fullverdige samfunnsmedlemmer og ei tid lang nok til at det går an å foreta en evaluering, og i den evalueringa ligger altså konseptet internett ganske dårlig an.
En ting er at det for det meste er porno. Det vil si, det er ikke sant. De siste og mest edruelige tallene jeg har sett, sier at mellom fire og fjorten prosent av alle nettsider og om lag en fjerdedel av alle søk i søkemotorer er pornorelatert. Det betyr at veldig mye av internett ikke er porno, men det betyr også at sjansen for at de datasentrene vi er så ivrige på å bygge med norsk natur og norsk kraft som innsatsvare, sjansen for at de blir brukt til pornosøk er enda større enn for kattevideoer på Tiktok.
Uvesentligheter
Sjansen for at kraften blir brukt til noe samfunnsnyttig er derimot marginal. For mens internetts fødsel handla om muligheten til å dele all verdens kunnskap og informasjon umiddelbart på tvers av institusjoner, språk og landegrenser, har nettets voksne alder handla om sosiale medier. En unik måte å dele uvesentlig informasjon på.
Og den uvesentlige informasjonen, i form av de så mye omtalte kattevideoene, tær ved diverse bassengkanter, filmer av folk som spiller dataspill, baker, lager voice-over på gamle filmer, eller knar på flytende gummi eller andre deigaktige produkter og kaller det ASMR og selger det som terapi, alt dette og alt det andre du finner på Tiktok, Reels, Facebook, Instagram, Snapchat, Vsco med mere, alt dette tar uendelig mye mer plass på internettet enn verdens kunnskap og informasjon gjør. Det er ikke kunstig intelligens som er driveren i vårt enorme behov for datalagring. Det er usortert tull fra milliarder av private sosiale medier og for lengst døde nettsider og youtube-videoer.
Nettets behov for energi, servere og prosessorkraft er et problem i seg sjøl. Verre er det hva det har gjort med oss. Jeg sitter jo faen meg og ser på kattevideoer sjøl. Og dubba falske intervjuer med den engelske landslagstreneren Gareth Southgate og en uendelig strøm av huskyer som gjør hundeting med menneskelig underteksting. Og jeg er ikke aleine. Kompisene min ser en båt bli bygd. I sju tusen fire hundre og fem og femti episoder. Og det er folkeopplysning sammenligna med det meste annet der ute.
Trump
Og så har vi internettet skapt Trump. Trump og andre påståtte politikere som aldri ville passert sensuren før nettet tok vekk alle barrierer mellom det som før blei sagt på fylla rundt bordet på en pub og det som trykkes i avisa. Demokratiseringen av offentligheten har gitt rom til langt flere stemmer enn før, og en god del av de stemmene hadde det vært best om fortsatte å være stumme.
Verden har alltid vært full av konspirasjonsteorier, men internettet har samla dem, opphøya dem og likestilt dem med vitenskap og redelig samtale, og det har utviska skillet mellom en privat samtale og et offentlig utsagn. Både i form, vi oppfører oss som om Facebook og Twitter er arvtagerne til aviser, forlag og kringkastere, mens det i realiteten er en videreutvikling av kaffeslabberas, garderobesnakk eller frimurerlosjen, og i innhold, vi ser på utsagn gjort i sosiale settinger som offentlige, og tillater dermed dem som uttaler seg i offentlige sammenhenger å snakke som om de var på nachspiel.
Og det stopper ikke det. Skillet mellom sant og usant, kvalifisert og ukvalifisert
hviskes ut, alt kan betviles og folk kan velge sine egne kilder og avfeie det som
motsier dem med at det er falske nyheter, KI-skapte bilder og konspirasjoner. Eller vi bekjenner oss til en slags postmoderne nyreligiøs idé om at sannhet er subjektivt og noe man velger. Det er ikke nytt dette heller, men før internett fantes store norske leksikon, og det måtte ikke konkurrerer med hele verdens idiotnytt når man skulle finne ut når bibelen blei skrevet eller slaveriet oppsto. Nå er det valgfritt. Og så er det den psykiske helsa da. Hvor lurt var det å utstyre ungene våre med telefoner hvor absolutt all drittsnakket, all sladderen, all umodenheten til alle ungdommene rundt dem, og i resten av verden, kommer ufiltrert inn døgnet rundt?
Og så, i stedet for å lage et skille mellom skole, utdanning og offisielle
sammenhenger og den fluenes herre-aktige tilværelsen på telefonene deres, i stedet for å sette foten ned, så integrerer vi dritten i skoletida også? Hvor lurt var det? Og hvor stort framskritt er det egentlig for hver og en av oss å være tilgjengelig på e-post, messenger, melding og gud veit hva for arbeidsgiver og hverandre. Døgnet rundt. Hvor mye godt har kommet ut av det? Denne spalta begynte som en vits. Og det er jo en slags vits. «Stopp verden jeg vil av». Men så er det bare det at det er sant og. Sjøl om det er umulig.
Teknologien er grunnforutsetningen for hvordan vi lever livene våre, samfunnet altså. Den former oss, handlingsmønstrene våre, tenkningen vår og identiteten og sjølfølelsen vår. Jeg er ikke sikker på om noe av dette har blitt bedre av internettUUtgattmedlem 762
Gjest
A 1972 Report About Global Collapse Is Proving To Be Surprisingly Accurate
The Limits To Growth was highly controversial when it was first published over 50 years ago.
www.iflscience.com
UUtgattmedlem 762
Gjest
Alle snakker om innovasjon, men er egentlig viktigheten av det oppskrytt?
Innovatørens samfunnsansvar
Fra Ukeavisen Ledelse 27 august 2010. Innovasjon er det nye moteordet. Men er innovatørenes hovedoppgave å utvikle nye produkter eller tjene...twa-marketing.blogspot.com
Ja, jeg synes det.Alle snakker om innovasjon, men er egentlig viktigheten av det oppskrytt?
Innovatørens samfunnsansvar
Fra Ukeavisen Ledelse 27 august 2010. Innovasjon er det nye moteordet. Men er innovatørenes hovedoppgave å utvikle nye produkter eller tjene...
Hovedpoenget med innovasjon slik det fungerer er å drive forbruk.
Ikke å gjøre situasjonen bedre for verken natur, klima eller folk flest.
Men å gjøre de rike rikere.
Hangover
Var på en tredagers hyttetur med en av artikkelforfatterne, der han hadde et mer utfyllende foredrag om emnet. Med på turen var også en whisky- og ølprodusent. Vi fikk testet noen av påstandene i artikkelen, for å si det sånn.
Har me gløymt å tilgje folk for feil dei gjer?
Me har skapt ein idé om at mennesket kan vera feilfritt. Me det har me og skapt ei tid utan tilgjeving
Eg har aldri vore kristen. Knappast religiøs. Men eg vaks jo opp i Stavanger og Ryfylke, så eg er godt kjend med vår særskilde variant av den kristne trua. I den sto synda sentralt. Synda var lett å koma over, den smale stien svært smal, medan den breie umogleg å unngå. Det var ei gudstru som hadde ein lang tradisjon for å undertrykka både menneske og det menneskelege. Det gjorde meg lenge fiendtleg innstilt til tru generelt, og til kristendomen spesielt.
Dei siste åra har eg begynt å revurdera ståstaden min. Ikkje til trua, men til kvifor kristendommen har lagt sånn vekt på arvesynda. Om me alle er syndige, så vert synda ikkje framand – ho er tvert om ein grunnleggande, ubryteleg del av det å vere menneske – og då vert også tilgivinga heilt grunnleggande.
Den moderne gapestokken
Denne heilt sikkert ganske banale utlegginga av eit av dei kristne grunnprinsippa står i skarp kontrast til den tidsånda me lever i dag. For medan Bibelen tek synda for gitt hos menneske, så dømer me kvarandre stadig oftare ut frå ein idé om at me kan vere feilfrie. Me veit meir og meir om kvarandre, det er ein av konsekvensane av internettet og sosiale medium. Det gjer det lettare å avsløra overgrep og utnytting som før vart skjult, det gjer det vanskeleg å kome unna for dei som har utnytta makta si, og det er ei god ting. Men dette har òg skapt ein offentleg gapestokk som er langt verre og varer mykje lengre enn dei som i si tid sto på torget i byane i mellomalderen.
Eit enkelt eksempel er politikarar og andre som har offentlege roller og verv. Neste haust er det stortingsval igjen. Frå Rogaland er det knapt halvparten av dei som sit på Stortinget no som vel å ta attval. Sjølv om ingen har sagt det høgt, er eg ganske sikker på at det har noko å gjere med krava som nå vert sette til dei som skal vera på Stortinget. Dei skal ikkje berre representera meiningane dei partia og dei veljarane som stemmer på dei. Dei skal leva eit liv kor alt dei gjer kan verta ei offentleg sak. Og alle feila dei gjer, eller har gjort, store eller små, kan hamna på framsida av nettavisene. Og feila treng ikkje vere store, men om dei skrik mot deg i store bokstavar og nokon peikar og seier «Sjå, sjå på ho, sjå på han, sjå kva dei har gjort», så er du allereie skuldig, same kva.
Eit ekstremt eksempel er det som skjer med den norske kongefamilien og særleg kronprinsessa vår no. Sonen hennar er under etterforsking for brotsverk. Dei vert bretta ut for alle. Men det vert også alle rundt han. Sist veke var den store skuldinga, og det me alle måtte finna ut av, at ho hadde ringt til han då ho fekk vita at han skulle bli pågripen. No er det, takk og lov, berre éin familie som er kongeleg i Norge, og berre éin familie som lever med flaumlysa på seg på denne måten. Men sjølv om dei er kongelege, så er dei fyrst og fremst menneske dei òg. Og fortel meg kven som ikkje hadde ringt til ungen sin og sagt frå om dei fekk vita at snart kjem politiet til deg. Eg hadde i alle fall gjort det, sjølv om det var gale. Det å ville hjelpe ungane sine er grunnleggande menneskeleg. Det er ein «feil» me alle ber me oss.
Men det er ikkje berre politikarar og kongelege som lever under flaumlyset, som vert forventa å vere utan feil. Noko av det mest usympatiske med den rørsla som kallast «woke» – ordet har vorte eit slag skjellsord på same vis som «politisk korrekt» vart det for nokre tiår sidan – er at ho er heilt utan tilgjeving for feil. Som med det «politisk korrekte» er det eigentleg noko bra i botnen her. Det er ikkje gale å arbeida mot rasisme, sexisme eller undertrykking av folk på grunn av kjønn, identitet eller seksualitet. Tvert om. Men det er gale å forfølgja den rette tanken til det punktet at han vert den einaste tanken det er lov å tenka. Og det er slik det kjennest i mange debattar no.
Folkehelsa
Me lever òg ei tid kor dårleg psykisk helse er den nye folkesjukdommen. Særleg blant ungdom. Då eg vaks opp, lo me av amerikanarane i California og New York som alle gjekk til psykolog om dei hadde råd til det. No er psykologar og psykiatrar til ungdommane våre eit av samfunnets mangelvarer. Det kan skuldast at me skriv ut for mange diagnosar, og at ungane våre er snøfiller, men eg trur me må ta inn over oss at ideen om det feilfrie menneske treffer dei unge hardare enn nokon andre. Dei veks opp med ein idé om at dei skal gjera alt rett. På skulen, i idretten, ovafor vener og familie, – og for ikkje å snakke om arbeidslivet, når dei kjem dit. Og dei veks opp utan å tilgje seg sjølv at dei gjer feil.
Det er når eg legg disse tinga oppå kvarandre eg har begynt å tenka attende på kristendomskunnskapen min. Ikkje som religiøs praksis, men som filosofi. Kristendommen, og for den saks skuld jødedommen og islam tek skulda for gitt. Menneske vil gjera feil, me vil koma til å misunna vår neste, me kjem til å fråtsa, irritera oss over foreldra våre, lyga og det som verre er. Difor finst det bod som fortel oss at kva me ikkje skal gjera, og difor balar religionen så mykje me korleis ein skal takla det at me veit kva som er gale, men gjer det likevel.
Men i denne erkjenninga ligg det to ting som me verkeleg treng i vår tid. Det eine er den grunnleggande forståinga av at menneske ikkje er, kan vere eller skal vere feilfritt. Tvert om. Det er menneskeleg å gjera feil. Og difor er det mest naudsynte av alt å tilgje. Å tilgje andre for dei feila dei gjer. Om me gjorde meir av det, og dømde mindre i den offentlege gapestokken, hadde me kanskje òg lært ungane våre å tilgje seg sjølve. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…